Dagens klima link

Startet av Gloføken, november 05, 2011, 14:31:56 PM

« forrige - neste »

Telehiv

På Forbes kjører Warren Meyer en interessant gjennomgang på temaet:

Understanding the Global Warming Debate

http://www.forbes.com/sites/warrenmeyer/2012/02/09/understanding-the-global-warming-debate/

Når du har lest gjennom de 4 sidene ender han opp med denne konklusjonen:

Conclusion

So let's come back to our original question — what is it exactly that skeptics "deny."  As we have seen, most don't deny the greenhouse gas theory, or that the Earth has warmed some amount over the last several year.  They don't even deny that some of that warming has likely been via man-made CO2.  What they deny is the catastrophe — they argue that the theory of strong climate positive feedback is flawed, and is greatly exaggerating the amount of warming we will see from man-made CO2.  And, they are simultaneously denying that most or all of past warming is man-made, and arguing instead that the amount that is natural and cyclic is being under-estimated.

So how about the "97% of scientists" who purportedly support global warming?  What proposition do they support?  Let's forget for a minute a variety of concerns about cherry-picking respondents in studies like this  (I am always reminded by such studies of the quote attributed, perhaps apocryphally,  to Pauline Kael that she couldn't understand how Nixon had won because no one she knew voted for him).  Let's look at the actual propositions the 97% agreed to in one such study conducted at the University of Illinois.  Here they are:

"1. When compared with pre-1800s levels, do you think that mean global temperatures have generally risen, fallen, or remained relatively constant?

2. Do you think human activity is a significant contributing factor in changing mean global temperatures?

The 97% answered "risen" and "yes" to these two questions.  But depending on how one defines "significant" (is 20% a significant factor?) I could get 97% of a group of science-based skeptics to agree to the same answers.

So this is the real problem at the heart of the climate debate — the two sides are debating different propositions!  In our chart, proponents of global warming action are vigorously defending the propositions on the left side, propositions with which serious skeptics generally already agree.   When skeptics raise issues about climate models, natural sources of warming, and climate feedbacks, advocates of global warming action run back to the left side of the chart and respond that the world is warming and greenhouse gas theory is correct.    At best, this is a function of the laziness and scientific illiteracy of the media that allows folks to talk past one another;  at worst, it is a purposeful bait-and-switch to avoid debate on the tough issues.


I en tidligere artikkel gikk han gjennom temaet:

Denying the Catastrophe: The Science of the Climate Skeptic's Position

http://www.forbes.com/sites/warrenmeyer/2010/10/15/denying-the-catstrophe-the-science-of-the-climate-skeptics-position/

Absolutt leseverdig det også!
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Telehiv

#316
Richard Linzen med en betimelig advarsel i dag om

The Perversion Of Science

Feb 09, 2012
Richard Lindzen: The Perversion Of Science

Foreword to Andrew Montford's Nullius in Verba: The Royal Society and Climate Change

Andrew Montford provides a straightforward and unembellished chronology of the perversion not only of The Royal Society but of science itself, wherein the legitimate role of science as a powerful mode of inquiry is replaced by the pretence of science to a position of political authority.

The simple chronology speaks for itself, though one cannot read it without thinking, at least, about the motivations. Already in the 19th century, gentleman scientists, like Darwin, noted the potential constraints on scientific inquiry that were associated with functioning within universities. The potential in recent years is obviously magnified by the near monopoly over science support exercised by governments. In the US, our National Academy of Science (NAS) has always had official status as adviser to the government. However, the role was relatively passive until the 1970s.

The 1970s saw a marked expansion of the National Research Council, the branch of the National Academy of Science responsible for responding to government requests. With the presidency of Frank Press (1981-1993), the staff of the NRC increased to over a thousand. Frank often boasted that The Royal Society was envious of the position of the NAS and the existence of its NRC. The global warming issue, it would appear, has offered The Royal Society the opportunity to rectify this situation.

Nevertheless, there are certain peculiarities of The Royal Society's behavior that are perhaps worth noting. The presidents involved with this issue (May, Rees and Nurse) are all profoundly ignorant of climate science. Their alleged authority stems from their positions in the RS rather than from scientific expertise. This is evident in a variety of ways.

For example, in an exchange in the Financial Times (April 9, 2010), Martin Rees and Ralph Cicerone (President of the NAS) defended global warming concern by noting essentially that carbon dioxide (CO2) was increasing and that climate was changing. Of course, climate is always changing, and increasing CO2 must make some contribution, but none of this suggests anything alarming.

The alarm results from controversial feedbacks wherein the small impacts of CO2 are, in current computer models, greatly amplified. With respect to these feedbacks, Rees and Cicerone say: "Uncertainties in the future rate of this rise (referring to global mean temperature anomaly), stemming largely from 'feedback' effects on water vapor and clouds are topics of current research."

That is to say, we don't even know if there is a problem. Yet, Rees and Cicerone conclude: "Our academies will provide the scientific backdrop for the political and business leaders who must create effective policies to steer the world toward a low-carbon economy."

In other words, regardless of the science, the answer is predetermined. Is this simply ignorance or dishonesty? My guess is that Rees and Cicerone were only mindlessly repeating a script prepared by the environmental movement.

In this report Montford documents some disturbing general trends, which one can only hope that scientists of good standing shall increasingly continue to oppose.

Professor Richard Lindzen

Richard Lindzen is the Alfred P. Sloan Professor of Meteorology at the Massachusetts Institute of Technology and a member of the Academic Advisory Council of the Global Warming Policy Foundation. He is known for his work on the dynamics of the middle atmosphere, atmospheric tides and ozone photochemistry. He has published more than 200 books and scientific papers.


http://icecap.us/index.php/go/political-climate

Her er forresten linken til Montfords "Nullius in Verba":

http://www.thegwpf.org/images/stories/gwpf-reports/montford-royal_society.pdf

Montford er jo som kjent forfatteren bak The Hockey Stick Illusion: Climategate and the Corruption of Science (2010) og den første GWPF-rapporten: Climategate Inquiries (2010).
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Jostemikk

Takker for linkene, Tele!

Jeg er ikke aldeles enig med Warren Meyer, verken når det gjelder vitenskapelig tolking eller det som kan virke som en generalisering. "Skeptikere" skal gjøres mer stuerene, og alle puttes innenfor A4-formatet som flere enn Meyer nå har funnet forenlig med eget syn på saken, blant annet A. Watts.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

ebye

Jeg må stoppe opp, og klype meg i armen. Er jeg våken, eller er jeg inne i en klimasøvn med menneskeskapte mareritt?  ::)

Ved å følge med her på forumet, lese gjennom de tekster som legges ut, gjøre forsøk på å være skeptisk til egne tolkninger og slutninger, ja da er det en tanke som går rundt i hodet mitt? Er det ingen norske politikere som leser eller får info om alle disse utenlandske mediaoppslagene? Skjer det overhode noe oppe i hodet til sentrale norske klimaforskere når de leser det internasjonale stoffet som blir presentert her, nærmest kontinuerlig i 18 timer i døgnet, hver eneste dag?  :o

Akkurat nå er det en eneste grunn til at jeg må klype meg i armen. Det er oppslaget hos CICERO i dag

http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11681

"Der" skal det lages 10 kortfilmer om klima og klimaendringer. Finansiell og faglig støtte fra Miljøverndepartementet (Klimaløftet), Klif, Naturfagsenteret. Her er det mulig å se en forsmak på hva vi har i vente. Dere må se på trailen.  >:(

Det er når jeg ser på dette at jeg får en følelse av surrealisme, en ut av kroppen-følelse, og lurer: tar aldri dette klimamarerittet slutt?  :-\

Dette CICERO-oppslaget er tatt opp på en annen tråd, men jeg bare måtte terapeutere meg selv med den igjen

http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,372.msg8467.html#msg8467

;)  ;)

Filmene er beregnet på skoleverket!  :-[  :o  >:(


Telehiv

#319
Takk for det, Joste, kanskje du koser deg enda mer over dette, der en skikkelig slugger med 40 års erfaring fra hard core fysikk (Prof. Werner Weber) har begynt å jobbe seg gjennom "klimaforskningen" for å sjekke den vitenskapelige gehalt, og fastslår at dette er røvernes marked!

Og han fillerister "klimavitenskapens" lurvete praksis og standard:

Se debatten mellom en sjokkert varmist som er støtt over Weber brutale konklusjon, og Webers eget suverene svar gjengitt her:

Dear Prof. "Completely Shocked",

I assume you belong to the climate scientists who subscribe to the assessments that the IPCC well represents. But to me you are not known as one of the protagonists of the IPCC's opinion, like the directors and employees of the PIK [Potsdam Institute for Climate Impact Research], whom I've collided with before.

I came from the outside, after about 40 years of experience in the highly competitive field of condensed matter physics that involves the intense interaction between experiment and theory, a field with a culture of discourse that takes all controverisal and divergent opinions seriously.

The field of climate science appeared to me as being very dogmatic right from the start, at least concerning the fundamentals. In no time flat, the motto became: "the science is settled". Those who now challenge the fundamental statements on climate are, in the best cases labelled as dimwits, and in the worst case they get labelled as "deniers", analogous to a "Holocaust denier". Let's take Al Gore for example, admittedly a politician, or Pachauri, the IPCC spokesman, admittedly an engineer. But the statements made by leading representatives from the PIK were hardly different.

Her kommer Webers sluttsalve:

In the meantime I've worked myself halfway into the field of climate science. Even the most fundamental principles hold no water when truly subjected to closer scrutiny, and much, which doesn't fit the overall narrative, is flat out ignored – and much involving key, central issues. In my guest piece in the book by Vahrenholt/Lüning "Die Kalte Sonne", I clearly illustrated an example of this.

I'd be happy to present my arguments in a seminar presentation at your location if you wish.

Yours sincerely,

Prof. Werner Weber

Technical University of Dortmund



Hele saken finner du her: http://www.climatechangedispatch.com/home/9912-consensus-shattering-bild-professor-writes-climate-sciencedogmatic-from-the-startholds-no-water
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Jostemikk

Det var rene ord for pengene, Tele. ;)

For tiden opplever jeg det jeg mest av alt vil kalle snåle klimatider. AGW-gjengen jages bakover fra skanse til skanse. Stadig flere forskere kommer ut av skapet. Naturen selv peker på mainstream-forskerne og ler av dem. Alt dette er jo helt topp, men så er det et paradoks midt oppe i all herligheten, og det er at politikerne og mange andre later som ingen ting.

Følger de ikke med? Er de med på å fatte viktige beslutninger uten å ha skaffet seg kunnskap? Det er jo som å skvette vann på klimagåsa! Lite eller intet biter på den politiske beslutningen om klimakrisa. Det er akkurat som om det har gått for langt til å stoppes. They have passed the point of no return.

Bye beskrev sin for tiden oppfattelse av klimagalskapen som surrealistisk i et annet innlegg i kveld. Jeg deler den oppfatningen.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Jostemikk

#321
Dagbladet følger opp om Himalaya

Akkurat nå er det faktisk slått opp som hovedsak, og det er litt av et sjokk.


FORSVINNER IKKE: En ny studie viser at det har kommet nok snøfall de siste ti årene til å erstatte mengden is som har smeltet i Himalaya.
Foto: AP Photo/SNV Nepal, Great Himalaya Trail Development Programme, Samir Thapa


SitatHimalaya-fjellene har ikke mistet noe is det siste tiåret

Oppdagelsen forbløffet forskerne.

Josh følger opp:

Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

seoto

Så mye for grønn energi i Tyskland? Tålte de ikke engang den første kalde vinteren?

Right reaction? Cold spell forces Germany to switch back to nuclear reactors

 
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Amatør1

#323
Sitat fra: Jostemikk på februar 09, 2012, 22:18:29 PM
Det var rene ord for pengene, Tele. ;)

For tiden opplever jeg det jeg mest av alt vil kalle snåle klimatider. AGW-gjengen jages bakover fra skanse til skanse. Stadig flere forskere kommer ut av skapet. Naturen selv peker på mainstream-forskerne og ler av dem. Alt dette er jo helt topp, men så er det et paradoks midt oppe i all herligheten, og det er at politikerne og mange andre later som ingen ting.

Følger de ikke med? Er de med på å fatte viktige beslutninger uten å ha skaffet seg kunnskap? Det er jo som å skvette vann på klimagåsa! Lite eller intet biter på den politiske beslutningen om klimakrisa. Det er akkurat som om det har gått for langt til å stoppes. They have passed the point of no return.

Bye beskrev sin for tiden oppfattelse av klimagalskapen som surrealistisk i et annet innlegg i kveld. Jeg deler den oppfatningen.

Godt beskrevet, folkens. Jeg deler samme oppfatning.

Jeg vil derfor reformulere noe jeg ved flere anledninger har ment og sagt: Det er ingen som helst grunn til å gi ved dørene i forhold til politikerne og klimaspørsmål. De har hatt uendelig mange muligheter til å innta moderate standpunkter, vi har hatt Climategate 1 og 2, vi har solsykel 24 som en skygge av sykel 23, vi har ikke hatt noen "global oppvarming" de siste 12-15 år. Ingenting av dette påvirker tilsynelatende norske politikere. Stoltenberg har ikke forklart at Månelandingen i nyttårstalen 2007 var et stort feiltrinn. Kommende leder i SV vil satse på CO2-kutt som viktigste sak. Samtlige andre partier framstår på samme måte: Som en gjeng voldtektsmenn overfor sannhet, vitenskap og demokrati.

Nå er det nok. Nå holder det ikke med godsnakk og "forlik". Dersom ikke politikerne slutter med løgn og manipulasjoner i dette spørsmålet, må vi anta at de er likedan på andre områder. Slike folk trenger vi ikke, og de vil ikke under noen omstendighet få vår stemme.

Det som gjelder nå er at de politiske partiene som ønsker å bli vurdert i framtiden, åpent og tydelig erklærer "klimakrisen" for et tilbakelagt stadium, at den ikke bygget på vitenskap, men juks. På dette området er faktisk debatten over.
It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

Telehiv

#324
Det begynner å røre seg i pressen nå, de spiser ikke alt nå lenger.

Les dette fra The Scotsman, som en forlengelse av linken jeg la inn angående "The Hockey Stick Illusion", "Himalayagate" og hele bøtteballetten rundt IPCCs sviktende påstander:

http://www.scotsman.com/news/cartoon/jim_sillars_climate_con_will_feel_a_chill_wind_1_2103685?commentspage=0
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Bebben

I motsetning til kanskje flere andre er jeg tilbøyelig til å unnskylde politikerne. De har masse saker å sette seg inn i, mange kryssende hensyn å vurdere, og ingen kan forlange at de skal være klimaforskere og sette seg inn i eksempelvis hvordan man beregner gjennomsnittstemperatur for et planetarisk "grått legeme". Dette er forskerne sin oppgave og forskerne sitt ansvar.

Riktignok er enkelte politikere ute og leker forskere, som for eksempel Gore/Støre med sin rapport forut for København 09 - men da er det også forskernes oppgave å sette dem på plass. Dette skjedde ikke - med ett unntak: Ola M Johannessen.

Verre er det at forskerne leker politikere og "krever" bestemte politiske tiltak. Dette har forskerne ingen ting med - som forskere. Som privatpersoner kan de selvfølgelig mene hva de vil og være politisk aktive, men det er en håpløs situasjon at selve forskningen som forskning er så politisert at man kan se på en kurve i en vitenskapelig avhandling og undre seg over hva som er det politisk/retoriske budskapet - eller om den faktisk uttrykker noe vitenskapelig.

Enda verre for debatten er det at vitenskapelige selskaper som The Royal Society har forlatt prinsippet om "nullius in verba" og gjort seg til partisaner i en politisk kampsak med tvilsomt grunnlag. Ross McKitrick har påpekt at dette er en av grunnene til at klimadebatten er så ufin som den er, fordi det definerer andre syn enn det "offisielt vedtatte" som ikke stuerent.

På toppen av det hele har vi Klimapanelet som en slags "autoritet", men takk Gud/Allah/værgudene for Pachauri - som reiser rundt i verden som en maskot og forteller alle som vil se, at organisasjonen ikke har noen egentlig ledelse, bare en halv mis/vellykket propagandist, og folk med litt erfaring skjønner at den egentlige kontrollen innehas av et lite oligarki, kjent som the Team. (Vel, det finnes antakelig fremdeles litt for få som har skjønt dette. Det kunne de ha gjort hvis pressen hadde hatt tid og interesse for å interessere seg for Climategate og sette denne informasjonen inn i sin sammenheng.)

Dette blir litt løse tanker så seint på kvelden, men jeg tenker at til syvende og sist ligger ansvaret hos klimapusherne i forskningsmiljøene, ikke hos først og fremst hos politikerne.

Som Richard Lindzen så klart beskrev i sitt essay om eugenikk og klimaendringer, ligger det eksplosive triangelet i forskere-aktivister-presse. Som vi har sett både fra Donna Laframboise og her på klimaforskning, er de to første delene av dette triangelet vanskelige å skjelne fra hverandre, i og med at de samme sentrale personene både er forskere og aktivister.

Lindzen skriver at de politiske konsekvensene av eugenikk-hypen (i USA, vel å merke, som kjent fikk det atskillig mer dramatiske følger andre steder) blant annet ble en innvandringslov og en skoleundervisning som ble værende igjen i mange, mange år etter at hypen var definitivt død. Mye taler for at vi kan få se noe slikt i klimahypen også.

For å bryte "Bermuda-triangelet" forsker-aktivist-journalist er det i grunnen nok at en av dem melder seg ut. En del tegn i tiden tyder på at enkelte av de førstnevnte og de sistnevnte ikke følger dogmet like lydig som før... vi får tro det er en begynnelse.  :D
Baby, it's getting hot outside! Send for Greenpeace!

Telehiv

#326
Bebben,

det var en tankeforløsende analyse!

Jeg ville likevel utvidet litt den nære triangulære alliansen forsker-aktivist-presse til å inkludere politikerne i et samme skjebnefellesskap (eller snarere opportunismefellesskap).

Dette for å fange opp at der i sentrale maktgrupper i Vesten åpenbart har vært en politisk "startgruppe", der de tyngste er en kombinasjon av det brede skiktet av "ansvarlige" tunge europeiske sosialdemokrater av Gro- og Jens-, Gordon Brown- og Merkel-typen (sentralt i den politiske FN-kapitalen), og de mer evangeliske amerikanske av Gore- og Hansen-typen som alltid ligger sentralt og i forkant og gir økonomiske rammer for det triangelet du nevner. 

Inn i dette reelle maktmiljøet flyter i tillegg presset fra opportunistfjolsene (de mer useriøse/agiterende fagmiljøene som CICERO-klovnene (opprettet av Gro rundt 1990; se den klare linken fra internasjonal politisk "instruksjon" til bygging av nasjonale propagandainstitutt - foretatt over hele verden av disse politikerinnsiderne!), romantiker-venstresiden i Europa/SV-typen her hjemme (borgerbarna og velstandsungdommen med stor miljøsamvittighet og liten forstand), samt de vanlige nyttige idiotene i miljøromantikerbevegelsene av alle slag fra Bellona her hjemme til Greenpeace og WWF til Paul Watson, som i sitt vesen alltid begynner å vegetere på de statusmessige og PR-messige mulighetene dette gir.

Altså: Politiker-forsker-aktivist-presse.

Dette "kvadraturet" gir en selvforsterkende prosess når "klimakrisen" pumpes opp i media, slik at politikerne åpner for enda mer bevilgninger fra FN og nedover, og da er en uavvendelig prosess i gang til den kveles i egen lavmåls kvalitet ved at det som hevdes rett og slett ikke er korrekt/seriøs vitenskap.

Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Jostemikk

Bebben og Tele. Takk for godt lesestoff til dagens første kaffekopp. :D
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

seoto

Takk til Bebben for et tankevekkende innlegg og til Telehiv for en god utfylling.
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Telehiv

Politisk vitenskap ("Political Science")

Et interessant etisk-vitenskapelig oppgjør med Michael Mann og hans likesinnede AGW-retorikere og faglige småtriksere finner vi idag i form av et leserbrev på  http://icecap.us/index.php/go/in-the-news

Jeg gjengir brevet i sin helhet her, og rødmerker spesielt interessante deler:

Feb 09, 2012
Letter to the Editor: Political Science (Michael Mann)
By Charles Battig

Brendan Fitzgerald's article "Does anyone trust science anymore?" January 24, melds half-truths, undefined terminology, and under-critical reporting. The initial quote of Michael Mann, "hopefully every scientist...is a skeptic," was hopeful. The next sentence has Mann revealing his own muddled bias as he elevates consensus to scientific fact, and then re-labels skepticism as denial.

Later in the article, the reporter introduces the idea of an "inflated idea of how many people disbelieve global warming." Whether promoting manmade global warming or not, there are no informed scientists who "disbelieve global warming." The globe has been warming since the end of the Little Ice Age in the 1800s, and since the last Ice Age 10,000 years ago. This is a straw man set-up. As far as the general public is concerned, the Pew Research poll of January 11-16, 2012, finds public concern with global warming continuing to drop. It ranked last of 22 topics-of-concern. Consensus is not scientific proof; it takes only one negation to disprove the "truth."

Om statistisk juks og bakspill for å vise konsensus:
The quoted 2010 Stanford University survey of 1,300 climate scientists is a half-truth, as presented. The article notes that only 908 respondents of the 1,300 were used. This is a bit better than the 2009 University of Illinois survey of 10,000 scientists, winnowed down to 77, of which 75 agreed with two survey questions. Unmentioned is the reported "skepticism" of the British Royal Society, France's National Academy of Sciences, India's National Action plan, and others.

Unmentioned are the behind-the-scenes comments of Mann and others in Climategate 1 and 2, which indicate an organized effort to keep dissenting/skeptical climate papers from ever being published. Mann considered his methodology "proprietary," thereby preventing others from verifying his work. Statisticians McShane and Wyner reported in Annals of Applied Statistics 2011 that such temperature proxies as tree rings and ice cores are no better than random numbers. Similar rebuttals were made by the 2006 Wegman Commission, and by McIntyre and McKitrick.

Unmentioned is the controversy behind Mann's "divergence problem," whereby he abandons tree-ring methodology when it showed cooling beginning in 1981, and then on used warming data from instruments for the "hockey stick."

"Multiple investigations cleared Mann of wrong doing." None, to my knowledge, ever investigated his science claims. He was cleared by Penn State only of procedural wrong doings. The attitude of UVA is interesting in terms of academic freedom. It has reported to have spent around $1 million in legal fees to protect Mann's documents from FOIA requests. Uniformed police officers and plain-clothes detectives are the answer to dissent at UVA...Thomas Jefferson's "Academical Village."


Charles Battig, M.D.
VA-Scientists and Engineers for Energy
and Environment
Albemarle County


Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten