Skrevet av Emne: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør  (Lest 33863 ganger)

Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #30 på: april 25, 2012, 22:06:25 pm »
Akk ja, Jostemikk. Jeg er så altfor klar over datagrunnlagets mangler. Og derfor er jo dette i stor grad en øvelse i å benytte det materialet man faktisk har, som avspeiler virkeligheten eller ikke, jeg innrømmer det. Jeg kunne ha avstått på grunnlag av for dårlige/lite data. Men nysgjerrigheten er simpelthen for stor.

Og ja, iblant trekkes jeg absolutt mellom den ubehagelige følelsen det er å skulle konkludere for mye på for lite på den ene siden og den like ubehagelige tanken om at det ikke er noe vits å bedrive disse undersøkelsene overhodet på den andre ...

Men takk ellers for oppmuntrende ord :D

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #31 på: april 26, 2012, 10:41:12 am »
Fortsett for all del! Jeg lærer av det du skriver, og analysene dine er både viktige og spennende. :D
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #32 på: april 26, 2012, 16:59:10 pm »
2 caser
En suppleringspost

Denne posten avviker strengt tatt fra det generelle målet i denne serien om å holde seg så generell som mulig. Den er sånn sett ikke 'nødvendig' for å se helheten i ENSO-gjennomgangen min. (Selv om det likevel kommer fram et par elementer mot slutten som det vil henvises til i oppsummeringen av tråden senere.)

Jeg har nemlig ønsket å fokusere litt på to deler av den globale temperaturgrafen som vekker en del undring rundt omkring.

De er: 1) Den såkalte ’1940 Hump’, og 2) ’La Niña-epoken’ 1946-76.

Selvsagt er det vanskelig generelt å si noe med tyngde og sikkerhet om historiske enkelttilfeller eller -perioder så lenge i etterkant, fordi de bakenforliggende årsakene til hvorfor kurvene ser akkurat ut som de gjør kan være så mange (og både av naturlig og 'menneskeskapt' karakter).

Men framstillingen blir nå uansett først og fremst deskriptiv og undrende på det materialet jeg har til rådighet (ta alle detaljgrublerier med store klyper salt!). Så ser vi heller hva som dukker opp av interesse og relevans ...


1) 1940 Hump
Trinnivået mellom 1935/36 og 1945/46, som markerer kulminasjonen av oppvarmingsperioden som startet i 1918/19, får en til å sette spørsmålstegn ved ENSO-episodenes reelle rolle under trinnendringer samt innflytelse på de andre relevante havområdene. Det utgjør i det hele tatt et merkelig, faktisk ganske unikt stadium under de siste 150 årene.

Thompson et al (2008 & 2009) argumenterer for at det markante og brå nedrykket i globale snittemperaturer etter 1945 ikke er et reelt, naturlig fall, kun en databasert diskontinuitet, grunnet en metodeendring like etter krigen i innsamling av SST-data, og ønsker slik å glatte det mer eller mindre ut. I HadCRUT4 har de i stor grad fått viljen sin. Andre har lurt på om markante ENSO-episoder under siste halvdel av 2. verdenskrig har gått alle hus forbi. Ingenting tyder imidlertid på at så er tilfelle.

Se nærmere på disse grafene. Først den globale utviklingen i perioden, deretter fra ulike deler av verdenshavet. De grønne rammene i hver av disse figurene omfatter alle perioden f.o.m. 1935 t.o.m. 1946 – 12 år.


Global SST, 1930-54.

Markert er de 3 tydelige ’puklene’ i det eleverte temperaturnivået. Kun nr. 2 er assosiert med en El Niño. Denne varte til gjengjeld, med tre hovedtopper, helt fra desember ’39 til april ’42:


NINO3.4 SST, 1930-54.

Den globale responsen på ENSO synes underlig, særlig rundt pukkel 3 og slutten på den innrammede perioden – nedrykket i SST er ikke å spore i det ekvatoriale Øst-Stillehav. Hva så med Øst-Stillehavet som helhet?



En slags mellomting mellom NINO3.4 og den globale grafen. 1 nokså uforandret. 2 noe innsunket. Men merk pukkel 3: Ikke-eksisterende i tropene, veldig framtredende i det videre havbassenget. Dessuten, i sammenheng med dette, innfinner nedrykket i temperatur 1945/46 seg med brask og bram.

Hva skjer hvor?

Sjekk ut denne grafen. Den omfatter Stillehavets nordøstlige kvadrant, 65–20°N / 180–100°V, altså havområdet nord for ENSOs primære mølleverk (og den større østlige halvpart av PDO-regionen – jeg skal ikke ta for meg PDO her, for den dreier seg ikke om SST, men om visse distribusjonsmønstre av SST i Nord-Stillehavet; disse er dog utvilsomt relatert til de ulike ENSO-epokene):



Her et kart over regionen, nord for NINO3.4 langs ekvator i Øst-Stillehavet:



Fra 1939 til 1946/47 skjer mye i denne regionen som strider mot ENSO i sør. El Niñoen ’39-’42 synker inn til nærmest ingenting, kun toppene er igjen (første blå ring). Deretter følger en nullrespons på La Niña ’42/’43 (mellom de to ringene). Videre fyker temperaturene til værs (andre blå ring), en voldsom respons på ett eller annet, men ikke på noe direkte ENSO-signal – faktisk går NØ-Stillehavet her i motfase med de ekvatoriale delene over store deler av perioden, noe som hører til sjeldenhetene, men som ikke er uhørt. ... En kobling til Vest-Stillehavet, som jo er kjent for å være i motfase med øst, via NPG (North Pacific Gyre) og NPO (Stillehavets NAO)?

Til slutt det enorme droppet ned til 1946; ingen reell motfase med NINO lenger, men like fullt fortsatt en respons på noe som tydeligvis ikke kommer fra eller har satt sitt avtrykk i sør.

Fra dette må vi hoppe rett til Vest-Stillehavet:


Vest-Stillehavets troper (20°N–20°S).

Hmm. Her skal vi jo være i motfase. Men både 1 og 3 synes å overreagere noe veldig – det er tross alt ingen La Niñaer på andre siden av datolinjen i disse tidsrommene. La Niñaene er å finne mellom de tre ringene. Sånn sett ser 1 ut til å gå helt i feil retning, rett og slett i (overdreven) medfase med øst. I 3 ser faktisk det samme ut til å skje som vi sporet i trinnendringene i den siste oppvarmingsperioden: Temperaturene faller ikke igjen etter La Niña, som tross alt har gått opp fra 2 til 3. Men så skjer fallet isteden tre år senere – nedrykket i 1945/46.

Det betyr at selve markøren for klimaskiftet i 1945/46 er tydelig i det vestlige Stillehavs tropiske havområder, i ENSOs ene pendelposisjon, men ikke i den andre.


’36-’46 framstår som et åpenbart elevert SST-nivå i vest. Kanskje liksom ved trinnresponsene til ENSO-aktiviteten i øst som ble identifisert under den siste oppvarmingsperioden?

Men da virker det i så fall som om Bob Tisdales premiss om nødvendigheten av signifikante ENSO-par/tripletter for å få i stand trinnendringene ikke gjelder helt. Opp- og nedrykkene vil skje åkkesom …?

Og hvordan propageres dette trinnet fra Vest-Stillehavet ut i verden?

Det må ha funnet sted oseaniske og atmosfæriske prosesser mellom øst og vest i Stillehavet samt mellom Stillehavet og verdenshavet for øvrig, ganske utenom det vanlige i dette tidsrommet. Og det kan absolutt synes av de to grafene over som om de samme prosessene har latt NØ-Stillehavet mer eller mindre gå helt i Vest-Stillehavets spor – sjekk likheten.


Vel, vel,

Vi må se på de to siste relevante havområdene også – Det indiske hav og Nord-Atlanteren. Først Det indiske hav:



Tja, Indiahavet synes å være i Øst-Stillehavets telekoblede hule hånd. Responsen på El Niño ’39-’42 er svært sterk. Vi kan skjelne et trinn opp ved 1 som på den globale SST-grafen, og et skrånende ’platå’ ned mot spørsmålstegnet. Nedrykket ’45/’46 gjør ikke stort av seg. Men noe skjer da, vel …

Til slutt vår alles kjære Nord-Atlanter:



Hva skal man si her? Det virker rett og slett som om AMO-regionens respons er et amalgam av Øst- og Vest-Stillehavets signal – 1 og 3 hevet markant som i vest med 2 litt innsunket, men likevel framtredende nok. Dette er i så fall relativt bemerkelsesverdig, og jeg kan ikke umiddelbart tenke meg hva slags atmosfæriske mekanismer som skulle få det i stand. Det kan jo imidlertid ha noe med det vi fant ut, at den nordlige delen av Øst-Stillehavet gikk inn i en slags vest-stillehavsmodus i denne perioden og slik har påvirket ENSOs Walker/Hadley-innflytelse. Spekulasjon, selvfølgelig. Eller det kan være et resultat av en sedvanlig intern-atlantisk variasjon i de ulike responsene på ENSO-signalene, som vi jo ser over hele linja (en tilsvarende overrespons så vi f.eks. i 1995/96). De tre puklene markerer uansett toppen på AMOs forrige syklus. I 1945/46 startet en ny. Men det atlantiske nedrykket her kom i hvert fall ikke på vingene fra NINO …


Klimaskiftet ’45/’46 vises tydelig (og variert) nok både på globale og regionale grafer til at man neppe kan gi Thompson et al rett i at det ikke fant sted på ordentlig, i den virkelige verden. Men det er i sannhet et rart skifte – hvorfor ser vi det ikke i NINO3.4-regionen? MEI-kurven lagt oppå NINO-kurven viser at det tross alt skjer noe her, bare ikke med de ekvatoriale havtemperaturene.


2) La Niña-epoken 1946-76
Temperaturutviklingen i den La Niña-dominerte epoken 1946-76 kan globalt sett lett forekomme en litt 'utilfredsstillende', på et vis. Hvorfor faller ikke de globale SST-anomaliene tilsvarende her som de stiger i epokene før og etter? La Niñaene er tilsynelatende like dominerende her som El Niñoene er det i de to varme epokene (ifølge MEI). Ja, jeg er fullt klar over alt snakket om utilbørlige datajusteringer akkurat i denne perioden, og jeg er blant dem som nok tror det har skjedd og skjer mye muffens i så måte. Men jeg velger av enkelhetshensyn å se bort fra akkurat denne problematikken her og nå – det får vi ta (og blir jo også grundig tatt) på andre tråder. Poenget er at det skjer underlige ting her som ikke nødvendigvis har med justeringer å gjøre.

Jeg har allerede vist til trinnforløpet. Og det i seg selv er jo litt sært: Midt i går et trinn opp istedenfor ned. Dette alene forkludrer den totale temperaturnedgangen over perioden. Men hvorfor skjer dette? Hvorfor går ikke alle trinnene ned her akkurat som alle går opp i varmeperiodene? Tilfeldighet? Håpløst å svare på. Vi kan uansett ta en runde.

Først den globale grafen:



De to loddrette grønne strekene markerer de to klimaskiftene, hhv. 1945/46 og 1976.

Vi kikker på NINO3.4:



Det første trinnet i den globale kurven, det mellom 1946 og -56/57, ser ut til helt og holdent å være ’innsunket’ som følge av det store klimaskiftet i ’45/’46 (altså ikke fått noen direkte drahjelp av en La Niña). Legg dessuten særlig merke til hvordan variansen (ENSO-episodenes amplituder) øker og øker fra starten mot slutten av epoken. Dette gjør seg tydelig gjeldende på den globale grafen, i form av markante El Niño-utslag selv i et godt nedsunket trinnivå (1964-76). Men trinnet opp 1956-64? … Tja. El Niño ’57/’58? Kombinert med den mest intense solsyklusen på 8000 år? Men ingen La Niña etter El Niñoen – intet signifikant ENSO-par her heller … Det blir med de løse antakelsene. Jeg vet rett og slett ikke.

Hvor i verdenshavet kommer midttrinnet så til syne, om noe sted?

Vest-Stillehavet?



Nope. Trenden i denne regionen, som ved sine markante trinn bidro så voldsomt til stigningen i globale havtemperaturer i den siste positive epoken (se figuren under), er faktisk helt flat, kanskje til og med ørlite oppadgående gjennom denne negative ENSO-epoken. Hva kan det bety? Det som er verdt å merke seg er at La Niña-responsen i vest generelt er noe større enn El Niño-responsen mellom ’46 og ’76. Som seg hør og bør, egentlig. Og derved burde kanskje trenden i Vest-Stillehavet gå sakte opp under lange strekk med La-Niña-dominans i øst, basert på de oseaniske prosessene som spiller ut mellom de to pendelposisjonene av ENSO. Og på samme måte burde de kanskje gå sakte ned under tilsvarende strekk med El Niño-dominans, noe vi faktisk så til en viss grad i den siste oppvarmingsperioden … hadde det ikke vært for de to store byksene opp i ’87 og ’98:


Vest-Stillehavet 1982-2012 (OI.v2).

Sånn sett er det kanskje Vest-Stillehavets respons i de positive epokene som er mest avvikende fra normen.

Hmm …

Vi får se på Nord-Atlanteren. Her er AMO-regionen i sin helhet (70°N–0):



Ja, jo. Midttrinnet kan skjelnes, men drukner litt i den generelle trenden nedover fra ’51 til ’74. Det viser seg imidlertid at det å se på denne regionen under ett i denne epoken tilgrumser bildet en del. Mye av denne kurven stammer fra de midlere og nordlige oseaniske responsene til, modifikasjonen og amplifiseringen av og variasjonen over det som skjer i de tropisk-subtropiske områdene. Bortsett fra den endelige trenden over perioden, er de to sektorenes grafer vesensforskjellige, noe som jo i og for seg ikke er så underlig (den første, atmosfærisk telekoblet med ENSO + strømmer; den andre, oseanisk fordeling av varme nordover (pådytt sørfra, termohalin sirkulasjon (AMOC) m.m.) + intern atmosfærisk variasjon (NAO, AO m.m.).

Se heller på sektoren 30°N–0 alene:



Noe ganske annet. Følger ENSO mer eller mindre til punkt å prikke. Og midttrinnet er tydelig opp. Verdt å merke seg er imidlertid det jevne fallet i middeltemperaturer etter La Niña ’64-’65, altså ikke ett brått og dypt nedrykk til et nytt og jevnt nivå, som globalt, men en gradvis nedtrapping til bånn er nådd i ’76, faktisk slående likt utviklingen i NINO3.4.

(Den ragende pinakkelen opp midt i La Niña ’54-’57 (ringen med utropstegn) er muligens en såkalt ’Atlantisk El Niño’ som dukker opp med intervaller i Atlanterhavets tropiske områder, og er i så fall et typisk eksempel på internoseaniske utslag.)

Her er 70–30°N til sammenlikning:




Men se nå altså hva som skjer etter ’64/’65. Mens Nord-Atlanteren gjør dypdykk, går Vest-Stillehavet, som fram til da har samkjørt trenden med nettopp AMO-regionen, i motsatt retning. Og kanskje særlig påfallende, Det indiske hav gjør det samme, faktisk i større grad enn Vest-Stillehavet. Disse to andre relevante havområdene, som trakk så godt i trespann med Atlanterhavet under den siste oppvarmingsperioden, gir her altså alt annet enn en hjelpende hånd – snarere motarbeider de den tredje i troikaen:


Vest-Stillehavet.


Det indiske hav.

Særlig Det indiske hav går altså i en litt kontraintuitiv retning etter La Niña ’64/’65. For er ikke dette havområdet i hovedsak telekoblet til Øst-Stillehavet? Burde det ikke ha gått ned her? Ser vi overstyrende oseanisk pådytt fra Vest-Stillehavet her? Jeg vetta fåglarna ...

Vel, vi kjenner i det minste igjen trinnet opp midt i epoken.


Vi avslutter, for syns skyld, med Øst-Stillehavet (som jo omfatter NINO3.4-regionen):



Stort opprykk ved El Niño ’57/’58. Det er nesten så man kan tyde et elevert nivå her helt fram til 1970 (!).


Ok,

Rent overflatisk observasjonsmessig peker det seg ut to hovedforhold som kan forklare den negative ENSO-epoken 1946-76 sin ringe effekt på de globale havoverflatetemperaturene:

1) Trinnet opp med El Niño ’57/’58.
2) Vest-Stillehavet og Indiahavets motarbeiding snarere enn bistand overfor Nord-
     Atlanteren i dennes ’streben’ etter å få de globale temperaturene ned mellom ’64
     og ’76.

I tillegg vil jeg ta med det som kom fram ved lesing av MEI-grafen for denne epoken i forrige post: Overvekten av La Niñaer ift. El Niñoer over perioden er tydelig hva jeg ville kalle ’diskontinuerlig’. Det blir på en måte et opphold i drivet mot nedkjøling i de midtre delene av epoken (’57-’70 – den samme eleverte perioden som i Øst-Stillehavsgrafen over). Dette kan ha relevans for trinnet i 1). Eller ikke. Hvem vet ...?


Hvorom allting er, årsaksforholdene bak disse omstendighetene igjen kjenner nok til syvende og sist bare havet selv og sola …


Atmosfærisk strålingspådriv kan i hvert fall ikke være skyldig. I så fall er dette veldig selektivt med hvordan det påvirker de ulike havbassengene:

•   Øst-Stillehavet: lett ned
•   Vest-Stillehavet: enda lettere opp
•   Det indiske hav: opp
•   Nord-Atlanteren: mye ned
« Siste redigering: april 26, 2012, 23:35:18 pm av Okular »

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #33 på: april 26, 2012, 22:54:47 pm »
Dette skal du ha takk for, Okular. Ikke fordi jeg føler meg veldig mye klokere akkurat nå, heller tvert i mot. Jeg føler å kunne mindre og mindre jo mer jeg lærer.

En liten tanke er om det er mulig å miste "det store overblikket" ved å studere de minste detaljer/variasjoner? Da kan det kanskje være lurt å løfte blikket litt igjen. Å se hovedkonturene i landskapet er ofte det som skal til for ikke å gå seg bort, selv om slik type navigering kanskje er en smule uvitenskapelig.

Hva skjedde med timingen mellom halvkulene på slutten av 30-tallet? Jeg tar med solaktiviteten som en kuriositet, da den muligens spiller sterkere inn på andre siden av Ekvator:



ENSO er interessant på mange måter, kanskje særlig fordi det er et viktig område rent geografisk. Solinnstrålingens vinkel og solas aktivitet spiller kanskje en større rolle enn det er gitt kredit for? Med dette i tankene kunne man anta at variasjonen i skyer spiller sterkere inn her hva gjelder temperaturvariasjoner, og hva da med algeoppblomstringer/dimetylsulfid, og selve variasjonen i siktedyp i forbindelse med disse? Det du ser er det du får med tanke på dybdeoppvarmingen fra sola.

Og nå har jeg sikkert gjort meg selv mer forvirret enn jeg var før, og da tør jeg ikke tenke på hvordan andre reagerer. Det er nok slik at en del av det jeg nevner bare spiller ørlite inn, men så er det mange bekker små osv, og jeg tror de er viktige. Det er lite trolig at de trinnvise skiftene du viser til på så god måte kan skje hvis ikke flere faktorer trekker i noenlunde samme retning. Det med skyer er noe jeg tenker stadig mer på, uten at jeg av den grunn har blitt særlig klokere med tanke på å sette puslespillbitene på plass så godt at jeg ser det store bildet særlig klart.

Har du sett denne videoen, der det er fascinerende hvordan man allerede på 60-tallet klarte å manipulere skyene, og å skape rene monsunen ut av ei kjedelig sommersky? Det er mulig denne videoens innhold gjør naturens egne påvirkere av kondensering og regn mer interessante, og det kan kanskje også sette et rettmessig sterkere fokus på Svensmarks teorier? Åkke som, her er verdens første beviselig effektive rainmaker, og hensikten med å legge denne ut er hav- og atmosfærekoblinger som det muligens finnes flere av enn man vet pr. i dag, og at effekten av disse høyst sannsynlig ikke er særlig kjent.

<a href="http://www.youtube.com/v/MKl9rqw1Ykw" target="_blank" class="new_win">http://www.youtube.com/v/MKl9rqw1Ykw</a>
« Siste redigering: april 26, 2012, 22:56:43 pm av Jostemikk »
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #34 på: april 26, 2012, 23:42:00 pm »
Oi, den grafen der var litt å tygge på. Kan du forklare litt nærmere hva du mener den viser?

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #35 på: april 26, 2012, 23:50:02 pm »
Den viser tidspunktet, ikke størrelsen, for temperaturskiftene de to halvkulene i mellom, og det interessante er hva som skjedde på slutten av 30-tallet. Hvorfor hang plutselig den sørlige halvkula så til de grader etter? Et naturens sprell? Galskap i temperaturhistorien (manipulerte data)?

Solflekkaktiviteten ble kastet inn for godt mål i tilfelle du ville få noe ut av den, noe jeg selv sliter litt med for å si det mildt. ;)
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #36 på: april 27, 2012, 13:05:01 pm »
Et virkelig interessant plott, Jostemikk. Om enn litt vanskelig å få tak på implikasjonene, som du antyder. Skal se om jeg kan få noe ut av det ... Takk for det :D

Det ser uansett ut til å bekrefte en mistanke jeg fikk angående trinnene bakover i tid, at forbindelsen til solflekksyklene er mer intrikat enn man får inntrykk av ved første øyekast, for mange ganger korresponderer skiftene dårlig over en periode. Før de øyensynlig går inn på geledd igjen. Hvor tilfeldig eller utilfeldig denne korrelasjonen er, er jo rimelig håpløst å si - øyet vil jo se sammenhenger. Få om noen sammenhenger i naturen er jo likevel helt lineære, det er alltid forvanskende variabler med i den endelige likningen (jf. algene du nevner f.eks.). Bare denne temmelig selvinnlysende (for meg i hvert fall) erkjennelsen burde jo få noen og enhver til å tenke etter en gang eller fem til når de hører utlegninger om 2-gradersmål og liknende pjatt - 'reduser CO2 så og så mye, så synker temperaturen automatisk så og så mye'. Det er jo voldtekt av alt som heter logiske og vitenskapelige sanser.



Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #37 på: april 27, 2012, 13:40:03 pm »
Okular, det du nevner angående sola er noe som virkelig har irritert meg. Enkelte ganger er det som du sier, leter man etter korrelasjon, finner man den virkelig!



Snakk om harmonisk allsang! Så går alt galt, vi opplever et særdeles surtsyngende kor:



Noe skjedde virkelig på 40-tallet, men hva, det vet jeg ikke. Jeg begynner å mistenke at jeg leter på gale steder. Jeg har lastet ned alle de gjeldende dataene, og alt jeg har kommet på av triks (tjutriks) med periodisk forsinkelse etc. er forsøkt.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Amatør1

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3848
  • If you've seen one tree, you've seen Yamal
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #38 på: april 27, 2012, 20:52:03 pm »
SSN er jo en form for intensitet, et uttrykk for instantan solaktivitet. Det er vel naturlig å tro at en eventuell klimaeffekt forårsaket bygger seg opp (integreres) gradvis. Kanskje korrelasjonen med temperatur ville bli bedre om man sammenlignet med integralet av SSN? Bare en strøtanke....
It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #39 på: juni 05, 2012, 21:29:15 pm »
Bob Tisdale skriver på nok ei bok, og en smaksprøve er nå ute angående NOAAs triksing med ENSO-dataene, eller Oceanic NINO Index (ONI).

Bob Tisdale - Comments on NOAA’s Recent Changes to the Oceanic NINO Index (ONI)

Innlegget er meget lesverdig. Han forteller blant annet hvordan de maskerte det store klimaskiftet i '76.

Sitat
NOAA does not attribute the “significant warming trend” to anthropogenic greenhouse gases, but anytime that phrase is used it implies manmade warming to many persons. Unfortunately, what NOAA has actually done with their changes is minimize the impact of the 1976 Pacific Climate Shift on NINO3.4 sea surface temperature anomalies. I cannot fathom why they would do that when the 1976 Climate Shift is the subject of numerous scientific studies. Google scholar has 176 returns for “1976 climate shift”, in quotes. It is an accepted, well-documented phenomenon.

Dette skriver Tisdale om databehandlingen til NOAA:

Sitat
ONI values during 1950-1955 will be based on the 1936-1965 base period, ONI values during 1956-1960 will be based on the 1941-1970 base period, and so on and so forth.

En eller annen gang iløpet av AGW-overdrivelsene forsvant mainstreams lyst til å vise verden data. Det eneste vi nå blir servert er tall som er justert på en eller annen måte så mange ganger de siste år at ikke noe kan være lenger fra å være data enn det disse "forskerne" presenterer.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #40 på: juni 05, 2012, 22:43:44 pm »
Takk for link, Jostemikk.

For meg så blir dette litt som med HadCRUT4. Jeg klarer ikke å ta disse nye, 'forbedrede' seriene helt alvorlig. De er som du (og Tisdale) sier, så åpenbart justert for å passe mer med deres verdensbilde. Det er dataene som tilpasses, ikke teorien. Nok en gang. Og de gjør det uten å fortrekke en mine. For de gjør det jo for en god sak: 'The Cause'!

Det står jo klart for alle som gidder å gå bare litt dypere i materien at det som skjedde i Stillehavet i 1976 er årsaken bak alt som har skjedd i ettertid, klimatisk, men også altså på den politisk-vitenskapelige scenen. Den globale klimatiske retningsendringen hendelsen satte i stand passet så altfor godt for visse agendastyrte grupper i samfunnet. Og vi sliter fortsatt med hypen. Aktørene vet dette så altfor godt. Blir '76-skiftet og dets konsekvenser allment kjent, rakner hele inntektsgrunnlaget de har bygget seg opp fullstendig.


Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #41 på: september 23, 2012, 14:11:13 pm »
Forrige gang jeg minnet om denne meget gode og viktige tråden til Okular, linket jeg til PDF-en som seoto laget av hovedinnleggene hans. Denne gang minner jeg rett og slett om denne trådens eksistens. Begynn med første innlegg, les og lær. Det er svært mye interessant i det Okular tar opp, og jeg kan garantere at mainstream skyr denne saken som pesten!

Jeg oppfordrer alle til å komme med innspill. Spørsmål og kritikk vil bringe både forståelse og fremgang. Vær ikke redd for å stille spørsmål. Selv tror jeg at jeg har rimelig forståelse av denne saken nå. Det er muligens et par ting jeg ikke får helt til å henge på greip fram til nå, men det skal jeg komme tilbake til. Tenkte å bringe fram noen poenger fra tråden de neste dagene, men jeg oppfordrer alle til å komme meg i forkjøpet!
« Siste redigering: september 23, 2012, 14:51:48 pm av Jostemikk »
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #42 på: september 23, 2012, 16:29:54 pm »
Okular startet tråden med en henvisning til Bill Illis' tråd på WUWT - Adjusting Temperatures for the ENSO and the AMO. Der finnes denne grafen som viser korrelasjonen mellom ENSO/AMO og den globale temperaturen ved bruk av Hadcrut3:



For det første vet jeg ikke hvordan Illis har dratt ut snittet av to så forskjellige typer data som AMO og ENSO, og for det andre tenkte jeg det i alle fall kunne være interessant å se AMO alene. Jeg vet heller ikke hvordan Illis har fjernet/tilnærmet trendene, så det lar jeg være. Visuelt forteller dette ganske mye allikevel, og korrelasjonen er nær identisk med det Illis fikk. Jeg presenterer to grafer, og eneste forskjell er hvor jeg har latt de to seriene henge sammen i forhold til hverandre:





Det kan kanskje være interessant å tillegge at korrelasjonen er på over 0,9 de siste 35 årene. Betyr dette at både AMO-index og temperaturdata i tidlige år av seriene er unøyaktige? Særlig kan dette se ut til å stemme under 2. verdenskrig. Jeg undres over hva som skjedde den gang, noe som blant annet førte til Leningrad-kulda, ei sprengkulde som gjorde seg bemerket om vintrene på den nordlige halvkulens midtre og østre lengdegrader.

Jeg skulle gjerne gjort som Bill Illis har gjort, å sammenligne med både ENSO og AMO samtidig, men jeg vet altså ikke hvordan man regner ut et snitt av fasongen på agurk og tomater. Hvis noen kan være meg behjelpelig med dette, ville jeg blitt glad.

Årsaken til at jeg har laget disse to grafene over, er i første rekke det jeg nevnte, at det synes å være interessant å se global temperatur opp mot AMO alene, samt at jeg føler meg litt tryggere når jeg kan gjøre dette selv og få noenlunde likt resultat som Illis. Det er ille nok med alle små og store feil en gjør selv, om en ikke skal måtte drages med andres også.

Angående ENSO så er det klinkende klart. Først kommer høna (ENSO), og så kommer egget (global temperatur). Særlig responderer temperaturen under El Nino-forhold, et snaut år etter. Når det gjelder AMO er jeg vesentlig mer usikker. For å forklare hva jeg mener angående høna- og egget-problematikken for AMO og global temperatur, viser jeg en derivert utgave av de to seriene for noen utvalgte år. Her er det altså tidspunktene for svingningene som er interessant:



Nå har jeg ikke vist noen ENSO-data i dette innlegget, men slik det ser ut til å henge sammen, kommer først ENSO, så kommer global temperatur, og deretter kommer AMO diltende etter. Det ser ut for meg som om AMO er et resultat av temperaturvariasjonene, ikke omvendt. Men nå har jeg vel bannet nok i skeptiker-kirka for et helt år...
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #43 på: september 23, 2012, 17:43:38 pm »
Artig at du skulle ta opp igjen denne tråden som har ligget brakk så altfor lenge akkurat i dag, Jostemikk! For jeg tenkte bare å legge ut en meddelelse her nå om at jeg endelig har fullført første del (puh!) av beskrivelsen av hvordan ENSO-fenomenet styrer jordsystemets varmeopptak og, i forlengelsen av det, temperaturen i hav, på land og i troposfære.

Den første delen er den helt essensielle og grunnleggende OHC-biten. Med den på plass er det en enkel sak egentlig å gå videre til SST og til slutt atmosfæretemperaturer.

Jeg skal bare få laget en pdf av dokumentet, så legger jeg det ut her på forumet, kanskje i morgen. Jeg kommer også snart til å sende det til Ole Humlum, muligens en smule modifisert.


Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
« Svar #44 på: september 23, 2012, 17:45:02 pm »
Jeg skal for øvrig komme med tilbakemelding på innlegget ditt ved anledning, Joste.