Når og hvordan så dere klima-lyset?

Startet av Okular, mars 22, 2012, 20:57:28 PM

« forrige - neste »

seoto

Det tok litt tid før jeg kom i gang med "min historie". Et forsøk ble gjort, men det satte så mange tankeprosesser i gang at jeg først måtte komme meg gjennom dem.

Innerst inne er jeg nok en vannmelon, en som er grønn utenpå og rød inni, i hvert fall litt rosa. Det spørsmålet jeg oftest stiller, er hvorfor? i en sterk tro på at det må være en årsak, en påvirkning, til det som skjer. Og som man roper i skogen får man ofte rare svar.

Jeg, som folk flest, ønsker det beste for de fleste, og drømmer om en rettferdig verden. En verden der folk er til for hverandre og ikke bare for seg selv. En verden der frykt kun er en nødvendig egenskap for å forstå at man ikke skal kaste seg ut fra et fjell og tro man kan fly. En verden der folk forstår at kjærlighet til alt og alle som omgir oss er den eneste bærende kraft. I en slik verden ville det ikke være plass til grådighet og hovmot.

Som så mange andre, drømmer jeg altså om Utopia. Mange mennesker opplever litt av dette Utopia en eller annen gang i sitt liv - i de øyeblikkene da alt virker sant og alt er godt. Dessverre varer sjelden slike stemninger særlig lenge - et eller annet ser ut for alltid å komme i veien.

Frykt kommer ofte i veien for livet. Frykt for å bli syk, for å mislykkes, for å dø, for å miste noen, for å bli sveket, for å ta feil ... Dersom tilliten til livet hadde vært bedre forankret, ville kanskje frykten også bli mindre?

Vel, alle disse tingene har det vært skrevet veldig mye om, for det opptar de fleste.

Så stikker man fingeren i jorden for å finne ut hvor man er i den virkelige verden, og stikker den deretter opp i luften for å kjenne hvor vinden blåser. Man er over i vår verden, den vi lever i her og nå. Her er kjærlighet oftest byttet ut med selvopptatthet og personlige nytelser og opplevelser, barn blir mer og mer tatt hånd om av et apparat som er opplært i hvordan man ønsker at barna skal utvikle seg, og som er raske til å sette diagnoser dersom barnet ikke flyter naturlig med i strømmen. Er man motstrøms ødelegger man flyten.

Hvem er det som bestemmer hva vi skal tenke? "Tankepolitiet?" Hva er det mest effektive middel til å stoppe selvstendige tanker? Dette kan også diskuteres side opp og side ned.  Mennesker er lette å forme og lede. Vi stammer vel ikke fra apene for ingenting.  Monkey see, monkey do. - "The saying refers to the learning of a process without an understanding of why it works."

Til tider kan jeg nok virke noe flåsete, men flåsete er også en beskyttelse av seg selv i frykt for angrep dersom man går for dypt i seg selv.

Og hvorfor ble jeg skeptisk til troen på menneskeskapte klimaendringer? Aller først må jeg si at jeg falt for alt de sa, som den naive vannmelonen jeg var. Det var helt fryktelig at vi, gjennom vår måte å leve på, ville skade hele kloden! Selv om jeg gjennom livet har utviklet en sterk skepsis til mye av det som skjer, falt jeg for denne påkallingen av skyldfølelse over å leve. Jeg tok det til meg som en sannhet som plaget meg i bakgrunnen, men som ikke akkurat fylte mine dager med de største bekymringer. Derfor gikk jeg heller ikke inn for å finne ut særlig mye om hva som skjedde, jeg stolte på våre ledere - og måtte ha hjelp til å forstå mer om hva som skjedde.

Da mistanken om at noe i denne saken luktet vondt først ble vekket, dukket straks mitt vanlige spørsmål opp: Hvorfor?

Hvorfor ønsker noen å skremme oss?

Alle skremslene i politikeren Al Gores film "An Inconvenient Truth" fikk en ny mening. Al Gore visste jo alt om å lage kampanjer. Hvorfor var han med i denne aksjonen? Hvorfor var vår tidligere statsminister så sterkt involvert? - Og vår nåværende statsminister, vår utenriksminister, vår miljøvernminister? Hvor lenge hadde de egentlig holdt på med dette? Hvorfor var politikerne så fryktelig engasjert i å spre fryktens budskap?

Min oppfatning er at politikere på så høyt nivå som nevnt over, ikke er idealister, de har ofte egennyttige mål med det de gjør. Så hva var målet?

Og siden har jeg gravd i møkkahaugen, og stanken blir ikke behageligere, haugen virker utømmelig.

Siden jeg bare er et enkelt menneske, uten høy utdannelse, valgte jeg å følge de politiske sporene i stedet for de vitenskapelige. Takk til alle dere andre som tar dere av den vitenskapelige siden! Og takk for alt det jeg tross alt har klart å tilegne meg om klima. Det har gitt meg en helt ny forståelse av så mye, og også lokket meg over på mye interessant historisk stoff om hvordan klima, vær og katastrofer var i tidligere tider.

Personlig har jeg ingen tro på at én forsker kunne starte dette sirkuset på egenhånd. Sannsynligvis ville ingen lyttet til en slik forsker uten at han hadde solid ryggdekning. Og da var neste spørsmål: Hvorfor ble en katastrofevarsler av en forsker så nødvendig i arbeidet for noe som etter hvert utviklet seg til å bli selve "THE CAUSE" for så mange? Og hvilke tilleggskvalifikasjoner viste forskeren seg å ha? Jo, han var en grønn aktivist med et forunderlig hat til kullindustrien. Hvor hadde vi vært i dag uten kullindustrien? Fortsatt levd i huler, der menn slo hverandre med klubber og dro kvinner etter håret?

Selv om grønne aktivister til tider kan ha virket utidige, har jeg alltid sett på dem som nødvendige for å skape et press på politikerne for å holde naturen i orden, en balanse mellom natur og økonomi. Nå ser jeg hvordan mange av fotfolket blir grovt utnyttet i sin blinde tillit til at det de gjør er det beste for klodens klima og framtid.

Det har blitt uhyggelig mange timer i søken etter svar. Svarene er ofte ufattelige. Det jeg gjør påvirker meg i totalt motsatt retning av hva jeg egentlig ønsker, men man dras inn i det, og håper å dukke opp med svaret. Noen ganger har jeg mest av alt lyst til å lukke ørene, øynene og munnen, og sette meg ned med en fortryllende bok om skjønnhet i livet.

Spørsmålene jeg stiller meg selv, er: "Må jeg vite dette?" "Blir livet bedre av kunnskap?" Kanskje Bibelen har rett i at de saktmodige skal arve jorden? Eller var det også bare enda en hersketeknikk for de store, og ofte skjulte, ledere? De som ser ned på den store horden med forakt, vi er bare et nødvendig onde, men altfor mange! Noen ganger kan jeg faktisk forstå dem, for horden finner seg i det meste, motstandsløse, tankeløse, selvopptatte ...

Eller ønsker de, helt uegennyttig, det beste for verdens befolkning?  ???

Nå går jeg ut i den nydelig "sommeren" vi har og nyter solen og en fortryllende bok om skjønnhet i livet. Man trenger litt balanse ;)
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Jostemikk

Denne tråden er sabla interessant. Synd vi er så få at vi snart går tom for nye bekjennelser.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

ebye

Det dukker sikkert opp noe, Jostemikk.

En ørliten detalj som mangler, helt uavhengig av medlemsmassen,   :) er om det var en som hadde gått fra opponent til proponent for IPCC. Bjørn Lomborg har konvertert, men om vi får ham i skriftestolen her i "rosehagen" er vel tilsomt.

Det hadde også vært interessant å høre om hvordan tilhengerne reagerte første gangen de hørte om overmenneskelige egenskaper. Kan de ha tvilt seg frem til AGW? Er det AGW-deler som er for spektakulære: det tror jeg ikke på før jeg får se det.   :-\

Som han sa, den gamle ærverdige professoren i partikkelfysikk, som var skeptisk til antipartikkelen. "Den tror jeg ikke på, før jeg ser en".   ;D

jarlgeir

Takk til Okular som fant på en ny tråd for å beskjeftige oss.

I likhet med Bebben fant jeg aldri ut hva jeg skal bli, etter realfag på gymnas. Fant meg ikke til rette på Blindern på 70-tallet, det ble studentforeninger, deltidsjobb og start av eget firma. BI noen år senere ble heller ingen suksess, jeg fikk et tilbud fra en amerikansk eksportsjef jeg ikke kunne si nei til. Da fikk heller ukulturen på BI seile sin egen sjø. Noe jeg ikke angret på.

Noen kaller det halvstudert røver, men jeg foretrekker å si det som Charles Darwin; Jeg har utdannet meg selv.

Siden alle partiene her hjemme var enige i klimapolitikken, gikk jeg ut ifra at vi stod ovenfor et reellt problem. Uten at jeg gadd eller tok meg tid til å sette meg inn i sakene siden begge våre konservative partier (H+Ap) var enige .  Vanligvis er jeg av den oppfatning at hvis SV har et standpunkt i en sak, så er det eneste rette standpunktet det diametralt motsatte. Fredspris til Al Gore og IPCC? Usaklig tildeling, javisst, men hvor ofte tildeles prisen til de som har arbeidet for fred, istedet for til politiske allierte av Det Kongelige Norske Arbeiderparti? Ikke spesielt ofte!

Så kom Climategate-emailene! Den gang Watergate-skandalen var fersk, hadde jeg satt meg inn i den. Så da både Prestrud og Gordon Brown uttalte at dette kom fra folk som trodde jorden var flat, ble jeg relativt mistenksom. Leste alle mailene, bakgrunnsmateriale, fant raskt frem til kilder, Climate Audit var sakligheten selv, jeg mislikte allerede Gordon Brown som en politisk sjarlatan. Hans påstand før Copenhagen om at jorden ville gå under i løpet av 100 eller 300 dager hvis vi ikke handlet, virket ikke betryggende for hans allierte, inklusive Prestrud som jeg nå leste meg opp på. Det skulle ikke mye lesning til før det var klart at Prestrud var en ganske så rabiat demagog, kunne ikke mannen en eneste gang oppgi kilder for sine mange uhyrlige påstander? I realistforeningen traff man etterhvert på de virkelige vitenskapsmennene, og man fant raskt frem til bloggene til Piers Corbyn, Richard Lindzen, Roy Spencer og Judith Curry for å nevne noen.

SPPI og Lord Monckton hadde glitrende analyser som viste at IPCC stod for en politisk prosess, hele prosessen var basert på svindel (Dr. Manns hockeykølle, omskrivningen på AR2 av Ben Santer, trakasseringen av kjettere som Paul Reiter og mange andre).
Fra før av vet man jo at de fleste politikere som gjør seg umulige i hjemlandet grunnet korrupsjon, svindel eller annen uetisk oppførsel som regel blir eksportert til FN-systemet. (Dere husker vel Terje Røed Larsen?) Der får de selskap av andre politikere som har kjøpt seg en ny karriere etter å ha nådd toppen hjemme.

Nåsåman hva NGOer med grønne sugerør i statskassen kunne få til, støttet av uetiske Lysenkoister i samarbeid med et korrupt FN-system og politikere her hjemme som krisemaksimerte klimaet for så å kunne stå frem som reddende engler for å kunne styrke sin politiske makt. Ikke så rart, men litt skuffende at vår samlede politikerstand hadde slukt dette agnet, med søkke, snøre og hele fiskestangen!
Men enhver tvil om hvorvidt Gro & Co hadde rent mel i posen forsvant som dugg for solen.

Siden den globale oppvarmingen stanset i 1998, og siden maksimalt 5% av den var menneskeskapt - hvem var det nå som fremstod som umoralsk???
It's the sun, stupid!