I Aftenposten (papir) i dag 19. mars 2013 er det et innlegg av professor i biologi Nils Chr. Stenseth
Motvekt uten tyngdehttp://www.aftenposten.no/meninger/Motvekt-uten-tyngde-7151721.html
Tilsynelatende en korrekt, åpen og ærlig sunn vitenskapelig refleksjon om f. eks. "alternativ medisin".
Ingressen:
SitatDet er vitenskapelig metode og kritisk tenkning som er den sunne formen for åpenhet og undring.
Så langt, alt bra.
Det er bare det at Stenseth mener nok dette bare når han er enig i det han er åpen og undrende om. Han er absolutt ingen undrende vitenskapsmann når han møter de som tenker annerledes enn ham. Han har vært preses i Vitenskapsakademiet, og i den sammenheng har han hatt mange utspill, som er omtalt her:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,234.msg24853.html#msg24853
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,220.msg17433.html#msg17433
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,825.msg17461.html#msg17461
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,336.msg18254.html#msg18254
Samt denne artikkelen
NorMER: En kraftsatsning på klima og det marine miljøhttp://www.forskning.no/blog/stenseth/285572
Så, konklusjonene her blir at Stenseth er en overbevist IPCC-troende, og slett ikke åpen og undrende når det gjelder klimaendringer. Det er overaskende å møte slike holdninger hos en åpen, undrende og spørrende professor. Og ekstrar ille blir det når han fronter dette synet som preses i Vitenskapsakademiet. Mer var det ikke for denne gangen. ;)
Uansett hvilke type flagg Stenseth seiler under, så har kronikken hans flere gode poeng som med hell kan brukes i debatten på f.eks. Nye Meninger.
Jeg vil tro en referanse eller fem til Stenseths kronikk vil kunne gi "luft i luka" og muligens også bidra til å røyke ut hvor konsistent professoren og andre vitenskapere er i sin argumentasjon når det gjelde klimaforskningen.
Takk for den, Amateur2. Et meget godt poeng. ;) 8)
Etter å ha lest innlegget til ebye, fikk jeg lyst til å komme med et eksempel på noe jeg lurer mer og mer på. Det er vel ikke direkte under falskt flagg noe blir ført i eksemplet mitt, men jeg undres allikevel. Først et sitat som seoto har lagt ut øverst på hjemmesiden vår. (http://klimaforskning.com/index.html)
Michael Crichton: ''There is no such thing as consensus science. If it's consensus, it isn't science. If it's science, it isn't consensus. Period.''
Jeg vet ikke, men antar at dette er noe de fleste medlemmer her på forumet har få problemer med å forholde seg til. At dere er enige. Jeg er klar over at det nok finnes graderinger av "sikkerhet", og at disse varierer fra gren til gren innen vitenskap og annet, gjerne utfra den enkeltes ståsted, men dog. Har han først havnet i konsensussuppa, kan det raskt vise seg at det blir vanskelig å komme ut av den igjen. Søken etter kunnskap dør naturlig ut, og dermed har man avlivet selve meningen med å være vitenskaper. Konsensusbegrepet er vitenskapens Svartedaud. Så til eksempelet.
En forsker uttaler følgende:
Vi er i dag i den utrivelige situasjon at vitenskapen har utviklet en teori som forklarer klima- og temperaturutviklingen på jorden. Denne teorien vil ingen seriøse forskere verken betvile eller bestride - men som foruroligende mange mennesker, paradoksalt nok, likevel mener vi bør opponere mot.
Noen spørsmål tvinger seg fram etter en slik påstand. Synes dere at dette er en korrekt vitenskapelig analyse og tilnærming til den vitenskapen som blir nevnt? Og rent generelt, er dette en holdbar tilnærming til vitenskap? Legger det begrensninger på søket etter ny kunnskap? Tror dere eksemplet viser bevisst hersketeknikk? Er det et utslag av egen skråsikkerhet? Er det rett og slett uheldige påstander fra en dårlig vitenskaper? Nevn gjerne flere eksempler selv.
Hva synes dere?
Jeg spør igjen, for jeg har lyst til å høre flere meninger om det sitatet jeg la ut i forrige innlegg.
Er det en passende uttalelse i forbindelse med klimavitenskapen? Hvis vi ser bort fra klimavitenskapen, kan påstanden sees mer forenlig med virkeligheten innen andre vitenskapsgrener? Er det noen steder The Science is more settled enn andre, eller er påstanden generelt antivitenskapelig?
SitatMichael Crichton: ''There is no such thing as consensus science. If it's consensus, it isn't science. If it's science, it isn't consensus. Period.''
Det høres riktig ut dette. Nybrottsarbeidet innen de forskjellige vitenskapelige disiplinene skyldes nettopp søken etter MER viten. Altså, man nøyer seg ikke med status quo.
Takk for svar, Obelix!
Dette er jo poenger som er tatt opp mange ganger på forskjellige skeptikerblogger. Det ser ut til å være noe nær - hmm - konsensus, om at konsensus er noe svineri innen vitenskapen.
Jeg kan allikevel tenke meg at svært mange forskere er så sikre, innerst inne, at deler av den vitenskapen de selv er en del av, er noe de ikke gir en ekstra tanke. Mentalt konsensus? Så kan man dele opp en vitenskapelig gren i mindre deler, og en kjemiker vil jo glatt, og med rette, kunne fortelle oss at det er 100 % vitenskapelig konsensus om at cyanid inntatt i store menger ikke vil være bra for kroppen din. Del-konsensus?
Finnes berettiget konsensusbegrep innen hovedgrener innen vitenskapen? Betyr i så fall det at de har tilegnet seg den ultimate kunnskap om emnet, og at det ikke er nødvendig å bruke mer tid og nysgjerrighet på akkurat dette?
Innen klimavitenskapen, eller klima"vitenskapen", har konsensusbegrepet blitt brukt som en direkte hersketeknikk. Politisk terminologi er dratt inn i vitenskapen for å stoppe kritiske røster. Er du ikke enig med 97 % av verdens ledende klimaforskere?
Er konsensusproblematikken først og fremst et fenomen vi finner i de mest politisk infiserte vitenskapene? Jeg antar at disse politisk infiserte vitenskapene alle seiler under falskt flagg. Det er dessuten en stygg utvikling når vi ser på ansvarsfordelingen mellom vitenskapere og politikere. Eller burde jeg skrevet mangelen på ansvarsfordeling? Politikerne bestiller forskning. Forskerne leverer det de får betalt for. Så går alt galt. Det var råtten forskning. Oppdragsforskning på sitt verste. Hva skjer? Forskerne legger ansvaret på politikerne, mens politikerne trekker på skuldrene og henviser til forskerne, gjerne med kommentaren Hva skulle vi gjøre? Vi er politikere. Vi kan ikke sette oss opp mot forskernes konklusjoner.
Under falskere flagg kan vel verken forskning eller politikk bedrives?
Kan vi ha kommet dit at sannhet har blitt en farligere leveregel enn løgn?
Sitat fra: seoto på mars 20, 2013, 12:45:52 PM
Kan vi ha kommet dit at sannhet har blitt en farligere leveregel enn løgn?
Det synes i hvertfall slik at en kan observere at folk flest har begynt å forsvare løgner bare de kommer fra høyt nok opp i hierarkiet. Om det er av frykt for noe "farlig" er ikke godt å si. Antar at mange mer mest redd for egen reaksjon hvis de tør ta mot til seg for å reagere mot løgnene på ærlig og åpent grunnlag.
Språket vårt er også pervertert, og jeg legger ansvaret på byråkrater, politikere og jurister. Ords mening blir mer og mer forringet og fattigslige, og dette er kanskje en av årsakene til at det sannelig ikke er godt å si hva den enkelte vitenskaper legger i konsensusbegrepet?
ebye siterte i åpningsinlegget sitt, hvorpå han konkluderte med
så langt, så bra:
SitatDet er vitenskapelig metode og kritisk tenkning som er den sunne formen for åpenhet og undring.
Dette er jo den direkte motsatsen til konsensus, og leser man videre i det ebye siterer og kommenterer, ser man at sitatet i realiteten er et resultat av falsk flagg-tilnærming. Man ønsker nemlig ikke det man prediker, og da blir jo ordene meningsløse.
Sitat fra: Jostemikk på mars 19, 2013, 21:54:19 PM
En forsker uttaler følgende:
Vi er i dag i den utrivelige situasjon at vitenskapen har utviklet en teori som forklarer klima- og temperaturutviklingen på jorden. Denne teorien vil ingen seriøse forskere verken betvile eller bestride - men som foruroligende mange mennesker, paradoksalt nok, likevel mener vi bør opponere mot.
Så lenge det er en hypotese eller en teori så bør enhver seriøs forsker også kunne betvile eller bestirde teorien hvis observasjonene tilsier noe annet. Alle vitenskapelige hypoteser og teorier må og skal kontinuerlig underkastes kritiske falsifiseringsforsøk.
Problemet innenfor deler av vitenskapen er at man blir regelrett mobbet hvis man gjør nettopp det som er kjernen i den vitenskapelige metode, nemlig forsøker å falsifisere de rådende hypoteser og teorier.
Jeg vil, satt på spissen, si det så sterkt som at man er ikke seriøs forsker hvis man ikke er åpen for at selv den best dokumenterte teori kan ha svakheter eller til og med være direkte feil.
Det hele står og faller med vår menneskelige evne til å tolke det vi observerer riktig. Det er ikke alltid lett når man ikke kjenner årsak-virkningsmekanismen. Det er jo å avdekke slike årsak-virkningsmekanismer man forsøker å bidra til igjennom forskning.
Det jeg også har merket meg er at det innenfor enkelte subkulturer inne forskningsverdenen forsøkes skapt en oppfatning av at det kun er subkulturens forskere som har rett til å mene noe om forskningen og de resultatene som frembringes. Dette synet er fundamentalt galt og strider mot grunnprinsippene i den vitenskapelige metode.
Enhver er i sin fulle rett til å falsifisere en hvilken som helst hypotese eller teori uten å skulle avkreves en alternativ hypotese eller teori. Det er forskernes oppgave å gjendrive falsifiseringsforsøkene slik at hypotesen eller teorien består. Blir hypotesen eller teorien falsifisert så er det forskernes og ikke den som lyktes med falsifiseringsforsøket, sin oppgave å framskaffe alternative hypoteser og teorier.
Sitat fra: Amateur2 på mars 20, 2013, 13:18:14 PMJeg vil, satt på spissen, si det så sterkt som at man er ikke seriøs forsker hvis man ikke er åpen for at selv den best dokumenterte teori kan ha svakheter eller til og med være direkte feil.
Dette er slik jeg selv ser på dette, Amateur2. Resten av dine betraktninger er også noe jeg nikket samtykkende til hele veien gjennom. Konsensus om trusselen konsensusbegrepet er for vitenskapen?
Kan det også være slik at en av de farlige resultatene av konsensus er at "alle" søker etter det samme, en slags bekreftelse på konsensus, og at man dermed finner det man i utgangspunktet forsøkte å finne? Confirmation bias (http://en.wikipedia.org/wiki/Confirmation_bias) er et fenomen de fleste vitenskapere burde være svært på vakt mot, men til tross for dette, synes det å være selve drivkraften bak mye av den forskningen vi blir presentert i dag.
Seiler man alltid under falskt flagg som vitenskaper hvis man drar med seg confirmation bias, bevisst eller ubevisst?
Sitat fra: Jostemikk på mars 20, 2013, 13:31:02 PM
Seiler man alltid under falskt flagg som vitenskaper hvis man drar med seg confirmation bias, bevisst eller ubevisst?
Er man bevisst i sin 'confirmation bias' og velger
ikke å gjøre noe for å motvirke det så seiler man åpenbart under falskt flagg.
Det ubevisste tilfellet skal egentlig ikke forekomme fordi det er en forskers fordømte plikt å være klar over at 'confirmation bias' er en hyppig forekommende tilstand.
En forsker kan dermed ikke påberope seg uvitenhet eller bevisstløshet i ettertid. Det er derimot helt i orden å være uvitende, ydmyk, spørrende så lenge man søker etter og er åpen for ny kunnskap og alterative forkjlaringer.
Artikkel i AP i dag: Gravlegg fakturaforskning!
Rart ingen her kommer inn på klima-forskning?
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Gravlegg-faktura-forskningen-7153023.html (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Gravlegg-faktura-forskningen-7153023.html)
Sitat fra: bøvelen på mars 21, 2013, 07:56:18 AM
Artikkel i AP i dag: Gravlegg fakturaforskning!
Rart ingen her kommer inn på klima-forskning?
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Gravlegg-faktura-forskningen-7153023.html (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Gravlegg-faktura-forskningen-7153023.html)
For en som meg, som har kommet ganske langt på vei når det gjelder å forakte Forskningsrådet spesielt, og store deler av forskningen generelt, var dette god lesing, bøvelen.
Fra artikelen: Gravleg faktura-forskningen
Politikerne er opptatt av at forskningen skal være innovativ på de områdene de selv liker å skryte av. De bruker sitt byzantiske byråkrati til å kontrollere og styre, de kjøper «forskning» for å bortforklare feilslått politikk. Det har vokst fram en hærskare av forskningsinstitutter som leverer skreddersydde argumenter til enhver som er betalingsdyktig. Det leveres bestillingsverk som ofte består av enkle spørreundersøkelser og banal statistikk slik at oppdragsgiver kan dekke seg bak «en forskningsrapport viser ...».
Kan ikke se noen grunn til at det ikke skulle gjelde klimaforskning også.
Klart det gjelder klimaforskningen, Gloføken. Det er jo en ABC i hvordan elendigheten har blitt bygget opp og slått nedover hodene våre.
Dette er en både interessant og viktig tråd, ikke minst når vi tar med i betraktningen hvor politisert ikke bare klimaforskningen, men all forskning, er blitt.
Jeg tillater meg å gjengi en del av en interessant artikkel om etikk på forskning.no sommeren 2010:
Førsteamanuensis Jacob Dahl Rendtorff ble kommentert på forskning.no i 2010 for sin bok om vitenskapsetikk og en doktorgradsavhandling om Corporate Social Responsibility. Her trekkes fram at forskningen kan nå utslette verden, skape levende reservedelslagre, lage kunstig liv, gjenskape Big Bang og endre naturens genetiske sammensetning.
Det betyr at forskningen ikke bare er et anliggende for forskere lengre, og dessuten at den dominerende forestillingen om forskeren som skal jage sannheten for enhver pris, og at sannheten er fri for forestillinger om moral, normer og etikk, er under press. Kort sagt: Den tilhører en tid hvor forskningen hadde langt mindre påvirkning på samfunnet.
Filosofen Hans Jonas introduserte "Ansvarets Prinsipp". Rendtorff sier bl.a. om dette at nå, når vi kan utslette hele jorden, har vi et (økt) ansvar for å etterlate jorden i samme stand som vi mottok den.
Bohrs bombe
I juni 2010 ble konferansen Scientific Social Responsibility avholdt i København. Her diskuterte nasjonale og internasjonale kapasiteter hva vitenskapens sosiale ansvar er.
Rendtorff mener at Scientific Social Responsibility særlig handler om å tvinge forskere til å reflektere over hva det er de foretar seg.
Han nevner Niels Bohr som en forsker som ble nødt til å innrømme at det var en sammenheng mellom forskningen hans og konsekvensene av atombomben.
– Kanskje kunne ikke Bohr forestille seg bruken av forskningen sin. Det kan også være at Bohr kunne forestille seg bruken av atombomben, men var imot det.
– Samfunnsansvar handler om å reflektere over hva bruksmulighetene av forskning er, og ta stilling til om man også vil være ansvarlig for negativ bruk. Til syvende og sist kan man argumentere for at Niels Bohr bærer ansvaret for atombomben.
Avvisende arroganse
Rendtorff opplever at forskere ofte framstår som arrogante og avvisende når de blir konfrontert med folkelig motstand mot for eksempel genmodifiserte organismer eller nanoteknolgi.
– Forskere trekker seg ofte tilbake når de blir kritisert og tyr til argumenter om at kritikere ikke har forstått vitenskapen og ikke baserer seg på analyser.
– Men kanskje forskerne burde innrømme at forskningen deres kan ha avgjørende innflytelse på samfunnet, og at folks følelsesbaserte frykt derfor er viktig å ta stilling til, sier han.
Ifølge Mickey Gjerris, førsteamanuensis ved Center for Bioetik og Risikovurdering, har forskningsmiljøene lært av debatten mot for eksempel genmodifiserte matvarer. Men det betyr ikke at de nødvendigvis har tatt folkets frykt til seg.
– Debatten omkring GMO har gjort at for eksempel nanoforskere er klar over at de blir nødt til å ta høyde for farene som er forbundet med visse deler av nanoteknologien – eller om ikke annet late som de gjør det, sier han.
Men i virkeligheten mener en del forskere, ifølge Gjerris, at det ikke er deres ansvar.
– Noen forskere betrakter vitenskapen som noe som ligger utenfor samfunnet. Og det er også lettere. For det betyr at man ikke må ta stilling til det man foretar seg. Man kan nøye seg med å leke og være nysgjerrig, og så må samfunnet ta ansvaret for bruken etterpå, sier Gjerris.
Jeg syns dette må være veldig relevant for sentral etisk problematikk i klimaforskningen?!
http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/253829
Sitat fra: bøvelen på mars 21, 2013, 07:56:18 AM
Artikkel i AP i dag: Gravlegg fakturaforskning!
Rart ingen her kommer inn på klima-forskning?
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Gravlegg-faktura-forskningen-7153023.html (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Gravlegg-faktura-forskningen-7153023.html)
Takk, Bøvelen - slik jeg ser det, er dette en kronikk mange bør lese. Jeg legger ved et utklipp av artikkelen, siden det hender at folk føler en viss aversjon mot å klikke på linker ;)
[attach=1]
Artikkelen kommer med sterk kritikk av byråkratiseringen. I mine øyne er dette en velbegrunnet kritikk. Byråkrati vanskeliggjør ikke bare forskningen, men hele samfunnet gjennom sin forelskelse i stadige reguleringer, der folk blir fratatt ansvaret for egne avgjørelser, alt de trenger å gjøre er å følge byråkratiets regler. Det ironiske er at byråkratene selv klarer ikke å holde rede på alt de driver med, så hvordan i all verden skal vanlige mennesker vite når de bryter noen av de tusenvis av regler som er satt opp? Eller lover, som stadig endres? Hvor har det blitt av stabiliteten, der vi som unge lærer de grunnleggende reglene i samfunnet, og deretter forholder oss til dem og vår samvittighet og moral? Er det virkelig nødvendig å endre spillereglene hele tiden?
Forfatterne har lagt ut link til en side som beskriver håpløsheten i demokrati på en humoristisk måte:
Håndbok i handlingslammelse (http://www.groven.no/harald/H%C3%A5ndbok_i_handlingslammelse)
Denne kronikken av Tor G. Syvertsen og Einar N. Strømmen anbefales på det varmeste, og de har mange spennende linker.
De samme professorene hadde 08.11.12 en annen kronikk, der byråkratiet også får gjennomgå:
SitatKunnskapsarbeid (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kunnskapsarbeid-7040586.html#.UUrn-1ehyjI)
Politikere ynder å si at vi skal leve i en kunnskapøkonomi. Praksis viser at dette er bare tomprat. Vi lever i en økonomi uten respekt for kunnskap, i et samfunn som domineres av byråkratisk kontroll og mistenksomhet, i et system som fjerner unge menneskers begeistring.
Bertrand Russel-sitat:
«Kunnskap kan defineres som tro som er i samsvar med fakta. Problemet er at ingen vet hva tro er, ingen vet hva et faktum er, og ingen vet hva slags samsvar det skal være dem imellom for at troen skal være sann.»
Amater2:
SitatProblemet innenfor deler av vitenskapen er at man blir regelrett mobbet hvis man gjør nettopp det som er kjernen i den vitenskapelige metode, nemlig forsøker å falsifisere de rådende hypoteser og teorier.
Jeg vil, satt på spissen, si det så sterkt som at man er ikke seriøs forsker hvis man ikke er åpen for at selv den best dokumenterte teori kan ha svakheter eller til og med være direkte feil.
Dette ble da en skikkelig fin tråd, synes jeg!
Kan jeg få henge på et par av mine favorittsitater fra Niels Bohr?
Niels Bohr:
Sitat
We are all agreed that your theory is crazy. The question that divides us is whether it is crazy enough to have a chance of being correct.
Said to Wolfgang Pauli after his presentation of Heisenberg's and Pauli's nonlinear field theory of elementary particles, at Columbia University (1958), as quoted in Symposium on Basic Research (1959) by Dael Lee Wolfle, p. 66
Your theory is crazy, but it's not crazy enough to be true.
As quoted in First Philosophy: The Theory of Everything (2007) by Spencer Scoular, p. 89
There are many slight variants on this remark:
We are all agreed that your theory is crazy. The question which divides us is whether it is crazy enough.
We are all agreed that your theory is crazy. The question is whether it is crazy enough to be have a chance of being correct.
We in the back are convinced your theory is crazy. But what divides us is whether it is crazy enough.
Your theory is crazy, the question is whether it's crazy enough to be true.
Yes, I think that your theory is crazy. Sadly, it's not crazy enough to be believed.
Niels Bohr var vitenskapsmann, slik jeg i sin tid lærte at vitenskapspersoner skulle være.
8) :)
http://en.wikiquote.org/wiki/File:Pauli_wolfgang_c4.jpg
BBK
Redigering: La til et bilde.
Sitat fra: Brattbakkallen på mars 21, 2013, 13:51:07 PM
Dette ble da en skikkelig fin tråd, synes jeg!
Det støtter jeg deg fullt ut i BBK.
Jeg har forøvrig hatt den store glede å jobbe sammen med Tor G. Syvertsen og Einar Strømmen i mange år, i min tid som forsker. Tankegodset fra det miljøet de var med å skape har satt sine spor.
Niels Bohr leste jeg om i går kveld, da jeg ble sittende med Claes Johnson's skriverier
Dr Faustus of Modern Physics (http://books.google.se/books?id=5kcdpa3Qhj8C&lpg=PP1&pg=PP1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false). Absolutt leseverdig. Det gir et lite innblikk i hva og hvordan de store fysikere, Einstein, Bohr, Planck, Boltzmann og noen fler har tenkt.
Jeg tror nok Claes Johnson kan litt mer en sin anvendte matematikk ....
Amateur2:
SitatJeg tror nok Claes Johnson kan litt mer en sin anvendte matematikk ....
Det tror jeg også. Skal man anvende matematikk må man vel ha en ganske skikkelig vitenskapelig bakgrunn i det man anvender matematikken på?
Da jeg studerte på NTH, fikk jeg forståelsen av at det blandt rene matematikkere ble sett litt ned på dem som tillot seg å anvende denne matematikken til noe mere praktisk. Det matematikkverket som ble lagt opp som pensum for oss, var R. Thambs Lyche "Matematisk Analyse (1,2 og 3) Vi døpte bøkene om til "Over Ævne 1,2,3", mye på grunn av at anvendt bruk av matematikken i beste fall ble nevnt som en kuriositet i en fornote nederst på sidene. Men Thambs Lycke kunne matematikk, uten tvil.
Jeg har bøkene i hylla ennå og går dit når jeg skal ha en skikkelig matematisk behandling av matematiske emner jeg lurer på.
Tilbake på sporet:
"We in the back are convinced your theory is crazy. But what divides us is whether it is crazy enough."
Sa Bohr.
Er Claes Johnson "crasy enough", tro? "Crasy" hypoteser skal vi ønske velkommen og ikke uten videre latterliggjøre og avvise. I hvertfall ikke innen et så komplisert forskningsfelt som klimaforskning.
Mener jeg.
:-\ 8) :)
BBK
Det er ikke så mange bidragsytere i denne tråden, men jeg drister meg allikevel til en foreløpig, og forsiktig konklusjon.
Vitenskapelig konsensus er en selvmotsigende påstand. Enighet, gruppetenking og -press er en fiende av vitenskap, og selv om man i mange tilfeller kan snakke om en solid flertallsmening, har selve konsensusbegrepet intet å gjøre innen vitenskap. Å påstå vitenskapelig konsensus er å seile under falsk flagg.
La oss ta en titt på hvor galt det kan gå, og også sette idiotien tydelig fram og i godt syne hva gjelder Wikipedia som sannsiger. Det er ille det vi nå skal se på. Riktig ille.
Wikipedia - Scientiffic Consensus (http://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_consensus)Før første sitat, må jeg si at min subjektive oppfatning mens jeg leste artikkelen, var at den måtte være forfattet av en AGW-er. En rask titt på bidragsytere kunne da også vise til en bruker med følgende nick,
Mike Nature Trick. Som om ikke dette skulle være nok, dukker også den vitenskapelige forfalskeren og Wikipedia-sensuristen
William M. Connolley opp. Sjekk selv her (http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Scientific_consensus&action=history).
Dette er spesielt. Wikipedia-artikkelen jeg linker til handler slett ikke om klimaforskning spesielt. Det jeg tror har har skjedd her, er at det først og fremst er The Team og "mainstream" klima"forskere" som har trukket konsensus-begrepet inn i vitenskapen. Den politisk infiserte klimaforskningen var avhengig av å benytte seg av alle hersketeknikker de kunne finne, og det politisk lenede konsensus-begrepet ble for alvor presentert. Derfor ble det av ytterste viktighet for profesjonelle og lønnede klimaaktivister som Connolley å forstå at svært mange ville sjekke Wikipedia for å se hva konsensus-begrepet egentlig betyr. La oss ta en titt på hva de har å fortelle om vitenskapelig konsensus.
SitatScientific consensus is the collective judgment, position, and opinion of the community of scientists in a particular field of study. Consensus implies general agreement, though not necessarily unanimity. Scientific consensus is not by itself a scientific argument, and it is not part of the scientific method. Nevertheless, consensus may be based on both scientific arguments and the scientific method.
Consensus is normally achieved through communication at conferences, the publication process, replication (reproducible results by others) and peer review. These lead to a situation in which those within the discipline can often recognize such a consensus where it exists, but communicating to outsiders that consensus has been reached can be difficult, because the 'normal' debates through which science progresses may seem to outsiders as contestation. On occasion, scientific institutes issue position statements intended to communicate a summary of the science from the "inside" to the "outside" of the scientific community. In cases where there is little controversy regarding the subject under study, establishing what the consensus is can be quite straightforward.
Scientific consensus may be invoked in popular or political debate on subjects that are controversial within the public sphere but which may not be controversial within the scientific community, such as evolution or the claimed linkage of MMR vaccinations and autism.
Nå har jeg allerede påvirket mer enn nok ved å nevne egen subjektive oppfatning om dette, og ikke minst ved å nevne to av de som har forfattet siden om vitenskapelig konsensus. Jeg vil allikevel nevne det de trekker fram som soleklare eksempler på konsensus, for å vise hvor forferdelig galt det kan gå, og hvor fullstendig uvitenskapelig konsensus-begrepet er.
I siste setning i sitatet over har de et eksempel der det foreligger vitenskapelig konsensus, til tross for at enkelte "vanlige mennesker" ikke tror på det. MRR-vaksine som årsak til blant annet autisme. For det første har det aldri vært noe konsensus av vitenskapelig art angående dette, det har derimot vært et meget stygt økonomisk, gruppetenkende/-beskyttende og politisk press for å skape denne konsensus, og for det andre, har det nå kommet helt ny forskning på banen som bekrefter sammenhengen mellom MRR-vaksinen og autisme.
Ny studie bekräftar dr Andrew Wakefields fynd från 1998 – autistiska barn har en inflammatorisk tarmsjukdom (http://vaccin.me/2013/03/17/ny-studie-bekraftar-dr-andrew-wakefields-fynd-fran-1998-autistiska-barn-har-en-inflammatorisk-tarmsjukdom/)
Walker SJ, Fortunato J, Gonzalez LG, Krigsman A (2013) Identification of Unique Gene Expression Profile in Children with Regressive Autism Spectrum Disorder (ASD) and Ileocolitis. PLoS ONE 8(3): e58058. doi:10.1371Forskerne peker rett nok på at det trengs mer forskning for å validere resultatet av deres funn, men klarere eksempel på at det slett ikke finnes noe vitenskapelig konsensus er jo vanskelig å finne, og det viser som nevnt over hvor håpløst antivitenskapelig konsensusbegrepet er. Det setter også stygt fokus på MSM og deres feighet som folkeopplysere. Medisin er stor butikk, og en svært viktig del av MSMs reklameinntekter. Ser man bort fra det økonomiske perspektivet bak manglende objektiv journalistikk, finnes også det politiske aspektet. Det er kanskje like sterkt, i hvertfall når det gjelder klimasaken. Jeg skal avslutte dette innlegget med et eksempel på hvordan MSM svikter som folkeopplysere utfra en slik politisk slagside, men først har jeg lyst til å konkludere med at Wikipedia seiler under falskt flagg når det gjelder deres vitenskapelig kunnskapsformidling.
Svært ofte opptrer Wikipedia som et talerør for aktivister, politiske som ideologiske. Dette er noe den vanlige Wikipediabruker må blitt gjort oppmerksom på. Folk bruker nettsiden som kunnskapskilde. Svært ofte med rette, det står mye interessant der, og ganske store deler av det er fakta slik vi kjenner fakta om noe. Det falske flagget virker blafre høyere og høyere, i stadig økende vind, angående stoff som er sterkt influert av økonomisk-politisk agenda.
Mainstream media - hvorfor de svikter kapitalt, og alltid vil seile under falskt flaggJeg velger å avslutte med dette. Ikke fordi det er direkte tilknyttet noe vitenskapelig falsk flagg, men fordi det viser hvordan folkeopplysereren framfor noen, MSM, aldri kan bli noe å stole på. At folk flest får vite dette, er enda viktigere enn eksemplet med Wikipedia. Den politisk fremmede "klima"saken er et skrekkens eksempel på hvordan MSM kan svikte totalt som folkeopplyser, og eksemplet under er et av de beste eksemplene jeg vet om når det gjelder hvorfor de svikter. Saken dette omhandler er ikke det interessante, den er dessuten gamle nyheter, og noe alle forlengst har kunnskap om. Det er beskrivelsen av politisk påvirkede journalister jeg føler å minne alle om. Alle halvfete uthevinger i sitatet fra Dagbladet-artikkelen under er gjort av meg.
Dagbladet onsdag 6. juli 2011 - Stortinget må granske - De sentrale Ap-kadrenes kontakter med KGB er et av de store tabuene i norsk politikk (http://www.dagbladet.no/2011/07/06/kultur/debatt/kronikk/spionasje/arbeiderpartiet/17206163/)KRONIKK
Alf R. JacobsenSitatDagbladet har gjennom avsløringen av boken som ble borte, meget fortjenestefullt på nytt rettet søkelyset mot ett av de store tabuene i norsk politikk: De sentrale Ap-kadrenes kontakter med KGB fra 1950-årene til 1990-årene.
Den dramatiske høsten 1989 var stemningen i Politiets overvåkingstjeneste (POT) høyspent. Berlinmuren falt i november, randstatene krevde frigjøring og Sovjetunionen var på vei mot oppløsning. I denne eksplosive og usikre situasjonen førte POT sammen med det britiske Secret Service (MI 6) dobbeltagenten Mikhail Butkov, som var politisk etterretningsoffiser for KGB i Oslo og som med livet som innsats holdt Vesten orientert om de beleirede kommunistledernes reaksjoner på Sovjet-systemets sammenbrudd.
Foruten fortløpende rapporter om sinnsstemningen i Kreml og muligheten for at det døende tyranniet ville gripe til våpen, holdt Butkov POT og MI 6 kontinuerlig orientert om hva de andre KGB-offiserene ved Oslo-ambassaden drev på med - under ledelse av den meget drevne og begavede residenten, Lev Koshliakov.
Koshliakov hadde som oppdrag å gjenreise KGBs nettverk i Oslo etter storspionen Arne Treholts arrestasjon i 1984, noe som hadde medført at de fleste av Sovjetunionens kontakter i det politiske miljøet var blitt dypfryst. Arbeidet hadde begynt å vise resultater. Det som særlig bekymret POTs føringsoffiser Einar Brusletto, som regelmessig møtte Butkov til debriefing i en dekkleilighet, var at hans kollega, KGB-major Boris Kirillov, i flere måneder hadde kultivert en ung og meget ambisiøs Ap-politiker, som KGB-senteret hadde gitt dekknavnet Steklov. I telegrammene, som Kirillov hadde sendt til senteret og som Butkov hadde lest og referert overfor Brusletto, ble Steklov spådd en lysende framtid - og beskrevet som en kilde til «nyttig informasjon». Steklov ble derfor betraktet som et hovedmål for KGB.
Problemet var at Brusletto og MI 6 ikke ante hvem Steklov var. Butkov ble derfor gitt et høyt prioritert oppdrag: Så fremt det overhode lot seg gjøre, skulle han forsøke å finne identiteten til den norske politikeren under sitt ferieopphold i Moskva i desember 1989. Med iskald ro og stort mot greide han i et ubevoktet øyeblikk i KGB-senteret å ta ut Steklovs mappe fra safen. Navnet var sensasjonelt: Jens Stoltenberg.
...Da jeg som redaktør for NRK Brennpunkt avdekket saken i desember 2000, ble reaksjonen voldsom. Jeg ble fordømt - ikke bare av Jens Stoltenberg, som noen måneder tidligere var blitt statsminister, men av nær sagt samtlige av pressens ledende kommentatorer. Min sjef Einar Førde - som selv hadde hatt et suspekt forhold til KGB - vendte en kald skulder til, og AP-vennene i Dagsrevyen forsøkte etter beste evne å underminere saken som uvesentlig, høyst sannsynlig oppdiktet og ondsinnet.
Mange av de samme røstene forsøker nå å diskreditere Dagbladets avsløring av boken som ble stanset, trolig umiddelbart etter Brennpunkt-programmet, til tross for at professor Christopher Andrews under et POT-seminar i Kirkenes hadde varslet at den ville komme - med flere navn enn de som vi allerede hadde omtalt.
SitatAp-journalistenes hatefulle reaksjoner gjorde det umulig for meg og andre å komme til bunns.
Alf R. Jacobsen
Alle vi som har arbeidet noen årtier med KGBs infiltrering i det norske samfunnet under den kalde krigen, vet at sovjetrusserne hadde tilgang til det aller meste - fra intrigene på toppen av AP til soveværelsene i regjeringskvartalet. Mange titalls navn er kjent på politikere, journalister og andre som lot seg blende av KGBs beregnende og veltrente offiserer. Ingen kan påstå at det dreide seg om straffbare forhold. Til det vet vi for lite. Men det vi trenger å få rede på er hvorfor så mange over lang tid fant det riktig å opprettholde kontakt med folk som overhodet ikke var interessert i «politisk brobygging», men som kun hadde ett mål: Å rekruttere agenter, som kunne fravristes sensitiv informasjon til Sovjet-statens fordel - bevisst gjennom penger og press, ubevisst gjennom smiger og psykologisk skyggespill.
Mitrokhins opplysninger ville ha kunnet føre oss et stykke videre. De kom rett fra KGB-senterets arkiv og ville trolig ha utdypet det Butkov og andre bare hadde sett glimt av. Hadde han tatt kopier av Dudins (Reiulf Steens) mappe på 250 sider, eller av Juris (Torbjørn Jaglands)? Det får vi antakelig aldri vite, siden offentliggjøringen angivelig er stanset, noe som i så fall vil være en stygg skandale.
På egen hånd ville MI 6 og POT aldri ha grepet inn, men begge organisasjoner var og er meget lydhøre for politiske signaler. Hvem kom signalene fra og hva var motivet? Ap-journalistenes hatefulle reaksjoner gjorde det umulig for meg og andre å komme til bunns. Stortinget har nå sjansen. Det kan tvinge fram svarene vi trenger.
Alle ser ut til å seile under falskt flagg som folkeopplysere, det være seg dekningen av politikk, det være seg dekningen av vitenskap, eller om det gjelder økonomi og helse. Vi kan ikke stole på noen, ikke en gang oss selv eller hverandre. Til det har vi alle blitt altfor sterkt påvirket av disse falskt flagg-seilerne i alt for lang tid. De fleste av oss har ingen muligheter til å begynne reflektere over problematikken før vi er godt voksne. De som forsøker mukke allerede i ung alder, sørger samfunnet for å radbrekke før de gjør for stor skade på "bærekraft" og A/S Norge.
Alle som ikke med pur renhet fører den frie tanke er bærere av falskt flagg. Dermed er vi alle smittebærere, enten vi gjør det i godhet eller ei. Selv beste vilje kan skade. Selv det mest velmente ord kan såre. Vi er alle resultater av den tiden og det samfunnet vi lever i. Wikipedia og MSM har aldri vært formidlere av sannhet, aller minst når det gjelder klimasaken spesielt, og vitenskapen generelt. Ingen av oss er sannhetsbærere. Selv ikke de som har lært "den vitenskapelige metode". Det eneste vi alle kan gjøre er å gjøre så godt vi kan. Legger vi oss i selen, vil det garantert være bedre enn innsatsen til Wikipedia og MSM. Det er disse vi alle må ta opp kampen mot. Da følger klimafakta og politisk opplysning med på lasset av seg selv.
Konsensus er ikke et vitenskapelig begrep. Det er kun til skade, og kanskje særlig innen forskningsfelt der enigheten er som størst? Når MSM i full samstemthet i flere år forsøker formidle slik konsensus, er det virkelig fare på ferde. Vi kan nesten være helt sikre på at samstemtheten skyldes forsvar av en agenda.
Hele samfunnet seiler under falskt flagg, så hvorfor ikke vitenskapen og dekningen av den? Problemet vil bare eskalere, og skillet mellom politikere, aktivister og vitenskap vil viskes mer og mer ut, og uten at særlig mange har fått det med seg, vil vi alle være borgere av et venstrepolitisk teknokratplutokrati. Teknokratplutokratiuttrykket fant jeg på selv. Venn dere til det.
Sitat fra: Jostemikk på mars 22, 2013, 21:41:47 PM
Hele samfunnet seiler under falskt flagg, så hvorfor ikke vitenskapen og dekningen av den? Problemet vil bare eskalere, og skillet mellom politikere, aktivister og vitenskap vil viskes mer og mer ut, og uten at særlig mange har fått det med seg, vil vi alle være borgere av et venstrepolitisk teknokratplutokrati. Teknokratplutokratiuttrykket fant jeg på selv. Venn dere til det.
Jostemikk; Du har rett i dine observarsjoner! Jeg har selvsagt mer å si om dette temaet, men nå er en sen fredagskveld vet jeg at jeg bør avstå akkurat nå. Men jeg kommer tilbake til dette temaet! For vi blir bløffet til den store gullmedaljen!!!
(Vi husker tamiflu-bløffen!!!)