Klimaforskning

Diskusjonsforum => Naturlige klimavariasjoner => Emne startet av: Okular på mars 24, 2012, 13:29:53 pm

Tittel: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularmars 24, 2012, 13:29:53 pm
Det snakkes jo en del om sola og hennes veier å gå for å påvirke jordas klima for tida.

I den forbindelse vil jeg fremme en tanke som kanskje kan forekomme litt underlig: Er det sånn at solas innflytelse på atmosfærens langtidige temperaturutvikling ikke er mulig å se direkte, men kun og helt og holdent indirekte, bakt inn i ENSO-fenomenet og, i forlengelsen av dette, AMO, ved på ulike måter å regulere den storskala tilførselen av energi til Stillehavet i store svingninger, sakte, men sikkert over tid?

Hvorfor Stillehavet? To ting. 1) Det omfatter nærmere 60% av planetens tropiske havområder (20°N–20°S), der hvor den absolutte majoriteten av solenergien til enhver tid entrer jordsystemet. Og 2) det strekker seg ut i ett veldig belte uavbrutt av land, slik at visse avgjørende havsirkulasjonsprosesser får rom til å spille seg ut i sin fulle bredde og styrke. (Til sammenlikning er de resterende tropiske havområdene (i Atlanterhavet og Indiahavet) relativt begrensede og oppstykket av land.) Deler vi de globale temperaturkurvene opp regionalt, ser vi også fort hvordan Stillehavet er den store delegatøren. Mer om dette etter hvert.

La meg så forklare litt nærmere hva jeg mener. En rekonstruksjon av den globale (atmosfæriske) temperaturkurven siden rundt 1870 til i dag, vil kunne vise en forbløffende likhet med den reelle (representert ved HadCRUT3) når kun basert på ENSO og AMO; og da snakker jeg trend, syklisitet og detaljnivå. Man trenger rett og slett ikke å tilføre et direkte solpådriv for at kurvene skal stemme overens.

Med andre ord, ENSO (og AMO) forklarer praktisk talt hele temperaturutviklingen siden 1870. Man kan også forklare hvordan de gjør det. På et første, overflatisk nivå. Spør man seg imidlertid hva som igjen er bakgrunn for denne forklaringen, slik at hvordan nesten blir et hvorfor (som i "Hvorfor er det en trend?"), får man et problem. Og det er her sola finner sin rolle, som den endelige dukkemester, den som sitter skjult bak teppet, hevet over selve scenen, og trekker i trådene. (Det kan iblant virke som om Stillehavets interne oscillasjoner lever sitt eget liv, diametralt ute av synk med solas pådriv. Men hva bunner selve oscillasjonene til syvende og sist i? Når man går inn i et slikt emne, vil man alltid oppdage at det finnes flere elementer og nyanser enn det man først la opp til. Nye spørsmål dukker alltid opp.)


Vel, kanskje foreløpig litt ullent. Men i hvert fall ...

I slutten av 2008 presenterte Bill Illis sitt forsøk på rekonstruksjon av HadCRUT3 sin globale (atmosfæriske) temperaturkurve ved å forene de fluktuerende verdiene til ENSO og AMO fra 1871 til 2008. Sånn her så det ut:

(http://i40.tinypic.com/14v602.png)

Det som slår en umiddelbart når en kikker på Illis sin røde kurve, er at den mangler trenden til HadCRUT sin blå. Ellers gjenskaper den modellerte kurven den ’reelle’ nesten perfekt i detaljene (og det er jo imponerende i seg selv), og den får endog med seg syklenes timing ganske så fint. Problemet er bare at den til syvende og sist, slik den framstår her, ikke synes å være i stand til å besvare det egentlige spørsmålet – hva har fått snittemperaturene til å stige fra 1800-tallet og fram til i dag?

Så hva mangler ved Illis’ ENSO+AMO-kurve?

Se på de to originalkurvene som han slo sammen til én:

(http://i44.tinypic.com/sw5nwy.png)

(http://i41.tinypic.com/34no16s.png)

To ting står ut. Ingen av indekskurvene har noen reell trend over tid. Og AMO har en tydelig syklisitet (på ~65 år – lyder kjent?), ENSO har det tilsynelatende ikke.

For det første, AMO-indeksen representerer tross alt rett og slett utviklingen i Nord-Atlanterens (0-70°N, 0-80°V) havtemperaturanomalier – avtrendet. Det vil si at for å framstille den som en indeks har man kunstig fjernet den naturlige trenden, som jo faktisk er der.

(http://i41.tinypic.com/20jfzh1.jpg)

Her presenterer Ole Humlum på sin hjemmeside AMO-indeksen med den reelle trenden. Hvor kommer så denne trenden fra? Vel, fra ENSO, så klart. Og her kommer vi inn på det avgjørende. For det som unnslapp Bill Illis' øyne (og ingen kan egentlig klandre ham for det), var at det faktisk finnes en syklisitet i ENSO-kurven også, den er bare veldig godt skjult. Og denne syklisiteten finner vi igjen, amplifisert, i AMO. AMOs sykler kommer også fra ENSO!

Entré Bob Tisdale, mannen bak dette ganske så viktige, men av mainstreamen helt oversette, columbi-egget.

Men dette kommer i neste post.

(Her vil jeg også prøve å rettferdiggjøre hvorfor jeg mener det holder å bruke ENSO og AMO (men at AMO må med), og slik utelukke de resterende delene av verdenshavene.)


For litt mer om Bill Illis' rekonstruksjon, som dessverre når alt kommer til alt gjør et besynderlig knefall for CO2-doktrinen (jeg tror han har distansert seg fra det standpunktet siden den gang – jeg anser ham som en god mann), kan dere gå hit: http://wattsupwiththat.com/2008/11/25/adjusting-temperatures-for-the-enso-and-the-amo/ (http://wattsupwiththat.com/2008/11/25/adjusting-temperatures-for-the-enso-and-the-amo/)


P.S.: La dere nå ikke provosere av min tilsynelatende skråsikkerhet 8) . Den er kun ment som et fortellergrep. Plukk den for all del fra hverandre.


Mer seinere, altså ...
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: ConTrarimars 24, 2012, 13:45:31 pm

P.S.: La dere nå ikke provosere av min tilsynelatende skråsikkerhet 8) . Den er kun ment som et fortellergrep. Plukk den for all del fra hverandre.


Mer seinere, altså ...

Merkelig...hvorfor skriver ikke alarmistene sånt? Ser frem til fortsettelsen.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkmars 24, 2012, 13:54:12 pm
En tolking som i stor grad samsvarer med min egen, og du skal ha takk for dette innlegget, Okular. Jeg har så store kunnskapshull angående hvert eneste emne innen det temaet du tar opp her, at det er flott å få bekreftet noenlunde felles tanker om fenomenet.

En liten kommentar angående stigningen i trenden til Hadcrut, så har jeg tatt opp dette i en del tråder. Når Arktis ifølge IPCC og resten av mainstream har opplevd minst det dobbelte av temperaturstigningen etter 1905, og det ikke kan dokumenteres signifikant temperaturøkning der etter 30- og 40-tallet, må det pr. definisjon ha blitt kaldere på resten av jorda.

AMO-indeksen er mye mer å stole på som redskap for å se for seg temperaturutviklingen på den nordlige halvkule, selv om også den må tas med ei stor klype salt. Jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg annet en meget stor usikkerhet før 1950. Selv etter 1950 er det mye re-konstruerte data.

Stillehavet, de 40 midtre breddegrader. Direkte solinnstråling. Variasjon i siktedyp i forbindelse med algeoppblomstring, skydekke etc. What you see is what you get. Aner du lys på 90 meters dyp, så er det solstråler. Og ser du dem, varmer de.

Så en videre distribusjon via passaten, variasjon i atmosfærisk trykk, varmt vann nord- og sydover. Nedkjøling der og tilbake til de 40 midtre. Store usikkerheter når det gjelder tidsaspektet i disse havsirkulasjonene. Videre er det enorme mengder å grave i når det gjelder enhver kobling mellom hav og atmosfære. Høytrykk, lavtrykk, arktisk oscillasjon. Jetstrømmene.

Egentlig er det litt trist at pengene går til forskning som skal koble CO2 til alle variasjoner. Det er en stygg propp i systemet.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Amatør1mars 24, 2012, 17:48:02 pm
Takk til Okular for denne pedagogiske framstillingen, veldig nyttig og interessant. Dette vil jeg gjerne høre mer om!
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularmars 26, 2012, 22:10:37 pm
(Ble tydeligvis for mange figurer for én post, så stykker den opp.)


Denne posten henter mye av sin argumentasjon og alle sine figurer fra Bob Tisdale sin hjemmeside (bobtisdale.wordpress.com (http://bobtisdale.wordpress.com)). For den som ønsker å undersøke på egenhånd, finner man dataene på KNMI Climate Explorer (climexp.knmi.nl (http://climexp.knmi.nl)), som Tisdale selv benytter seg av.

Datagrunnlaget bak havtemperaturgrafene nedenfor er NOAAs såkalte Reynolds OI.v2-sett (Optimum Interpolation) (www.esrl.noaa.gov/psd/data/gridded/data.ncep.oisst.v2.html (http://www.esrl.noaa.gov/psd/data/gridded/data.ncep.oisst.v2.html)). De skal være blant de mest solide kildene til slike data per i dag, men siden de er satellittbaserte, så strekker de seg bare tilbake til november 1981 (dog dekker jo dette mesteparten av den siste oppvarmingsperioden).

For bare å si et par ord først om mitt forhold til Bob Tisdale, som selv sier han er en selvlært lekmann, så har stort sett alltid mitt inntrykk vært at han virker gjennomstødig. Han har satt seg grundig inn i det temaet han undersøker, og trekker nødig sine slutninger for langt. Han jobber seg framover i materien kun ved hjelp av og med referanser til empiriske observasjoner og data. Han er tørr, men ytterst poengtert, kan være skarp og korthuggen mot meningsmotstandere, og framstår faktisk til tider som en smule selvhøytidelig. Men i de aller aller fleste tilfellene så har han rett. Selv om del nekter å innrømme det – case in point: vår godeste Tamino/Grant Foster. Der han vakler, er på statistiske metoder, og dette innrømmer han også selv. På dette området har han tatt sin munn for full ved i hvert fall én anledning, men han var samtidig snar til å innrømme feilen da den ble påpekt. I ledtog med McIntyre ville han trolig kunne utgjøre en dødelig duo.

Ok,

Jeg avsluttet åpningsinnlegget med å introdusere Tisdales aha-opplevelse, da han skjønte hvordan ENSO-fenomenet faktisk var drivkraften bak den allerede godt anerkjente syklisiteten man ser, særlig i AMO, men også i den globale temperaturen.

Hvordan kunne han så forklare dette? Tidligere anså nemlig ingen at ENSO som prosess kunne være i stand til å endre de globale temperaturene over tid (viktig: de fleste i mainstreamen nekter fortsatt å anerkjenne det). Man så på NINO(ENSO)-kurven og konkluderte med at påvirkningskraften var stor, men kun i korte tidsrom. For systemet falt alltid tilbake i likevekt, som en pendel – ergo ENSO-indeksens flate langtidstrend. Og følgelig trakk man den slutningen (logisk nok, kanskje) at ENSOs globale innflytelse må fungere på samme måte. Tisdales store brannfakkel, og hans fremste kjepphest den dag i dag, var at man ikke får det fulle bildet av ENSO som prosess ved kun å se på denne indeksen. Det skjer forandringer i det globale systemet under ENSO-episoder som ikke blir fanget opp av NINO-indeksen (som jo er en temperaturanomalioversikt kun over det ekvatoriale havstykket i de sentrale delene av Stillehavet (dog i den østlige sektoren (se under))). Han kikket nærmere på de forskjellige delene av verdenshavet, og oppdaget at i løpet av den siste oppvarmingsperioden så er det først og fremst to regioner som står fram som ’mottakere’ av det mer langsiktige ENSO-signalet. Men de reagerer via ganske ulike mekanismer. Til sammen, viste det seg, står disse to (som representerer litt over 40% av jordas havareal) for stort sett hele stigningen i globale havtemperaturer siden 1980.

Vi starter letingen med å vise en oversikt over den globale SST-kurven. Merk trenden. Snittemperaturene har steget med ~0,22°C mellom 1981 og 2012.

(http://i43.tinypic.com/rrqy9t.png)

Deretter begynner vi runden. Først det østlige Stillehavet, selve åstedet for utviklingen av ENSO-fenomenet, følgelig også omfattende den såkalte NINO-regionen, hvor de berømte ENSO-indeksene baserer seg. Selv om dette er et 90°N–90°S-utsnitt, og et område som omfatter nesten 1/3 av jordas havareal, så er det åpenbart at de ekvatoriale prosessene (ENSO) regjerer denne regionen fullstendig. Det går ikke an å gå glipp av den svakt fallende trenden gjennom perioden, praktisk talt den samme trenden som NINO-indekskurven følger gjennom samme tidsrom. Det er altså ikke her ting skjer. Det vil si, det er det jo, men resultatene ser du andre steder. Dette er rett og slett selve dynamoen.

(http://i40.tinypic.com/6elrsy.png)
90°N–90°S / 180–80°V

Sammenlikn med NINO under:

(http://i43.tinypic.com/34rg7qs.png)
5°N–5°S / 170–120°V
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularmars 26, 2012, 22:12:59 pm
Deretter kan vi kikke på de to polare havene. Først Arktis:

(http://i42.tinypic.com/1pfe6b.png)
65–90°N

En forholdsvis jevnt stigende trend over perioden, men ikke enorm akkurat (stigningen fra ende til annen (81-12) ligger på 0,3–0,4°C), og heller ikke akselererende. ENSO ser ikke ut til å ha noen direkte innflytelse her. (Legg merke til de store varmtvannspulsene på høstparten hvert år fra 07 til 11! De er der også i 04 og 05, men ikke i 06.)

Så Sørishavet:

(http://i41.tinypic.com/5bfjb.png)
60–90°S

Ja, hva skal man si? Ser også tilsynelatende ut til å leve sitt eget liv. En flat til svakt, svakt oppadgående trend mellom 81 og 06/07, deretter et tydelig dropp til hva som kan synes som et trinn ned.

Hva med Sør-Atlanteren?

(http://i43.tinypic.com/sdh9x0.png)
0–60°S / 70°V–20°Ø

Helt flat trend mellom 84 og 08. En underlig topp rundt 09–11, men så muligens ned igjen. Ingen åpenbaring å skue i denne grafen.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularmars 26, 2012, 22:23:22 pm
Nå har vi vært igjennom det østlige Stillehav, Arktis, Sørishavet og Sør-Atlanteren. La oss sjekke det indiske hav:

(http://i44.tinypic.com/2qmok1f.png)
30°N–60°S / 20–120°Ø

Her begynner det kanskje å likne noe. Her kan vi i hvert fall tydelig øyne de store El Niñoene i 82/83, 87/88, 97/98 og 2010, og flere til. Samt La Niñaene i 84/85, 88/89, 99/00 og 2008. Men hva er det vi liksom skal lese ut av det her? Det er en oppadgående trend, den går i rykk og napp. Men hvor kommer signalet fra? Det kommer østfra. Sammenlikn grafen over med den under:

(http://i42.tinypic.com/1678gef.png)
65°N–60°S / 80–180°Ø

Stigningen i temperatur for Indiahavet som helhet ligger på opp mot 0,35 grader over drøyt 30 år, men for Øst-Indiahavet/Vest-Stillehavet (27% av verdenshavene) er den på +0,45°C i samme periode. Mye kan tyde på at jo lenger øst man kommer i denne delen av verdenshavet, jo brattere blir trenden. Grafen for Vest-Indiahavet alene har jeg ikke klart å finne, men trolig ligger den (i trend) et sted mellom Sør-Atlanterens (det tilstøtende havområdet i vest) og den til det indiske hav som helhet. Det som imidlertid er interessant, er hvor de to kurvene ovenfor skiller seg fra hverandre. Den nederste følger i mye større grad en trappetrinnsutvikling, hvor den øverste mer slynger seg oppover med store topper og bunner på veien. Alt, i begge grafene, er tett relatert til ENSO, men mens den nederste i stor grad preges av direkte oseaniske forbindelser til det som til enhver tid skjer i det østlige Stillehav, så inneholder den øverste trolig også klare elementer fra såkalte atmosfæriske teleforbindelser (mer om dette senere).

Jeg vil uansett si vi har funnet den ene regionen.

Og nå har vi bare én igjen. Nord-Atlanteren:

(http://i39.tinypic.com/jaywx4.png)
0–70°N / 80–0°V

Dette er i realiteten AMO-kurven, inkludert langtidstrend. Hevingen i havtemperaturer 81-12 er på ~0,6°C, den klart største hos de ulike havområdene (sammenlikn bl.a. med Arktis (det er en viss overlapp på nettopp atlanterhavssida), som hadde en stigning på bare litt over halvparten av denne!)

Dette er utvilsomt region nummer to. Her er de så avgrenset:

(http://i44.tinypic.com/vrvx8h.jpg)

Dersom vi vekter dem mot hverandre, så oppviser de to samlet en SST-stigning på temmelig nøyaktig 0,5°C siden 1981/82. Og det over et område som dekker 40-42% av verdenshavet. Sett så denne stigningen opp mot den globale i samme periode, +0,22°C, så skjønner man fort tegninga. En kjapp utregning viser at de resterende delene av verdenshavet (rundt 60%) til sammen da må ha opplevd en temperaturheving på svimlende 0,02°C over de siste 30+ årene. Og ser man på grafene som er blitt presentert over, så er ikke det så vanskelig å anerkjenne.

Vel, så har man kommet så langt. Men det er spørsmålene melder seg: Hvorfor akkurat disse to regionene? Og hvorfor (og hvordan) skjer det som skjer? Og hva så med ENSO oppi dette? Tisdale sammenstiller her ganske enkelt hva andre før ham har funnet ut, men aldri satt inn i sin fulle sammenheng, eller sett med sin fulle innebyrd.

Først er det verdt å observere hvordan både Øst-Indiahavet/Vest-Stillehavet og Nord-Atlanteren har en forsinket respons i forhold til ENSO (de enkelte episoder). I tilfellet Nord-Atlanteren varierer det mellom 2 og 6 måneders etterheng, i tilfellet Øst-Indiahavet/V-Stillehavet dreier det seg som oftest om 6 måneder, men også faktisk opptil 9. Dette kan gjenspeile forskjellen i mekanismer i operasjon.

(I forbindelse med disse responstidene kan det være verdt å nevne et punkt hvor mange (deriblant Tamino og Steve Mosher) har det med å snuble i sine attribusjonsresonnementer. De hevder nemlig at siden f.eks. Nord-Atlanterens temperaturendringer i snitt over tid henger etter atmosfærens, så må det være sistnevnte som driver førstnevnte. Det ironiske er at dette, skal det vise seg, jo på et vis er riktig, men ikke på den måten som AGW-forfekterne ønsker det – gjennom CO2-styrt oppvarming.)


Jeg innser her at denne framstillingen ble mer omfattende enn jeg hadde regnet med i utgangspunktet.

Så jeg må nesten fortsette den i senere poster ...
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Amatør1mars 26, 2012, 22:46:22 pm
Dette er jo nesten som en detektivhistorie, Okular. Du har evner til å presentere dette stoffet, og takk for det. Jeg har hatt problemenr med å følge Tisdale, så dette er meget velkomment!
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 09, 2012, 16:00:40 pm
En stund siden sist nå, gitt. Har hatt litt ting å stå i med.

Den har blitt lang og til tider tungrodd, denne posten her, det skal innrømmes.
Det er som et kaninhull; når man først begynner å grave ...

Uansett, for å ta opp tråden:

Jeg satte opprinnelig ut for å vise at ENSO er drivkraften bak både syklisiteten og den totalt sett oppadgående trenden vi kan skue i den globale temperaturutviklingen (v/HadCRUT3) siden målingene startet på midten av 1800-tallet. Dette kan virke som en relativt enkel øvelse, for alle observasjoner vitner om at 1) havets globale overflatetemperaturer (v/OI.v2) leder atmosfærens (v/UAH, nedre troposfære) med et overraskende konsekvent forsprang på 1-2 mnd. (som oftest 1), et nokså utvetydig tegn på at varmeutvekslingen går opp, ikke ned, og 2) de tropiske delene av Det indiske hav og Atlanterhavet, kombinert eller hver for seg, preges til en slående grad av de samme markante sykliske temperaturutslagene som det tropiske Stillehavet (figurer senere), men Stillehavet leder alltid an, med 1-6 mnd.

Disse markante sykliske temperaturutslagene er ENSO-signalet.

Siden tropene dernest så til de grader dominerer fordelingen av varme utover planeten, så skulle dette en gang for alle understreke ENSOs dominerende rolle. Og ingen er for så vidt uenig i det.

Men så var det dette med trenden og syklisiteten over lange tidsstrekk. Tilnærmingen over ser jo ikke ut til å få oss noe nærmere svaret på disse.

Så vi må begynne med å forklare hvordan ENSO styrer. Jeg tar i denne posten utgangspunkt i den siste oppvarmingsperioden, den med de mest pålitelige dataene (satellitter; OI.v2-datasettet jeg benytter omfatter perioden nov’81–feb’12). Hvordan presterer ENSO i dette tidsrommet på over 30 år å markant presse de globale temperaturene opp, når dens egne trend (NINO3.4 SST) ikke går noe annet sted enn ned? Den leverer sin gjennomsnittlige overskuddsvarme til resten av verden, kan man si. Jo, men hvordan gjør den det? Utvekslingen med atmosfæren er temmelig rettfram. Men hva med resten av verdenshavet? For eksempel Nord-Atlanteren (AMO-regionen). Varmen transporteres jo ikke direkte fra Øst-Stillehavet og ned i Atlanterens vannmasser på andre siden av Amerika via atmosfæren. Atmosfæren kan ikke bringe varme (i form av langbølget stråling) ned i havet. Like fullt ser ENSO ut til å styre temperaturutviklingen i havene vekk fra Øst-Stillehavet så vel som i atmosfæren mer eller mindre parallelt – sistnevnte har faktisk i snitt vesentlig kortere responstid.

Vi må altså skille mellom de to reservoarene (hav & atmosfære). Forklaringen hvordan i denne posten dreier seg om utviklingen i havenes overflatetemperatur (SST – Sea Surface Temperature(s)).

I forrige post utskilte jeg to regioner av verdenshavet hvor stort sett hele stigningen i totaltemperaturen siden rundt 1980 er å finne. Dette var Nord-Atlanteren og Øst-Indiahavet/Vest-Stillehavet. Det er først og fremst her ENSO gjør sitt arbeid. Grunnen til det vil komme fram i teksten, men det har i første omgang med verdenshavets tropisk/subtropiske sone å gjøre.


Alle standardgrafer over de ulike deler av havet i denne posten er generert i og hentet fra KNMI Climate Explorer (climexp.knmi.nl (http://climexp.knmi.nl)), et utrolig hendig verktøy for alle ’hobbyklimatologer’.

Glem ikke nå at alt jeg skriver og kommer fram til her (for jeg har gjort oppdagelser og revurderinger underveis) kun er min forståelse av saken (det opprinnelige tankegodset tilhører fortsatt for en stor del Bob Tisdale). Les det med sedvanlig skeptisk/kritisk innstilling …


Altså,

ENSO-episoder (El Niño og La Niña) driver (på årsbasis) jordas samlede havtemperaturer opp (eller ned) via to forskjellige mekanismer: direkte oseaniske og indirekte atmosfærisk telekoblede. Den første av disse mekanismene forekommer i selve Stillehavet, gjennom de veldige vannforflytningsoscillasjonene som finner sted mellom den østlige og den vestlige delen. (NINO-indeksen fanger som nevnt i forrige post kun opp det som skjer i østdelen.) Hver enkelt av episodene forårsaker dessuten endringer i den atmosfæriske sirkulasjonen, som igjen vil påvirke visse prosesser som har innflytelse på overflatetemperaturen. Ettersom det varme overflatevannet i det tropiske Stillehav under en El Niño sprer seg fra vest, nord for Australia, og østover i retning Amerika, trekker det med seg konveksjonen, skyene og nedbøren, alle typisk assosiert med varmt hav og lavtrykk. Denne omfattende forskyvningen forrykker i vesentlig grad den globale Walker/Hadley-sirkulasjonen*, altså ikke bare i Stillehavet selv, men i forlengelsen også i de to andre verdenshavene, Det indiske hav og Atlanterhavet.

* Storskala atmosfæriske sirkulasjonsceller i jordas tropisk/subtropiske belte (30°N–30°S), i realiteten forflytning av luftmasser i vertikal og
   horisontal retning som følge av trykkforskjeller. Konveksjon utgjør den vertikale, oppadstigende biten, og passatene utgjør i all vesentlighet
   den horisontale biten nærmest havoverflaten. Walker-delen av sirkulasjonscellene er sonal, altså øst-vest, Hadley-delen er meridional, altså
   nord-sør.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/walkercellschematic_md1.jpg)
Enkel framstilling av Stillehavet under normale tilstander.

Vi sammenlikner planetens tre store havbassenger. Det generelle oppsettet med kjølig vann og høytrykk i øst og varmt vann og konveksjon (og lavtrykk) i vest, med passatvinder strømmende fra førstnevnte mot sistnevnte, alt satt i stand av jordrotasjonen, er i vanlige fall godt etablert i Stillehavets og Atlanterhavets tropiske soner. I Det indiske hav er situasjonen en ganske annen, for her ligger det en landmasse i nord (Asia) heller enn åpent hav. Dette forpurrer dannelsen av passater i det nordlige bassenget. I stedet får vi den ’land kontra hav’-drevne monsunen med sine årvisse skiftninger mellom nord- og sørgående vinder. Monsunen er imidlertid ikke et fokus for akkurat denne posten – bare ha i mente at den vil ha innvirkning på den spesifikke utviklingen i denne regionen. Men vit også at ENSO utøver stor makt selv over denne.

Uansett, forskyvningen av konveksjonssenteret østover i Stillehavet under en El Niño, vil indirekte kunne lede til en økning i SST i det tropiske Atlanterhavet ved å forstyrre den normale Walker/Hadley-sirkulasjonen her. Dette beskrives utførlig i Wang (2005), ”ENSO, Atlantic Climate Variability, and the Walker and Hadley Circulation”
(http://www.aoml.noaa.gov/phod/docs/Wang_Hadley_Camera.pdf (http://www.aoml.noaa.gov/phod/docs/Wang_Hadley_Camera.pdf)):

Sitat
The Walker and Hadley circulations can serve as a “tropospheric bridge” for transferring the Pacific El Niño SST anomalies to the Atlantic sector and inducing the TNA [Tropical North Atlantic] SST anomalies just at the time of year when the warm pool is developing. As the Pacific El Niño warming culminates near the end of the calendar year, an alteration of the low latitude direct circulation occurs, featuring (1) an anomalous weakening of the convection over northern South America, (2) Walker circulation anomalies along the equatorial strip to the east and west, and (3) a weakened northward Hadley flow aloft. The Hadley weakening results in less subsidence over the subtropical North Atlantic, an associated breakdown of the anticyclone, and a weakening of the NE trades in the TNA.

El Niño i Stillehavet svekker altså konveksjonen (lavtrykket) over det nordlige Sør-Amerika og følgelig også høytrykket i den subtropiske sonen av Nord-Atlanteren (som det er forbundet med via Hadley-cellen). (Det samme skjer for øvrig i Sør-Atlanteren). Den stupende trykkgradienten mellom subtropene og det ekvatoriale konvergensbeltet, leder naturlig til svekkede passatvinder i hele området. Dette er hva den atmosfæriske teleforbindelsen mellom Stillehav og Atlanterhav i all hovedsak består i. Atmosfæren kan ikke varme opp havet direkte, men den kan legge forholdene til rette for at det skal skje.

For når først passatene i Atlanterhavet, på begge sider av ekvator, er svekket, skjer følgende: Reduksjonen i generell vindstyrke forårsaker mindre fordampning fra havoverflaten i den tropiske sonen, og slik stiger temperaturen (havet får ikke frigitt like mye av den varmen som kommer inn fra sola som før). De svakere vindene gjør også overflatevannet mer stillestående, og slik vil kjølig vann fra lenger ned i vannmassene i mindre grad kunne trekkes opp til overflaten. En tredje effekt som påvirker Nord-Atlanteren spesifikt, er havstrømarrangementet i området. En stor del av vannet i tropisk Sør-Atlanteren, som har blitt oppvarmet av de samme prosessene som i nord, transporteres naturlig nordover, over ekvator. Dette skyldes faktisk i hovedsak kontinentenes geometri i denne regionen (figur senere). Strømmene frakter vannet opp kysten av Sør-Amerika til Karibia og Mexico-golfen. Det er ikke for ingenting at den vestlige halvkules såkalte ’Warm Pool’ (nevnt i sitatet fra Wang over), motstykket til ’The Pacific Warm Pool’ i det vestlige Stillehav, skjøvet dit av nettopp passatvinder og havstrømmer, i Atlanterhavet i sin helhet ligger nord for ekvator.

Under en La Niña i Stillehavet vil passatene i Atlanterhavet i utgangspunktet, via samme mekanisme, bare motsatt, styrkes.

Det kan altså på overflaten virke som om mye av det samme skjer i de atlantiske tropene som i Stillehavet under ENSO-episoder – svekkede trykkforskjeller og passater. Men det er avgjørende her å se den fundamentale forskjellen mellom forløpene i de ulike havbassengene. ENSO er en ’selvdreven’ prosess, per definisjon en tett koblet samvirkning mellom hav (El Niño) og atmosfære (Southern Oscillation – som beskriver balansen mellom trykkcellene i Stillehavet) og slik kan man si at Stillehavet på en måte styrer sin egen SST-utvikling. Atlanterhavets (og Det indiske havs) SST-utvikling er i stor grad en respons på ENSOs utslag. En grei måte å illustrere denne forskjellen på, er å se på utviklingen i de ulike bassengenes totale varmeinnhold (OHC – Ocean Heat Content, 0-700m; data fra NODC):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img044.jpg)
Det tropiske Stillehav (ENSO-området).

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img038.jpg)
Det tropiske Atlanterhav.

Stillehavet avgir (mister) som helhet varme under en El Niño. Atlanterhavet mottar (erverver) som helhet varme under en El Niño. SST i førstnevnte stiger fordi tidligere oppvarmet vann trekkes opp fra dypere lag i vest og spres utover overflaten i øst. SST i sistnevnte stiger fordi lagringen i vannmassene av den direkte solinnstrålingen øker og slik skaper en ubalanse i varmeutvekslingen med atmosfæren, som kun kan bøtes på ved å heve overflatetemperaturen.


Ok,

Alt er vel og bra. Ingen bestrider seriøst det observasjonelle grunnlaget bak ideen om den atmosfæriske telekoblingen mellom Stillehavet og de to andre tropiske verdenshavene, og følgelig om ENSOs innflytelse.

Men igjen var det denne oppadgående trenden (samt syklisiteten, men denne kommer ikke klart til uttrykk under tidsrommet jeg undersøker i denne posten).

Det er denne som må forklares.

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Telehivapril 09, 2012, 16:10:23 pm
Okular,

takk for en suveren kraftanstrengelse, til glede for alle oss andre!
Du beriker forumet til de grader med å gjøre slike kvalitetsøvelser.

Du sier selv at du i stor grad bygger på Tisdale, og det er helt greit for meg. I ettertid vil vi kanskje finne at ikke alle vurderinger var perfekte ut fra det man visste i april 2012  8), men hele poenget er jo at du har lagt fram en egen oversikt (på norsk, med innslag av selvstendige og opplysende kommentarer) som kan etterprøves og studeres i all ettertid.

For: Vi må ikke la alarmistene få både dekke og servere alt på bordet! Den eneste måten å komme fram til suppebollen på er å gjøre slike anstrengelser med egne synspunkt! Takk skal du ha!

PS: Jeg ser i farten ikke tydelig om vi to er helt enige (men mye tyder på det) om hva som likevel er fyrkjelen: Her er jeg veldig tydelig på at det er Solen. Som når du setter en kjele vann på plata og varmer opp: Du ser at vannet begynner å bevege seg på ulike måter etter som temperaturen varierer, men ÅRSAKEN til hele bevegelsen er den ytre påførte varmeenergien fra PLATA (=solen). Tar du vekk solen vil alle se at jeg har rett - hvis man lever lenge nok til å se at alle sol-genererte havstrømmer til slutt stopper opp....men trolig vil da den underkjente varmen fra jordens indre (som nesten ingen har husket å tenke på i sine modeller så langt, synes det som?!) stadig mer overta og gi nye "strømningsopplevelser" (for de gjenværende med termodress og gassovn?!)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 09, 2012, 16:31:39 pm
Jeg begynner med å se litt nærmere på de oseaniske (direkte) prosessene i Stillehavet. For her finner vi en del av interesse. Faktisk skjer store saker nettopp her, og ikke minst da i det vestlige Stillehav, men det påvirker også Det indiske hav.


- - -
Bare et innsmett før vi går videre, for å unngå forvirring. Jeg mener ikke å påstå at det tropiske Stillehavets SST er drevet kun av oseaniske prosesser, mens de andre tropiske havområdene i verden (i Det indiske hav og Atlanterhavet) kun drives av atmosfærisk telekoblede prosesser. Dette er selvsagt en forenklet framstilling.

Også over Stillehavet foregår til enhver tid atmosfærisk modifikasjon av havtemperaturene. Skyer og vinder vil påvirke mengden solinnstråling som trenger ned i havets vannmasser samt havets evne til å frigi varme igjen via fordampning i dette området akkurat som i alle andre havområder. Men dette er direkte effekter som følge av interaksjonen mellom havet og atmosfæren like over det som foregår til enhver tid, og tross alt er en integrert del av selve ENSO-fenomenet, og ikke ’overførte’ effekter i form av påvirkning av Walker/Hadley-sirkulasjonen.

På samme måte foregår også til enhver tid forflytning og omorganisering av vannmassene via havsirkulasjonsprosesser i Det indiske hav og i Atlanteren som i Stillehavet.

Det er de store trekkene og mønstrene som trer fram over disse allmenne og unikt variable prosessene vi er ute etter.
- - -


Vel,

Her er det vestlige Stillehav (120–180°Ø / 65°N–60°S):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img033.jpg)


Dette er altså, som Øst-Stillehavet, først og fremst en oseanisk drevet SST-region, hvor den ene halvdelen, kall det gjerne pendelposisjonen, av ENSO-fenomenet utspiller seg, i så måte at temperaturene her på generelt basis svinger i direkte motfase med nettopp Øst-Stillehavets. Enkelt sagt, når havoverflaten i øst netto er varm, er den samme i vest netto kald, og motsatt:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/xc6s0l1.gif)

På tross av hva figuren over (fra Tisdale) både sier og viser, kan ikke den østlige delen av Det indiske hav sies å være oseanisk drevet som det vestlige Stillehavet. Mange av de oseaniske pulsene i Vest-Stillehavet påvirker også utvilsomt Øst-Indiahavet, i større eller mindre grad, men SST-utviklingen i sistnevnte (grafen under) løper påfallende nok i det store og det hele i fase med Øst-Stillehavet, med 1-4 mnd. etterheng, så den primære driveren her synes like fullt å være indirekte atmosfæriske telekoblinger:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img001.jpg)


Det som slår en ved Vest-Stillehavets graf, mer vagt ved Øst-Indiahavets, er hvordan snittemperaturene i all hovedsak ser ut til å gå opp i trinn. Temperaturene svinger noenlunde om en middelverdi før de gjør plutselige rykk opp og legger seg på et høyere snittnivå i etterkant. To slike trinn er å finne her. De gjør praktisk talt hele økningen fra november 1981 til februar 2012 på rundt 0,45 grader:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img033d.jpg)

Disse trinnene finner vi igjen i alle tropisk/subtropiske hav (foruten Øst-Stillehavet), samt forplantet nordover i Nord-Atlanteren. De er særdeles tydelige på den globale SST-grafen, setter sitt klare avtrykk så vel i troposfæren (UAH/RSS) som på land+hav-kurven til HadCRUT3 (se under):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img035.jpg)
Jordas tropisk-subtropiske hav utenfor Stillehavet.
Total stigning nov ’81–feb ’12: 0,35°C. (Legg merke til de tre store El Niño-toppene.)

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img037.jpg)
Nord-Atlanterens (AMO-regionens) midlere og høyere breddegrader.
Total stigning nov ’81–feb ’12: 0,8°C.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img029-Kopi2.jpg)
Globale SST-anomalier (1982-2012) (OI.v2).

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img030-Kopi2.jpg)
Globale anomalier i den lavere troposfære (1982-2012) (UAH).

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img039-Kopi.jpg)
Globale anomalier, land+hav (1982-2012) (HadCRUT3).


- - -
På dette tidspunktet, før vi går videre, vil jeg gjerne at dere skal se på følgende graf, som AGW-forfekterne ofte tyr til for å vise at ENSO ikke kan ha noe med trenden i snittemperaturer å gjøre:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/hadcrut31.jpg)

Her er HadCRUT3-kurven (rød) overlagt MEI-kurven (blå) (MEI – Multivariate ENSO Index (NOAA), én av de vanligste indeksene brukt for å beskrive ENSO-fenomenet, basert i stor grad på NINO3.4 SST-anomalier). MEI er skalert med 0,12 ift. HadCRUT3. Den loddrette streken markerer Det store klimaskiftet i Stillehavet, 1976.

Observer hvor HadCRUT3-kurven gjør rykk oppad i forhold til MEI (de sorte ringene). Det er nettopp trinnene våre. MEI viser, som NINO3.4, bare den østlige delen av ENSO, ikke fenomenet som helhet.
- - -


For så å komme tilbake til rekken av grafer over: Trinnene synes allestedsnærværende. Og de etableres til samme tid overalt.

Hvor og hvordan oppstår de? Vel, svaret på det første er enkelt og selvsagt: Stillehavet. Svaret på det andre krever litt mer forklaring.

Trinnene ses, som allerede vist, tydelig i det oseaniske Vest-Stillehavet, men ikke i Øst-Stillehavet. Trenden i Øst-Stillehavet er, som vist i forrige post, flat til lett fallende over perioden.

Propageres så trinnene som de framstår i Vest-Stillehavet ganske enkelt til de resterende havområdene i verden? Nja, det er ikke fullt så enkelt. Det finnes ingen umiddelbare mekanismer for dette annet enn havstrømmer. Sånn sett vil ’avtrykket’ deres i form av generelt høyere SST-anomalier nok til en viss grad spre seg og etableres vestover til de tropisk/subtropiske delene av Det indiske hav, som på mange måter jo er direkte koblet med Stillehavet rent oseanisk.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/global_currents.jpg)

Men til Nord-Atlanteren? Neppe i særlig stor grad.

Husk dessuten at Vest-Stillehavets SST er i generell motfase med Øst-Stillehavets, så trinnene i førstnevnte løfter seg opp under La Niña-episoder, snarere enn under El Niño-episodene forut for dem, som i alle andre relevante deler av verdenshavet.

Men her ligger også cluet. For det er en forbindelse.


Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 09, 2012, 16:39:28 pm
Takk skal du ha, Telehiv! :D Det kommer mer.

Jeg syns det er spennende å grave. Og jeg tror vel, som alle her på forumet, at drivet etter å finne ut hva som egentlig foregår, ligger sterkt hos meg. Så får de som vil knytte hver minste lille ting som skjer til Satan-gassen CO2 drive med sine ting. At sola gjennom havet (og da, mener jeg, via ENSO i all hovedsak) styrer butikken, kan det ikke være mye tvil om.

Så får andre enn meg være de som eksponerer motpartens alle fiffige påfunn for å forlenge sin dyrebare illusjon.

Jeg syns dere gjør en glimrende jobb!

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Telehivapril 09, 2012, 16:50:26 pm
Okular,

kjør på! jeg gleder meg til hvert innlegg fra deg!
Håper at du også kommer til å ta nærmere for deg en annen rimelig antakelse:

At nordre og søndre hemisfære synes å gå tilnærmet i motfase (men ikke helt, jfr. nettopp dine havstrømsbeskrivelser som viser tendens til "emulgeringer" over store avstander  over tid), slik at Arktis varmes opp når Antarktis kjøles ned, og vice versa.

Jeg skrev derfor et sted på nettet en gang for noen år siden (da Steigs tjuvtriks med å bytte data fra halvøyen med massivet ble dratt som et første forvarsel, vil jeg tro..?), at snart vil The Team sende hovedtroppen av sine kolloboratører til Antarktis for å lage oppvarming-stories derfra, etterhvert som Arktis blir mer og mer pinlig for dem.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 09, 2012, 17:31:37 pm
Hvordan oppstår så de oseaniske trinnene i Vest-Stillehavet?

Igjen, i et ideelt Stillehav i normale tilfeller er forholdene slike:

La Niña: kaldt vann i øst, varmt vann i vest

El Niño: varmt vann i øst, kaldt vann i vest

La Niña --> El Niño: fra kaldt mot varmt i øst, fra varmt mot kaldt i vest

El Niño --> La Niña: fra varmt mot kaldt i øst, fra kaldt mot varmt i vest

Under trinnendringene i vest skjer noe som avviker fra denne fine oseaniske pendelbalansen.


Vi sammenlikner det vestlige Stillehav med NINO3.4-regionen i det østlige Stillehav. Her først en oversikt over regionene. Jeg har også avgrenset den tropiske delen av Vest-Stillehavet (23°N–23°S):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/world-map.jpg)

Observer at NINO3.4-regionen ligger i et smalt belte langs ekvator midt ute i havet. Her befinner man seg i kjernen av den store oseaniske vannforflytningstraseen mellom øst og vest i Stillehavet, noe den jevnt oscillerende og rimelig støyfrie kurven i Graf 2 lenger ned visualiserer ganske godt. Relativt kaldt vann kommer inn fra øst under nøytrale og i særlig grad under La Niña-tilstander, relativt varmt vann kommer inn fra vest under El Niño-tilstander. Fargene på figuren under representerer absolutte temperaturer, ikke anomalier. NINO3.4-regionen er å finne i de sorte rektanglene. (De blå pilene er ment å vise passatene under de ulike ENSO-fasene.)

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/4szp69.jpg)


Her er SST-grafene for de to regionene mellom nov 1981 og feb 2012. Først Vest-Stillehavet nok en gang (65°N–60°S / 120–180°Ø; graf 1):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img033c.jpg)
Graf 1.


Deretter NINO3.4-regionen (5°N–5°S / 170–120°V; graf 2):

        (http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img022-Kopi4.jpg)
        Graf 2.


- - -
Før vi ser på hva som kan ha skjedd, er det viktig å bringe noe på det rene. NINO3.4-regionens temperaturanomalier brukes som grunnlag for noen av de mest anvendte ENSO-indeksene. Disse indeksene skildrer ENSOs oscillatoriske natur samt de ulike episodenes relative styrke og varighet. Dette er imidlertid ikke det samme som at NINO3.4-regionen er ENSO-fenomenets opprinnelsessted. ENSOs skifter oppstår øst og vest for den sentrale regionen (så sant vi ikke snakker El Niño Modoki, som av visse årsaker oppstår og sentreres i det sentrale Stillehav, men denne posten er omfattende nok som den er, om vi ikke skal ta for oss alle mulige varianter og variasjoner i tillegg).

Det hele dreier seg som tidligere nevnt om en koblet oseano-atmosfærisk samvirkningsloop med en rekke variabler, men man kan f.eks. hoppe inn i den og begynne med en endring i trykkforskjellen mellom det østlige og vestlige Stillehav. Dette vil starte en feedbackkjede som med tiden vil føre til at de store vannforflytningsprosessene i de tropiske delene av havet stopper opp og reverseres. NINO3.4-regionen ligger midt i hendelsenes sentrum, og utgjør således et glimrende vindu inn mot fenomenets generelle forløp. Men dette må altså ikke forveksles med rollen som forløper og igangsetter.
- - -


Ok,

Nivåhevingene i graf 1 ser i hvert fall ut til å etableres gjennom et totrinns forløp: Selve opprykket, før stabiliseringen på et høyere nivå. De to grafene er altså vanligvis i motfase:

           1)  Først inntrer kombinasjonen av at temperaturene i Vest-Stillehavet under oppgangen til El Niño i øst synker mindre enn normalt
                og/eller at de under den påfølgende nedgangen til La Niña i øst stiger mer enn normalt.
           2)  Etter at selve det gjeldende El Niño/La Niña-paret har spilt ut, stiger på ny NINO-verdiene markant i øst, fra La Niña i retning El Niño-
                land. Men havtemperaturene i vest faller ikke tilsvarende – de forblir opphøyde (markert med ringene i graf 1 og 2 over).

Og med dette etableres det nye nivået. For etter at denne første overgangen La Niña-El Niño i øst ’overses’ i vest, ser ting ut til å falle tilbake i samme svingende motfasemodus, bare elevert.

Så kan man spekulere og diskutere opp og ned i mente hvilke spesifikke oseaniske prosesser som bevirker dette forløpet. Her er et enkelt forslag:

Legg merke til i graf 2 over hvordan de markerte El Niñoer begge er sterke og/eller langvarige samt at de begge etterfølges direkte av sterke og/eller langvarige La Niñaer. Bob Tisdale kaller disse ’signifikante El Niño/La Niña-par’.

Men disse parene trenger også noe å jobbe med. En El Niño frigir bare varmen lagret opp av den foregående La Niña. Det peker seg altså ut et åpenbart idealforløp:

                a) La Niña 1 lagrer opp mer varme enn normalt i vest -->
                b) El Niño henter fram og sprer mer av varmen enn normalt i øst -->
                c) La Niña 2 har mer restvarme igjen å jobbe med og pusher den tilbake til vest -->
                d) Overskuddsvarmen finner veien også nord- og sørover fra varmepoolen og er omfattende nok til at neste El Niño-prosess ikke
                    makter å ’dra’ den helt ut av regionen igjen (østover).


Bob Tisdale:

Sitat
The warming during a La Niña [sikter til La Niña 2 i kjeden over] is direct for the East Indian and West Pacific Oceans. During a La Niña, ‘leftover’ warm water from the El Niño is pushed to the west and carried to the higher latitudes by the western boundary currents. And some works its way into the Indonesian Throughflow and on into the East Indian Ocean. Also, during the La Niña, the strengthened trade winds shift cloud cover to the west, allowing more downward shortwave radiation to heat the tropical Pacific ocean, and like the ‘leftover’ warm water, it is carried to the Kuroshio Extension, the SPCZ, and the eastern tropical Indian Ocean.


Jo sterkere La Niña, jo mer av alt dette vil altså finne sted. Og jo sterkere den foregående El Niño, jo mer ‘leftover warm water’ er å finne. Ikke glem at mesteparten av varmtvannet som dras mot øst fra varmepoolen i vest under en El Niño, hentes fra dypere ned i vannmassene (for lagrene her kan bli enorme; se figuren under).

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/sdpdzp.jpg)


Den ’nye’ varmen er altså ikke skapt av El Niñoen, men brakt opp i form av tidligere oppvarmet vann til overflaten, hvor de blir en del av SST-beregningene. Noe de ikke var før. De var imidlertid en del av OHC – varmeinnholdet. Tilbake til grafen for det tropiske Stillehavets OHC. Legg merke til den enorme økningen i varme under særlig La Niña ’95/’96, den som kom forut for den store El Niño ’97/’98. Sammenlikn med grafen for den tropiske delen av Vest-Stillehavet (23°N–23°S) (begge nedenfor):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img044-Kopi.jpg)

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img045.jpg)


Om det kun er mengden overskuddsvarme skaffet til veie av disse signifikante ENSO-episodene som så i neste runde gjør det ekstra vanskelig for havprosessene i vest å fjerne den i tide før ny varme tilføres med nye episoder, det vet jeg ikke. Jeg vet ikke om noen vet det.

Det er åkkesom ikke så vanskelig å observere at varmen tross alt forblir i regionen, og at det skjer nettopp etter slike bastante ENSO-par/tripletter. Legg merke til utviklingen i ’time lapse’-serien under (igjen fra Tisdale), i forbindelse med El Niño/La Niña-paret ’97-’01. Fra starten av 2000 og helt ut perioden burde temperaturene i vanlige fall ha sunket markant i Vest-Stillehavet, for da stiger de i øst. Men det gjør de ikke. Snarere ser de ut til for et utstrakt tidsrom å gå i medfase med øst:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/etb58j1.gif)


Vel, det var de oseaniske trinnene. De dominerer Vest-Stillehavets SST-utvikling, og yter innflytelse også på Det indiske havs snittemperaturer.

Men de kommer seg ikke ordentlig rundt Afrikas Kapp det gode håp eller Sør-Amerikas Kapp Horn. (Tisdale mener faktisk at de gjør det. Men jeg har ikke klart å observere noe varmetrinn rundt disse kontinentendene, som begge dessuten strekker seg godt ut av den tropiske sonen og ned mot Sørhavet. Så der får vi være litt uenige, Bob og jeg ...)

(Og via Arktis, da? Jeg funderer på i hvilken grad et varmere Nord-Stillehav påvirker den Arktiske atmosfæriske sirkulasjonen (’The Polar Vortex’) som har tett sammenheng med de nordlige jetstrømmene. Men dette vil uansett neppe kunne være mer enn av regional (boreal/arktisk) betydning, og i hvert fall ikke global. Og er følgelig ikke et tema for denne posten.)


Dette bringer oss uansett tilbake til Atlanterhavet, og i sin ytterste konsekvens til AMO-regionen, Nord-Atlanteren.


Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 09, 2012, 17:56:24 pm
Ja da, vi er helt enige om at sola er fyrkjelen, Telehiv. Mitt poeng med disse postene er ikke å undergrave det på noen som helst måte. Men det må et hav til for å få det unike klimaet vi har på jorda, som et reservoar og en gigantisk omfordeler av energien vi mottar fra oven.

At noen i fullt alvor kan mene at en sporgass i den tynne, tynne atmosfæren skulle kunne overstyre disse to elefantene er for meg et mysterium :o

Ellers, denne 'see-saw'-ideen mellom nord og sør er ganske omstridt. Don Easterbrook, tror jeg, mener den er svært oppskrytt. Men at det i det minste er en anselig 'lag' i forbindelse med pådrivsendringer mellom Arktis og Antarktis som i perioder kan framstå som en motfase, bør nok kunne være tilfelle. Arktis og Antarktis lever jo ellers temmelig ulike liv. Førstnevnte er veldig koblet til hva som skjer på resten av sin halvkule. Sistnevnte er i stor grad blokkert ut fra resten av verden av de cirkumpolare strømmene og stormbeltene. Med tanke på Antarktis' effektive isolasjon fra de store hav- og vindsystemene ellers på planeten (all støyen fra 'de jordiske klimadriverne'), så burde jo kontinentet egentlig være en glimrende plass for å bevitne CO2 sin effekt ettersom dens innhold i atmosfæren øker (jevnt utover ifølge hypotesen, i virkeligheten ikke fullt så jevnt). Men hva ser vi? Ingen verdens ting. Det har ikke vært noen oppvarming der nede på i hvert fall 40 år. Snarere tvert imot.

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 09, 2012, 18:36:57 pm
I min andre post under denne tråden viste jeg at Sør-Atlanterens SST-utvikling ikke i særlig grad lar seg påvirke av ENSOs pådriv. Det vil imidlertid ikke si at regionen i seg selv er upåvirket. Jeg har allerede nevnt svekkelsen av det subtropiske høytrykket og det ekvatoriale lavtrykket under El Niño-episoder. Dette skjer også i sør. Men Sør-Atlanteren opptrer ikke som noe reservoar for den indirekte ENSO-påførte varmen. Det transporterer som påpekt en vesentlig del av sitt oppvarmede vann nord over ekvator, og dermed ut av regionen, via havstrømmer. En annen vesentlig del føres sørover hvor den etter hvert møter de kalde cirkumpolare strømmene i det åpne sørhavet. Det finnes ingen lagringsplass her.

Med Nord-Atlanteren stiller det seg helt annerledes. Ta en titt på sirkulasjonsfiguren under – forskjellen mellom de to havbassengene er slående:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/CE058700FG0010-1.jpg)

Området markert med en rød ring er den omtrentlige beliggenheten til ’The Western Hemisphere Warm Pool’ (WHMP), som er mye mer sesongbetont i sin utbredelse (naturlig nok størst under den nordlige sommeren) enn sin motsvarighet på den østlige halvkule, ’The Pacific Warm Pool’ (PWP), som i tillegg jo skiller seg fra denne ved å være ekvatorial.

Kikk videre på disse to kartfigurene:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/current_map_america_center_lge-1.jpg)

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/deep_ocean.jpg)


Det som umiddelbart treffer en ved disse, er hvor snevert og lukket Nord-Atlanteren er i forhold til det østlige Stillehav (og for så vidt Sør-Atlanteren). Overflatevannet som varmes opp i tropene dras med inn i ’boksen’, og slipper ikke ut før helt i nordområdene, hvor vannet synker og forsvinner vekk fra alle SST-målinger, inn i seige, dype strømmer sørover gjennom den termohaline sirkulasjonen. Varmetransporten er altså typisk meridional, tvunget av naturlige (plass)årsaker fra sør mot nord, uten noen fullgod ’ventil’ tilbake sørover (sammenlikn Nord-Atlanterens Kanaristrøm med Sør-Atlanterens Benguelastrøm og Øst-Stillehavets California- og Perustrømmer på figurene over). Det hele er et perfekt oppsett for å kjøre temperaturene opp over tid (eller i motsatt fall, senke dem). Slik sør-->nord-transport skriker amplifisering av alt som tilføres i tropene (husk, vi snakker anomalier, ikke absolutte temperaturer!).

Som motstykke til Nord-Atlanteren kan tas det østlige Stillehav som knapt nok opplever annet enn at sitt varme tropiske overflatevann pumpes vestover og ut av regionen (til det vestlige Stillehav), og får heller tilbake nedkjølt vann via strømmer fra nord og sør, etter at det i vest er ført henholdsvis nordover og sørover og har avgitt sin varme til atmosfæren.


Sjekk følgende grafer fra ulike seksjoner av Nord-Atlanteren. De gir et veldig interessant bilde av hvordan den opprinnelige atmosfæriske ’ENSO-oppvarmingen’ i tropene amplifiseres etter hvert som den bringes inn og nord via de store havstrømmene, helt til kanten av Arktis.

Først en sammenlikning mellom tropene i Atlanterhavet og Det indiske hav. På kartet under er disse regionene avgrenset av henholdsvis rektangel 1 og 2 (rektangel 1 rommer 3 og 4 samt to mindre sektorer i NØ og SV). (Rektanglene 4, 5 og 6 utgjør til sammen AMO-regionen.)

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/time-zone-map-of-the-world2.jpg)


Først Det indiske hav (20–100°Ø / 30°N–30°S):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img051b.jpg)


Og her Atlanterhavet (80°V–20°Ø / 30°N–30°S):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img050b.jpg)


I det store og det hele temmelig like, men med vesentlig variasjon i utslag. Merk dog de store toppene i 1987/88, 1998 og 2010 som de har til felles – alle store El Niño-episoder. Trenden i de to regionene er heller ikke langt unna hverandre, med en stigning i temperatur over perioden på ~0,35°C i Det indiske hav, ~0,3°C i Atlanteren.

La oss så dele de atlantiske tropene i nord og sør for ekvator. Her vil det komme fram noe meget interessant, i tråd med hva vi har diskutert over. Først sør (60°V–20°Ø / 0–30°S; rektangel 3 på kartet over):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img048b.jpg)


Deretter nord (80°V–0 / 30°N–0); rektangel 4 på kartet over:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img049.jpg)

Det er slående åpenbart her hvor den samlede trenden for de atlantiske tropene kommer fra – de nordlige delene. Stigningen over perioden her er 0,4-0,45°C, mot bare 0,15°C i sør, altså nesten tre ganger så stor!

Vi beveger oss så videre nordover i Nord-Atlanteren. Sonen mellom subtropene og de tempererte områdene, 50–30°N, rektangel 5 på kartet over, mottar store mengder varmt vann sørfra (Golfstrømmen) og gir det etter hvert videre, dels nordover, dels tilbake sørover:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img047b.jpg)


Det er ikke lett å kjenne igjen trekkene fra regionen i sør her. Det er store og hyppige utslag både opp og ned. Det som imidlertid kan skjelnes er trinn med relative platåer imellom; særlig det siste er tydelig. Trinnene går opp på slutten av 80-tallet og slutten av 90-tallet. Det langt vagere ENSO-avtrykket her er et resultat av at vi nå er utenfor tropene – ENSO påvirker i utgangspunktet kun direkte sirkulasjonscellene innenfor de lavere breddegrader. Videre ut av denne sonen er det havstrømmene som fører varmen, og da slår diverse regionale oseaniske sirkulasjonsprosesser inn (det samme skjer i det nordlige Stillehavet). Men varmen generert i tropene er der åkkesom. Den må unnslippe en plass. Og da bærer det i dette tilfellet nordover. Temperaturstigningen i denne sonen viser allerede tegn til amplifisering – ~0,6°C over perioden.

Vi beveger oss enda lenger mot nord, til den boreale sonen og helt opp i den lavarktiske, 70–50°N, rektangel 6 på kartet over. Det er her det varme vannet ender opp. Ingenting av det unnslipper her sørover ut av regionen. Det kan bare unnslippe via den termohaline sirkulasjonen (når vannmassene har blitt avkjølt nok i sin nordlige bane (dvs. har avgitt nok av sin varme til atmosfæren), følgelig blir tunge nok til at de synker og til slutt forsvinner ned i dypet og her transporteres mot sør) eller inn i Arktis:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img046b.jpg)

Amplifiseringen når her sitt høydepunkt. Temperaturstigningen fra nov’81 til feb’12 er på rundt 1,1 grader, og vi er ikke langt unna en tredobling av verdiene fra de nordatlantiske tropene.

Men man kan jo ikke unngå å legge merke til grafens utseende. Det meste av stigningen ser her ut til å skje i ett trinn mellom siste halvdel av 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet. Vi ser trolig toppen av AMOs seneste varmeperiode fra 2001 til 2011. Så smått vil den, med ENSO, sannsynligvis begynne å falle igjen (det er i hvert fall min spådom 8)) – akkurat når og hvordan blir selvsagt bare spekulasjoner.





Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 09, 2012, 19:02:18 pm
Siste nå, for denne gang ...


Vi går tilbake fra kanten av Arktis til tropene, der hvor varmen kommer inn. Vi ser trinn her som i det vestlige Stillehav og i Det indiske hav. Men trinnene her må komme via de atmosfæriske telekoblingene, ikke via havet selv. Like fullt er timingen den samme.

Vi så nøkkelen allerede helt i starten, i grafen for tropene utenfor Stillehavet (Det indiske hav og Atlanteren kombinert):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img035-Kopi.jpg)

Og vi ser det også om vi holder oss til de atlantiske tropene:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img050c-1.jpg)


Atlanterens (og, som vi har sett, Det indiske havs) SST-respons på disse, kall dem gjerne ’hjørnesteins-El Niñoene’ (innringet) var formidabel. Imellom dem er korrelasjonen til de mer moderate ENSO-episodene langt svakere; det kan faktisk se ut som om regionale effekter står bak mange (de fleste?) av de spesifikke utslagene. Men det er de store El Niñoene som skaper opprykk i generell snittemperatur.

Dette gjør de først og fremst som et resultat av sin rene styrke (les: innflytelse).

Sett nå grafen for de samlede atlantiske tropene (over) opp mot grafen for kun de nordatlantiske:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img049b.jpg)


Vi ser at opprykket under El Niño ’87/’88, fallet under La Niña ’88/’89 og opprykket igjen i kjølvannet av ENSO-paret (ring 1) alle er tydelig større i Nord-Atlanteren enn i regionen som helhet. Til sammen etablerer de tre et trinn. El Niñoen hevet temperaturene mer enn normalt og foret WHWP med veldige mengder varmt vann som i sin tur ledet til en kombinasjon av at den påfølgende La Niña ikke rakk å trekke temperaturene ned til nivå igjen og at tilbakespretten sommeren etter kunne bli desto større.

Her, som i Vest-Stillehavet, ser Trinn 1 og 2 ut til å følge litt ulike veier til ’målet’. Det markerte søkket som kan ses i grafen for hele de atlantiske tropene under La Niña ’96, er nesten helt borte i den nordatlantiske sektoren. Temperaturene snur her isteden lenge før bunnen er nådd og gjør et hopp oppover (ring 2). Mye kan tyde på at denne påfallende snuoperasjonen har lagt mye av grunnlaget for den etterfølgende trinnendringen. I etterkant av El Niño ’97/’98 skjer ellers uansett mye av det samme som etter nevnte El Niño ’87/’88 (jf. La Niñaen og ring 3).

Det man på toppen av dette bør ha i mente, særlig når man betrakter den nedre figuren, er den kumulative effekten av følgende situasjon: Både i perioden ’90-’95 (etter El Niño/La Niña-paret ’86-’89) og i ’02-’07 (etter El Niño/La Niña-paret ’97-’01), er Øst-Stillehavet nærmest i en permanent positiv fase (se under). I samme perioder ser man tydelig hvordan OHC i de tropiske delene av Atlanterhavet bygger seg opp (se under), trolig gjennom det samme atmosfæriske sirkulasjonspådrivet som under de store El Niñoene, bare mye mer gradvis.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img019c.jpg)
NINO3.4-regionen (SST-anomalier).

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img038b.jpg)
Det tropiske Atlanterhavet (OHC).


AMOs ’claim to fame’ i den globale temperaturutviklingen er, for å konkludere, dens påtakelige amplifisering av de underliggende ENSO-signalene, og gjennom disse dens veldige innflytelse på den nordlige halvkules klima.

Men retningen er ubønnhørlig styrt av ENSO.


Det sterkeste inntrykket man uansett sitter igjen med etter hele denne øvelsen, vil jeg påstå er i hvilken grad den totale temperaturhevingen vi ser over tid er begrenset til enkelte brå opprykk, og hvor lite som tross alt skjer imellom disse.

Interessant til slutt at trinnendringene initieres ved starten av en ny solsyklus hver gang: 1976/77 (Det store klimaskiftet i Stillehavet – et viktig knekkpunkt i ENSOs sykliske liv), 1987/88, 1998, 2010/11(?). Og det går bakover også. Sammenheng? Tilfeldighet? Hvem vet? Hva er i så fall sammenhengen? Hvordan fungerer det? Spør ikke meg. Men at ENSO på ett eller flere vis er knyttet tett til sola (via energiinntaket) kan det jo ikke levnes mye tvil om …



Vel, trenden bør med dette være i boks. Det er på tide å gå bakover i tid. Men det får bli i neste post.

Nok for denne gang!

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Amatør1april 09, 2012, 20:38:36 pm
På vegne av forumet vil jeg takke for noen utrolige bidrag, Okular! Utrykket "kraftanstrengelse" synes meget relevant. Dette er svært verdifullt.

Fortsett mer enn gjerne, Jeg har sjelden lært så mye på en gang...
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkapril 09, 2012, 20:59:47 pm
Flott innsats, Okular!

Påskeferien på diverse luksushoteller (familie og venner) er over, og jeg skal lese gjennom alt du har skrevet, og jeg skal lese det nøye. Rene påskepresangen dette. :D
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkapril 10, 2012, 11:58:18 am
Nå har jeg lest gjennom alle postene dine, Okular. Mye av det falt meg lett å forstå (tror jeg) da jeg har lest ganske mye om dette og tilsvarende tidligere. Du har imidlertid prestert mesterstykket å presentere dette ikke bare på norsk, men som en underholdende detektivroman på lettfattelig måte. Dette er imponerende, rett og slett. Jeg mistenker deg for ikke bare å være søkende, men faktisk inneha en forståelse av dette som er overlegen de som er regnet som autoriteter her til lands.

Jeg skal lese postene flere ganger, men fram til nå får du ikke annet fra meg enn en stor takk, samt en kommentar til slutt.

Både du og Tele har vært inne på noen korte og enkle oppsummeringer. Jeg lurer på om du/vi kan klare å enes om en slik oppsummering etter hvert. Det er mange usikkerhetsfaktorer, og mangelen på forståelse angående mange faktorer vil trekke en slik konklusjons verdi ned. Det er så mange usikkerhetsfaktorer, så mange forhold der ingen med vettet i behold vil tørre driste seg til å sette verdier på den enkelte effekt. Allikevel tror jeg verdien av en slik oppsummering, kall det gjerne en forenkling, vil kunne være stor.

Forstår jeg dette rett, er det du forteller oss via egen forståelse av dette samt din tolking av Bob Tisdale, at sola er komponisten, skyene er dirigenten, og havet orkesteret som sender tonene planeten rundt til både glede og ergrelse. Midt i det hele krydres komposisjonen av landmasser, langsomme tektoniske forskyvninger, saltinnhold, jordaksens helning, albedo både til lands og til havs (is) som forandres av tidligere nevnte triller og traller.

Enden på visa, eller din konklusjon så vidt jeg kan forstå, er at først kommer havet, så dilter atmosfæren etter med sin lave varmekapasitet. En varmekapasitet så lav som atmosfærens kan umulig styre havet, og en bekreftelse på dette kan kanskje være at 10.000 år med en gjennomsnittlig lufttemperatur på ca 15 grader pluss ikke ser ut til å ha kunnet varme havet særlig iløpet av alle disse årene?
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Telehivapril 10, 2012, 12:33:38 pm
Ja,
dette er nær innpå beinet av hva hele energi- og temperaturbalansen for kloden dreier seg om. Det ville vært av stor verdi å forfølge dette til et credo, et tydelig standpunkt fra klimaforskning.com sin side. Begrepet credo har opprinnelig et religiøst tros- eller overbevisningsopphav, men brukes i vår tid også som ting man mener er overveiende sannsynlig.

Over tid har det dannet seg et bilde av hva de fleste bidragsyterne her synes å være enige om, men det er selvsagt vanskelig å få dette ned i en felleserklæring (med Bortens sprikende staur og IPCCs felleserklæringer friskt i minne). Mitt inntrykk er at mange gode klimakrefter likevel tilstreber noe tilsvarende mange steder på nettet allerede, så kanskje burde også vi vært med på noe slikt (?).
 
Jeg tillater meg å liste betydningen av klimafaktorer i synkende rekkefølge:
 
1. Selve Fyrkjelen SOLEN
(= den soleklare (!!) hovedårsak for klodens klimatilstand) versus det nødvendige skille mot

2. Etterfølgende konsekvenser i første ordens betydning
(= de største sykliske variasjonene multi-dekadisk og over hundrer/tusener/millioner år; hovedsymptomene på en viss variasjon i solenergien over tid som framtrer gjennom endringer i havstrømmer (jfr. ENSO/AMO) og tilhørende hovedretninger for luftstrømninger/skyer, omfang av ismassiver/istider, osv.).

NB: Man må aldri rote disse hovedsymptomene sammen med hovedårsaken (solen) til sykluser og store klimaendringer, dette er bare reflekser av variasjon i solenergien over tid - selv om der til enhver tid er en masse kompleks understøy som tåkelegger vår overordnede forståelse av denne sammenhengen! Det er her det er så lite analytisk klare tanker ute og går, som gir IPCC-banden fritt løpepass!

3. Etterfølgende konsekvenser i andre ordens betydning
(= de mindre og mer uoversiktlige vær og vind-fenomenene, som følger som konsekvens av variasjonene i første orden. I tillegg kommer her også askeskyene ved vulkanutbrudd som er lokale/regionale og noen ganger globale (men alltid atmosfærebegrensete) og uvarige og derfor ikke har første ordens syklisitet selv om de kan være alvorlige nok)   

4. Drivhusgassene/påstandene om drivhuseffekt
Dette synes å bare inngå i et null-sum-spill som tilpasser seg første og andre ordens konsekvenser av solvariasjonen, og er uten egendrevne virkninger, jfr. at CO2-økning kommer etter soldrevet temperaturstigning (selv om Shakun et al akkurat har prøvd seg på en ny spansk en der..) 

Vi er sikkert enige, Joste, men jeg ville for sikkerhets skyld derfor tatt med sola først i din oppsummering (som uthevet i rødt av meg nedenfor). Enig?

Min mistanke er nemlig at fordi solen ikke blir satt ettertrykkelig på plass i klimamodellene som grunnleggende, så kan The Team fortsette å røre rundt med symptomer og slik unngå å få sin CO2-hypotese tydelig nok falsifisert. Merk at IPCC-banden har brukt mye energi på å redusere nettopp solens betydning hele veien, slik at de har skapt en tåke av nærmest ugjennomtrengelige symptom-clustre. Dermed oppnår de to ting; vanskelig å bli endelig falsifisert; og stadig fler komplekse problemstillinger de får stadig mer penger til å jobbe videre med. Og vi klarttenkende skjærer tenner mens vi ser definisjonsmakta utfolde seg.

Enden på visa, eller din konklusjon så vidt jeg kan forstå, er at først kommer solen, så havet, så dilter atmosfæren etter med sin lave varmekapasitet. En varmekapasitet så lav som atmosfærens kan umulig styre havet, og en bekreftelse på dette kan kanskje være at 10.000 år med en gjennomsnittlig lufttemperatur på ca 15 grader pluss ikke ser ut til å ha kunnet varme havet særlig iløpet av alle disse årene?

Til slutt:
Jeg drister meg til å la listingen ovenfor være mitt bidrag til å summere tingenes orden, viktighet og rekkefølge i klimasaken, og har derfor ikke noe imot at jeg siteres på dette i andre sammenhenger. Jeg er rimelig trygg på at konsensus vil ligge rundt dette om under 10 år. 
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 10, 2012, 15:37:59 pm
Jeg syns den oppsummeringa di, Telehiv, ser veldig relevant og riktig ut.

Jeg følger dessuten godt med i diskusjonen rundt denne såkalte 'Unified Theory of Climate' (Nikolov & Zeller) og de ulike spin off-teorier som denne har ansporet. Man ser virkelig ut til å gå inn for å komme fram til noe grunnleggende her, ja. Jeg synes hele tanken med å begynne på scratch igjen, starte med blanke ark og ta utgangspunkt i noen fundamentale realiteter, er besnærende. Nettopp derfor er diskusjonen rundt den trykkstyrte overflatetemperaturen spennende, selv om det er mange meninger rundt de ulike nyansene. For ideen er jo ikke ny - før CO2-kameratene satte i gang var de fleste enige om at det er det faktum at vi har en atmosfære med den massen den har som gjør at vi har den gjennomsnittlige overflatetemperaturen vi har. Havene våre ville jo ha kokt vekk (fordampet bort) dersom det ikke fantes en atmosfære med et visst trykk over dem, og ergo er jo havet nødt til å ha den snittemperaturen det har for å være i balanse med den atmosfæren vi har. De såkalte drivhusgassene fasiliterer jo først og fremst varmedistribusjonen i atmosfæren, også (kanskje særlig) ut av den, ut i verdensrommet. De skaper jo ikke varme. Og i den grad de holder tilbake noe varme, så ser alt ut til å gå i null uansett (i den virkelige verden slik vi observerer den, jf. det tilsynelatende inverse forholdet CO2-H2O (jeg antar, 'null-sum'-tanken du nevnte)).

Ellers er en del av debattantene uenige rundt hvorvidt planetær albedo skal med i regnestykkene eller ikke (for det skal visstnok (ifølge N&Z) kun være atmosfærens masse/tetthet og avstand fra sola som bestemmer overflatetemperaturen). Jeg for min del syns det er pussig om den ikke skal det. Jeg heller f.eks. til den oppfatning at albedoendringer hadde en god del å si som positiv feedback under avslutningen av istidene, etter at først temperaturene hadde begynt å stige, ting begynte å smelte og vegetasjonen bredte om seg. Men det er nå bare en intuitiv hunch, og jeg er absolutt ikke i stand til å kvantifisere det. For samtidig ble det nok trolig mer skyer globalt sett (fuktigere atmosfære), som jo virker i motsatt retning.

Vel, uansett,

Jo, er absolutt med på et forsøk på å komme fram til en forklaringskjede vi kan stille oss bak (jeg tror ikke det nødvendigvis skulle bli så vanskelig). For jeg er helt enig - det er altfor mange løse tråder der ute, som gir CO2-fantastene relativt fritt spillerom.

Jeg kan mindre om sola og dets mulige (og umulige) sykler, men jeg har skjønt at Amatør1 og sikkert flere her, har satt seg godt inn i materien på det feltet. Jeg føler at det er der den siste puslespillbrikken må på plass - å finne en troverdig koblingsmekanisme mellom sola og jordsystemet (angående variasjon (sykler og episykler)). Når energien først er 'inne', er det bare fordeling som gjenstår. Og her tror jeg det skal svært mye til for å trumfe Stillehavets overordnede innflytelse. Jeg syns det er rart at man så eitrende innbitt nekter å se solas bidrag som en kumulativ effekt (iverksatt gjennom havenes treghet og interne opplagringsprosesser). Jeg tror dette er en like grunnleggende bommert som å tviholde på ENSO som ingenting annet enn en trendløs indeks.

Det som gjør sakene ekstra interessante er når havet (i form av ENSO) innimellom nekter å rette seg etter solas jevne pådriv og heller følger sine egne stier, med det resultat at vi får sykler oppå det jevne skyvet utenfra. Mer om dette i en senere post her på denne tråden ...

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkapril 10, 2012, 20:09:42 pm
Enden på visa, eller din konklusjon så vidt jeg kan forstå, er at først kommer solen, så havet, så dilter atmosfæren etter med sin lave varmekapasitet. En varmekapasitet så lav som atmosfærens kan umulig styre havet, og en bekreftelse på dette kan kanskje være at 10.000 år med en gjennomsnittlig lufttemperatur på ca 15 grader pluss ikke ser ut til å ha kunnet varme havet særlig iløpet av alle disse årene?

Til slutt:
Jeg drister meg til å la listingen ovenfor være mitt bidrag til å summere tingenes orden, viktighet og rekkefølge i klimasaken, og har derfor ikke noe imot at jeg siteres på dette i andre sammenhenger. Jeg er rimelig trygg på at konsensus vil ligge rundt dette om under 10 år.

Det kan du trygt gjøre, Tele. ;) Jeg skrev litt ustrukturert i farta, men jeg fikk da med meg den store, gule jeg også:

Sitat
Sola er komponisten, skyene er dirigenten, og havet orkesteret som sender tonene planeten rundt til både glede og ergrelse. Midt i det hele krydres komposisjonen av landmasser, langsomme tektoniske forskyvninger, saltinnhold, jordaksens helning, albedo både til lands og til havs (is) som forandres av tidligere nevnte triller og traller.

Som jo i realiteten var min oppfatning av tingenes tilstand, selv om jeg på uelegant vis forsøkte å legge ord i munnene til både Tisdale og Okular. ;D
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: seotoapril 12, 2012, 21:49:45 pm
Okular har godkjent en pdf-fil jeg har lagd over hans ENSO-innlegg og at den legges ut. Link til filen finnes på tråden "Viktige pdf-filer i klimadiskusjonen" (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,693.0.html).

Du kan også laste den ned HER (http://klimaforskning.com/ENSO_Okular.pdf).
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkapril 13, 2012, 07:50:22 am
Det ble kjempefint, seoto! :D
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 13, 2012, 11:38:49 am
Jeg føler meg beæret av å ha havnet på pdf-lista di. Tusen takk, seoto :)

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: seotoapril 13, 2012, 11:48:08 am
Takken går til deg, Okular - for å ha gitt oss en slik flott gjennomgang av ENSO-systemet - på norsk!

Det åpner muligheten for at flere som ønsker det kan sette seg inn i stoffet, uten å være spesialister på engelsk fagterminologi.

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 24, 2012, 22:14:34 pm
Ser vanskelig ut å komme helt til bunns i dette temaet uten å bruke veldig mye plass og tid, gitt ...

Her følger i hvert fall en bolk til. Og vi nærmer oss mål ...


Til nå har jeg forholdt meg til den siste oppvarmingsperioden, etter det store opprykket i 1976/77, og vi har hatt rimelig pålitelige satellittdata til rådighet (Reynolds OI.v2). Når vi nå etter hvert går bakover i tid, for å finne ut mer om langtidstrend og syklisitet i den globale temperaturutviklingen, trer vi inn i den langt mer usikre æraen for manuelle målinger (husk, det er SST som først og fremst er, og fortsatt vil være, basisen for undersøkelsen). Dette vil si at der vi til nå har kunnet være noenlunde trygge på at det vi har sett på har vist et tilnærmelsesvis riktig og helhetlig bilde av virkeligheten, der vil vi fra nå av måtte ta det meste mer med klyper av salt. De store trekkene synes fortsatt nokså entydige, om ikke annet så i det minste i sin tendens, men på detaljnivå vil usikkerheten være stor, og selvsagt større jo lenger bak i tid man går.

I tillegg til dette viktige forbeholdet skal man være klar over at det i denne bransjen alltid finnes flere ’versjoner’ av den såkalte virkeligheten. Dette gjelder også, pussig nok, kan man kanskje si, satellittæraen, noe som kommer påfallende tydelig fram om man sammenlikner det SST-datasettet jeg har benyttet fram til nå, Reynolds OI.v2, med det som Hadley Centre (UK Met Office) bruker sammen med CRU (University of East Anglia) sitt landdatasett i deres sammenstilling av globale temperaturer til HadCRUT3-kurven, nemlig HadSST2:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img5b.jpg)
HadSST2, 1982-2012.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img8.jpg)
Reynolds OI.v2, 1982-2012.

Den tilsynelatende forskjellen i utslag skyldes først og fremst de ulike spennene på y-aksenes skalaer, hhv. 0,8°C for HadSST2 og 0,6°C for OI.v2. Bortsett fra det synes de to kurvene svært like, som seg jo hør og bør. Men mens stigningen over perioden for OI.v2-kurven er på 0,22°C, så er den tilsvarende for HadSST2 på hele 0,3°C. Dette skyldes helt og holdent en trinnendring i 1997/98, hvor sistnevnte rykker opp med rundt 0,1 grad i forhold til førstnevnte:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadSSTminusOIv2SST.jpg)

Bob Tisdale om trinnendringen:
Sitat
The Hadley Centre changed data sources for SST at 1998.

Hadley Centre:
”The SST data are taken from the International Comprehensive Ocean-Atmosphere Data Set, ICOADS, from 1850 to 1997 and from the NCEP-GTS from 1998 to the present.”

ICOADS (NOAA):
”ICOADS is supplemented by NCEP Real-time data (1991-date; limited products, not fully consistent with ICOADS).”

The change of data set also helps explain why HadCRUT3 global, Northern Hemisphere, and Southern Hemisphere data sets consistently run high since the 1997/98 El Niño when compared to other land and sea surface temperature data sets.


Ved hjelp av KNMI Climate Explorer sammenliknet jeg alle de store, autoritative settene med OI.v2 1982-2012, og fant ut følgende:

OI.v2 (benyttet i GISTEMP): +0,22 °C
HadSST2 (benyttet i HadCRUT3): +0,3

HadISST1 (benyttet i GISTEMP): +0,22
ERSST.v3b (benyttet hos NCDC (NOAA): +0,25
ICOADS.v2.5 (grunnlag for ERSST (NCDC): +0,3

*Kaplan 82-02 (forvaltet av ESRL (NOAA), men ikke benyttet i noen av de globale temperaturmåleseriene): +0,18 °C
  OI.v2 82-02: +0,17

*KNMI Climate Explorer inkluderer Kaplan kun fram til mars 2003, selv om den siste versjonen av datasettet løper helt fram til i dag.


På dette grunnlaget ville jeg velge hvilket SST-datasett jeg skulle anvende i den historiske framstillingen. Uansett hvilket sett jeg valgte ville det være befengt med stor usikkerhet, ingen tvil om det. Valget mitt ble derfor til syvende og sist gjort mest på grunnlag av magefølelse og personlig preferanse. Jeg valgte å holde meg unna settene som er brukt av de tre store sentrene: Hadley/CRU – HadSST2; GISS – HadISST1; NCDC – ERSST.v3b. Derfor endte jeg naturlig opp på Kaplan-settet, som er mer uavhengig kompilert, dog basert på UK Met Office-data og knyttet til NOAA:

Sitat
This data set is produced by taking the MOHSST5 version of the GOSTA data set from the UK Met Office as the input SST data set to various processing steps. These steps include EOF projection, Optimal Interpolation (OI), Kalman Filter (KF) forecast, KF analysis, and an Optimal Smoother (OS). Thus these techniques fill in any missing data using both spatial patterns derived from the data that exists together with time interpolation. The data set is stored on a 5x5 grid and consists of monthly anomalies from 1856-present. Anomalies are based on the 1951-1980 time period.

HadISST1 ser faktisk på flere måter ut til å være et vel så godt datasett (det har bl.a. langt bedre grid-dekning), og jeg kunne derfor strengt tatt like gjerne ha valgt dette. Kaplan er likevel settet jeg føler best får fram syklisiteten i temperaturutviklingen. Legg særlig merke til forskjellen under i perioden 1940-77 i sammenlikningen mellom de to. Dere får vurdere selv:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img3.jpg)
HadISST1, 1870-2002.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img4.jpg)
Kaplan, 1870-2002.


Vel,

Kaplan it is. Og vi kan straks begynne ferden.

Først en rekapitulering. Den globale middeltemperaturen i den siste oppvarmingsperioden steg i brå trinn, med relative platåer imellom. Opprykkene er alle assosiert med markante (signifikante) ENSO-episoder og ser ut til å forekomme hvert 10. til 12. år. Kan vi følge dette mønsteret bakover i tid? Og hva med syklisiteten? Temperaturene kan ikke bare rykke opp, de må også kunne ramle ned.

Nettopp syklisiteten fås i stand, skal det vise seg, av såkalte klima- eller regimeskifter i Stillehavet. Disse ser ut til å inntreffe med en kvasiperiodisitet på 25-50 år, tilsynelatende sentrert omkring 30 +/- i løpet av de siste 100 år. Ved disse skiftene går det samlede drivverket av klimatiske parametere som regulerer ENSOs netto innflytelse på verden som helhet fra én modus til en annen, som om de skifter fil eller flytter seg til et nytt eksitasjonsnivå. Fenomenet er vanskelig å forklare, langt lettere å observere. Dette skal jeg komme tilbake til snart. Det generelle mønsteret først.

Vi begynner med den siste varme perioden ifølge Kaplan (husk – settet jeg har tilgang på går kun fram t.o.m. mars 2003):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Trinn1970-2003.jpg)

Perioden var etablert i 1977, med overgangen fra La Niña ’75/’76 til El Niño ’76/’77, i forbindelse med Det store klimaskiftet i Stillehavet (’76).

Epoken før denne, 1946-76, ser ganske annerledes ut:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Halv1940-2002d.jpg)

Dette er altså global SST satt opp mot ENSO i form av MEI (Multivariate ENSO Index – brukes her i hovedsak for timing, men indeksen er avgjørende i seg selv for å kunne observere og bestemme ENSOs syklisitet; mer om det om ikke lenge).

Som det forekommer et markant skifte opp i de globale havtemperaturene i 1976-7, så inntreffer et tilsvarende markant skifte ned i 1945-6. I perioden mellom de to skiftene dominerer helt tydelig (ifølge MEI-kurven) La Niña-fasene over El Niño-fasene. Dominansen er like fullt klart delt mellom en tidlig periode (1946-56) og en sen periode (1970-76). Derimellom er El Niñoene vel så framtredende. I den globale SST-kurven kan man skjelne 4 trinn i form av ned- og opprykk av snittanomalier innenfor denne epoken: 1) nedrykket i forbindelse med klimaskiftet i 1945-6, 2) opprykket i forbindelse med El Niño ’57/’58, 3) nedrykket i forbindelse med La Niña ’64/’65, og 4) opprykket i forbindelse med klimaskiftet i 1976-7.

Merk fraværet av tydelige ENSO-episoder rundt klimaskiftet i ’45/’46. Dette framstår som en liten gåte for alle som studerer koblingen mellom global SST og ENSO, og har blitt forsøkt bortforklart på flere enn én måte. Jeg skal se nærmere på denne merkeligheten i en supplerende post.


Ok,

Vi går lengre bakover i tid. Husk at dataene begynner å bli fragmenterte på dette tidspunktet. Men det er alt vi har å forholde oss til. Epoken før klimaskiftet i 1945-6 følger:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/1900-1949c.jpg)

På MEI-kurven ser det helt klart ut til å skje et klimaskifte (fra La Niña-dominert til El Niño-dominert) omkring 1918-9. Opprykket er ikke like tydelig på den globale SST-grafen. Det kan argumenteres for at skiftet globalt sett snarere skjer i forbindelse med El Niño ’14/’15 eller faktisk så sent som ved El Niño ’25/’26, men i Stillehavet skjer det heller nettopp i 1918-9. Jeg skal vise hvorfor jeg mener det etter hvert.

Trinnene og nivåene fra 1918 og framover er veldig tydelige, helt fram til klimaskiftet 1945-6. Opprykket rundt 1936 synes imidlertid besynderlig, ikke assosiert med noen El Niño, akkurat som nedrykket ti år senere ikke kan assosieres med noen La Niña. Hele dette nivået, sentrert omkring den 2½ år lange El Niño ’39/’40/’41/’42, representerer den famøse ’1940 Hump’ som skaper så mye bryderi for alskens syklisitetsfornektere. Som sagt mer om denne i en suppleringspost.

Vi fullfører ferden bakover i tid ved å gå tilbake til 1870-71 og epoken fram til 1918:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Halv1870-1939d.jpg)

Her er så klart usikkerhetsmarginene store, så jeg vil ikke si for mye om dette, annet enn at det er ganske åpenbart at snittemperaturene generelt faller fra El Niño 1877-78 og nivået som følger (til ut 1889) i trappetrinn ned til nivået 1903-18/19. Ser vi på ENSO-kurven (MEI) synes dette første nivået ganske jevnfordelt mellom El Niño- og La Niña-innflytelse. Dernest følger en periode med noen omfattende og dype La Niñaer før en tiårsperiode med overvekt av El Niñoer tar over. Den generelle La Niña-dominansen som kan leses ut av ENSO-grafen kommer her således ganske bolkevis, som i epoken 1946-76.

Som dere kanskje legger merke til har jeg satt starten av denne siste (første?) ENSO-epoken til rundt 1870 snarere enn til rundt den store El Niño ’77/’78 (eller senere). Denne kjempemessige ENSO-episoden trekker tydelig snittnivået opp i etterkant, men mest sannsynlig foregår det inne i én og samme epoke – modusen er den samme før og etter. Jeg kommer som nevnt tilbake til dette. Denne ENSO-epoken er altså, dersom jeg har rett, mye lenger enn de som kommer etter – den omfatter ett ekstra trinnivå.


Som en generell oppsummering av gjennomgangen kan dere se på disse to grafene. De viser Kaplans globale SST-oversikt fra 1870 til 2002:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img4b.jpg)

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img4d.jpg)

Epokene med henholdsvis El Niño- respektive La Niña-dominans er altså av varierende lengde. ENSO-fenomenet synes å svinge med en kvasiperiode på mellom 50 og 100 år. Men det er vanskelig ut fra et så kort tidsvindu som dette å si noe sikkert om hvor fast eller løs periodisiteten egentlig er. Tilsynelatende har den holdt seg noenlunde rundt 60 år +/- siden tidlig forrige århundre, men den virker ikke låst og kan mye sannsynlig forandre seg framover også, hvem vet?

Jevnfør SST-grafene over med den globale HadCRUT3-kurven (hav+land):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/GlobalTemp20HadCRUT320since185020C4Yb.jpg)

Åpenbart det samme mønsteret som trer fram.


Vi skal ta en titt på relevante delområder av verdenshavet, ikke minst AMO-regionen. Men først klimaskiftene. Hva er det som skjer?

Multivariate ENSO Index (MEI), som vi allerede har vært borti, er en indeks kompilert og forvaltet av Klaus Wolter hos NOAA og mye brukt, særlig i forskningsstudier innen oseanografi og klimatologi. Men den viser ikke reell SST-utvikling i NINO-regionen.

Her er NOAAs egen beskrivelse:
Sitat
We attempt to monitor ENSO by basing the Multivariate ENSO Index (MEI) on the six main observed variables over the tropical Pacific. These six variables are: 1) sea-level pressure (P), 2) zonal (U) and 3) meridional (V) components of the surface wind, 4) sea surface temperature (S), 5) surface air temperature (A), and 6) total cloudiness fraction of the sky (C). These observations have been collected and published in ICOADS for many years. The MEI is computed separately for each of twelve sliding bi-monthly seasons (Dec/Jan, Jan/Feb, ... , Nov/Dec). After spatially filtering the individual fields into clusters (Wolter, 1987), the MEI is calculated as the first unrotated Principal Component (PC) of all six observed fields combined. This is accomplished by normalizing the total variance of each field first, and then performing the extraction of the first PC on the co-variance matrix of the combined fields (Wolter and Timlin, 1993). In order to keep the MEI comparable, all seasonal values are standardized with respect to each season and to the 1950-93 reference period.

Bob Tisdale kommenterer indeksen ytterligere:
Sitat
There is another ENSO index called the Multivariate ENSO Index (MEI). It is based in part on the Sea Surface Temperature anomalies of the NINO3 region of the eastern equatorial Pacific. The NINO3 region is bordered by the coordinates of 5°N–5°S, 150–90°W, so it’s east of the NINO3.4 region … But there are a number of other observations from the tropical Pacific that contribute to the Multivariate ENSO Index. (…) The MEI is presented in standardized form; that is, the data is divided by its standard deviation. Even with all of these additional modifications, the variations in the Multivariate ENSO Index data are very similar to those of the NINO3.4 SST anomalies …

Denne siste kommentaren, at MEI i all hovedsak følger NINO3.4 SSTA tett, er for så vidt riktig, men det forteller ikke hele sannheten. Faktisk er det her hele poenget med å ta i bruk MEI ligger. For indeksen følger bare NINO3.4 innenfor hver epoke, ikke på tvers av hvert enkelt regimeskifte. Og ergo kan MEI brukes mot nettopp NINO3.4 for å pinpointe disse.

MEI, ved å inkorporere en rekke andre vesentlige klimatiske variabler enn bare havoverflatetemperaturen i den gjeldende ekvatoriale regionen av Øst-Stillehavet, viser med all tydelighet at noe endrer seg i koblingen mellom hav og atmosfære ved disse tilfellene.

Her kommer jeg først til en innrømmelse. Jeg har fram til nå tatt Bob Tisdales ord for god fisk om akkurat dette avgjørende temaet, nemlig at epokene med El Niño- kontra La Niña-dominans trer tydelig fram av NINO3.4-dataene, altså at syklisiteten, til tross for at den er godt skjult, er å finne i SST-dataene fra NINO-regionen. Det er den ikke! De små variasjonene som er å finne er vel så store innenfor de ulike epokene som mellom dem. Man må rett og slett vite hvor man skal se for å klare og skille ut de ’riktige’ epokene.

’Trust, but verify!’

Se på denne NINO3.4-grafen (1871-2012). Finner dere ’sykler’ her (perioder med mer La Niña- enn El Niño-aktivitet, eller vice versa) som korresponderer til de som manifesterer seg i de globale temperaturkurvene (Kaplan SST; HadCRUT3)?

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img049H.jpg)

Jeg har lastet ned alle dataene fra KNMI Climate Explorer (samme sted som Bob henter sine data fra) og regnet ut snittanomalier over de samme periodene som Bob har satt opp. Og kommet fram til at jeg ikke skjønner bæret av hvordan han har kommet fram til sine verdier. Jeg snakker da om denne figuren:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/salmon_fig10a.jpg)

Som han så bruker som grunnlag for å rettferdiggjøre denne:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/salmon_fig10b.jpg)

Det han synes å si her, er at størrelsen på snittverdiene han får for hver enkelt av de tre epokene står helt i forhold til hvor mye temperaturene i de samme går opp eller ned. Det høres så enkelt og greit ut. Case closed. Og jeg har kjøpt dette resonnementet. Fordi jeg gikk ut ifra at verdiene var riktige. Det er mulig han har preparert grunnlagsmaterialet statistisk for å framheve noe, men han har ikke sagt noe om å ha gjort noe mer enn bare å ta det rene snittet (samt smoothet resultatet), og jeg skjønner ikke helt hva annet han skulle ha gjort. Han har brukt HadISST1 etter hva jeg har skjønt, og jeg har brukt Kaplan. Men hvis det hele skal være en artefakt av hvilket datasett du bruker, så mister jo argumentet hele sin tyngde.

Jeg tok nå i hvert fall periodesnittene, og fant ut følgende (og ja, jeg vet at det ikke er eksakt samme perioder som Tisdale har brukt, men jeg har prøvd hans inndeling også, og det gjør ikke saken noe bedre):

                                       Bobs verdier:

1871-1918:   –0,019
1919-1945:   +0,005      +0,15   (1910-44)
1946-1976:   –0,012      –0,06   (1945-75)
1977-2010:   +0,065      +0,2   (1976-09)

Det eneste samsvaret jeg ser er at verdiene er negative i såkalt La Niña-dominerte epoker og positive i El Niño-dominerte. Men de relative størrelsesforholdene henger jo ikke på greip. Og det er altså perioder innenfor hver epoke som skiller seg vesentlig fra disse totalverdiene, både i størrelse og fortegn. Så å bruke disse for å bevise noe eller forklare en sammenheng kun ved hjelp av havoverflatetemperaturer synes på meg temmelig meningsløst.

Nei, det er ikke havtemperaturene i NINO-regionen som er basis for syklene, som bestemmer knekkpunktene eller retningen temperaturutviklingen skal gå i. Og de følger dem heller ikke. De har sin egen korttidssyklisitet, svingningene mellom El Niño og La Niña, episykler på større sykler, de vi snakker om her. Og disse går sin vante gang, tilsynelatende uavhengig av det meste.

Det er snarere koblingsskiftene som styrer den synlige utviklingen. De synes å gå utenpå ENSOs lavnivå-oscillasjoner så vel som de anerkjente (?) trinnendringsprosessene. Før vi overhodet kan begynne engang å gjøre forsøk på å foreslå en mekanisme bak dette, må vi imidlertid identifisere de ulike skiftene.

Noe veldig interessant kommer fram når vi legger MEI-kurven over NINO3.4-kurven:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img053b.jpg)

Her den første perioden. Man ser klart av denne figuren hva som skjer. Den blå kurven (MEI) løper mellom cirka 1871 og 1918/19 ganske så konsekvent under den røde NINO3.4-kurven, særlig ved La Niña-episodene (ikke så mye, i blant ikke i det hele tatt, ved El Niño-episodene). Etter 1918/19 ser vi imidlertid ikke noe mer til dette. MEI-kurven tenderer heller til å løpe over NINO3.4-kurven. Inntil omtrent 1945/46, hvor de to kurvene ser ut til å krysse hverandre nok en gang; den blå ned, den røde opp (ringen ute til høyre). Noe av det samme ser du helt i starten av perioden (ringen ute til venstre) – her ser MEI-kurven ut til å komme inn ovenfra for så å falle ned under NINO3.4-kurven, som ser ut til å komme mer nedenfra for så å legge seg høyere. Denne siste er utvilsomt på egenhånd litt tynt fundert, men det er flere av temperaturkurvene som underbygger relevansen til dette tilsynelatende skiftet, deriblant HadCRUT3 lenger opp, samt noen av de regionale kurvene vi skal kikke på snart.

(OBS! Y-aksen er markert 'SSTA (°C)' på både denne grafen og den under. Dette stemmer bare halvveis, så se bort fra det. Det vil bare gjelde for NINO3.4-kurven. MEI måles snarere i standardavvik fra en normalverdi som omfatter en sammenbaking av alle variablene indeksen er basert på ...)

Vi kan se på den siste perioden også:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img049b-1.jpg)

Mønsteret er vel så tydelig her. Fram til 1976/77 løper MEI-kurven under NINO3.4. Deretter switcher den til å løpe over. Merk i denne forbindelse hva som skjer helt til slutt i perioden, ved La Niña ’10. For første gang siden 1975/76 stikker MEI dypere enn NINO3.4 under en kald ENSO-episode. Har det funnet sted et nytt klimaskifte? Eller er det i det minste et på gang? Den som lever får se. Det er jo ikke akkurat noe man kan være i lufta ...

(OBS! Det står ’MEI (1950-2012)’ i figuroverskriften. Dette er fordi datasettet brukt her er et annet enn i kurven for den første perioden. NOAA opererer med to slike, men det ene går fra 1871 til 2005, det andre fra 1950 til 2012. Verdiene er noe forskjellige i overlappsperioden, og NOAA selv anbefaler å benytte det siste settet her. Datalinker: 1871-2005 (http://www.esrl.noaa.gov/psd/enso/mei.ext/table.ext.html (http://www.esrl.noaa.gov/psd/enso/mei.ext/table.ext.html)), 1950-2012 (http://www.esrl.noaa.gov/psd/enso/mei/table.html (http://www.esrl.noaa.gov/psd/enso/mei/table.html)))


Vel, hva er så konklusjonen? Det er åpenbart at noe skjer i Stillehavet ved skiftene mellom ’kalde’ og ’varme’ epoker, og at dette ikke først og fremst har sin rot i eller påvirker NINO-havtemperaturene nevneverdig. Men vi ser gang på gang at det har stor betydning for verden som helhet.

MEIs andre inkorporerte variabler er alle atmosfæriske: tropenes lufttrykk, vinder, lufttemperatur og skydekke. (Jeg har en følelse av at den siste her er av særlig avgjørende betydning.)

Den spesifikke samvirkningen mellom disse variablene må på et vis gjøre slik at La Niña-episodenes relative styrke, representert ved NINO SSTA, forsterkes i forhold til El Niñoene innenfor de ’negative’ regimene, slik at deres innflytelse i større grad kommer fram. Og motsatt.

Det som er mye mer usikkert, er i hvilken grad man lineært kan kvantifisere noen ENSO-effekt over tid kun ut fra MEI-verdiene. Det viser seg å ikke fungere helt. Bildet er nok, som med verden for øvrig, langt mer komplekst (for ikke å si, nonlineært) enn som så.


Vi går tilbake til de rene havtemperaturobservasjonene, for å se litt på hva som skjedde regionalt mellom ~1870 og 1980.

Det er naturlig da å begynne med de tropisk-subtropiske havområdene utenfor Stillehavet, tilsvarende denne (OI.v2, 1982-2012):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img035-Kopi-1.jpg)

Her er den samme, bare fra 1865-1979 og fra Kaplan:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img054c.jpg)

Denne delen av verdenshavene bærer fortsatt, som ventet, avtrykket av ENSO over hele seg, helt ned på detaljnivå, hvor særlig de store episodene står fram. Husk at dette er Det indiske havs og Atlanterhavets områder mellom 30°N og 30°S. Jeg har markert skillene mellom hver ENSO-epoke. (Merk starten på kurven. Her ser det allerede mer plausibelt ut med et klimaskifte omkring 1870.) Akkurat de samme trinnene opp og ned som i de globale grafene er å finne her.

Vi ser på Atlanterhavsdelen (80°V–20°Ø / 30°N–30°S), samme tidsspenn:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img055b.jpg)

Fortsatt samme bilde – ENSO-episoder, trinn og generelle trender innenfor hver epoke. Men her begynner havbassengets egne interne variasjoner å komme mer til syne.

Fra denne hopper vi glatt over på den historiske oversikten over SSTA i hele Nord-Atlanteren. OBS! Dette er ikke den reelle AMO-indekskurven som indikert på Ole Humlums figur, for her er langtidstrenden inkludert:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/AMOmedMEIsinsyklisitet.jpg)

Denne figuren viser årsmiddeltemperaturer heller enn de månedlige svingningene. Slik blir bildet kanskje enda mer ’in your face’. Og det er jo en fantastisk sinuskurve som trer fram. Som dere ser har jeg tatt meg den frihet å dele inn i ENSO-epokene med de ulike skiftene. Og jeg kan ikke si annet enn at det er et fabelaktig sammenfall, om jeg så må si det selv. Jo da, AMO lever sitt eget liv til en viss grad, og da kanskje særlig rundt toppen og bunnen av de ulike syklene. Selve den endelige fine formen på kurven må faktisk først og fremst være et resultat av interne oseanisk/atmosfæriske prosesser i Atlanteren (NAO? AMOC?) (se f.eks. grafene nedenfor). Men det kan ikke levnes mye tvil om hvor retningen, kall det ’pådrivet’, kommer fra.

Som påpekt tidligere, AMO (Nord-Atlanterens SST) amplifiserer signalet som ENSO propagerer ut i verden. Havtemperaturene her stiger forholdsvis mer (til tider ganske mye mer) enn de andre havområdene i verden under El Niño-dominerte epoker, og synker også (mye) mer under La Niña-dominerte epoker. Men de gjør det i eget tempo, kan det synes som. Det er f.eks. ikke før etter 1960 at temperaturene i Nord-Atlanteren faller på alvor etter klimaskiftet i 1945/46, og da faller de fort og langt (vi skal se litt mer på dette i en supplerende post). Den samme trege responsen kan ses etter skiftet i 1918/19 – i Nord-Atlanteren skjer ikke så mye før i 1925/26 (neste ENSO-trinn). Men skiftet er skjedd. Det er uansett ingen tvil om at denne tilsynelatende frie modifikasjonen av ENSO-signalet vil yte sin egen innflytelse på store deler av den nordlige halvkules klimatiske utvikling.

Jeg skal ikke dvele for lenge ved Nord-Atlanteren; så mye mer er det ikke å si i akkurat denne sammenhengen. Jeg vil bare vise disse to grafene. De viser hhv. 30°N–0 (den tropisk-subtropiske sektoren av Nord-Atlanteren) og 70–30°N (de midlere og høyere breddegrader), begge mellom 1856 og 2002/3, og de viser noe som helt klart vil være av interesse for oss nordboere. Først tropene:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Hel30-0.jpg)

Så de høyere breddegradene:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Hel70-30.jpg)

I motsetning til hva man kanskje går rundt og tenker, ikke vet jeg, så kommer Nord-Atlanterens oppadgående langtidstrend i all hovedsak fra de lavere breddegradene, ikke de høyere. Havtemperaturene i den midtre+nordlige sektoren av Nord-Atlanteren er ikke høyere i dag enn det de var mellom 1930 og 1960. Og se på den nydelige kurven!

En suppleringspost følger nå snart – litt for spesielt interesserte, kanskje – med en nærmere gjennomgang av to spesielle segmenter av den globale temperaturutviklingen slik den framstår i de grafene jeg har presentert her - '1940 Hump' og 'La Niña-epoken 1946-76'. Deretter avslutter vi, forhåpentligvis, med å dykke litt ned i materien rundt de mulige mekanismene bak Stillehavets store fluktuasjoner.


Men først en pust i bakken ...


Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkapril 25, 2012, 17:08:32 pm
Ta de en velfortjent pust i bakken, Okular. ;)

Jeg har ikke kommet meg helt gjennom innlegget ditt med tanke på egne preferanser hva gjelder detaljnivå, og en helhetsvurdering kommer senere. Jeg har imidlertid en foreløpig kommentar.

Du er muligens bedre til å velge datasett angående SST enn jeg er, men er du på det rene med hvor enorme usikkerhetsfaktorer som spiller inn i disse settene? Eldre data har svært ofte samme kilde, eller kan være et sammensurium av forskjellige nasjoners data. Vi snakker om bøttemålinger, ikke gjentatt på samme sted fra gang til gang, og med mer enn tvilsomme behandlingsmetoder fra bøttefødt til målt.

Enkelte steder på den sørlige halvkulen er det snakk om så få datapunkter at man har konstruert opp en "SST"-serie bygget på latterlig få landmålinger!

Kanskje kunne en løsning være å la SST for den sørlige halvkulen seile sin egen - ja - sjø? Det vil hjelpe litt, men problemene rundt SST-målingene på den nordlige halvkulen er ikke akkurat småtterier det heller. Enkelte har for eksempel gått så langt at de karakteriserer AMO-dataene fra før 1950 som tall trukket ut av en lottmomaskin. Hvor mange landdata er brukt i seriene for havet også her, i det minste som justeringsgrunnlag? Phil Jones innrømmet i en av Climategate-mailene at de konstruerte et rent eventyr, i bestefall støttet av noen få grunnlagsdata.

Dette er årsaken til at jeg har forsøkt å bruke de forskjellige temperaturseriene fra de store leverandørene kun for å peke på selvmotsigelser og beviselige feil, selv om jeg også vel har latt meg friste til å bruke dem i mer seriøse betraktninger, egen kunnskap tatt i betraktning angående det siste.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkapril 25, 2012, 19:20:47 pm
Nå har jeg lest gjennom hele innlegget flere ganger, og noe av det du skrev krevde sågar enda mer, Okular. Det er en spennende ferd du har tatt oss med på her, og analysene dine virker å være gode. Gleder meg til neste episode, og da særlig det som har å gjøre med høye og lave breddegrader i Atlanterhavet! :D

Husk nå bare det jeg har nevnt angående temperatur"data" der forskjellige serier bruker slike. Det er mange forskjellige justeringer disse har vært igjennom, hver av dem mer enn nok til å fjerne betegnelsen data. Slikt finnes ikke, og må tas med i betraktningen, kanskje særlig de gangene du finner "uforklarlige" avvik. Hovedproblemet med SST er at mesteparten av havet finnes på den sørlige halvkulen, og der er de "dataene" du legger til grunn som mest upålitelige. Jeg vil gå så langt som å kalle dem fullstendig ubrukelige for den første tredjedelen av seriene du bruker.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 25, 2012, 22:06:25 pm
Akk ja, Jostemikk. Jeg er så altfor klar over datagrunnlagets mangler. Og derfor er jo dette i stor grad en øvelse i å benytte det materialet man faktisk har, som avspeiler virkeligheten eller ikke, jeg innrømmer det. Jeg kunne ha avstått på grunnlag av for dårlige/lite data. Men nysgjerrigheten er simpelthen for stor.

Og ja, iblant trekkes jeg absolutt mellom den ubehagelige følelsen det er å skulle konkludere for mye på for lite på den ene siden og den like ubehagelige tanken om at det ikke er noe vits å bedrive disse undersøkelsene overhodet på den andre ...

Men takk ellers for oppmuntrende ord :D
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkapril 26, 2012, 10:41:12 am
Fortsett for all del! Jeg lærer av det du skriver, og analysene dine er både viktige og spennende. :D
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 26, 2012, 16:59:10 pm
2 caser
En suppleringspost

Denne posten avviker strengt tatt fra det generelle målet i denne serien om å holde seg så generell som mulig. Den er sånn sett ikke 'nødvendig' for å se helheten i ENSO-gjennomgangen min. (Selv om det likevel kommer fram et par elementer mot slutten som det vil henvises til i oppsummeringen av tråden senere.)

Jeg har nemlig ønsket å fokusere litt på to deler av den globale temperaturgrafen som vekker en del undring rundt omkring.

De er: 1) Den såkalte ’1940 Hump’, og 2) ’La Niña-epoken’ 1946-76.

Selvsagt er det vanskelig generelt å si noe med tyngde og sikkerhet om historiske enkelttilfeller eller -perioder så lenge i etterkant, fordi de bakenforliggende årsakene til hvorfor kurvene ser akkurat ut som de gjør kan være så mange (og både av naturlig og 'menneskeskapt' karakter).

Men framstillingen blir nå uansett først og fremst deskriptiv og undrende på det materialet jeg har til rådighet (ta alle detaljgrublerier med store klyper salt!). Så ser vi heller hva som dukker opp av interesse og relevans ...


1) 1940 Hump
Trinnivået mellom 1935/36 og 1945/46, som markerer kulminasjonen av oppvarmingsperioden som startet i 1918/19, får en til å sette spørsmålstegn ved ENSO-episodenes reelle rolle under trinnendringer samt innflytelse på de andre relevante havområdene. Det utgjør i det hele tatt et merkelig, faktisk ganske unikt stadium under de siste 150 årene.

Thompson et al (2008 & 2009) argumenterer for at det markante og brå nedrykket i globale snittemperaturer etter 1945 ikke er et reelt, naturlig fall, kun en databasert diskontinuitet, grunnet en metodeendring like etter krigen i innsamling av SST-data, og ønsker slik å glatte det mer eller mindre ut. I HadCRUT4 har de i stor grad fått viljen sin. Andre har lurt på om markante ENSO-episoder under siste halvdel av 2. verdenskrig har gått alle hus forbi. Ingenting tyder imidlertid på at så er tilfelle.

Se nærmere på disse grafene. Først den globale utviklingen i perioden, deretter fra ulike deler av verdenshavet. De grønne rammene i hver av disse figurene omfatter alle perioden f.o.m. 1935 t.o.m. 1946 – 12 år.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img055b-1.jpg)
Global SST, 1930-54.

Markert er de 3 tydelige ’puklene’ i det eleverte temperaturnivået. Kun nr. 2 er assosiert med en El Niño. Denne varte til gjengjeld, med tre hovedtopper, helt fra desember ’39 til april ’42:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img056b.jpg)
NINO3.4 SST, 1930-54.

Den globale responsen på ENSO synes underlig, særlig rundt pukkel 3 og slutten på den innrammede perioden – nedrykket i SST er ikke å spore i det ekvatoriale Øst-Stillehav. Hva så med Øst-Stillehavet som helhet?

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img054b.jpg)

En slags mellomting mellom NINO3.4 og den globale grafen. 1 nokså uforandret. 2 noe innsunket. Men merk pukkel 3: Ikke-eksisterende i tropene, veldig framtredende i det videre havbassenget. Dessuten, i sammenheng med dette, innfinner nedrykket i temperatur 1945/46 seg med brask og bram.

Hva skjer hvor?

Sjekk ut denne grafen. Den omfatter Stillehavets nordøstlige kvadrant, 65–20°N / 180–100°V, altså havområdet nord for ENSOs primære mølleverk (og den større østlige halvpart av PDO-regionen – jeg skal ikke ta for meg PDO her, for den dreier seg ikke om SST, men om visse distribusjonsmønstre av SST i Nord-Stillehavet; disse er dog utvilsomt relatert til de ulike ENSO-epokene):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img059c.jpg)

Her et kart over regionen, nord for NINO3.4 langs ekvator i Øst-Stillehavet:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/world-map-1.jpg)

Fra 1939 til 1946/47 skjer mye i denne regionen som strider mot ENSO i sør. El Niñoen ’39-’42 synker inn til nærmest ingenting, kun toppene er igjen (første blå ring). Deretter følger en nullrespons på La Niña ’42/’43 (mellom de to ringene). Videre fyker temperaturene til værs (andre blå ring), en voldsom respons på ett eller annet, men ikke på noe direkte ENSO-signal – faktisk går NØ-Stillehavet her i motfase med de ekvatoriale delene over store deler av perioden, noe som hører til sjeldenhetene, men som ikke er uhørt. ... En kobling til Vest-Stillehavet, som jo er kjent for å være i motfase med øst, via NPG (North Pacific Gyre) og NPO (Stillehavets NAO)?

Til slutt det enorme droppet ned til 1946; ingen reell motfase med NINO lenger, men like fullt fortsatt en respons på noe som tydeligvis ikke kommer fra eller har satt sitt avtrykk i sør.

Fra dette må vi hoppe rett til Vest-Stillehavet:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img060b.jpg)
Vest-Stillehavets troper (20°N–20°S).

Hmm. Her skal vi jo være i motfase. Men både 1 og 3 synes å overreagere noe veldig – det er tross alt ingen La Niñaer på andre siden av datolinjen i disse tidsrommene. La Niñaene er å finne mellom de tre ringene. Sånn sett ser 1 ut til å gå helt i feil retning, rett og slett i (overdreven) medfase med øst. I 3 ser faktisk det samme ut til å skje som vi sporet i trinnendringene i den siste oppvarmingsperioden: Temperaturene faller ikke igjen etter La Niña, som tross alt har gått opp fra 2 til 3. Men så skjer fallet isteden tre år senere – nedrykket i 1945/46.

Det betyr at selve markøren for klimaskiftet i 1945/46 er tydelig i det vestlige Stillehavs tropiske havområder, i ENSOs ene pendelposisjon, men ikke i den andre.


’36-’46 framstår som et åpenbart elevert SST-nivå i vest. Kanskje liksom ved trinnresponsene til ENSO-aktiviteten i øst som ble identifisert under den siste oppvarmingsperioden?

Men da virker det i så fall som om Bob Tisdales premiss om nødvendigheten av signifikante ENSO-par/tripletter for å få i stand trinnendringene ikke gjelder helt. Opp- og nedrykkene vil skje åkkesom …?

Og hvordan propageres dette trinnet fra Vest-Stillehavet ut i verden?

Det må ha funnet sted oseaniske og atmosfæriske prosesser mellom øst og vest i Stillehavet samt mellom Stillehavet og verdenshavet for øvrig, ganske utenom det vanlige i dette tidsrommet. Og det kan absolutt synes av de to grafene over som om de samme prosessene har latt NØ-Stillehavet mer eller mindre gå helt i Vest-Stillehavets spor – sjekk likheten.


Vel, vel,

Vi må se på de to siste relevante havområdene også – Det indiske hav og Nord-Atlanteren. Først Det indiske hav:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img057b.jpg)

Tja, Indiahavet synes å være i Øst-Stillehavets telekoblede hule hånd. Responsen på El Niño ’39-’42 er svært sterk. Vi kan skjelne et trinn opp ved 1 som på den globale SST-grafen, og et skrånende ’platå’ ned mot spørsmålstegnet. Nedrykket ’45/’46 gjør ikke stort av seg. Men noe skjer da, vel …

Til slutt vår alles kjære Nord-Atlanter:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img053b-1.jpg)

Hva skal man si her? Det virker rett og slett som om AMO-regionens respons er et amalgam av Øst- og Vest-Stillehavets signal – 1 og 3 hevet markant som i vest med 2 litt innsunket, men likevel framtredende nok. Dette er i så fall relativt bemerkelsesverdig, og jeg kan ikke umiddelbart tenke meg hva slags atmosfæriske mekanismer som skulle få det i stand. Det kan jo imidlertid ha noe med det vi fant ut, at den nordlige delen av Øst-Stillehavet gikk inn i en slags vest-stillehavsmodus i denne perioden og slik har påvirket ENSOs Walker/Hadley-innflytelse. Spekulasjon, selvfølgelig. Eller det kan være et resultat av en sedvanlig intern-atlantisk variasjon i de ulike responsene på ENSO-signalene, som vi jo ser over hele linja (en tilsvarende overrespons så vi f.eks. i 1995/96). De tre puklene markerer uansett toppen på AMOs forrige syklus. I 1945/46 startet en ny. Men det atlantiske nedrykket her kom i hvert fall ikke på vingene fra NINO …


Klimaskiftet ’45/’46 vises tydelig (og variert) nok både på globale og regionale grafer til at man neppe kan gi Thompson et al rett i at det ikke fant sted på ordentlig, i den virkelige verden. Men det er i sannhet et rart skifte – hvorfor ser vi det ikke i NINO3.4-regionen? MEI-kurven lagt oppå NINO-kurven viser at det tross alt skjer noe her, bare ikke med de ekvatoriale havtemperaturene.


2) La Niña-epoken 1946-76
Temperaturutviklingen i den La Niña-dominerte epoken 1946-76 kan globalt sett lett forekomme en litt 'utilfredsstillende', på et vis. Hvorfor faller ikke de globale SST-anomaliene tilsvarende her som de stiger i epokene før og etter? La Niñaene er tilsynelatende like dominerende her som El Niñoene er det i de to varme epokene (ifølge MEI). Ja, jeg er fullt klar over alt snakket om utilbørlige datajusteringer akkurat i denne perioden, og jeg er blant dem som nok tror det har skjedd og skjer mye muffens i så måte. Men jeg velger av enkelhetshensyn å se bort fra akkurat denne problematikken her og nå – det får vi ta (og blir jo også grundig tatt) på andre tråder. Poenget er at det skjer underlige ting her som ikke nødvendigvis har med justeringer å gjøre.

Jeg har allerede vist til trinnforløpet. Og det i seg selv er jo litt sært: Midt i går et trinn opp istedenfor ned. Dette alene forkludrer den totale temperaturnedgangen over perioden. Men hvorfor skjer dette? Hvorfor går ikke alle trinnene ned her akkurat som alle går opp i varmeperiodene? Tilfeldighet? Håpløst å svare på. Vi kan uansett ta en runde.

Først den globale grafen:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/GlobalSST1940-79c.jpg)

De to loddrette grønne strekene markerer de to klimaskiftene, hhv. 1945/46 og 1976.

Vi kikker på NINO3.4:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/NINO341940-79c.jpg)

Det første trinnet i den globale kurven, det mellom 1946 og -56/57, ser ut til helt og holdent å være ’innsunket’ som følge av det store klimaskiftet i ’45/’46 (altså ikke fått noen direkte drahjelp av en La Niña). Legg dessuten særlig merke til hvordan variansen (ENSO-episodenes amplituder) øker og øker fra starten mot slutten av epoken. Dette gjør seg tydelig gjeldende på den globale grafen, i form av markante El Niño-utslag selv i et godt nedsunket trinnivå (1964-76). Men trinnet opp 1956-64? … Tja. El Niño ’57/’58? Kombinert med den mest intense solsyklusen på 8000 år? Men ingen La Niña etter El Niñoen – intet signifikant ENSO-par her heller … Det blir med de løse antakelsene. Jeg vet rett og slett ikke.

Hvor i verdenshavet kommer midttrinnet så til syne, om noe sted?

Vest-Stillehavet?

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img061.jpg)

Nope. Trenden i denne regionen, som ved sine markante trinn bidro så voldsomt til stigningen i globale havtemperaturer i den siste positive epoken (se figuren under), er faktisk helt flat, kanskje til og med ørlite oppadgående gjennom denne negative ENSO-epoken. Hva kan det bety? Det som er verdt å merke seg er at La Niña-responsen i vest generelt er noe større enn El Niño-responsen mellom ’46 og ’76. Som seg hør og bør, egentlig. Og derved burde kanskje trenden i Vest-Stillehavet gå sakte opp under lange strekk med La-Niña-dominans i øst, basert på de oseaniske prosessene som spiller ut mellom de to pendelposisjonene av ENSO. Og på samme måte burde de kanskje gå sakte ned under tilsvarende strekk med El Niño-dominans, noe vi faktisk så til en viss grad i den siste oppvarmingsperioden … hadde det ikke vært for de to store byksene opp i ’87 og ’98:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img033d-1.jpg)
Vest-Stillehavet 1982-2012 (OI.v2).

Sånn sett er det kanskje Vest-Stillehavets respons i de positive epokene som er mest avvikende fra normen.

Hmm …

Vi får se på Nord-Atlanteren. Her er AMO-regionen i sin helhet (70°N–0):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Nord-Atlanteren1940-79c.jpg)

Ja, jo. Midttrinnet kan skjelnes, men drukner litt i den generelle trenden nedover fra ’51 til ’74. Det viser seg imidlertid at det å se på denne regionen under ett i denne epoken tilgrumser bildet en del. Mye av denne kurven stammer fra de midlere og nordlige oseaniske responsene til, modifikasjonen og amplifiseringen av og variasjonen over det som skjer i de tropisk-subtropiske områdene. Bortsett fra den endelige trenden over perioden, er de to sektorenes grafer vesensforskjellige, noe som jo i og for seg ikke er så underlig (den første, atmosfærisk telekoblet med ENSO + strømmer; den andre, oseanisk fordeling av varme nordover (pådytt sørfra, termohalin sirkulasjon (AMOC) m.m.) + intern atmosfærisk variasjon (NAO, AO m.m.).

Se heller på sektoren 30°N–0 alene:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img063.jpg)

Noe ganske annet. Følger ENSO mer eller mindre til punkt å prikke. Og midttrinnet er tydelig opp. Verdt å merke seg er imidlertid det jevne fallet i middeltemperaturer etter La Niña ’64-’65, altså ikke ett brått og dypt nedrykk til et nytt og jevnt nivå, som globalt, men en gradvis nedtrapping til bånn er nådd i ’76, faktisk slående likt utviklingen i NINO3.4.

(Den ragende pinakkelen opp midt i La Niña ’54-’57 (ringen med utropstegn) er muligens en såkalt ’Atlantisk El Niño’ som dukker opp med intervaller i Atlanterhavets tropiske områder, og er i så fall et typisk eksempel på internoseaniske utslag.)

Her er 70–30°N til sammenlikning:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img064.jpg)


Men se nå altså hva som skjer etter ’64/’65. Mens Nord-Atlanteren gjør dypdykk, går Vest-Stillehavet, som fram til da har samkjørt trenden med nettopp AMO-regionen, i motsatt retning. Og kanskje særlig påfallende, Det indiske hav gjør det samme, faktisk i større grad enn Vest-Stillehavet. Disse to andre relevante havområdene, som trakk så godt i trespann med Atlanterhavet under den siste oppvarmingsperioden, gir her altså alt annet enn en hjelpende hånd – snarere motarbeider de den tredje i troikaen:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img061c.jpg)
Vest-Stillehavet.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img062c.jpg)
Det indiske hav.

Særlig Det indiske hav går altså i en litt kontraintuitiv retning etter La Niña ’64/’65. For er ikke dette havområdet i hovedsak telekoblet til Øst-Stillehavet? Burde det ikke ha gått ned her? Ser vi overstyrende oseanisk pådytt fra Vest-Stillehavet her? Jeg vetta fåglarna ...

Vel, vi kjenner i det minste igjen trinnet opp midt i epoken.


Vi avslutter, for syns skyld, med Øst-Stillehavet (som jo omfatter NINO3.4-regionen):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/st-Stillehavet1940-79.jpg)

Stort opprykk ved El Niño ’57/’58. Det er nesten så man kan tyde et elevert nivå her helt fram til 1970 (!).


Ok,

Rent overflatisk observasjonsmessig peker det seg ut to hovedforhold som kan forklare den negative ENSO-epoken 1946-76 sin ringe effekt på de globale havoverflatetemperaturene:

1) Trinnet opp med El Niño ’57/’58.
2) Vest-Stillehavet og Indiahavets motarbeiding snarere enn bistand overfor Nord-
     Atlanteren i dennes ’streben’ etter å få de globale temperaturene ned mellom ’64
     og ’76.

I tillegg vil jeg ta med det som kom fram ved lesing av MEI-grafen for denne epoken i forrige post: Overvekten av La Niñaer ift. El Niñoer over perioden er tydelig hva jeg ville kalle ’diskontinuerlig’. Det blir på en måte et opphold i drivet mot nedkjøling i de midtre delene av epoken (’57-’70 – den samme eleverte perioden som i Øst-Stillehavsgrafen over). Dette kan ha relevans for trinnet i 1). Eller ikke. Hvem vet ...?


Hvorom allting er, årsaksforholdene bak disse omstendighetene igjen kjenner nok til syvende og sist bare havet selv og sola …


Atmosfærisk strålingspådriv kan i hvert fall ikke være skyldig. I så fall er dette veldig selektivt med hvordan det påvirker de ulike havbassengene:

•   Øst-Stillehavet: lett ned
•   Vest-Stillehavet: enda lettere opp
•   Det indiske hav: opp
•   Nord-Atlanteren: mye ned
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkapril 26, 2012, 22:54:47 pm
Dette skal du ha takk for, Okular. Ikke fordi jeg føler meg veldig mye klokere akkurat nå, heller tvert i mot. Jeg føler å kunne mindre og mindre jo mer jeg lærer.

En liten tanke er om det er mulig å miste "det store overblikket" ved å studere de minste detaljer/variasjoner? Da kan det kanskje være lurt å løfte blikket litt igjen. Å se hovedkonturene i landskapet er ofte det som skal til for ikke å gå seg bort, selv om slik type navigering kanskje er en smule uvitenskapelig.

Hva skjedde med timingen mellom halvkulene på slutten av 30-tallet? Jeg tar med solaktiviteten som en kuriositet, da den muligens spiller sterkere inn på andre siden av Ekvator:

(http://woodfortrees.org/graph/hadsst2nh/from:1920/mean:36/normalise/derivative/mean:36/plot/hadsst2sh/from:1920/mean:36/normalise/derivative/mean:36/plot/sidc-ssn/from:1920/mean:36/normalise/derivative/mean:36)

ENSO er interessant på mange måter, kanskje særlig fordi det er et viktig område rent geografisk. Solinnstrålingens vinkel og solas aktivitet spiller kanskje en større rolle enn det er gitt kredit for? Med dette i tankene kunne man anta at variasjonen i skyer spiller sterkere inn her hva gjelder temperaturvariasjoner, og hva da med algeoppblomstringer/dimetylsulfid, og selve variasjonen i siktedyp i forbindelse med disse? Det du ser er det du får med tanke på dybdeoppvarmingen fra sola.

Og nå har jeg sikkert gjort meg selv mer forvirret enn jeg var før, og da tør jeg ikke tenke på hvordan andre reagerer. Det er nok slik at en del av det jeg nevner bare spiller ørlite inn, men så er det mange bekker små osv, og jeg tror de er viktige. Det er lite trolig at de trinnvise skiftene du viser til på så god måte kan skje hvis ikke flere faktorer trekker i noenlunde samme retning. Det med skyer er noe jeg tenker stadig mer på, uten at jeg av den grunn har blitt særlig klokere med tanke på å sette puslespillbitene på plass så godt at jeg ser det store bildet særlig klart.

Har du sett denne videoen, der det er fascinerende hvordan man allerede på 60-tallet klarte å manipulere skyene, og å skape rene monsunen ut av ei kjedelig sommersky? Det er mulig denne videoens innhold gjør naturens egne påvirkere av kondensering og regn mer interessante, og det kan kanskje også sette et rettmessig sterkere fokus på Svensmarks teorier? Åkke som, her er verdens første beviselig effektive rainmaker, og hensikten med å legge denne ut er hav- og atmosfærekoblinger som det muligens finnes flere av enn man vet pr. i dag, og at effekten av disse høyst sannsynlig ikke er særlig kjent.

http://www.youtube.com/v/MKl9rqw1Ykw
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 26, 2012, 23:42:00 pm
Oi, den grafen der var litt å tygge på. Kan du forklare litt nærmere hva du mener den viser?
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkapril 26, 2012, 23:50:02 pm
Den viser tidspunktet, ikke størrelsen, for temperaturskiftene de to halvkulene i mellom, og det interessante er hva som skjedde på slutten av 30-tallet. Hvorfor hang plutselig den sørlige halvkula så til de grader etter? Et naturens sprell? Galskap i temperaturhistorien (manipulerte data)?

Solflekkaktiviteten ble kastet inn for godt mål i tilfelle du ville få noe ut av den, noe jeg selv sliter litt med for å si det mildt. ;)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularapril 27, 2012, 13:05:01 pm
Et virkelig interessant plott, Jostemikk. Om enn litt vanskelig å få tak på implikasjonene, som du antyder. Skal se om jeg kan få noe ut av det ... Takk for det :D

Det ser uansett ut til å bekrefte en mistanke jeg fikk angående trinnene bakover i tid, at forbindelsen til solflekksyklene er mer intrikat enn man får inntrykk av ved første øyekast, for mange ganger korresponderer skiftene dårlig over en periode. Før de øyensynlig går inn på geledd igjen. Hvor tilfeldig eller utilfeldig denne korrelasjonen er, er jo rimelig håpløst å si - øyet vil jo se sammenhenger. Få om noen sammenhenger i naturen er jo likevel helt lineære, det er alltid forvanskende variabler med i den endelige likningen (jf. algene du nevner f.eks.). Bare denne temmelig selvinnlysende (for meg i hvert fall) erkjennelsen burde jo få noen og enhver til å tenke etter en gang eller fem til når de hører utlegninger om 2-gradersmål og liknende pjatt - 'reduser CO2 så og så mye, så synker temperaturen automatisk så og så mye'. Det er jo voldtekt av alt som heter logiske og vitenskapelige sanser.


Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkapril 27, 2012, 13:40:03 pm
Okular, det du nevner angående sola er noe som virkelig har irritert meg. Enkelte ganger er det som du sier, leter man etter korrelasjon, finner man den virkelig!

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vgl/from:1970/mean:36/normalise/derivative/mean:36/plot/sidc-ssn/from:1970/mean:36/normalise/derivative/mean:36)

Snakk om harmonisk allsang! Så går alt galt, vi opplever et særdeles surtsyngende kor:

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vgl/from:1930/to:1975/mean:36/normalise/derivative/mean:36/plot/sidc-ssn/from:1930/to:1975/normalise:36/normalise/derivative/mean:36)

Noe skjedde virkelig på 40-tallet, men hva, det vet jeg ikke. Jeg begynner å mistenke at jeg leter på gale steder. Jeg har lastet ned alle de gjeldende dataene, og alt jeg har kommet på av triks (tjutriks) med periodisk forsinkelse etc. er forsøkt.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Amatør1april 27, 2012, 20:52:03 pm
SSN er jo en form for intensitet, et uttrykk for instantan solaktivitet. Det er vel naturlig å tro at en eventuell klimaeffekt forårsaket bygger seg opp (integreres) gradvis. Kanskje korrelasjonen med temperatur ville bli bedre om man sammenlignet med integralet av SSN? Bare en strøtanke....
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkjuni 05, 2012, 21:29:15 pm
Bob Tisdale skriver på nok ei bok, og en smaksprøve er nå ute angående NOAAs triksing med ENSO-dataene, eller Oceanic NINO Index (ONI).

Bob Tisdale - Comments on NOAA’s Recent Changes to the Oceanic NINO Index (ONI) (http://bobtisdale.wordpress.com/2012/06/05/comments-on-noaas-recent-changes-to-the-oceanic-nino-index-oni/)

Innlegget er meget lesverdig. Han forteller blant annet hvordan de maskerte det store klimaskiftet i '76.

Sitat
NOAA does not attribute the “significant warming trend” to anthropogenic greenhouse gases, but anytime that phrase is used it implies manmade warming to many persons. Unfortunately, what NOAA has actually done with their changes is minimize the impact of the 1976 Pacific Climate Shift on NINO3.4 sea surface temperature anomalies. I cannot fathom why they would do that when the 1976 Climate Shift is the subject of numerous scientific studies. Google scholar has 176 returns for “1976 climate shift”, in quotes. It is an accepted, well-documented phenomenon.

Dette skriver Tisdale om databehandlingen til NOAA:

Sitat
ONI values during 1950-1955 will be based on the 1936-1965 base period, ONI values during 1956-1960 will be based on the 1941-1970 base period, and so on and so forth.

En eller annen gang iløpet av AGW-overdrivelsene forsvant mainstreams lyst til å vise verden data. Det eneste vi nå blir servert er tall som er justert på en eller annen måte så mange ganger de siste år at ikke noe kan være lenger fra å være data enn det disse "forskerne" presenterer.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularjuni 05, 2012, 22:43:44 pm
Takk for link, Jostemikk.

For meg så blir dette litt som med HadCRUT4. Jeg klarer ikke å ta disse nye, 'forbedrede' seriene helt alvorlig. De er som du (og Tisdale) sier, så åpenbart justert for å passe mer med deres verdensbilde. Det er dataene som tilpasses, ikke teorien. Nok en gang. Og de gjør det uten å fortrekke en mine. For de gjør det jo for en god sak: 'The Cause'!

Det står jo klart for alle som gidder å gå bare litt dypere i materien at det som skjedde i Stillehavet i 1976 er årsaken bak alt som har skjedd i ettertid, klimatisk, men også altså på den politisk-vitenskapelige scenen. Den globale klimatiske retningsendringen hendelsen satte i stand passet så altfor godt for visse agendastyrte grupper i samfunnet. Og vi sliter fortsatt med hypen. Aktørene vet dette så altfor godt. Blir '76-skiftet og dets konsekvenser allment kjent, rakner hele inntektsgrunnlaget de har bygget seg opp fullstendig.

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 23, 2012, 14:11:13 pm
Forrige gang jeg minnet om denne meget gode og viktige tråden til Okular, linket jeg til PDF-en (http://klimaforskning.com/ENSO_Okular.pdf) som seoto laget av hovedinnleggene hans. Denne gang minner jeg rett og slett om denne trådens eksistens. Begynn med første innlegg, les og lær. Det er svært mye interessant i det Okular tar opp, og jeg kan garantere at mainstream skyr denne saken som pesten!

Jeg oppfordrer alle til å komme med innspill. Spørsmål og kritikk vil bringe både forståelse og fremgang. Vær ikke redd for å stille spørsmål. Selv tror jeg at jeg har rimelig forståelse av denne saken nå. Det er muligens et par ting jeg ikke får helt til å henge på greip fram til nå, men det skal jeg komme tilbake til. Tenkte å bringe fram noen poenger fra tråden de neste dagene, men jeg oppfordrer alle til å komme meg i forkjøpet!
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 23, 2012, 16:29:54 pm
Okular startet tråden med en henvisning til Bill Illis' tråd på WUWT - Adjusting Temperatures for the ENSO and the AMO (http://wattsupwiththat.com/2008/11/25/adjusting-temperatures-for-the-enso-and-the-amo/). Der finnes denne grafen som viser korrelasjonen mellom ENSO/AMO og den globale temperaturen ved bruk av Hadcrut3:

[attachimg=1]

For det første vet jeg ikke hvordan Illis har dratt ut snittet av to så forskjellige typer data som AMO og ENSO, og for det andre tenkte jeg det i alle fall kunne være interessant å se AMO alene. Jeg vet heller ikke hvordan Illis har fjernet/tilnærmet trendene, så det lar jeg være. Visuelt forteller dette ganske mye allikevel, og korrelasjonen er nær identisk med det Illis fikk. Jeg presenterer to grafer, og eneste forskjell er hvor jeg har latt de to seriene henge sammen i forhold til hverandre:

[attachimg=2]

[attachimg=3]

Det kan kanskje være interessant å tillegge at korrelasjonen er på over 0,9 de siste 35 årene. Betyr dette at både AMO-index og temperaturdata i tidlige år av seriene er unøyaktige? Særlig kan dette se ut til å stemme under 2. verdenskrig. Jeg undres over hva som skjedde den gang, noe som blant annet førte til Leningrad-kulda, ei sprengkulde som gjorde seg bemerket om vintrene på den nordlige halvkulens midtre og østre lengdegrader.

Jeg skulle gjerne gjort som Bill Illis har gjort, å sammenligne med både ENSO og AMO samtidig, men jeg vet altså ikke hvordan man regner ut et snitt av fasongen på agurk og tomater. Hvis noen kan være meg behjelpelig med dette, ville jeg blitt glad.

Årsaken til at jeg har laget disse to grafene over, er i første rekke det jeg nevnte, at det synes å være interessant å se global temperatur opp mot AMO alene, samt at jeg føler meg litt tryggere når jeg kan gjøre dette selv og få noenlunde likt resultat som Illis. Det er ille nok med alle små og store feil en gjør selv, om en ikke skal måtte drages med andres også.

Angående ENSO så er det klinkende klart. Først kommer høna (ENSO), og så kommer egget (global temperatur). Særlig responderer temperaturen under El Nino-forhold, et snaut år etter. Når det gjelder AMO er jeg vesentlig mer usikker. For å forklare hva jeg mener angående høna- og egget-problematikken for AMO og global temperatur, viser jeg en derivert utgave av de to seriene for noen utvalgte år. Her er det altså tidspunktene for svingningene som er interessant:

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vgl/from:1970/mean:12/derivative/mean:12/normalise/plot/esrl-amo/from:1970/mean:12/detrend/mean:12/normalise)

Nå har jeg ikke vist noen ENSO-data i dette innlegget, men slik det ser ut til å henge sammen, kommer først ENSO, så kommer global temperatur, og deretter kommer AMO diltende etter. Det ser ut for meg som om AMO er et resultat av temperaturvariasjonene, ikke omvendt. Men nå har jeg vel bannet nok i skeptiker-kirka for et helt år...
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 23, 2012, 17:43:38 pm
Artig at du skulle ta opp igjen denne tråden som har ligget brakk så altfor lenge akkurat i dag, Jostemikk! For jeg tenkte bare å legge ut en meddelelse her nå om at jeg endelig har fullført første del (puh!) av beskrivelsen av hvordan ENSO-fenomenet styrer jordsystemets varmeopptak og, i forlengelsen av det, temperaturen i hav, på land og i troposfære.

Den første delen er den helt essensielle og grunnleggende OHC-biten. Med den på plass er det en enkel sak egentlig å gå videre til SST og til slutt atmosfæretemperaturer.

Jeg skal bare få laget en pdf av dokumentet, så legger jeg det ut her på forumet, kanskje i morgen. Jeg kommer også snart til å sende det til Ole Humlum, muligens en smule modifisert.

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 23, 2012, 17:45:02 pm
Jeg skal for øvrig komme med tilbakemelding på innlegget ditt ved anledning, Joste.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 23, 2012, 17:54:32 pm
Artig at du skulle ta opp igjen denne tråden som har ligget brakk så altfor lenge akkurat i dag, Jostemikk! For jeg tenkte bare å legge ut en meddelelse her nå om at jeg endelig har fullført første del (puh!) av beskrivelsen av hvordan ENSO-fenomenet styrer jordsystemets varmeopptak og, i forlengelsen av det, temperaturen i hav, på land og i troposfære.

Jeg har gått rundt og tenkt litt på dette, og har hatt en anelse om at du ville komme med noe etter at du nevnte at du skulle snakke med Humlum om dette for en tid tilbake, Okular. Jeg gleder meg! Har gjort meg noen små tanker om hele denne prosessen de siste månedene, og det jeg vender tilbake til hele tiden, samt sliter fælt med å få systematisert, er solas rolle i dette klimapuslespillet. Passat og jet, med dertil hørende endringer i skydekke, samt fenomenets egen påvirkning av sistnevnte som mulig forsterkende effekt. Mistenker solas watteffekt-variasjon å være så sekundær som noe kan være, men allikevel ha en ørliten effekt. Tror den påvirker klimasystemet syklisk (OHC) sterkere på andre måter. Så som sagt, jeg gleder meg!
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 23, 2012, 17:55:05 pm
Bare kort innpå. Ja, det er helt riktig som du påpeker - AMO ser ut til å svinge etter global temperatur. Og nettopp derfor er det mange AGW-forfektere som har hoppet på muligheten dette gir dem og postulerer at det er den atmosfæriske (og altså CO2-drevne) temperaturen som leder (og altså driver) AMO. Dette er selvsagt noe stort tull, og ser helt bort ifra ENSOs eksistens og dennes soleklare innflytelse på atlantiske temperaturer. Atlanterhavet har et gjennomsnittlig etterheng ift. Øst-Stillehavet på ~6 mnd. Derimellom dukker de globale temperaturene opp. Atmosfæren responderer selvsagt langt raskere på ENSO enn havvannet i Atlanteren gjør. Men de har begge samme opphav. Og opphavet, det er høna di.

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: la1goaseptember 23, 2012, 20:59:43 pm

Jeg skulle gjerne gjort som Bill Illis har gjort, å sammenligne med både ENSO og AMO samtidig, men jeg vet altså ikke hvordan man regner ut et snitt av fasongen på agurk og tomater. Hvis noen kan være meg behjelpelig med dette, ville jeg blitt glad.


Et forslag går ut på å finne ut hvor mange deler agurken og tometene utgjør av totalen.

F.eks. Sett at Enso utgjør 30%,  Amo utgjør 20% og andre faktorer 50%. (Nå vet jeg ikke om prosentsatsene holder mål)
Da skulle formelen bli Enso*0.3+Amo*0.2+divfaktorer*0.5 
Hvis det er kun Enos og Amo du skal ha med så sett divfaktor til å være en eller annen konstant.
Fungerer på mye rart jeg ellers holder på med.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 23, 2012, 22:19:21 pm
Takk for godt forslag og hjelp, Knuta! Hovedproblemet er at jeg ikke er i stand til å forstå vektleggingen av de forskjellige indeksene, men hvis jeg bruker SST for Nino 3.4, skulle det vel gå på en måte. Dette med passatvind, lufttrykk etc. gjør hele sammenligningen svært vrien. Her er et eksempel, og jeg har brukt PDO og AMO, som jo foruten å være plassert på her sin side av det nordamerikanske kontinent, er et godt eksempel på akurk- og tomatproblematikken. Slik ser verdiene ut:

(http://woodfortrees.org/graph/jisao-pdo/mean:12/plot/esrl-amo/from:1900/mean:12)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Gertenseptember 24, 2012, 00:45:33 am
Forrige gang jeg minnet om denne meget gode og viktige tråden til Okular, linket jeg til PDF-en (http://klimaforskning.com/ENSO_Okular.pdf) som seoto laget av hovedinnleggene hans. Denne gang minner jeg rett og slett om denne trådens eksistens. Begynn med første innlegg, les og lær. Det er svært mye interessant i det Okular tar opp, og jeg kan garantere at mainstream skyr denne saken som pesten!

Jeg oppfordrer alle til å komme med innspill. Spørsmål og kritikk vil bringe både forståelse og fremgang. Vær ikke redd for å stille spørsmål. Selv tror jeg at jeg har rimelig forståelse av denne saken nå. Det er muligens et par ting jeg ikke får helt til å henge på greip fram til nå, men det skal jeg komme tilbake til. Tenkte å bringe fram noen poenger fra tråden de neste dagene, men jeg oppfordrer alle til å komme meg i forkjøpet!
Nå har jeg gjort som du anbefalte, Jostemikk, startet fra start. Det ble mye å lese og enda flere diagrammer. Her er dere igang med noe stort. En ny foståelse av temperaturvariasjonene. Og så dukker det opp manipulasjoner av data i fleng. Håper inderlig at det kan bli avslørt og ikke avvist som det lett blir mainstream. Stå på! Fantastisk bra jobbet, Okular!
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 24, 2012, 14:30:43 pm
Her er Del 1 av 'ENSO og OHC'-dokumentet:
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 24, 2012, 14:32:10 pm
Her er Del 2 av 'ENSO og OHC'-dokumentet. Det er egentlig snakk om ett dokument, men jeg måtte dele det i to for å få plass, kunne det synes som ...

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 24, 2012, 14:43:20 pm
Jeg er så klart åpen for spørsmål og klargjøringer etter hvert. For jeg innser at dette er ganske omfattende og innfløkt.

Det dreier seg om i fremste rekke en deskriptiv studie, mye det samme som det Bob Tisdale driver med, altså man lar dataene 'do the talking'. Litt fortolkning og synsing er det innimellom, det vil det jo alltid være, men til forskjell fra CO2-forklaringen er linken mellom mekanisme (ENSO) og effekt (OHC-utvikling i spesifikke trinn) her så åpenbar i datagrunnlaget - man ser jo rett og slett hva som skjer, hvor det skjer og når det skjer. Med AGW-forklaringen er man jo snarere nødt til å bare postulere at CO2 er årsaken til (den globale) økningen i OHC, uten at man egentlig kan peke spesifikt på observasjonelle spor eller ledetråder/fingeravtrykk - alt man har er den oppadgående (globale) kurven.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 24, 2012, 17:28:18 pm
Aldeles strålende, Okular! Har akkurat brukt litt ekstra tid på teksten i forbindelse med figur 32. og 33., og dette minnet meg på noe som ble skrevet av en viss person på forskning.no en gang. Det var noe lignende: Nå har det vært La Nina i et år, og allikevel stiger den globale temperaturen! Vi må finne noen svært enkle standardsvar i slike tilfeller.

Ladingen av varme i havet under en La Nina kan, hvis jeg har forstått dette rett, føre til en "lekkasje" ut i resten av verdenshavene, og disse varmes således opp under en La Nina. Jo kraftigere denne lekkasjen er, jo svakere blir oppvarmingen i WPWP, og jo slappere blir kanskje neste El Nino, slik som den vi har akkurat nå? OHC forsvant mot normal/nøytral før den kom skikkelig i gang, og nå har den sannelig gått ned til drøye 0,33 i Nino 3.4, i hvertfall ifølge Bob Tisdales oppdatering i dag:

WUWT - Tisdale asks: Hey, Where’d The El Niño Go? (http://wattsupwiththat.com/2012/09/24/tisdale-asks-hey-whered-the-el-nino-go/)

(http://bobtisdale.files.wordpress.com/2012/09/1-comparison-from-la-nina-conditions.png?w=640&h=419&h=419)

(http://bobtisdale.files.wordpress.com/2012/09/3-weekly-nino.png?w=640&h=418&h=418)

Jeg skal lese forskningen din både en og to ganger til, Okular, og bruke ekstra mye tid på et par-tre punkter jeg sliter litt med. Så kommer det både spørsmål og øvrige kommentarer etter hvert. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få se dette så godt og intelligent skrevet på mitt eget morsmål, så dette er rene høytidsdagen for meg.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Telehivseptember 24, 2012, 17:32:33 pm
Okular,
dette er meget interessant, tror det er mange som vil følge dette arbeidet ditt videre med stor spenning!
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 25, 2012, 11:53:50 am
Okular, jeg har som du vet forsøkt å avkrefte eller bekrefte påvirkningen PDO har på globalt klima, blant annet gjennom influens på ENSO-området. Jeg har lagt merke til at du og blant andre Bob Tisdale har pekt på SST i det nordlige stillehavet, og vel har konkludert med at en negativ PDO ikke fører til lavere SST i den regionen av Stillehavet. Jeg har aldri sett på akkurat det poenget som særlig interessant, og en av årsakene kommer muligens fram i det jeg nå skriver. Jeg skrev muligens, for dette er vanskelig stoff for undertegnede, og således så usikkert som noe kan være.

I figur 8a har du gjort en meget interessant oppdeling av det som ser ut til å være et repeterende mønster på 11-12 år. Dette er såpass interessant, at jeg undres over om det kan brukes til prediksjon for kommende episoder? Men tilbake til eget spor. Jeg har lenge lett etter, forkastet, men også funnet et annet signal. Ikke bare i ENSO-regionens SST, men nær sagt alle andre områder som er sterkest influert av både OHC og SST. Alt er jo influert av dette, men jeg nevner det fordi enkelte øst-europeiske temperaturserier har et svært svekket syklisk signal. Jeg snakker selvfølgelig om periodene med ca. 25- 30 negative og positive år. Denne syklusen synes svært godt i både tilbakeregnet PDO og AMO, og til tross for økt usikkerhet i datakvalitet på slike tilbakeregninger, bekreftes syklusen av svært mange dataserier for temperatur, blant annet her i Norge, men også globalt:

(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=657.0;attach=2859;image)

Dette er velkjent, men det jeg forsøker å få fram er at dette signalet også finnes i ENSO-dataene:

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745055282.jpg)

Da jeg i vinter forsøkte å danne meg et inntrykk av hva som ville skje med ENSO i sommer, og nevnte muligheten for en trippel La Nina, nevnte jeg PDO som en mulig årsak til dette, eller i hvertfall en rimelig moderat El Nino. PDO er sterkt negativ nå, og dette har ført til strømmer av svært kaldt vann fra Beringhavet og sørvestover mot WPWP. Jeg forsøker å illustrere dette ved å vise dagens SST, og du må gjerne korrigere meg hvis min grove markering av WPWP er gal:

[attachimg=1]

Fordi signalet er så lett synlig for PDOs vedkommende, velger jeg den for å peke på det som minner mistenkelig på en solid forsinkelse for AMO. Temperaturen i vestlige deler av USA toppers seg ca. 1935, og dette er i likhet med PDO. I Nord-Atlanteren kommer temperaturtoppen 10-15 år senere, og dette kan til en viss grad også sees på østkysten av USA, og dette er vel ikke så merkelig, da det Nordamerikanske kontinentet ligger midt mellom de to store hav.

Spørsmål:

Kan årets negative PDO ha tatt brodden av årets El Nino, både ved kald SST, men også gjennom dypere kaldstrømmer mot WPWP?

Hvis global SST og bakketemperatur responderer på ENSOs Nino-episoder med et snaut års forsinkelse, også det nordlige Atlanterhavet, hvorfor henger AMO da så mange år etter 25-30 års syklysene i Stillehavet?
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Telehivseptember 25, 2012, 12:23:22 pm
Joste,

du spør:

Hvis global SST og bakketemperatur responderer på ENSOs Nino-episoder med et snaut års forsinkelse, også det nordlige Atlanterhavet, hvorfor henger AMO da så mange år etter 25-30 års syklysene i Stillehavet?


Du finner kanskje noe interessant opp mot dette i Tisdale-artikkelen av 24. sept. som jeg linket til i annen tråd i dag:

http://wattsupwiththat.com/2012/09/24/tisdale-how-much-of-an-impact-does-the-atlantic-multidecadal-oscillation-have-on-arctic-sea-ice-extent/
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 25, 2012, 12:26:05 pm
Takk for linken, Tele! Jeg skal lese Tisdales innlegg.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Telehivseptember 25, 2012, 12:34:56 pm
Les også kommentarene under Tisdales artikkel, mange meget interessante kommentarer.
Der henvises det bl.a. til denne artikkelen fra 2009 om "Arctic air temperature change amplification and the Atlantic Multidecadal Oscillation", som en leser kommenterer slik:

"Figure 3 seems to show a clear correlation of AMO with temperatures around the arctic circle, although the AMO seems to follow rather than lead."  Interessant?

http://www.lanl.gov/source/orgs/ees/ees14/pdfs/09Chlylek.pdf
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 25, 2012, 12:47:02 pm
Les også kommentarene under Tisdales artikkel, mange meget interessante kommentarer.
Der henvises det bl.a. til denne artikkelen fra 2009 om "Arctic air temperature change amplification and the Atlantic Multidecadal Oscillation", som en leser kommenterer slik:

"Figure 3 seems to show a clear correlation of AMO with temperatures around the arctic circle, although the AMO seems to follow rather than lead."  Interessant?

http://www.lanl.gov/source/orgs/ees/ees14/pdfs/09Chlylek.pdf

Jeg tok opp dette (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,657.msg17543.html#msg17543) for to dager siden i denne tråden, Tele. AMO er intet skapende fenomen, det er et resultat. Jeg skrev:

Angående ENSO så er det klinkende klart. Først kommer høna (ENSO), og så kommer egget (global temperatur). Særlig responderer temperaturen under El Nino-forhold, et snaut år etter. Når det gjelder AMO er jeg vesentlig mer usikker. For å forklare hva jeg mener angående høna- og egget-problematikken for AMO og global temperatur, viser jeg en derivert utgave av de to seriene for noen utvalgte år. Her er det altså tidspunktene for svingningene som er interessant:

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vgl/from:1970/mean:12/derivative/mean:12/normalise/plot/esrl-amo/from:1970/mean:12/detrend/mean:12/normalise)

Nå har jeg ikke vist noen ENSO-data i dette innlegget, men slik det ser ut til å henge sammen, kommer først ENSO, så kommer global temperatur, og deretter kommer AMO diltende etter. Det ser ut for meg som om AMO er et resultat av temperaturvariasjonene, ikke omvendt.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 25, 2012, 13:28:48 pm
Du finner kanskje noe interessant opp mot dette i Tisdale-artikkelen av 24. sept. som jeg linket til i annen tråd i dag:

http://wattsupwiththat.com/2012/09/24/tisdale-how-much-of-an-impact-does-the-atlantic-multidecadal-oscillation-have-on-arctic-sea-ice-extent/

Da kan jeg kanskje bryske meg med å påpeke at jeg for en tid tilbake, mens han holdt på med sluttfasen av boka si (som jeg anbefaler alle her på forumet å kjøpe - kun 8 USD!), sendte Bob denne figuren, som jeg også la ut på vgd:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img077.jpg)

Med den la jeg ved en kommentar om at da var vel det problemet løst - issmeltinga skyldes/følger simpelthen havtemperaturene i det nordlige Atlanterhav, ferdig med den saken! Men tror dere trollene kunne slå seg til ro med det ...? De holder jo fortsatt på å skriker seg hese over den kommende, selvforskyldte dommedagen.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Telehivseptember 25, 2012, 13:30:35 pm
Ja, jeg tenkte det var interessant å se at det kommer en kommentar under Tisdale som sier det samme om AMO mht. å dille etter....  8)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 25, 2012, 13:39:16 pm
Ble det litt vel mye høna eller egget her nå, tar jeg glatt på meg skylda for det. Jeg kan ikke tenke meg at noe av det jeg kommer med er unevnt i litteraturen, så det er ikke noe forsøk på å stjele ære. Ble bare glad da Tele linket til kommentaren på WUWT, som jo er enslydende med det jeg selv kom til, bekreftet av Okular. AMO er et direkte resultat av temperatur, og den igjen bestemmes i stor grad av hva som skjer i østre deler av det tropiske Stillehavet.

Jeg kom plutselig på at Rasmus Benestad tok doktorgrad på ENSO. Den skulle det vært interessant å ta en titt på.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 25, 2012, 13:54:31 pm
Hvis global SST og bakketemperatur responderer på ENSOs Nino-episoder med et snaut års forsinkelse, også det nordlige Atlanterhavet, hvorfor henger AMO da så mange år etter 25-30 års syklysene i Stillehavet?

Først stiller jeg spørsmålet, og så svarer jeg på det selv. Håpløst tilfelle!

Okular skriver i PDF nummer 2:

Vi husker de 4 tilfellene av endret fordelingsmønster fra tropene til ekstratropene, som leder til de få forskjellene som er å finne mellom disse to grafene. I 1977 stengte AO (og AAO?) igjen porten for varme ut av tropene. Derfor ser vi de tropiske toppene mellom 1977 og 1982 svært fortrykt globalt. I 1988/89 åpnet så AO porten på vidt gap nordover...

Okular, er dette årsaken til forsinkelsen?
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 25, 2012, 20:00:14 pm
Jeg la ut denne animasjonen i Dagens klimalink, men tenkte det kunne være artig å titte på den også i denne tråden, i tilfelle man ikke titter på den andre tråden.

(http://weather.unisys.com/archive/sst/sst_loop.gif)

Se nesten ut som om Atlanteren må med i ENSO-kalkulasjonene?
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 25, 2012, 21:28:30 pm
Se nesten ut som om Atlanteren må med i ENSO-kalkulasjonene?

Artig animasjon, Jostemikk. Man ser helt klart hvilken vei korioliseffekt og passater virker i tropene.

Man ser jo forbindelsen hele veien fra Atlanteren til Det indiske hav. Men, 'make no mistake', Stillehavet styrer dette showet tilnærmet fullstendig. Husk, det er ingen oseanisk forbindelse fra Stillehav til Atlanterhav. Forbindelsen disse to reservoarene imellom går via de tropisk/subtropiske trykkcellene. Og her har simpelthen ikke Atlanterhavet noe å stille opp med - det har ikke nubbetjangs til å kontrollere Walker-/Hadley-sirkulasjonen med Stillehavets tilstedeværelse; forskjellen i varmegenerering, -frigivelse og følgelig utslag/svingninger i både SST og OHC er så stor at vi snakker ulike ligaer her. Henviser bl.a. til Fig. 28 i 'OHC2'-pdf'en, som viser forholdet mellom tropene i Øst-Stillehavet kontra Atlanteren når det gjelder OHC. For SST er ikke situasjonen noe jevnere. Dette kommer det mer om i runde to, SST-biten, om hvor overlegent Stillehavet er i relativ innflytelse på den globale kurven i forhold til alle andre sektorer av verdenshavet.

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 25, 2012, 21:37:31 pm
For å gjøre det ørlite enklere å forstå hva Okular mener med Hadley-celler/sirkulasjoner.

(http://www.ucar.edu/learn/images/fastcirc.gif)

http://teachingboxes.org/jsp/teachingboxes/weatherEssentials/wind/sequence/lesson4_activity1.jsp


Her er cellene tegnet inn, og det er vestavindsbelte og passatvind. Alt svært viktig angående det denne tråden handler om.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 25, 2012, 21:49:46 pm
Angående denne forsinkelsen i AMO kontra ENSO. Jeg vet ikke helt hva du tenker på, faktisk. Den eneste forsinkelsen jeg ser er den på 6 mnd. At formen på kurven til AMO ser annerledes ut enn den til f.eks. det tropiske (eller globale) havet, styrt av direkte og indirekte ENSO-prosesser, betyr ikke at ikke AMO bikker sin generelle trend fra negativ til positiv og tilbake til negativ ganske så på pletten etter at Stillehavet har skiftet faseregime. Og AMO rykker underveis opp i trinn helt on time med Stillehavet (f.eks. i 1988/89 og 1998/99).

Har du sett på de ulike breddegradssegmenter av Nord-Atlanteren, Jostemikk? Pussig nok kommer den fint avrundede formen på kurven best fram nordover for tropene - i tropene følger Atlanteren i mye tydeligere grad Stillehavet. Dette skrev jeg også litt om tidligere på denne tråden.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 25, 2012, 21:56:42 pm
Enn så lenge, var det dette jeg tenkte på, Okular:

(http://woodfortrees.org/graph/jisao-pdo/normalise/mean:12/plot/esrl-amo/from:1900/normalise/mean:12)

Har du lyst til å gjøre noe annerledes, så for all enkelhets skyld:

Klikk og manipuler AMO/PDO (http://woodfortrees.org/plot/jisao-pdo/normalise/mean:12/plot/esrl-amo/from:1900/normalise/mean:12)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 25, 2012, 22:46:09 pm
Jeg kom på at jeg glemte å føye til et svært viktig punkt for OHC-gjennomgangen. Dette er essensielt for å forstå at og hvorfor man ikke kan forvente at Vest- og Øst-Stillehavet skal respondere helt proporsjonalt inverst hele tida og slik nulle hverandres effekt ut. Det er nemlig en fundamental forskjell mellom de to 'energireservoarene', la oss kalle de det. Det er ingen stor kunnskapsmessig nyvinning, det er rimelig elementært, men det har faktisk vist seg veldig lett å glemme nettopp denne forskjellen mellom Øst og Vest.

Det tropiske Øst-Stillehavet er nemlig ikke et varmeopphopningsbasseng slik som WPWP, hvor den store brorpart av mottak og frigivelse av energi foregår ved rene oseaniske prosesser, altså tilførsels- og utførselshavstrømmer. WPWP kan ses som en bank med et visst aktivum. Dette vokser og minker hele tiden gjennom innskudd og uttak fra de omkringliggende havområdene, altså FRA INTERNT I JORDSYSTEMET.

Øst-Stillehavet har ikke en fast beholdning på samme måte. Under en El Niño trekkes tidligere oseanisk tilført energi tilbake ut av WPWP igjen. Denne energien kom i sin tid primært fra Øst-Stillehavets troper, og havner der nå igjen. Både OHC og SST øker her under en El Niño fordi havområdet får tilført varmt vann fra vest direkte med vinder og havstrømmer.

Men, skjer akkurat det motsatte under en La Niña, eller nøytrale ENSO-tilstander for den saks skyld, som jo i oseano-atmosfærisk oppsett er lik en La Niña, bare til en mindre grad? Nei, Øst-Stillehavet er ingen bank som lagrer opp energi som senere kan trekkes ut igjen. Øst-Stillehavet får én puls med varmt vann via havstrømmene en gang i blant, under en El Niño, som stort sett er en relativt kortlivet hendelse. Resten av tida er vannmassene i Øst-Stillehavet generelt på vei ut av regionen. Ingenting føres inn. Alt føres ut. VARMEN GENERERES IN SITU. Og hvor kommer den fra? Fra utenfor jordsystemet. Fra vår alles kjære Sol.

Så lenge det ikke er ordentlige El Niño-tilstander i Stillehavet, det vil si mesteparten av tida, så mottar Øst sin varme fra sola, fra relativt skyfrie himler. Under en El Niño er det simpelthen for mye skyer over området, og den tilførte varmen via havstrømmene fra WPWP bestemmer utviklingen i OHC og SST - solinnstrålingen blir mindre betydningsfull. Det avhenger av passatvindenes styrke og bestemthet, hvor effektivt varmen mottatt i Øst under La Niña- eller normale tilstander blir transportert ut mot vest.

Øst-Stillehavet mottar altså en jevn strøm med solenergi fra oven over et enormt havområde, og sender mye, men ikke alt, til Vest-Stillehavet og WPWP. Hvor mye avhenger som sagt av forholdene. Og det er sikkert en rekke faktorer som styrer disse. Vest-Stillehavet er snarere avhengig av direkte 'infusjon', oseaniske bidrag utenfra, først og fremst fra nettopp Øst-Stillehavet. Et poeng i denne forbindelse er at El Niño-tilstander aldri snur situasjonen i Stillehavet fullstendig, dvs. med en varmepool i øst og kalde oppvellingsområder i vest. Nei, varmtvannet dras bare østover fra WPWP, den forsvinner ikke, og Vest-Stillehavet forblir relativt fuktig, varmt og skybefengt. WPWP har ingen klare perioder hvor det primært tas opp varme fra sola slik som Øst.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/4szp69.jpg)

Man kan nesten, om man setter det på spissen (for bildet er selvsagt nyansert som alltid), si at WPWP er et lukket reservoar, mens Øst er et åpent. Med dette mener jeg, WPWP tilfører ikke jordsystemet ny varme/energi. Varmepoolen er rett og slett det - et basseng for mottak og redistribusjon. Øst, derimot, er nøkkelen til ENSOs evne til å øke jordsystemets totale energiinnhold, ved å bestemme inntaket av solenergi - m.a.o. utenbysfra.

Det har ytterst lite å si for global OHC om det er skyfritt noen uker i Arktis, i Nordsjøen eller i Middelhavet. Noen uker med innstråling i det østlige Stillehavets troper og det merkes globalt, vær du sikker.

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 26, 2012, 14:51:41 pm
Ja nå har jeg lest så øynene har blitt både store og våte, Okular. I stedet for å takke deg denne gangen, velger jeg heller en gratulasjon!

Som du har forstått er det et par ting jeg har lurt litt på, og du har svart meg greit, med et mulig unntak angående forsinkelsen på AMOs negative faser kontra en del av det som skjer i Stillehavet. Jeg forstår ikke dette selv, og det er derfor jeg har spurt.

Jeg har flere spørsmål, men de kommer senere. Det dreier seg om egen lyst til å forstå alt dette slik du ser det og har beskrevet det. Ett av dem kan jeg jo slenge på nå.

Hvordan fungerer mekanismen som gjør at varmt vann samles opp blant annet i WPWP, og som gjør at vi har fått disse trinnvise økningene? Du har beskrevet dette, men jeg vil føle meg ørlite ukomfortabel hvis jeg skal forklare denne prosessen for andre. Og ta det med ro, jeg har slitt litt med dette gjennom andres betraktninger om temaet også, blant annet R. Ellison. Økes energioppsamlingen uten at den globale temperaturen går ned, må dette skyldes variasjon i skydekket over ekvatoriale deler av Stillehavet, og dette har vi jo sett er tilfelle, men er det mulig å sette et tall på dette utfra skydataene vi har tilgang til? Jeg vet at det ikke bare er tropiske områder som spiller inn, og dataene til ERBS viser jo en GLOBAL økning i utgående SW/TOA, og da må oppvarmingen fra sola ha vært minst like kraftig, helst kraftigere, både gjennom direkte variasjoner i varmeutstråling og reduksjon i skydekket over tropene.

Skulle ønske flest mulig tenkte litt mer over hvor mye det har å si for oppvarmingen av havet om det er skyer som skygger for sola, eller om sola får varme rett ned i havet rundt Ekvator. Det blir enorm forskjell, selv om gjennomsnittstemperaturen er ganske lik på bakkenivå. Det er vel her mye av nøkkelen ligger.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 26, 2012, 16:32:01 pm
Ja nå har jeg lest så øynene har blitt både store og våte, Okular. I stedet for å takke deg denne gangen, velger jeg heller en gratulasjon!

Som du har forstått er det et par ting jeg har lurt litt på, og du har svart meg greit, med et mulig unntak angående forsinkelsen på AMOs negative faser kontra en del av det som skjer i Stillehavet. Jeg forstår ikke dette selv, og det er derfor jeg har spurt.

Jeg har flere spørsmål, men de kommer senere. Det dreier seg om egen lyst til å forstå alt dette slik du ser det og har beskrevet det. Ett av dem kan jeg jo slenge på nå.

Hvordan fungerer mekanismen som gjør at varmt vann samles opp blant annet i WPWP, og som gjør at vi har fått disse trinnvise økningene? Du har beskrevet dette, men jeg vil føle meg ørlite ukomfortabel hvis jeg skal forklare denne prosessen for andre. Og ta det med ro, jeg har slitt litt med dette gjennom andres betraktninger om temaet også, blant annet R. Ellison. Økes energioppsamlingen uten at den globale temperaturen går ned, må dette skyldes variasjon i skydekket over ekvatoriale deler av Stillehavet, og dette har vi jo sett er tilfelle, men er det mulig å sette et tall på dette utfra skydataene vi har tilgang til? Jeg vet at det ikke bare er tropiske områder som spiller inn, og dataene til ERBS viser jo en GLOBAL økning i utgående SW/TOA, og da må oppvarmingen fra sola ha vært minst like kraftig, helst kraftigere, både gjennom direkte variasjoner i varmeutstråling og reduksjon i skydekket over tropene.

Skulle ønske flest mulig tenkte litt mer over hvor mye det har å si for oppvarmingen av havet om det er skyer som skygger for sola, eller om sola får varme rett ned i havet rundt Ekvator. Det blir enorm forskjell, selv om gjennomsnittstemperaturen er ganske lik på bakkenivå. Det er vel her mye av nøkkelen ligger.

Takk for det, Joste :D  Det kommer som nevnt mer - SST-biten, den egentlige rosinen i pølsa. Det er bare det at med OHC'en på plass er det lettere å forklare SST-trinnene enn tidligere. Derfor var det litt viktig for meg å gå litt i dybden. Tisdale har faktisk (foreløpig) bare skrapt helt i overflaten av OHC og ENSO. Men det var han som oppdaget hva disse treårige (samt den store La Niña 1988/89) La Niña'ene gjorde i Stillehavet og følgelig i tropene og globalt.

Så beklager jeg om jeg kanskje har virket litt uinteressert/avfeiende/korthuggen angående AMO-spørsmålene. Det er rett og slett fordi jeg ikke vet hvorfor AMO-kurven er som den er. Det er åpenbart at den er drevet opp og ned av ENSO, men iblant synes den nordatlantiske responsen på Øst-Stillehavets signal å være inadekvat, andre ganger overdreven. Men noen klar forsinkelse angående knekkpunkter mellom pos/neg ser jeg altså ikke. Det jeg kan gå med på er at AMO tilsynelatende holder seg oppe mye lenger enn ENSO/Stillehavet, f.eks. etter 1945/46, som jeg fortsatt mener er selve toppen på AMO-kurven, altså knekkpunktet. Men når AMO først synker, tar det jo igjen hele det forspranget Stillehavet måtte ha hatt og mer til. Fra ~1964 av deiser den jo ned. Inntil det knekker opp igjen ~1975-77.

Jeg tror kanskje jeg må ha det enda mer inn med teskje hvor du faktisk ser den store forsinkelsen. Forsinkelse i negativ respons etter 1945/46, ja. Det kan jo synes riktig. Men så er jo de globale seriene rundt akkurat krigen/etterkrigstida preget av nokså stor usikkerhet også - jf. den store justeringen mellom HadCRUT3 og 4 (HadSST2 og 3). Det kan faktisk hende at AMO-responsen ned til ~1975 fra 60-tallet er den som skiller seg ut. Spørsmålet er jo hvor oppjustert de globale kurvene er i akkurat denne perioden. Det er ikke sikkert det er AMO som er skyld i det store avviket her. Ikke vet jeg.

Til det andre spørsmålet ditt, så tror jeg at noe av svaret ligger i mitt forrige innlegg på denne tråden. Dette poenget kom ikke med i OHC-pdf'ene, og det bør med.

Normalt sett vil global OHC øke under en La Niña. Dette er ikke fordi alle deler av verdenshavet lagrer opp varme under en slik episode, men fordi den delen av verdenshavet (WPWP+) som lagrer opp varme trumfer den delen som mister varme (Øst-Stillehavet+). Skjevheten oppstår (tenker jeg) fordi, som jeg impliserte i forrige innlegg, Øst-Stillehavet mottar energi (fra sola) samtidig som det gir det fra seg (til Vest-Stillehavet/WPWP). Vest-Stillehavet har et mer 1:1-forhold i OHC-sammenheng - det mottar og gir fra seg fra inne i systemet (oseanisk), altså det er rent tap eller ren gevinst. Hvor mye energi Øst-Stillehavet gir fra seg oseanisk til WPWP under nøytrale eller La Niña-tilstander sammenliknet med hvor mye som blir i regionen (lagret opp direkte fra sola) avhenger av passater, trykk, restvarme fra forrige El Niño osv. Det jeg fant ut var nettopp at under klare og distinkte La Niña'er er den inverse relasjonen mellom Øst og Vest i det tropiske Stillehav langt mer proporsjonal enn under nøytrale eller svakt negative tilstander. Da kommer faktisk ikke alltid motfasen de to bassengene imellom fram ordentlig. Og her oppstår en ekstra skjevhet i OHC-utviklingen.

Men hovedgrunnen til trinnendringene er rett og slett de enorme La Niña-episodene som opptrer en gang imellom, ved helt klare, trolig solsyklusstyrte intervaller, og som lagrer opp så mye varme at påfølgende El Niño- og/eller nøytrale tilstander ikke er i stand til å utlikne det i motsatt retning, rett og slett fordi styrkeforholdet mellom en treårs La Niña og en ettårs El Nño enkelt sagt er 3:1. Selv den svært dype La Niña 1988/89, en trinnepisode, fordi den inntraff akkurat på intervall, var så mye sterkere enn de påfølgende småepisodene (ja, til og med enn El Niño 1991/92), at det ble en skjevhet (dog langtfra så stor som under 1973-76 og 1998-2001).

Hvorfor alt dette skjer, hvorfor ENSO-sekvensen skrider fram som den gjør på repeterende vis og med fast mønster siden 1970, se det aner jeg ikke. Men jeg mistenker en sol/hav-forbindelse.

Det er vanskelig å tolke noe ut av skydataene, nesten uansett hvor finregionalt du spesifiserer det. Det som er helt klart er at periodene (lengden/dybden) Øst-Stillehavets troper/subtroper er relativt skyfritt (La Niña) i stor grad bestemmer total global OHC-utvikling, rett og slett fordi dette er jordsystemets suverene mottaksbasseng. Og ENSO styrer jo som kjent skydekkemønsteret over Stillehavet med jernhånd. Hvis du sjekker skydataene spesifikt for tropisk Øst-Stillehavet ser du, akkurat som for luftfuktighet og temperatur (og OLR), at de følger ENSO-toppene og -bunnene slavisk. Der, og 'ingen' andre steder, ligger cluet.

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 26, 2012, 16:43:35 pm
Jeg takker ellers for den oppriktige interessen du viser, Joste. Jeg føler meg rimelig sikker på at dette er 'Den store, endelige forklaringen' på jordas klimautvikling. Så gjenstår selvsagt å påvise koblingen sol-hav som forklarer skiftene, syklene og de plutselige trinnendringene. Denne solvind/ozon/stratosfære-forklaringen har jeg litt trua på. Men den er under utvikling og ganske heavy å sette seg inn i ...
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 26, 2012, 18:11:11 pm
Jeg ser virkelig fram mot fortsettelsen, Okular!

PDO og AMO viser at AMO henger noen år etter i nedgangene, mens de begge startet oppturen likt under Det store klimaskiftet i '76.

Marcia Glaze Wyatt, Sergey Kravtsov and Anastasios A. Tsonis (2011)

Jeg vet at denne publikasjonen har fått en del kritikk, og selv om det er regelen, ikke unntaket når det gjelder forskning som peker på naturlige klimaskifter, er det mulig at kritikerne kan ha rett. Jeg vet ikke, men de får i hvertfall fram forskjellen i syklusene mellom PDO og AMO. Her er en forklarende graf:

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745120853.jpg)

Proxy and instrumental records reflect a quasi-cyclic 50-80-year climate signal across the Northern Hemisphere, with particular presence in the North Atlantic. Modeling studies rationalize this variability in terms of intrinsic dynamics of the Atlantic Meridional Overturning Circulation influencing distribution of sea-surface-temperature anomalies in the Atlantic Ocean; hence the name Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO). By analyzing a lagged covariance structure of a network of climate indices, this study details the AMO-signal propagation throughout the Northern Hemisphere via a sequence of atmospheric and lagged oceanic teleconnections, which the authors term the "stadium wave". Initial changes in the North Atlantic temperature anomaly associated with AMO culminate in an oppositely signed hemispheric signal about 30 years later. Furthermore, shorter-term, interannual-to-interdecadal climate variability alters character according to polarity of the stadium-wave-induced prevailing hemispheric climate regime. Ongoing research suggests mutual interaction between shorter-term variability and the stadium wave, with indication of ensuing modifications of multidecadal variability within the Atlantic sector. Results presented here support the hypothesis that AMO plays a significant role in hemispheric and, by inference, global climate variability, with implications for climate-change attribution and prediction.

I klartekst er det jeg mener at AMO stadig er positiv og på høyden så det holder, mens ENSO-området begynte sin tiårige (ca. 25-35 år) nedoversyklus for ca. 10 år siden. Det er antallet El Ninoer og La Ninaer jeg tenker på, og som gjør at jeg setter ENSO i takt med PDO:

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745055282.jpg)

2. verdenskrig, ja. Mange store hull i dataene, men en ting er allikevel sikkert. Leningradkulda var reell. Ikke bare på Østfronten, men over hele den nordlige halvkulen. På våre lengdegrader var det så kaldt at jeg har blitt fortalt at Jeg gråt da jeg gikk nordover mot Vangli! Dette skjedde i Ytre Enebakk, og de var bestemora mi som fortalte meg det. Skulle ønske jeg klarte å forstå hva som førte til denne forferdelige kulda, som i Norge gjorde seg dette utslaget i årstemperatur, og det var vinteren som var iskald:

(http://klimaforskning.com/files/Norge.jpg)

Denne kulda er det skrevet mye forvirrende om fra klimatologer og meteorologer. Vinteren 2010 var nesten like grusom over store deler av Europa, og den tilskrives AO. AO tilbakeregnes ikke lenger enn til 1950, i hvertfall ikke med rimelig grad av sikkerhet. Det er mange forskjellige trykk- og sirkulasjonsindekser som er motstridende for den perioden. Kanskje vi forstår dette en gang i fremtiden hvis vi gransker det selv?

Som du ser, disse grusomt kalde vintrene vises ikke på AMO:

(http://woodfortrees.org/graph/esrl-amo/from:1930/to:1969)

Legger til at AMO også er et fenomen der man har tilbakeregnet utfra kunnskaper om SST og trykksystemer, og med det vi vet om jukset og manipuleringen av temperaturdata for den forrige varmeperioden, stoler jeg ikke på klimatologene for fem flate øre. Se på dataene for AMO, og kulda skjedde om vinteren, ikke sommeren:

1941   -0.055
1941.08   0.102
1941.17   0.139
1941.25   0.072
1941.33   0.044
1941.42   -0.012
1941.5   0.095
1941.58   0.286
1941.67   0.312
1941.75   0.423
1941.83   0.4
1941.92   0.334
1942   0.143
1942.08   0.206
1942.17   0.2
1942.25   0.212
1942.33   0.217
1942.42   0.267
1942.5   0.108
1942.58   0.153
1942.67   0.232
1942.75   0.211
1942.83   0.204
1942.92   0.1

Det sier seg dermed selv hvorfor jeg ikke stoler en dritt på AMO-dataene som er eldre enn et par-tre tiår. Ei slik kulde MÅ ha gjort seg utslag på SST.

Det samme gjelder PDO, så den gidder jeg ikke legge ut data eller graf for. Og hva sier tilbakeregnet ENSO? Det store fallet i SST i Nino-land skjedde først noen år senere.

Noe er galt, og dette setter virkelig fokus på hvor viktig det er å kunne benytte seg av de siste års målinger. Dette gjelder både bakkemålinger, OHC og SST. Det siste helst fra satellittalderen, selv om også disse nok er beheftet med noen små hikk i ny og ne.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 26, 2012, 18:17:38 pm
Jeg takker ellers for den oppriktige interessen du viser, Joste. Jeg føler meg rimelig sikker på at dette er 'Den store, endelige forklaringen' på jordas klimautvikling. Så gjenstår selvsagt å påvise koblingen sol-hav som forklarer skiftene, syklene og de plutselige trinnendringene. Denne solvind/ozon/stratosfære-forklaringen har jeg litt trua på. Men den er under utvikling og ganske heavy å sette seg inn i ...

Har hatt nesten hele min klimainteresse mot akkurat dette siden jeg ble tvunget til å se nærmere på klimasaken, Okular. Derfor er det intet annet enn med stor glede jeg nå kan lese ditt bidrag, og det bidraget er sannelig større enn jeg tror folk forstår. Forståelsen din angående ENSO, og måten du presenterer det på, har lært meg en hel del, og det etter at jeg følte å ha stanget hodet i veggen ei god stund. Rene julekvelden det hele, og ikke føl noe press fra meg når det gjelder fortsettelsen. Det haster ikke, bare du gjør det med en gang. ;)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 26, 2012, 19:01:59 pm
I klartekst er det jeg mener at AMO stadig er positiv og på høyden så det holder, mens ENSO-området begynte sin tiårige (ca. 25-35 år) nedoversyklus for ca. 10 år siden. Det er antallet El Ninoer og La Ninaer jeg tenker på, og som gjør at jeg setter ENSO i takt med PDO:

- - -

Noe er galt, og dette setter virkelig fokus på hvor viktig det er å kunne benytte seg av de siste års målinger. Dette gjelder både bakkemålinger, OHC og SST. Det siste helst fra satellittalderen, selv om også disse nok er beheftet med noen små hikk i ny og ne.

For å ta det siste først. Dette er også grunnen til at Bob Tisdale helt uttalt holder seg til perioden siden 1981/82, altså de siste 30 år (perioden det satellittbaserte Reynolds OI.v2-datasettet for SST har vært i operasjon). Poenget hans, som jeg tar glatt, er at dersom man ikke kan finne noen spor etter antropogen CO2-oppvarming i/av jordsystemet under denne perioden, men snarere kan forklare hele utviklingen med helt naturlige drivere, så er AGW-hypotesen null og niks. Da kan de gnåle så mye de vil om paleoproksier og istider og teoretiske, fysiske egenskaper. Da har de ingenting. Kan vi presentere et plausibelt og høyst forklaringsdyktig naturlig alternativ til CO2-mekanismen som årsak til den moderne oppvarming, kan de ikke lenger gjemme seg bak 'Vi vet ikke om noe annet som kunne ha forårsaket det'-argumentet. Da må de faktisk ut i verden å påvise hvor CO2 spesifikt kan sies å ha fått i stand den oppvarmingen vi har sett. Og det tror jeg kan bli vanskelig. For den globale oppvarmingen siden 1970 skjer kun ved to (tre) helt spesifikke korte tidsrom. CO2 sine storskala oppvarmende egenskaper (av hav, land og luft) må i så fall være ytterst intelligent selektive ...

Når det gjelder det første punktet ditt, om at ENSO skulle ha skiftet til negativ fase - det har den ikke. Det vil si, det kan hende den har det siden 2009/2010, men selv det ser litt tvilsomt ut. Grunnen til at jeg er temmelig kategorisk på akkurat det er den globale responsen på ENSO (ved NINO3.4, MEI, ONI). Global SST rykker kraftig opp i forbindelse med El Niño 1997/98 og La Niña 1998/99/00/01. AMO følger denne utviklingen, så det er ingen forsinkelse. Dette kommer til å komme tydelig fram i SST-bolken om ikke lenge. NINO3.4-/MEI-trenden er dessuten stort sett den samme siden 1976/77 til i dag - svakt synkende. Skiftet/trinnet i 1998/99 var et modusskifte, som det i 1988/89, ikke et faseskifte, som det i 1976, hvor global SST følger NINO3.4/MEI.

Jeg skal se om ikke jeg kan finne noen linker til et par-tre interessante artikler om akkurat dette emnet.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularseptember 26, 2012, 19:26:49 pm
Under innlegget mitt i går (25. sep) kl 22:46 sa jeg bl.a. følgende:

Sitat
Øst-Stillehavet mottar altså en jevn strøm med solenergi fra oven over et enormt havområde, og sender mye, men ikke alt, til Vest-Stillehavet og WPWP. Hvor mye avhenger som sagt av forholdene. Og det er sikkert en rekke faktorer som styrer disse. Vest-Stillehavet er snarere avhengig av direkte 'infusjon', oseaniske bidrag utenfra, først og fremst fra nettopp Øst-Stillehavet. Et poeng i denne forbindelse er at El Niño-tilstander aldri snur situasjonen i Stillehavet fullstendig, dvs. med en varmepool i øst og kalde oppvellingsområder i vest. Nei, varmtvannet dras bare østover fra WPWP, den forsvinner ikke, og Vest-Stillehavet forblir relativt fuktig, varmt og skybefengt. WPWP har ingen klare perioder hvor det primært tas opp varme fra sola slik som Øst.

Og la til følgende figur, for å vise at varmepoolen i vest som sådan alltid er der, den blir bare grunnere i dybde under en El Niño (jf. figuren nederst) (vi vil følgelig også observere at SST i Øst-Stillehavet under El Niño-tilstander går svært mye mer opp enn SST i WPWP går ned):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/4szp69.jpg)

Denne skulle jeg ha supplert med disse enkelt forklarende (og svært simplistiske) skjematiske framstillingene av situasjonen:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Pacific_Ocean_satellite_image_location_map1-Kopi-Kopi-Kopi2.jpg)
La Niña-tilstand i Stillehavet. Gul pil: netto mottak av solenergi (i Ø); blå pil: oseanisk avgivelse av energi (Ø til V).

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Pacific_Ocean_satellite_image_location_map1-Kopi-Kopi-Kopi3.jpg)
El Niño-tilstand i Stillehavet. Blå pil: oseanisk avgivelse av energi (V til Ø); gul pil med rødt kryss: ikke netto mottak av solenergi (i V).

Håper det illustrerer litt skjevheten i forholdet.

- - -

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/sdpdzp.jpg)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Gertenseptember 27, 2012, 10:52:54 am
Jami utfordrer Wahl om ENSO for noen timer siden. Dumskalle dukker opp og får som fortjent.
Wales blogg på forskning.no.
http://www.forskning.no/blog/terjewahl/334541
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 27, 2012, 11:27:03 am
Tenkte det kunne være greit å gjøre ENSO litt mer visuelt, og BOM Australia (http://www.bom.gov.au/watl/about-weather-and-climate/australian-climate-influences.shtml?bookmark=enso) har ganske omfattende dekning av det som foregår, og det er jo ikke så merkelig, da Australia er så direkte påvirket værmessig av ENSO at de kan stille både flom- og tørkeklokka etter fenomenet.

[attachimg=1]

(http://www.bom.gov.au/climate/cdo/education/enso/walkercirc.gif)

Legg ellers merke til at byrået bruker SOI-indeksen (The Southern Oscillation Index), og den er opp-ned i forhold til den mer vanlig brukte Nino 3.4. Indeksen er bygget på trykkvariasjoner mellom Darwin i Australia og Tahiti. Slik ser den ut:

(http://www.bom.gov.au/climate/cdo/education/enso/soi.gif)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 27, 2012, 13:18:09 pm
Jami utfordrer Wahl om ENSO for noen timer siden. Dumskalle dukker opp og får som fortjent.
Wales blogg på forskning.no.
http://www.forskning.no/blog/terjewahl/334541

Vi får håpe at det i hvertfall får Wahl til å interessere seg for ENSO, ikke bare skrive om den hver gang han opptrer som alarmist.

dumskallen har vel forsåvidt et poeng hvis han kritiserer IPCC for å spå mange tiår fram i tid, samt det bedrøvelige faktum, for dumskallen, at spådommen til modellene IPCC legger til grunn, allerede skulle begynt å tre i kraft. James Hansen har også påstått dette, og han har spådd kraftige El Ninoer de to siste årene. Er det nødvendig å fortelle hvor mye han bommet som spåkjerring?

Angående Hansens påståtte evne til å kunne spå i kaffegrut, kan det leses mer om dette i tråden IPCC og James Hansen har tittet i kaffegruten og spådd (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,95.msg594.html#msg594)

Her er James Hansens utalelser angående forrige års ENSO-utvikling:

Sometimes it is interesting to make a bet that looks like it is high risk, but really isn’t. Such a bet can be offered at this point. The NOAA web pages giving weekly ENSO updates predict a return to ENSO–neutral conditions by mid–summer with some models suggesting a modest El Nino to follow. We have been checking these forecasts weekly for the past several years, and have noted that the models almost invariably are biased toward weak changes. Based on subsurface ocean temperatures, the way these have progressed the past several months, and comparisons with development of prior El Niños, we believe that the system is moving toward a strong El Niño starting this summer. It’s not a sure bet, but it is probable.

Dette er jo alvorlig, for med fasiten i hånd, det ble en El Nina, viser dette at både Hansens modeller og hans tolking av disse, (eller begge deler) er fullstendig på jordet. Av skaftet. På bærtur.

Det er nok noe av dette Jami har forsøkt å sette fokus på, slik at Wahl skal kunne danne seg et bedre grunnlag for å forstå hvor shit in, shit out-modellene ligger i landskapet.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 27, 2012, 14:28:50 pm
Her er nok en animasjon om SST fra Unisys (http://weather.unisys.com/archive/sst/), men denne gangen vises avvikstemperatur. En kan ane hvordan PDO pøser på med kaldt havvann ned mot tropiske områder, og det ser ut til at det kalde og næringsrike vannet i Humboltstrømmen er på stigning. Det blir sikkert svømmeøglene på Galapagos lykkelige over.

(http://weather.unisys.com/archive/sst/sst_anom_loop.gif)

Det ser også ut som om sirkulasjonen nord i Stillehavet suger golfstrømmen mot Arktis, og at denne skyver iskaldt vann gjennom Beringstredet, men ta alt dette med ei klype salt. Det er visuelle spekulasjoner.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkseptember 28, 2012, 12:10:10 pm
Tallbloke tar opp en meget interessant sak i dag i The 1940s hump in SST is Real. (http://tallbloke.wordpress.com/2012/09/28/the-1940s-hump-in-sst-is-real/), og dette er ENSO-relatert stoff i lange baner. Fokus går også på hvordan The Team har gjort alt som står i deres makt for å manipulere bort varmeperioden med topp ca. 2. verdenskrig.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 02, 2012, 12:17:24 pm
Minner om en viktig ting i denne tråden. Først kommer ENSO. Så kommer global SST, og til slutt kommer temperaturen over land.

Hva forteller dette oss om CO2-hypotesen? Kan mainstream rett og slett ha satt vogna foran hesten? Det ville vært flott om flere kunne bidratt med kommentarer her, for det er svært vrient å se annet enn at dette er viktig stoff.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 08, 2012, 16:32:23 pm
Jeg tror det jeg har lært aller mest av i denne tråden er Okulars forklaring av den distinkte forskjellen mellom de oseaniske områdene som i snitt utgjør ENSO. Det er noe med det å sette navn på forklaringene.

Det er umulig for meg å finne noe spesielt å sette fingeren på, og fram til noen kan forklare feil jeg selv ikke finner, slår jeg enkelt og greit fast at ENSO styrer mesteparten av klimashowet. Så får tiden som kommer vise om det er mulig å finne ut hva som styrer ENSO. Det er vanskelig å finne andre hovedårsaker her enn sola, noe Okular selv har nevnt flere ganger, og denne tråden har som tittel.

Det er ganske rart at mainstream ikke selv har brukt ressurser på å finne ut tidspunktene for forskjellige variasjoner. SST i ENSO-land kommer først. Det kan en se ved hjelp av de dataene som er å finne for de som gidder lete. Var kunnskapen om solas effekter bedre og enklere å forstå, ville rekkefølgen på klimapåvirkerne høyst sannsynlig vært sola, SST/OHC i ENSO-land, global SST, og til sist den globale landtemperaturen.

Okular, jeg har ikke glemt animasjonen. Skal se om jeg får tid til den iløpet av uka. Det har vært ørlite kaos i tilværelsen min de siste dagene, men jeg har stygge planer om å komme sterkt tilbake. Har du mulighet til å gjøre det litt enklere for meg, og da vil det være gjort på et blunk, kan du gjøre følgende:

Legg ut bilde av den detrendede serien.
Neste bildegraf viser første trinn, men la resten av serien bak dette første trinnet være som den detrendede.
Neste bildegraf er lik forrige, men viser neste trinn, med detrendet bak den igjen osv.
Husk at aksene må ha identiske verdier på alle grafene for ikke å ødelegge animasjonen. Det eneste som jo skal bevege seg er dataene.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 09, 2012, 12:10:58 pm
Okular, jeg har ikke glemt animasjonen. Skal se om jeg får tid til den iløpet av uka. Det har vært ørlite kaos i tilværelsen min de siste dagene, men jeg har stygge planer om å komme sterkt tilbake. Har du mulighet til å gjøre det litt enklere for meg, og da vil det være gjort på et blunk, kan du gjøre følgende:

Legg ut bilde av den detrendede serien.
Neste bildegraf viser første trinn, men la resten av serien bak dette første trinnet være som den detrendede.
Neste bildegraf er lik forrige, men viser neste trinn, med detrendet bak den igjen osv.
Husk at aksene må ha identiske verdier på alle grafene for ikke å ødelegge animasjonen. Det eneste som jo skal bevege seg er dataene.

Den er grei. Skal MEI ligge oppå, eller tenker du kun HadSST2?

Det må følge med et forbehold (caveat) til grafen, i og med at den på forhånd er justert ned med 0,09 grader f.o.m. jan'98, pga. Hadley Centres kildeendring. Med det trenger selvfølgelig ikke du bry deg om.

Setter stor pris på dette, Jostemikk :)

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 09, 2012, 12:24:18 pm
Det blir fint med HadSST2, Okular. Den globale SST sine tre byks må fram i lyset. Dette blir da de grafene du må lage, særdeles grovt illustrert:

[attachimg=1]
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 09, 2012, 19:27:53 pm
Nå har jeg for så vidt ordna det selv:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Opprykk1-2-3.gif)

Men jeg ser nå at det trengs en versjon med MEI overlagt også. Dessuten, og dette kan du kanskje hjelpe meg med Jostemikk, jeg loopet tilfeldigvis de fire individuelle bildene i lysbildeframvisning på pc'en, og den glidende overgangen (ut- og innfading) ga en enda mer slående effekt.

Her er figurene hver for seg:
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Ingenopprykk-1.png)
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/OPPRYKK1.png)
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/OPPRYKK2.png)
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/OPPRYKK3.png)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 09, 2012, 20:43:47 pm
Se der, ja! Ble sannelig ikke mye igjen å takke undertegnede for. Er det dette du mente med å lage en loop? Det går svært raskt å gjøre om rekkefølgen, så det er bare å si fra. Kan også kjøre animasjonen raskere/langsommere. Nå er det 1 sekund pr. bilde. Bare å si fra.

[attachimg=1]
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 09, 2012, 22:31:32 pm
Her er HadSST2gl sammenstilt med NINO3.4 (ERSST.v3b). Ganske funky:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/NINO34vsglIngenopprykk.gif)

NINO3.4 gir faktisk et vesentlig bedre sammenfall med den globale kurven enn MEI. Dette ser en særlig over opprykket i 1976, hvor MEI stiger mer enn NINO3.4. Sistnevnte er her mer på linje med verdenshavet som helhet. Så nok en gang altså, det er best å gå helt tilbake til den pure og rene kilden. NINO3.4 er it.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 09, 2012, 22:32:45 pm
Se der, ja! Ble sannelig ikke mye igjen å takke undertegnede for. Er det dette du mente med å lage en loop? Det går svært raskt å gjøre om rekkefølgen, så det er bare å si fra. Kan også kjøre animasjonen raskere/langsommere. Nå er det 1 sekund pr. bilde. Bare å si fra.

Ja, din er bedre.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 09, 2012, 22:37:06 pm
I loop:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/NINO34vsglIngenopprykk-1.gif)

Moro, dette her 8)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Amatør1oktober 09, 2012, 23:11:52 pm
Flotte greier, Okular, dette er imponerende!

Hvis du så trekker den røde kurve fra den mest ekstreme sorte, så får du "man made global warming" servert på sølvfat?

Dette burde jo vises på klimabloggene. Jeg er sikker på at forskning.no vil være interessert  ::)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 09, 2012, 23:20:42 pm
En litt Tisdale'ish animasjon her nå. Den viser utviklingen i SSTA i hele ENSO-området (Sektor Øst (Øst-Stillehavet 65N-60S, 180-80V) og Sektor Vest (65N-60S, 80-180Ø)) mellom juni'96 og jan'00, altså før, under og etter El Niño 1997/98. Svært mye interessant å legge merke til her. Det er verdt å fokusere på ulike deler av utsnittet for hver loop. Ta særlig notis av hvordan oppbyggingen og degraderingen av El Niño i Øst påvirker Vest. Og så en svært påfallende og spennende detalj - se hvordan El Niño nærmest 'tvinger fram' en total omkalfatring av SSTA-mønsteret i Nord-Stillehavet - det går fra kald vestlig tunge omsluttet av varm østlig hestesko til den rake motsatsen. Det skjer et regimeskifte i Nord-Stillehavet på denne tida (98/99), dvs. et modusskifte (som i 1988/89), ikke et faseskifte (som i 1976-78). Og mye av den samme endringen kan sees rundt Australia/New Zealand (sør og øst).

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/39Juni96.gif)

Her er en kort studie som har sett på akkurat det samme påfallende skiftet:
http://www.pmel.noaa.gov/pubs/outstand/bond2613/bond2613.shtml (http://www.pmel.noaa.gov/pubs/outstand/bond2613/bond2613.shtml)

Og en kort artikkel som sammenfatter funnet og konklusjonene. Merk at det eksisterer to EOF'er i Nord-Stillehavet: PDO og den såkalte 'Victoria mode':
http://184.71.7.210/publications/pices_press/volume12/Jan04/pp_16_17_PDO.pdf (http://184.71.7.210/publications/pices_press/volume12/Jan04/pp_16_17_PDO.pdf)

Legg merke til i studien over at det henvises til et skifte også i 1989. Det refereres i den forbindelse til Hare & Mantuas studie fra 2000, som beskrev dette skiftet samt det i 1977: http://www.faralloninstitute.org/Publications/hare-mantua_pio2000.pdf (http://www.faralloninstitute.org/Publications/hare-mantua_pio2000.pdf)

Tre klart diagnostiserte regimeskifter i Stillehavet altså siden 1970: ett etablert i 1977/78 (faseskifte), ett etablert i 1989 (modusskifte) og ett etablert i 1999 (modusskifte). Og alle assosieres med tydelige opprykk i regional og global SST. Tilfeldighet? (Om det har funnet sted enda et skifte i og med La Niña 2010/11 er for tidlig å si.)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 09, 2012, 23:26:44 pm
Flotte greier, Okular, dette er imponerende!

Hvis du så trekker den røde kurve fra den mest ekstreme sorte, så får du "man made global warming" servert på sølvfat?

Dette burde jo vises på klimabloggene. Jeg er sikker på at forskning.no vil være interessert  ::)

Joda, men de rette folka vil selvsagt bare avfeie hele figuren som 'banal statistisk lek'. At vi ser det helt åpenbart omveltende her, betyr ikke at totalt CO2-fastlåste sinn vil det. De vil bare se en trussel mot sitt verdensbilde - løgn, villedning og Big Oil.

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 09, 2012, 23:45:44 pm
Tre klart diagnostiserte regimeskifter i Stillehavet altså siden 1970: ett etablert i 1977/78 (faseskifte), ett etablert i 1989 (modusskifte) og ett etablert i 1999 (modusskifte). Og alle assosieres med tydelige opprykk i regional og global SST. Tilfeldighet? (Om det har funnet sted enda et skifte i og med La Niña 2010/11 er for tidlig å si.)

Det ser ut til at vi får en ny La Niña nå, og da må det vel gå an å studere OHC i de gjeldende havområdene i Stillehavet i årene som kommer? Vi har i hvertfall større mulighet nå enn tidligere, men kanskje manglende datakvalitet i tidligere år er en for stor hemsko?

Årets El Niño døde før den utviklet seg. Den vil vel knapt bli registrert som noen El Niño i statistikken. Datamodellene og de store instituttene tok grundig feil.

[attachimg=1]

Dette tok som nevnt alle "ekspertene" på senga. NOAA fortalte fram til tidligere i dag at En El Niño vil høyst sannsynlig utvikle seg og forsterkes utover i september. Det motsatte skjedde. SST i Niño 3.4 stupte, og det samme gjorde OHC i hele området. Til tross for dette kjører NOAA atter på med full advarsel om En ny forsterkning av El Niño de neste månedene.

Her er en interessant graf fra BOM:

[attachimg=2]

Det var havtemperaturen ned til noen hundre meter. Her er siste oppdatering av SST, og det har virkelig strømmet opp kaldt vann de siste dagene:

[attachimg=3]

Her er siste oppdatering fra NOAA (http://www.cpc.ncep.noaa.gov/products/analysis_monitoring/lanina/enso_evolution-status-fcsts-web.pdf), som altså har tatt bortimot 100 % feil angående sine Niño 3.4-prediksjoner de siste årene:

[attachimg=4]

Her er noen få års statistikk, og det er enkelt å se at dette ikke vil bli betegnet som noen El Niño i historiebøkenes omtale av 2012:

[attachimg=5]
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 09, 2012, 23:56:00 pm
Her er forresten ei fransk nettside (http://bulletin.mercator-ocean.fr/html/produits/bestproduct/welcome_anim_en.jsp?zone=pa1) som viser SST og havtemperatur pluss saltinnhold.

Klikk på linken, velg starttidspunkt i den venstre scrolle-kolonnen. Første dato er vel 4. januar i år. Klikk så på kjør animasjon. Første runde går hakkete og fælt. Nesten så man kan få hjernebrokk. Deretter går det seg til.

Er det Humboldtstrømmen som øser Antarktisk kaldtvann inn i Niño 3.4?
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 10, 2012, 00:36:19 am
NOAA var ikke bare bastante tidligere i år. De skrev blant annet (http://www.esrl.noaa.gov/psd/enso/mei/):

Stay tuned for the next update by 10 November 2012 (hopefully sooner) to see where the MEI will be heading next. The burgeoning El Niño event of 2012 may have already run its course, considering an overall environment that appears to favor La Niña conditions since 2006. Or it could get a "second wind" if a currently evolving westerly wind burst northeast of New Guinea manages to penetrate south and east to the equatorial central Pacific. In either case, it would be unprecedented to see a switch back to La Niña before 2013.

Chief Hydrologist/Robert Ellison skrev dette på bloggen til Judith Curry (http://judithcurry.com/2012/09/22/cool-first-warm-later/#comment-244077) tidligere i år:

To quote myself – rude I know. The Pacific multi-decadal pattern involves modulation of the frequency and intensity of the ENSO. This can most easily be seen in the multivariate ENSO index (MEI) of Klaus Wolter in Figure 1. A bias is seen towards La Niña (blue) conditions prior to 1976/77, a shift thereafter to an El Niño (red) bias and a subsequent shift after 1998 back to a cooler bias. The MEI is based on six observed variables over the tropical Pacific. These six variables are: sea-level pressure, zonal and meridional components of the surface wind, sea surface temperature, surface air temperature, and total cloudiness fraction of the sky.

The risk in focusing on a specific index is that the woods will be obscured by the trees. A 2007 study by Anastasios Tsonis (http://www.agu.org/pubs/crossref/2007/2007GL030288.shtml) – ‘A new dynamical mechanism for major climate shifts’ – shows that ENSO is part of a global and chaotic system. There are tremendous energies cascading through powerful systems. However, given the dramatic changes in upwelling of cold water on interannular to decadal and millennial timescales in the eastern Pacific – this is what drives most of the changes in global average surface temperature, hydrology and marine biology. Tsonis (2009) (http://www.springerlink.com/content/0m68l33852847467/?MUD=MP) observed in a sediment record from a South American lake (http://s1114.photobucket.com/albums/k538/Chief_Hydrologist/?action=view&current=ENSO11000.gif) a ‘chaotic bifurcation’ from La Niña to El Niño dominated conditions 5000 years ago. This resulted in the drying of the Sahel and changed the path of human cultural development. Professor Jonathon Nott of James Cook University was interviewed by the ‘The Australian’ newspaper in the tense day before cyclone Yasi hit. Cyclones in Australia are much bigger and much more frequent in La Niña years than otherwise. He said that ‘what the record shows is we go through extended periods, hundreds of years, of high activity and extended periods of little activity.’ God help us – the past 150 years have been a period of little activity. There is little to suggest that we have more than skimmed the surface of Pacific Ocean variability.

Here is a new ENSO proxy (http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-12-00003.1?journalCode=clim) that confirms millennial and centennial ENSO variability. – http://s1114.photobucket.com/albums/k538/Chief_Hydrologist/?action=view&current=Vance2012-AntarticaLawDomeicecoresaltcontent.jpg –

We are in a cool Pacific mode (http://earthobservatory.nasa.gov/IOTD/view.php?id=8703) which brings increased frequency and intensity of La Niña.

‘During the past 400 years, climate shifts associated with changes in the PDO are shown to have occurred with a similar frequency to those documented in the 20th Century. Importantly, phase changes in the PDO have a propensity to coincide with changes in the relative frequency of ENSO events, where the positive phase of the PDO is associated with an enhanced frequency of El Niño events, while the negative phase is shown to be more favourable for the development of La Niña events.’ http://www.agu.org/journals/abs/2006/2005GL025052.shtml

We are cooling for a decade or three more – but these indices merely capture a standing wave in the underlying dynamic of Earth’s climate system. Most recent warming was natural and millennial such that cooling is entirely possible – but that isn’t how climate works. Climate works abruptly through multiple positive and negative feedbacks. The next climate shift may be mild or serious and there is no way of knowing beforehand.


Den ene linken Ellison la ut i sitt innlegg er noe jeg lenge har studert og forsøkt å forstå. Den er til NASAs Earthobservatory (http://earthobservatory.nasa.gov/IOTD/view.php?id=8703), og de skriver dette om PDO:

The cool water anomaly in the center of the image shows the lingering effect of the year-old La Niña. However, the much broader area of cooler-than-average water off the coast of North America from Alaska (top center) to the equator is a classic feature of the cool phase of the Pacific Decadal Oscillation (PDO). The cool waters wrap in a horseshoe shape around a core of warmer-than-average water. (In the warm phase, the pattern is reversed).

Unlike El Niño and La Niña, which may occur every 3 to 7 years and last from 6 to 18 months, the PDO can remain in the same phase for 20 to 30 years. The shift in the PDO can have significant implications for global climate, affecting Pacific and Atlantic hurricane activity, droughts and flooding around the Pacific basin, the productivity of marine ecosystems, and global land temperature patterns. #8220;This multi-year Pacific Decadal Oscillation ‘cool’ trend can intensify La Niña or diminish El Niño impacts around the Pacific basin,” said Bill Patzert, an oceanographer and climatologist at NASA's Jet Propulsion Laboratory, Pasadena, Calif. “The persistence of this large-scale pattern [in 2008] tells us there is much more than an isolated La Niña occurring in the Pacific Ocean.”


Dette er noe av årsaken til at jeg forsøkte å ymte frampå om at vi ikke ville få noen "super-Nino" i år, men mine lite imponerende forsøk falt på stengrunn.

Jeg vet at Bob Tisdale har et annerledes syn på PDO, og vel mener at den er et resultat av ENSO. Jeg tror Tisdale har satt vogna foran hesten akkurat her, og at han vil kunne få en enda bredere og bedre forståelse av det han holder på med hvis han i det minste forsøkte å sette seg inn i dette. Men det er jo mulig det er jeg som tar feil, og ikke Tisdale.

Som om ikke dette er nok, så finnes også andre havstrømmer, blant annet på andre siden av Ekvator. I forrige innlegg nevnte jeg så vidt Humboldtstrømmen, og den kan føre voldsomme mengder med kaldt og næringsrikt vann opp til overflaten i de gjeldende tropiske områdene av Stillehavet. Den er rett og slett det mest næringsrike økosystemet i verden.

Her er litt om Humboldtstrømmen, slik i all enkelhet, og alt er fra Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/File:Humboldt_current.jpg):

(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/af/Humboldt_current.jpg)

...The Humboldt Current , also known as the Peru Current, is a cold, low-salinity ocean current that flows north-westward along the west coast of South America from the southern tip of Chile to northern Peru. It is an eastern boundary current flowing in the direction of the equator, and can extend 1,000 kilometers offshore...

...The Humboldt has a considerable cooling influence on the climate of Chile, the climate of Peru and the climate of Ecuador. It is also largely responsible for the aridity that prevails in northern Chile and coastal areas of Peru and southern Ecuador. Marine air is cooled by the current and thus is not conducive to generating precipitation (although clouds and fog are produced).


Den generelle oppfatningen er at det under El Niño-forhold er ENSO som overstyrer Humboldtstrømmen og fører til kollaps i fiskebestander og det marine livet langs vestkysten av Sør-Amerika. Det er allikevel slik at denne strømmen fører enorme mengder kaldt og lite saltholdig vann opp mot de tropiske delene av Stillehavet. Om det finnes sykluser i denne strømmen slik som de 20-30 årene for PDOs vedkommende vet jeg ikke, og heller ikke om det er ENSO som styrer dette hvis det skjer.

Som sagt, jeg har en del til å lære :P, og har mye stoff å sette meg inn i før jeg kan påstå å ha kommet gjennom første avsnitt i Abstract i Den store publikasjonen om Stillehavet.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 10, 2012, 11:25:29 am
Her er siste animasjon fra UNISYS. Legg merke til hvordan SST har falt ca. 4 grader fra juli i de lavest nummererte NINO-sonene ut fra kysten av Sør-Amerika. Klimamodellene fortalte om en stikk motsatt utvikling.

(http://weather.unisys.com/archive/sst/sst_anom_loop.gif)

IPCC legger til grunn modeller som forteller om en kraftig økning av SST i det østlige Stillehavet i tiårene som kommer, og truer til og med med en konstant El Niño-tilstand. Hvordan skal IPCC kunne gi råd til politikerne om noe som helst når de ikke forstår noe som helst av det som foregår i Stillehavet? Og nei, man kan ikke bare neglisjere Stillehavet, noe Okular har vist til fulle i denne tråden. Den østlige delen av det ser virkelig ut til å spille inn både angående OHC, SST og temperaturen over land, alt sammen globalt sett, ikke bare regionalt.

Jeg minner igjen om at Rasmus Benestad tok doktorgrad på ENSO. Har noen tilgang til denne, for den ville sannelig vært et interessant studium.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 10, 2012, 15:41:27 pm
Som sagt, jeg har en del til å lære :P, og har mye stoff å sette meg inn i før jeg kan påstå å ha kommet gjennom første avsnitt i Abstract i Den store publikasjonen om Stillehavet.

Det er vel ingen som kan påstå at de har kommet stort lenger enn som så :P Men jo mer man studerer, jo tydeligere og tydeligere blir det hvilken formidabel globalt styrende kraft som Stillehavet rår over.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 10, 2012, 16:56:58 pm
Det er vel ingen som kan påstå at de har kommet stort lenger enn som så :P Men jo mer man studerer, jo tydeligere og tydeligere blir det hvilken formidabel globalt styrende kraft som Stillehavet rår over.

Jeg tror akkurat det er noe vi bør nevne både titt og ofte når vi får muligheten til det. Kanskje noen tar på seg oppgaven med å forklare dette så kort og presist som mulig? Tenker da på solas variasjon mange w/m2 over tropiske havområder i forhold til om det er skyer eller ikke, og at det er over tropene sola varmer mest.

Likeledes den rekkefølgen man finner i dataene angående oppvarming. NINO 3.4, global SST, og til slutt den globale gjennomsnittstemperaturen. Alt kan slik det nå ser ut, og som Okular har skrevet så utførlig om, spores tilbake til østlige deler av det tropiske Stillehavet, og denne regionens samspill med den vestlige delen, samt resten av planeten gjennom hav- og atmosfæresirkulasjoner.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 12, 2012, 00:29:08 am
Laget en animasjon av to bilder. 2. august og 11. oktober. SST stuper i NINO-området, og kanskje like interessant, se hva som skjer nord i Stillehavet, samt nord-nordøst for kysten av Australia. Det ser ut til at varmere overflatevann fra østlige deler har strømmet raskt vestover. Har lett etter forskning om årsaken til disse bråe forandringene, men uten hell. Varmeinnholdet noen hundre meter nedover i vannlaget har også opplevd et ganske raskt temperaturfall. Er klar over at dette ikke har noe å gjøre med det Okular holder på med, men det har jo med ENSO å gjøre.

[attachimg=1]
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 12, 2012, 01:10:01 am
Laget en animasjon av to bilder. 2. august og 11. oktober. SST stuper i NINO-området, og kanskje like interessant, se hva som skjer nord i Stillehavet, samt nord-nordøst for kysten av Australia. Det ser ut til at varmere overflatevann fra østlige deler har strømmet raskt vestover. Har lett etter forskning om årsaken til disse bråe forandringene, men uten hell. Varmeinnholdet noen hundre meter nedover i vannlaget har også opplevd et ganske raskt temperaturfall. Er klar over at dette ikke har noe å gjøre med det Okular holder på med, men det har jo med ENSO å gjøre.

Hvem vet, kanskje vi faktisk ser et regimeskifte 'in the making'? Jeg liker ikke å spå om sånne ting, men vi lever uansett i spennende tider. Forrige gang det rykket ned globalt var i 1964. Da skjedde det nær bunnen av solsyklusen:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/offset_-01.png)

Dit er det ennå noen år igjen for oss nå, tross alt. Men igjen, hvem vet? Et nedrykk vil jo uansett implisere at det har funnet sted et faseskifte i Stillehavet. Og da vil vi kunne se nedkjøling de nærmeste tiår.

Den som lever får se. Men vennligst ikke sitér meg. Så sant jeg ikke får rett i noe av alt det jeg sier 8)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 12, 2012, 01:39:09 am
Jeg tror du har rett i mesteparten av det du sier, Okular. Kan jo legge til at det samme gjelder Bob Tisdale. Jeg har lenge sett at de sedvanlige trollene har valgt å ligge unna ham, og kanskje i særdeleshet de mest kjente av dem, slik som Mosher, Shore et. al. Dette temaet er også ikke-eksisterende hos noen av de mer kjente warmistas, og det forteller mye. Rungende taushet er det vel noe som heter.

Jeg var uten Internett ei uke nå nylig, og da benyttet jeg like så godt fritiden til å lese PDF-ene dine gang etter gang. Etter hvert som jeg ble sikrere og sikrere på at jeg forsto alt slik du har ment det, bestemte jeg meg for å gjøre en skikkelig innsats for å finne feil. Er jo alltid litt morsomt å kunne finne noe å hakke på når det gjelder deg, ettersom du er slik et petimeter selv når det kommer til andres tanker om klimarelaterte saker. ;D

Med sorg å melde fant jeg ikke vesentlig å sette fingeren på, om noe som helst. Dette er aldeles oppsiktsvekkende når det gjelder undertegnede, og ikke så rent lite irriterende. Neste jobb nå blir å forkorte arbeidet ditt ned til noen få setninger som "alle" (glem trollene, de får ikke betalt for slikt) kan forstå. Er ikke sikkert jeg klarer det, så dette er en oppfordring til både deg og andre.

Deretter er det bare å fortsette å granske det som skjer i Stillehavet for å finne ut hva pokker det er som driver dette systemet, ikke bare forstå konsenvensen av alle prosessene. Det er faktisk litt interessant å se på din inndeling av hendelsene. Kan virke som om det er noen år til neste solide El Niño, og det er slett ikke så sikkert at den blir så kraftig som de to siste i 1998 og 2010.

Kanskje et nytt faseskifte kommer ved bunnen av nåværende solsyklus? Selv tror jeg jo at det allerede har skjedd, og de mest iøynefallende årsakene til det er PDO og som Robet Ellison bruker si, Se nå for pokker på det hydrologiske systemet som driver nedbøren i Australia! De spådde jo evigvarende tørke der, men så skjedde det noe får få år siden, og de ser ut til å ha kommet til en ny periode med mye nedbør og flom på nordøst-kysten av Australia. Det går dessuten rykter om økende bestander av fisk utenfor kysten av Sør-Amerika, og vi får for all del håpe Humboldt-blekkspruten begynner å vokse igjen nå i det kjøligere regimet, for den skal visstnok ha krympet under ca. 25 år med El Niño-regime og positiv PDO.

Variasjoner i fiskebestandene er forresten en velkjent proxy for flere av havenes mest kjente strømmer, og det var slik PDO ble oppdaget. Russerne har lagt langtidsplaner for fiskeriene i Barentshavet utfra den kjente 25-35 års syklusen i Atlanterhavet, og dette var noe de forsto for mange tiår siden. Klima"forskerne" har bare gjenoppdaget det russiske fiskerimyndigheter har vært klar over lenge, og for ENSOs vedkommende, noe polynesere og andre stillehavsbeboere har måttet ha omfattende kunnskap om i generasjoner. Øyboerne i Stillehavet forsto mer ved å se på driftehastigheten til ei kokosnøtt i havstrømmene enn dagens "forskere" forstår ved hjelp av enorm datakraft.

Det er mye rart her i verden, Okular!
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 14, 2012, 11:28:38 am
Robert Ellison har et innlegg på bloggen til Judith Curry i dag som handler om nettopp Humboltstrømmen. Her er et utdrag:

Chief Hydrologist October 14, 2012 at 4:59 am (http://judithcurry.com/2012/10/13/week-in-review-101312/#comment-253866)

ENSO has its thermal origins in the Humoldt Current. This brings cold water from Antarctica to the ocean upwelling region of the eastern Pacific. It displaces the warm layer that suppresses upwelling in an El Nino. The upwelling propagates across the central Pacific. It is linked to sea level pressure at polar and sub-polar regions – measured as the Southern Annular Mode. There is a somewhat similar process in the Californian Current.

http://world-geography.org/311-humboldt-current.html

It is more intersting to speculate on what causes the decadal – and presumably much longer – changes to SAM and therefore ENSO.


Den 14. mai skrev jeg i tråden Nome Alaska, en IPCC-bøddel? (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,764.msg13080.html#msg13080)

Nå er snittet av modellene klare i sin tale. Vi ender opp med en El Nino utover sommeren. Den som lever får se. Blir spennende å følge utviklingen i Humboldtstrømmen, eller Perustrømmen som noen kaller den.

Jeg nevner dette fordi det ser ut til å være vesentlig flere vers i ENSO-sangen enn i hvertfall IPCC legger til grunn. Derfor la jeg også ut dette innlegget i denne tråden i slutten av september, der animasjonen av SST-bilder UNISYS har laget viser nettopp store mengder kaldt overflatevann sørvestfra oppover langs kysten av Sør-Amerika:

Her er nok en animasjon om SST fra Unisys, men denne gangen vises avvikstemperatur. En kan ane hvordan PDO pøser på med kaldt havvann ned mot tropiske områder, og det ser ut til at det kalde og næringsrike vannet i Humboltstrømmen er på stigning. Det blir sikkert svømmeøglene på Galapagos lykkelige over.

(http://weather.unisys.com/archive/sst/sst_anom_loop.gif)

Alt dette har som jeg har skrevet tidligere ikke med annet å gjøre enn at det er et forsøk fra undertegnede for å forstå hva som driver hele ENSO-fenomenet. Det har intet å gjøre med resultatet av disse driverne og det Okular holder på med som sådan.

Hvis det skal være interessant å varsle klimavariasjoner til våre politiske beslutningstakere, noe jo hele SPM dreier seg om, vil det være av aller største viktighet å forstå hva som skjer i Stillehavet. Mainstream gjør ikke dette pr. i dag, og derfor er både de nåværende klimamodellene deres og dagens SPM fullstendig verdiløs. IPCC-systemet har ikke bragt oss en millimeter nærmere forståelsen av klimadriverne på jorda.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 14, 2012, 12:04:23 pm
Ja, det er absolutt veldig interessant, Jostemikk, det du tar opp. Det Ellison sier om Southern Annular Mode (som jo er AAO, Antarctic Oscillation - den sørlige motsvarighet til AO) knytter jo direkte opp mot det Erl Happ og Carl Wolk driver og studerer. Hypotesen deres er særs spennende, og jeg har veldig lyst til å sette meg ned på et tidspunkt og forstå skikkelig det de mener de har funnet. Til nå har jeg rett og slett hatt altfor mange andre ting å styre med. Men les gjerne linken som jeg la ut på AO-tråden, tror jeg, en gang til ... Jeg mener nemlig å huske at det nettopp var et poeng med AAO (SAM) der:

Erl Happ: Climate changes - oh so naturally (http://tallbloke.wordpress.com/2012/06/12/erl-happ-climate-changes-oh-so-naturally/)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 14, 2012, 12:17:19 pm
Jeg var uten Internett ei uke nå nylig, og da benyttet jeg like så godt fritiden til å lese PDF-ene dine gang etter gang. Etter hvert som jeg ble sikrere og sikrere på at jeg forsto alt slik du har ment det, bestemte jeg meg for å gjøre en skikkelig innsats for å finne feil. Er jo alltid litt morsomt å kunne finne noe å hakke på når det gjelder deg, ettersom du er slik et petimeter selv når det kommer til andres tanker om klimarelaterte saker. ;D

Med sorg å melde fant jeg ikke vesentlig å sette fingeren på, om noe som helst. Dette er aldeles oppsiktsvekkende når det gjelder undertegnede, og ikke så rent lite irriterende. Neste jobb nå blir å forkorte arbeidet ditt ned til noen få setninger som "alle" (glem trollene, de får ikke betalt for slikt) kan forstå. Er ikke sikkert jeg klarer det, så dette er en oppfordring til både deg og andre.

Hehe, jeg har selv vært gjennom et par ganger og sett at det er noen små feil her og der. Hovedproblemet, om en kan kalle det det, er imidlertid at det er fort å se seg blind på dataene man til enhver tid har foran seg, og ergo ende opp med å overkonkludere. I et deskriptivt studium som det jeg driver med, er det tross alt svært viktig at datagrunnlaget er 'sikkert' og/eller pålitelig, at det faktisk viser en så nært tilnærmet virkelighet som det er mulig. Hvis ikke ender man opp med å trekke slutninger om sammenhenger og årsaker på feil grunnlag, på et grunnlag som egentlig ikke er der - det blir et studium av data, ikke av den virkelige verden. Med SST siden 1981 til i dag føler jeg meg rimelig trygg på 'riktigheten' av datagrunnlaget (Reynolds OI.v2). Etter hvert har jeg imidlertid lest såpass om OHC-datakildene at jeg i større og større grad forstår at grunnlaget vakler. Det er stoor usikkerhet i OHC-dataene før ARGO-æraen (~2003->). Så man skal være forsiktig. Like fullt føler jeg at det liksom passer som hånd i hanske på mange vis. Jeg tenkte å lage et slags visuelt 'sammendrag' av OHC og ENSO, for å vise så enkelt som mulig den tette sammenhengen mellom ENSO og den globale OHC-utviklingen siden ~1970. Og alt er selvsagt basert på NODC (Levitus et al.) sine OHC-data, som man jo da får håpe er sånn rimelig riktig :P

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 14, 2012, 12:25:41 pm
Jeg vil i den forbindelse henvise til Willis Eschenbach, som jeg har veldig sansen for, selv om jeg ikke er enig i alt han kommer med (som f.eks. dette med de store vulkanutbruddene), som hadde et par innlegg på WUWT om OHC-dataenes presisjon og sikkerhetsmarginer:

An ocean of overconfidence (http://wattsupwiththat.com/2012/04/23/an-ocean-of-overconfidence/)
Decimals of precision - Trenberth's missing heat (http://wattsupwiththat.com/2012/01/26/decimals-of-precision-trenberths-missing-heat/)
More ocean-sized errors in Levitus et al. (http://wattsupwiththat.com/2012/04/24/more-ocean-sized-errors-in-levitus-et-al/)

Bob Tisdale har selvfølgelig også mye om NODC og OHC. Her er bare én link, angående det nye og hypede 0-2000m-datasettet til Levitus (nå publisert, som Levitus et al. 2012 (http://www.agu.org/pubs/crossref/pip/2012GL051106.shtml)):

Introduction to the NODC Ocean Heat Content Anomaly data for depths of 0-2000 meters (http://bobtisdale.wordpress.com/2011/10/24/introduction-to-the-nodc-ocean-heat-content-anomaly-data-for-depths-of-0-2000-meters/)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 14, 2012, 12:39:44 pm
Etter hvert har jeg imidlertid lest såpass om OHC-datakildene at jeg i større og større grad forstår at grunnlaget vakler. Det er stoor usikkerhet i OHC-dataene før ARGO-æraen (~2003->). Så man skal være forsiktig. Like fullt føler jeg at det liksom passer som hånd i hanske på mange vis.

Det er jo det samme store problemet jeg har pekt på mange ganger, Okular. Vi har ikke gode data for noe som helst bakover i tid. Særlig har jeg advart mot SST, men det sier seg selv at OHC-dataene er like usikre som de er fåtallige kun få tiår bakover i tid.

Men hva kan man gjøre? Man kan ikke annet enn bruke de "dataene" man har tilgang til, og finner man noe som virker være galt, har man lite annet valg enn å gjøre oppmerksom på det, og understreke usikkerheten. Dette er noe IPCC ikke har vært særlig ivrige på.

Når vi først er inne på usikkerheter i temperaturdataene, virker det å være noe riv, ruskende galt med tilbakeregnet AMO, og mye kan tyde på at tilsvarende gjelder ENSO under varmeperioden i forrige århundre. Jeg skal komme nærmere tilbake til dette hvis jeg bare klarer å finne spesifikke punkter å sette fingeren på. Det er rett og slett en del ting som skurrer.

Eschenbach, ja. Jeg har også sansen for ham de dagene han husker å sette rette bein først i gulvet når han står opp. Jeg er uenig med ham i en god del, men har sansen for hans tolking av vulkanenes svake påvirkning av temperaturen. Effekten er nok der i en eller annen grad, men fram til jeg er i stand til å finne denne effekten på lokale og regionale temperaturstatistikker, anslår jeg den å være svært lav. Og ja, jeg innrømmer at denne effekten synes meget godt på de globale temperaturstatistikkene. ;)

Angående det du nevner om OHC, så lastet jeg ned noen dataserier fra NOAA for noen dager siden. Gjeldende for øverste 300 meter i tropene i Stillehavet. Dataene viste noe helt annet enn de dataene du har lagt til grunn, og jeg mistenkte lenge at jeg hadde lastet ned feil mappe, noe jeg ikke hadde gjort. Er litt desillusjonert akkurat nå, men jeg finner vel ut av det. Det var særdeles dårlig beskrivelse av databehandling, så jeg har trolig misforstått noe, eller så har utviklingen i de øverste 300 meterne vært annerledes enn den som gjelder for større dyp at man kan undres over om vi snakker om samme hav og planet.

Men som sagt, jeg kan høyst sannsynlig ha misforstått noe, og kommer tilbake til saken hvis jeg finner noe verdt å skrive om.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 14, 2012, 13:22:04 pm
Angående det du nevner om OHC, så lastet jeg ned noen dataserier fra NOAA for noen dager siden. Gjeldende for øverste 300 meter i tropene i Stillehavet. Dataene viste noe helt annet enn de dataene du har lagt til grunn, og jeg mistenkte lenge at jeg hadde lastet ned feil mappe, noe jeg ikke hadde gjort. Er litt desillusjonert akkurat nå, men jeg finner vel ut av det. Det var særdeles dårlig beskrivelse av databehandling, så jeg har trolig misforstått noe, eller så har utviklingen i de øverste 300 meterne vært annerledes enn den som gjelder for større dyp at man kan undres over om vi snakker om samme hav og planet.

Men som sagt, jeg kan høyst sannsynlig ha misforstått noe, og kommer tilbake til saken hvis jeg finner noe verdt å skrive om.

Ja, det hørtes rart ut. Signalet skal jo være tydeligere og tydeligere jo nærmere overflaten man kommer. Vil gjerne høre om du finner ut noe mer om akkurat det. Eller så kan du jo linke til dataene ... ;)

Jeg har selv i det siste sammenliknet NODCs OHC-datasett (det jeg konsekvent har benyttet meg av) med andre parallelle datasett, så som SODA (finnes på KNMI Climate Explorer) og UKMO EN3 (UK Met Office). Likhetene og forskjellene mellom de tre settene er ganske interessante å følge. Og det er selvsagt til syvende og sist vanskelig å si hvilken av dem som er nærmest 'sannheten'. Sikkert er det i hvert fall at begge de to andre datasettene definitivt har lavere trend enn NODC. Levitus selv er jo AGW'er på sin hals og har alltid med standardfrasen på sine studier om at 'OHC-stigningen kan kun forklares med økningen av drivhusgasser i atmosfæren.' Så det er nok en del som har interesse av å pushe hans estimater av global OHC-utvikling framfor andre, mer dempede konklusjoner.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 14, 2012, 13:51:50 pm
Er ikke i stand til å finne NOAA-siden der disse dataene var lagt ut, men jeg finner den vel til slutt. Upper OCH 0-300 meter for området perioden beskrevet på grafen:

[attachimg=1]

Til alle: Ta denne grafen med ei meget stor klype salt. Dette var det dataene fortalte, og det forklarer vel hvorfor jeg føler meg sikker på å ha begått ei tabbe. Dataene er også i Celsius, avvik fra normalen, som kun er beskrevet som 1990-2010 climatology, noe som i dette tilfellet vel betyr et gjennomsnitt for hele perioden minus to år i starten og avslutningen av serien. Alt dette er svært unormalt for OHC.

Atter en gang, her er det høyst sannsynlig noe jeg har gjort talt, og jeg skal forsøke å finne ut hvor jeg bommet. Her er forresten teksten fra fila jeg lasta ned:

[attachimg=2]
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularoktober 14, 2012, 19:42:16 pm
Den liknet egentlig mer på en SST-graf, den der, Jostemikk. Men trenden og de store utslagstendensene deler den jo faktisk med NODC sin OHC-kurve over området (0-700m). Jeg syns ikke den så helt gær'n ut. Men hvilket (hvem sitt) datasett har de brukt?

- - -

Jeg har nå laget en 'Reader's Digest' over ENSO og OHC-tematikken, en mye mer konsis framstilling av hva som skjer. Jeg har skjært bort mye av detaljene og sidesporene og forholdt meg til kjernen. Det burde stå veldig tydelig fram nå hvordan ENSO, og da primært de signifikante La Niña'er, har fått i stand den globale OHC-utviklingen vi har sett siden 1970 (1969) og til i dag.

Jeg lager en pdf av dokumentet og legger det ut her. Men jeg kommer også til å dele det opp og legge det ut i poster her på forumet, for å gjøre det litt mer 'for alle å se'. For jeg synes dette er viktig å vise fram. Et fullverdig alternativ til CO2-forklaringen (som jo ikke er noe annet enn en teoretisk, modellbasert påstand). Nei, det hele foregår via heelt naturlige prosesser.

P.S. En tilsvarende 1-2-3-gjennomgang for SST kommer etter hvert ...
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 14, 2012, 19:55:26 pm
Flott, Okular, jeg gleder meg til å lese dem!

Det var ikke bare enkelt å finne ut hvilket datasett OHC 0-300 m var bygget på, Okular. Særlig er det vrient nå som jeg ikke er i stand til å finne dem igjen. Jeg lastet det opprinnelig ned for å se hvor mye varme som kom fra La Ninaen før El Ninoen i 1997-98 etc. Jeg finner nok opprinnelsen igjen før eller senere, men det er vel ikke så viktig heller. Det interessante var å se hva soloppvarmingen gjorde før "Super El Ninoen", for deretter å muligens kunne se utviklingene i ENSO-land utfra dette i fremtiden. Problemet er å finne rette data og å tolke dem rett, og derfor arbeider jeg meg litt bakover i tid.

Det er merkelig at ingen har gjort dette tidligere, men det er kanskje et blindspor ettersom det ikke har vært interessant? Skulle dessuten ønske jeg forsto hvilke parametre de har foret hav- og atmosfæresirkulasjonsmodellene med, for noe er helt av skaftet der i gården. Har du linker til relevant forskning ville det vært fint om du la dem ut. Jeg forstår i heldige øyeblikk litt mer hver gang, og planen er å klare pusle et puslespill med minst 10 klimabrikker. ;D
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 15, 2012, 22:30:20 pm
Ettersom denne tråden også omfatter SST, og den ny mest har å gjøre med OHC, legger jeg ut denne her. Dette er en annen dataserie og en annen måte å behandle dem på enn den grafen jeg har brukt tidligere til lignende eksempler.

Det er ment som et rent visuelt hjelpemiddel. Enkelte ganger kan man gå seg fast i tall og ørsmå detaljer, og selv om de fleste viktige opplysninger nok finnes i disse detaljene, kan en litt grøvre oversikt kanskje være et greit hjelpemiddel en gang i blant.

[attachimg=1]

Vi vet at den globale temperaturen gikk et trinn opp etter El Ninoen en i 1997-98 og den påfølgende La Ninaen årene etter. Ifølge dataene fra NOAA var ikke El Ninoen i 2010 av samme kaliber, men vi fikk en brukbar La Nina etterpå, og fram til nå ser ikke den globale temperaturen ut til å ha reagert med en ny positiv trinnendring. Det kan tvert i mot virke som om utviklingen har vært motsatt, noe Okular vel var inne på i den nye tråden om OHC. Det vil være lettere å se dette klarere om et år eller to. Å spå er som kjent svært vanskelig. Særlig om fremtiden. Allikevel er det jo nettopp det hele IPCC-butikken dreier seg om, og da de har bommet så fryktelig på naturlige klimavariasjoner, er dette interessant som bare pokker.

Teller man La Ninaer etter "super"-El Ninoen i 1997-1998, har de opptrådt vesentlig hyppigere enn i de foregående år. Faktisk omtrent like mange iløpet av perioden etter den store El Ninoen som i hele perioden derfra og bakover til Det store klimaskiftet i '76. Variasjonene i dybde synes jo godt på grafen, men varigheten blir borte under det skraverte feltet på +/- 0,5 °C. Varighet og intensitet er jo to variasjoner Okular har nevnt en del ganger.

Den dagen, hvis den kommer, at El Nino varmer atmosfæren mer enn La Nina-periode varmer opp det tropiske Stillehavet vil noe interessant skje. Dette må slik jeg forstår det dreie seg om variasjoner i ekvatorialt skydekke, samt eventuelle krumspring fra sola, som jeg sliter en del med å kvantifisere. Jeg tror dette var et drodleinnlegg.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 16, 2012, 12:01:57 pm
Robert Ellison la ut denne videoen på bloggen til Curry i går. Jeg har et vagt minne om å ha lagt den ut selv for ei god stund siden, men den tåler meget godt en reprise. De som i likhet med undertegnede har litt problemer med å få skikkelig grep på dette med ENSO, Stillehavet, vestavindsbeltet og annet, her er en meget godt laget video fra Duke University(?):


Neste film i rekken handler om starten på El Nino. Nå jevner varmeinnholdet i havet mellom WPWP og det østlige tropiske Stillehavet seg ut når det opplagrede varme vannet i vest strømmer mot kysten av Sør-Amerika.

Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 16, 2012, 12:58:38 pm
Harrison et. al (1990)  (http://enso.larc.nasa.gov/manuscripts/pdffiles/Harrison.etal.JGR.90.pdf)

Dette paperet har mange flotte figurer som viser dataene de fikk ut av ERBE-satellitten. Man kan ikke akkurat kalle denne forskningen rykende fersk, men jeg håper den kan ha en viss nytte allikevel, og det er forskning i starten av forståelsen av strålingsbudsjettet når det gjelder LW/SW og skyers påvirkning i w/m2. Jo høyere breddegrader, dessto mindre påvirkning fra sola, men de nevner allikevel en forskjell mellom hemisfærene. De interesserte kan jo ta en titt. Med tall som viser reduksjon på 100-150 w/m2 på grunn av skydekket over midtre breddegrader, er det ikke rare variasjonen som skal til over disse svært viktige breddegrader før den svært lave påvirkningen fra økt CO2-innhold rimelig raskt drukner i støy fra usikkerhetene rundt alle slike målinger.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 16, 2012, 13:20:50 pm
Det er noe jeg lurer på, og det dreier seg om frislipp av varme fra havet i det tropiske Stillehavet. WPWP er et mer begrenset geografisk område enn hele ENSO-området sett under ett. Det er langt derfra til kysten av Sør-Amerika.

Vestavindsbeltet fører det oppvarmede La Nina-vannet vestover, og der samler det seg i stadig større dyp i WPWP. Varmeoverføringen til atmosfæren må jo være både kraftigere og raskere fra vann spredt utover en fotballbane, enn fra en smal søyle langt ned i dyphavet, og det jeg lurer på er hvor umiddelbar denne effekten er. Hadleyceller og andre fysiske fenomener som fordeler energi til høyere breddegrader må jo føre til en nesten umiddelbar effekt og oppvarming av troposfæren under en El Nino. Hvorfor tar det så lang tid som 7-10 måneder før den fulle effekten vises på den globale atmosfæretemperaturen?

Dette er sikkert et dumt spørsmål, og mekanismene finnes sannsynligvis enkelt forklart i flere vitenskapelige publikasjoner, men jeg sliter med å finne dem, så hjelp mottas med stor takk.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: la1goaoktober 17, 2012, 20:04:16 pm
Jeg beklager for at jeg ennå ikke har satt meg inn i dette, men jeg ser at MEI index har stor påvirkning på temperaturen.

Jeg hentet noe data og begynte med trendlinjer. Den beste linjen jeg klarte så langt er en sinuskurve med perioden på ca 57 år. Det som er interresant er når  indexen begynner å bli negativ så begynner temperaturen på topp og begynner å falle. Det er tydelig etter 1950 og nåtiden. Det motsatt skjer 1975-1980. Jeg hentet graf på webben til Ole for å sammenligne. Nå ser det ut som best fit ikke er 90 grader forskjøvet i forhold til Oles trend og perioden ser ut til å variere noen få år. Skyldes noe kort tidsserie. Best fit så langt: 0.046991 + 0.436817 Sin(1.49411 + 0.110522 x)


(http://bildr.no/thumb/1297506.jpeg) (http://bildr.no/view/1297506)

http://www.climate4you.com/images/HadCRUT3%2050yr%20AnnualTrendSinceDecember1899.gif


/Knuta
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkoktober 28, 2012, 02:10:53 am
Jeg fant fram noen gamle SST-bilder fra NOAA (http://www.ospo.noaa.gov/Products/ocean/sst/anomaly/1997.html). Bildet under er fra 1. september 1997, og det som skulle ende som en meget kraftig El Nino var allerede godt i gang. SST i vest har allerede stupt, og meget varmt vann strømmer mot kysten av Sør-Amerika.

Kanskje er det som skjer i det nordlige Stillehavet mest interessant. Se på ståa i PDO-land. Sterkt positiv PDO, med varmt vann strømmende langs kysten, og kald SST i midten. Dette er motsatt av hva vi har sett på alle SST-illustrasjoner de siste årene, rett og slett fordi PDO har gått negativ. Bildet er stort, så jeg la det inn som thumbnail for ikke å forrykke siden.

[attach=1]
Tittel: Sv: Når har opprykkene i global temperatur skjedd?
Skrevet av: Jostemikkoktober 30, 2012, 15:22:45 pm
Okular, du har mange ganger beskrevet og vist ved hjelp av figurer når de forskjellige trinnendringene har forekommet. Du har nevnt følgende:

Opprykk i 57/58. Nedrykk i 64/65. Opprykk i 78/79. Nytt opprykk i 1988, og til slutt opprykket i 97/98. Alle opprykkene ser ut til å ha en ting til felles. Se på solaktiviteten:

[attachimg=1]

Jeg har satt inn spørsmålstegn i forbindelse med nedrykket i 64/65, samt solsyklusen vi er midt inne i nå, der vi ikke helt vet hva klimaresponsen blir. Du har sikkert tenkt på dette tidligere, men okke som, jeg synes dette er litt interessant. Ved nedrykket i 64/65 startet en rimelig slapp solflekkperiode. Da ble det kaldere. Nå har vi også opplevd de første år av ei slapp sol, og vel, det ser ut til å bli litt kaldere.

Hvis dette har noe for seg, må tusenkronersspørsmålet bli hvordan klimasystemet er i stand til å reagere under starten av det som blir enten en slapp sol eller ei aktiv sol? Hva er det sola gjør som får klimaet til å reagere så brått allerede tidlig i syklusene?
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okularnovember 12, 2012, 23:24:01 pm
Ny animasjon, om så bare for å teste en ny måte å vise fram de globale SST-trinnene kontra NINO3.4 på (og den komplette mangelen på CO2-signal):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/TRINN1.gif)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikknovember 12, 2012, 23:56:39 pm
Den var genial, Okular. Ikke enkelt å finne annet spor i skiftene enn dem du har funnet fra ENSO. Da CO2-nivået umulig kan styre ENSO, er det noen som har et aldri så lite forklaringsproblem.

Jeg håper du finner en genial måte å få dette til å ta skikkelig gjenger, og at du har noen som kan trå til med hjelp.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkdesember 11, 2012, 00:55:49 am
PDO som vær-, klima- og ENSO-regulator? Fra NASA JPL (http://earthobservatory.nasa.gov/IOTD/view.php?id=8703):

Unlike El Niño and La Niña, which may occur every 3 to 7 years and last from 6 to 18 months, the PDO can remain in the same phase for 20 to 30 years. The shift in the PDO can have significant implications for global climate, affecting Pacific and Atlantic hurricane activity, droughts and flooding around the Pacific basin, the productivity of marine ecosystems, and global land temperature patterns. #8220;This multi-year Pacific Decadal Oscillation ‘cool’ trend can intensify La Niña or diminish El Niño impacts around the Pacific basin,” said Bill Patzert, an oceanographer and climatologist at NASA's Jet Propulsion Laboratory, Pasadena, Calif. “The persistence of this large-scale pattern [in 2008] tells us there is much more than an isolated La Niña occurring in the Pacific Ocean.”
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkdesember 11, 2012, 23:43:29 pm
Noen tanker om ENSO og PDO. Et høna eller egget-innlegg.

Jeg forsøker å forstå hva som styrer de lange oscillasjonene. Bob Tisdale har så vidt jeg kan forstå lagt fram solid dokumentasjon på at ENSO styrer både global SST og global troposfæretemperatur. Okular har tatt dette et skritt videre, og han har gjort det genialt. Han har skrevet dette på norsk, og han har gjort det på en måte som gjør det rimelig greit å henge med i svingene. Jeg har fulgt Tisdales mange tråder på WUWT de siste årene, og jeg har til gode å se en eneste kommentar som feier beina under hypotesen. De fleste kjente AGW-tilhengerne holder seg langt unna.

Takket være en del av det de to nevnte har skrevet, og en del jeg selv har klart finne, har jeg nå også en rimelig grei forståelse av hva som driver den kelvinbølgen som skaper globale temperaturopprykk eller midlertidig oppvarming hver gang den slår østover og inn mot kysten av Sør-Amerika. Under en La Niña strømmer kaldt vann opp langs ekvatorial kyst av Sør-Amerika, og dette kalde vannet blir ført vestover mot WPWP (west Pacific warming pool) av passatvindene. På veien dit blir vannet varmet opp av sola, og en forsterkende effekt er mindre skydekke over det tropiske Stillehavet under en La Niña.

Det er ikke kun fenomenet med oppvarmet vann å tenke på. I tillegg er det enorme mengder av det. Den østlige delen av det tropiske Stillehavet blåser vestover, og der dynger det seg opp og fører til kraftig økning av havnivået. Jeg har pekt på WPWP-regionen på dette bildet:

[attachimg=1]

Tenk dere at dere blåser på kaffen i et fullt kaffekrus. Det vil gi høyre nivå på motsatt side av kruset. Slutter dere å blåse, vil gravitasjonen sørge for å flate det ut igjen. Disse G-kreftene arbeider hele tiden mot oppdyngingen av varmt vann i WPWP, og hvis passatvindene blir svekket, antar man at dette er nok til å utløse bølgen av varmtvann østover mot kysten av Sør-Amerika. Det er da det oppstår en El Niño. Kanskje kan en styrking av vestavindsbeltet på høyere breddegrader på begge sider av Ekvator spille en rolle for svekking av passaten. Skiftet i trykksystemer i forbindelse med El Niño/La Niña, corioliseffekt, jordrotasjonen i seg selv og andre påvirkere har alle en samlet effekt.

Høna eller egget?

Jeg tar ikke opp noe som har med selve effekten av ENSO-fenomenet på global temperatur. Det har allerede Okular gjort mye bedre enn jeg kunne gjenfortalt det. Det jeg skal ta opp er noe jeg selv lurer mye på. Jeg har rett og slett behov for å få en brikke eller to til på plass.

Okular har vist at temperaturvariasjonene de siste årene, den trappvise oppvarmingen, er forårsaket av det som skjer i det tropiske Stillehavet. Det kan forklare hele oppvarmingen etter midten av 70-tallet og Det store klimaskiftet.

Bob Tisdale forteller at PDO (Pacific decadal oscillation) i det nordlige Stillehavet ikke er annet enn et resultat av ENSO, og Okular har sitert ham på dette. Tisdale sier også at det ikke finnes noen dekadale svingninger i det de nordlige deler av Stillehavet. Jeg mener at Tisdale tar feil her, for han har bare sett på gjennomsnittlig SST for området. Det som kjennetegner PDO er at det finnes en syklus på ca. 30 år med positiv fase, og en tilsvarende lang i negativ fase. Ved positiv PDO er det varmt vann langs kysten av Japan, Russland, gjennom Beringhavet og videre nedover langs vestkysten av Canada og USA. Kaldere vann samles i midten av det nordlige Stillehavet. Ved negativ PDO er det motsatt. Kaldt vann langs kystområdene, og en opphoping av varmt vann i midten av det nordlige Stillehavet.

Her er en illustrasjon som jeg har hentet fra NASA, linket til i mitt forrige innlegg i tråden. Det viser SST under en negativ PDO:

[attachimg=2]

Dette er en virkelig og fysisk prosess. Nedbør, temperatur, luftfuktighet, vindretninger - alt forandres mellom disse faseskiftene i PDO. De finnes i meteorologiske data i alle impliserte land. Selv fiskebestander varierer i takt med PDO-skiftene, og det var slik PDO først ble oppdaget i forbindelse med forskning på laksebestandene i Stillehavet.

Hva er det som fører til disse fasene? Hvis ENSO ikke har dekadale sykluser slik Tisdale skriver, og PDO er et resultat av ENSO- ikke motsatt, da har Bob Tisdale et forklaringsproblem. En påstått ikke-syklisk (dekadal) prosess, ENSO, fører til en syklisk dekadal prosess, PDO? Det høres rart ut, og det er ikke forklart.

Hvis det derimot er slik at PDOs dekadale sykluser påvirker ENSO, da kan dette kanskje forklare både negative og positive trinnendringer i ENSO/global temperatur. Ta en titt på PDO på denne grafen:

(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=7.0;attach=66;image)

PDO fører til forandringer i trykksystemer. De fører til variasjoner i skydekket, og PDO i negativ fase øser kjølig havvann sørvestover mot det tropiske Stillehavet og WPWP. Ta en titt her:

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305744786175.jpg)

Så hva kommer først, høna eller egget? Så vidt jeg kan forstå rokker ikke noe av det jeg har skrevet nå ved Tisdales hypotese, men jeg tror at han kan ta feil, og at PDO må med i regnestykket. Legg merke til at jeg skrev at jeg tror. Jeg vet ikke. Jeg har ikke Okulars evner eller kunnskap til å uttrykke meg vitenskapelig, og jeg er ikke en gang i nærheten av å kunne forklare de fysiske prosessene i samspillet mellom hav- og luftsirkulasjoner. Jeg tror bare ikke at ENSO er starten på klimasystemet. Starten foregår i den gule kula over hodene våre, og de forskjellige hav- og atmosfæresirkulasjonene på jorda er på langt nær forstått. De er bare pirket borti. Og dette attpå til bare de som er oppdaget. Det finnes dyphavsstrømmer man ikke vet om. Noen man mistenker å være der, men som ikke har fått navn. I fjor oppdaget havforskerne en ny dyp strøm mellom Island og Grønland.

Den fysiske prosessen bak de helt tydelige dekadale syklusene er heller ikke forstått eller forklart. Verken av leg eller lærd. Svært mange lærde nekter for at de i det hele tatt eksisterer, og velger således å lukke øynene for dokumenterte prosesser som gjør seg synlige i variasjoner av dyr- og fiskebestander og meteorologiske data.

Den mest nærliggende forklaringen jeg kan komme på er at klimasystemet overkompenserer på samme måte som dårlige bilførere gjør når de får en sladd. Høyresladd blir avløst av venstresladd. Klimaet passerer over ei likevektslinje, for deretter å falle under den igjen osv. Dette er selvfølgelig kun ukvalifiserte spekulasjoner, men hvis jeg er inne på noe, vil jeg anta at jordas geologiske formasjoner spiller inn.

Et avslutningspørsmål. Hvis ENSO kommer før global SST og troposfæretemperatur, og PDO kommer før ENSO, hva kommer før PDO?
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkdesember 17, 2012, 02:24:01 am
Jeg fortsetter min noe nær endeløse monolog.

Bob Tisdale fortsetter å sjekke data. Han poengterer dette gang etter gang når mengder av elendige "motargumenter" kommer hans vei på blant annet WUWT (http://wattsupwiththat.com/2012/12/14/blog-memo-to-john-hockenberry-regarding-pbs-report-climate-of-doubt/#comments), samt hans kommentar på bloggen til J. Curry om SST,  (http://judithcurry.com/2012/12/09/stratospheric-uncertainty/#comment-275439).

Tisdale gjør en strålende jobb, men jeg skulle ønske jeg følte å beherske engelsk skriftlig godt nok til å stille ham noen spørsmål. Som jeg ser det gjør nemlig Tisdale en tabbe angående PDO. Han ser kun på gjennomsnittlig SST i det nordlige Stillehavet, men glemmer det jeg har vært inne på i tidligere innlegg, at temperaturen i havoverflaten flytter seg over gigantiske områder i skiftet mellom positiv og negativ fase i PDO. Med disse faseskiftene forandres også temperatur på det havvannet som strømmer sørvestover og inn i de tropiske områdene av Stillehavet, og ikke minst forandres vær og trykksystemer over enorme hav- og landområder. Når selve ENSO-fenomenets skifter mellom El Nino og La Nina krever en svekkelse av passatvindene for å trigge kelvinbølgens bevegelse mot den Sør-Amerikanske stillehavskysten, virker det naivt å bevisst overse et så enormt system som PDO.

Nei, dette forandrer ikke en tøddel på Tisdales og Okulars fremragende konklusjoner om hvordan ENSO styrer den globale temperaturen. Bare så det er sagt. Jeg synes bare det er halvveis meningsløst å ikke kunne forklare de syklusene som helt tydelig styrer den globale temperaturen i ca. 60 års svingninger. Hva fører til et positivt trinnskifte? Hva fører til et negativt trinnskifte? Jeg har en hypotese om hva som styrer PDO, og har hatt det lenge. Jeg er imidlertid så usikker at jeg har holdt tilbake, men det var en NASA-rapport som satte meg på sporet. Solas innvirkning på geomagnetismen med forandringer i skydekket som resultat. Dette som et hint til de som kan både vitenskapelig metode, fysikk og matematikk. Er jo bare å sette i gang, for et uforklart fenomen er vel bare halvveis til mål?
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Okulardesember 17, 2012, 08:16:54 am
Jeg fortsetter min noe nær endeløse monolog.

Hei, Jostemikk.

Jeg leser det du legger inn. I går skrev jeg til og med et middels langt svar til deg angående PDO. Men akkurat like før jeg skulle legge det inn, trykket jeg tydeligvis på en feil tast et sted, og dermed forsvant alt sammen - poff!

Så da ble jeg bare irritert og gadd ikke begynne på nytt igjen.

Men jeg skal få svart ... ;)
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkdesember 17, 2012, 15:28:58 pm
Innsatsen din har vært enestående, Okular. Ikke noe å stresse med dette, selv om det utvilsomt vil være mer å hente for undertegnede hvis jeg blir korrigert for åpenbare feil. Dette dreier seg rett og slett om et ønske om å finne ut av årsaken til varierende trender i global temperatur, noe jeg ikke finner forklart annet steds, heller ikke i Tisdales bok. Er ikke helt ferdig med den, så det kan jo være årsaken. Eller jeg kan ha misoppfattet noe eller oversett det.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkjanuar 17, 2013, 11:28:10 am
En svært interessant sak, og absolutt on topic i denne tråden.

The Resilient Earth - Science Gets The Stratosphere Wrong (http://theresilientearth.com/?q=content/science-gets-stratosphere-wrong)

Man kan visst gjøre hva man vil med data. Torturere dem til de gjør som man vil.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Obelixapril 07, 2013, 22:11:57 pm
Er det sånn at solas innflytelse på atmosfærens langtidige temperaturutvikling ikke er mulig å se direkte, men kun og helt og holdent indirekte, bakt inn i ENSO-fenomenet og, i forlengelsen av dette, AMO, ved på ulike måter å regulere den storskala tilførselen av energi til Stillehavet i store svingninger, sakte, men sikkert over tid?

I slutten av 2008 presenterte Bill Illis sitt forsøk på rekonstruksjon av HadCRUT3 sin globale (atmosfæriske) temperaturkurve ved å forene de fluktuerende verdiene til ENSO og AMO fra 1871 til 2008. Sånn her så det ut:

(http://i40.tinypic.com/14v602.png)

Det som slår en umiddelbart når en kikker på Illis sin røde kurve, er at den mangler trenden til HadCRUT sin blå. Ellers gjenskaper den modellerte kurven den ’reelle’ nesten perfekt i detaljene (og det er jo imponerende i seg selv), og den får endog med seg syklenes timing ganske så fint. Problemet er bare at den til syvende og sist, slik den framstår her, ikke synes å være i stand til å besvare det egentlige spørsmålet – hva har fått snittemperaturene til å stige fra 1800-tallet og fram til i dag?

Ett forkortet sitat fra Okular sin interessante tråd.  :D  Håper forkortingen ikke er å regne som siteringsjuks.

Jeg lurer på om solas sykluser mellom perioder med høy og lav aktivitet kan 'superimposeres' i grafene sammen med La Nina og El Nino-årene? Det er så vidt jeg har sett i andre artikler, en korrellasjon mellom de forskjellige hendelsene.

Når det gjelder ENSO (blant annet) så er det interessant også å se på den lille endringen på jordens helningsvinkel. Dette har medført at det som amerikanenerne har døpt" Hurricane Beltway" for hvert år de siste årene flytter seg lenger og lenger nordover. Denne naturlige hendelsen som at vinkelen gradvis endres vil vel, slik jeg tenker, ha den følgen at mer og mer varme konsentrerer seg på den nordlige hemsifære, og "taperen" blir spesielt sørlige delen av SH.

I grafen som viser ENSO  lagt oppå Hadcrut3-grafen så ser vi at for det meste så er det korrellasjon mellom de to grafene. Det burde jo være en korrellasjon hele veien til 2008 mener nå jeg, siden hadcrut-grafen som vi vet, er en kompositt av sjøtemperaturen og landtemperaturen. Skal jeg tippe på et svar på hvorfor det er et avvik på sluten av grafen, så kan vel det skyldes juksteringer i hadcrutgrafen. Vi vet at andre organisasjoner har bedrevet det, så....? For det at den røde grafen skulle med ett synke under hadcrut-grafen kan vel være en grunn til å spørre om det er Hadcrut som har fått det hele feil, dersom det ikke skyldtes juksteringer.

For vi vet at alarmistene hevder nå at grunnen til at vi ikke kan se temperaturstigningen i atmosfæren er at varmen har gått i havene. Men skulle dette være sant, så burde vel hadcrut-grafen være under den røde, eller hva?

Skal jeg forsøke meg på et svar på Okular's spørsmål "hva har fått snittemperaturene til å stige fra 1800-tallet og fram til i dag?" så må det vel være at jorden hadde kommet ut av den lille istiden, og at temperaturnivået da var historisk lavt i hele denne 'inter-glaciere' perioden, så når solens solflekkaktivitets-syklus var ute av sine lavere aktivitetsperioder, så ble jorden gradvis oppvarmet, sten på sten, i et forsøk på å nå sin gamle temperatur som den hadde i middelaldreren. Som vi alle vet, vi har ikke kommt dit, ennå. Så slik jeg ser det, så er det den økende energien fra sola som fikk oss ut av den lille istiden, og mot det gamle nivået i middelaldren, men vi har til nå  bare kommet halvveis i ferden tilbake til gamle temp-nivåer.

Jeg vil rette en stor takk til Okular for det glimrende arbeidet som er gjort  :D  Mye interessant, og mye som jeg vil anta har mye for seg i å forklare klimapåvirkningene på en god måte. Det tv-programmet som vi snakket om i andre tråder- i denne uka, som tar for seg jorden i løpet av et år med henblikk på blant annet jordrotasjonen, er med på å forklare dette med havstrømmer og vindstrømmer. Disse er effektive forflyttere av store mengder konvektiv varme. Så det var en glimrende idé av Okular å rette fokuset mot ENSO   :D  Det viser at det er et hav av andre muligheter enn å bare se seg blind på CO2 som forklaringsmodell for jordens varierende klima.
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Jostemikkjuni 27, 2013, 20:37:49 pm
Okular fortsetter på sin pedagogisk gode måte å forklare ENSO-fenomenet, og hvordan Nino 3.4 fullstendig dominerer den globale temperaturutviklingen. Denne gang i en nystartet tråd på VGD - Om hvordan verden egentlig ble varmere fra 1970 (http://vgd.no/samfunn/miljoe-og-klima/tema/1768495/tittel/om-hvordan-verden-egentlig-ble-varmere-fra-1970) Før jeg tar meg den frihet å sitere et av hans innlegg derfra, kopierer jeg inn et han skrev en tid tilbake på WUWT. Dette er viktig, og spørsmålet han stiller er så vanskelig å gi et annet svar på enn at verden er full av BS, at jeg ikke har noe valg. Verden er full av BS. Halvfet utheving er gjort av meg.

Sitat
Kristian says:
May 20, 2013 at 3:44 am
 (http://wattsupwiththat.com/2013/05/19/new-paper-shows-transient-climate-response-less-than-2c/#comment-1310576)
I’m amazed at how people reading this blog, people that should be well familiar with the work of Bob Tisdale, one of its more active contributors, still manage to just blank out completely when reading about ‘climate sensitivity’.

Look, the entire rise in global temperatures since ~1970-75 can be derived from Pacific oceanic processes and their global atmospheric propagation. After the great Pacific climate shift (1976-79) evidently forced the world to switch from a La Niña-favored response regime to an El Niño-favored one, there have only been two (2) global upward shifts in temperatures relative to the NINO3.4 SSTa (representing the part of the ENSO pendulum (the central/eastern one) with the strongest signal), following it slavishly for the rest of the time, no general divergence whatsoever. Furthermore, the sudden global shifts are easily traceable to the western part of the ENSO pendulum (the West-Pacific/East-Indian oceans) and to the North Atlantic (AMO). They are fully explained (extensively and thoroughly by Tisdale) by natural oceanic and atmospheric processes, all known and described in the scientific literature and easily observed and tracked in all kinds of relevant climatic data.

http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/NINO34vsHadCRUT3gl2_zps3d189621.png
http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/EPacvsGlSSTa2_zpsc33ca917.png
http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/EPacvsGlSSTa_zpsbc15e85d.png

There simply is nothing left for a CO2 warming signal. And still people are absolutely convinced that there has to be some GHG warming effect of significance somewhere. If natural processes explain all of the 0.6 C rise in global temperatures from 1970 to 2013 (43+ years) and that entire rise occurred in three (3) sudden shifts (1976-79 (major/phase climate shift), 1988 (mode climate shift) and 1998 (another mode climate shift)) and nowhere else whatsoever, during the period with the most rapid rise and allegedly the highest absolute content of atmospheric CO2 for many hundreds of thousands of years … THEN THERE IS NO CLIMATE SENSITIVITY TO CO2. THE SENSITIVITY IS ZERO! There is no background trend. There is only the very specific and process-related shifts.

And OLR at ToA just follow temps over the last decades of global warming, as temps follow ENSO. No sign anywhere of an ‘enhanced GHE’ as the warming cause. Pure and simple.

This is what observational data from the real Earth system is telling us, showing us. And it’s simply ignored. All for the sake of ‘Oh, but CO2 has to do something, right?’

Snap out of it!

Fra VGD:

Sitat
Det begynte med denne rekka av tidssegmenter fra 1957/58 til i dag hvor økningen i atmosfærisk CO2 (Mauna Loa) sammenstilles med global overflatetemperatur (HadCRUt3). Det finnes ingen oppadgående trend å spore i temperaturdataene over hele segmentkomposittet fra 1957 til 2013 (drøyt 56 år). Det atmosfæriske CO2-innholdet, derimot, har over samme periode steget jevnt og trutt, totalt med gode 25%, en fjerdedel!

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUt3vsCO21_zps6e62ddc4.png)

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUt3vsCO22_zps27cd5a15.png)

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUt3vsCO23_zps91718642.png)

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUt3vsCO24_zps2324226c.png)

Det finnes intet CO2-oppvarmingssignal noe sted. Og det er jo heller ikke særlig rart. Det atmosfæriske CO2-innholdet har ingen innvirkning i det hele tatt på den globale temperaturutviklingen.

Denne er styrt av noe ganske annet. Noe helt naturlig. To ord: 'sola' og 'havsykler'.

Så la oss glemme dette CO2-tullet. Legge det bak oss en gang for alle. Det er ikke annet enn en freidig påstand uten dekning i data fra den virkelige verden. Og slikt kan man jo ikke kaste bort tid på å diskutere. Vil de ikke eller kan de ikke dokumentere sin hypotetiske mekanismes effekt på/i det ordentlige jordsystemet, vel, så er det jo bare å gå videre. 'Kom tilbake når dere har noe.' Noe ...

- - -

Ja, så var det disse 4 tidssegmentene (over). For det foregikk jo faktisk global oppvarming i moderne tid over en periode på 25 år, fra 1976/77 til 2001/02, ganske som det gjorde i en tilsvarende periode på 1910-, 20- og 30-tallet. Så hvor er da selve oppvarmingen å finne? Mellom segmentene. I tre distinkte opprykk i global snittemperatur.

Vel, egentlig har jeg faktisk ikke delt segmentene inn helt presist. Selve opprykkene kan nemlig tidfestes og defineres temmelig nøyaktig. Det første (og avgjørende) av de tre fant sted i perioden 1976/77-1979 (Det store klimaskiftet i Stillehavet). (Det kan argumenteres med utgangspunkt i visse parametre at skiftet startet allerede i 1970 eller 1972, men ser man spesifikt på SST (og globale temperaturer), skjedde alt innenfor tidsrommet 1976-79.) Det andre opprykket fant sted i 1988 og det tredje og siste fant sted i 1998. Begge disse opprykkene er lik det første direkte assosiert med såkalte klima- eller regimeskifter i Stillehavet, bare av en annen type enn skiftet på slutten av 70-tallet. Dette kommer vi tilbake til.

Hvordan ser jeg så at skiftene inntraff akkurat ved disse tidene? Det hele er såre enkelt. Globale temperaturer er slaver av SSTa i NINO3.4-regionen i den ekvatoriale delen av det sentrale/østlige Stillehavet (5N-5S, 120-170V). Havtemperaturene her og svingningene i dem samt de koblede oseanisk/atmosfæriske prosessene de fører med seg, er åpenbart så altoverskyggende innflytelsesrike at hele klodens snittemperatur blir trukket/tvunget med på ferden; den makter simpelthen ikke å vike fra NINO3.4 i trend over tiårsperioder. Innenfor disse følger den dessuten slavisk NINO3.4 sine primære utslag (markante/solitære El Niños og La Niñas) og til en vesentlig grad, men ikke like bastant, også de sekundære episodene.

Siden 1970 har dette tette kausalitetsforholdet mellom NINO3.4 og globale temperaturer (NINO leder, gl temp dilter etter) vært flagrant til stede hele veien, alle kan se det, med unntak kun ved tre påfallende korte perioder hvor gl temp brått rykker opp permanent fra NINO3.4: 1978/79, 1988 og 1998:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/GWexplained_zps566ab681.png)

Fra 1970 til i dag kan den generelle progresjon i global temperatur altså forklares til fulle gjennom 'lead/lag'-forholdet den har til NINO3.4 (det tropiske Øst-Stillehavet). Foruten ved akkurat disse tre tilfellene.

Det er altså disse tre spesifikke globale opprykkene relativt til NINO3.4 vi må se nærmere på. Ikke på noen annen del av kurven.
Der stiger jo ikke snittemperaturen i det hele tatt. Der følger den bare NINO3.4 slavisk:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUT3vsNINO341970-2013b_zpseeb92025.png)

De tre opprykkene rommer med andre ord hele den moderne globale oppvarming. Uten dem, ingenting ...!

Vi får ta det ett av gangen.

Takk for at du orker holde fokus og terpe videre på dette, Okular. Før eller senere...
Tittel: Sv: ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
Skrevet av: Amatør1juni 28, 2013, 04:58:12 am
Takk for at du orker holde fokus og terpe videre på dette, Okular. Før eller senere...

Ja, takk til Okular! Jeg har lest dette før, men jeg trenger innterping, så tak til deg Joste for reprisen.  :D

Det er jo forbløffende det hele. Verden vil absolutt bedras. De insisterer på det, intet mindre. CO2 har ingenting med saken å gjøre.
Tittel: Sv: J. Curry: Mindblowing about ENSO - ny publikasjon i Nature
Skrevet av: Jostemikkaugust 29, 2013, 09:55:27 am
Når dagen endelig kom, den dagen Bob Tisdale, Okular, jeg selv og andre har ventet på, at det skulle komme ny forskning som sier at ENSO er årsaken til globale temperaturvariasjoner, skulle en tro jeg løp på både vegger og i taket. Dessverre er det et par ting som i stedet gjør meg oppgitt. Forbasket oppgitt. Men først det positive. I hvertfall hvis man ser bort fra den sedvanlig idiotavslutningen i alle klimaabstrakter i Nature og dets like.

Sitat
Pause tied to equatorial Pacific surface cooling
Posted on August 28, 2013 (http://judithcurry.com/2013/08/28/pause-tied-to-equatorial-pacific-surface-cooling/)

by Judith Curry

My mind has been blown by a new paper just published in Nature.


Just when I least expected it, after a busy day when I took a few minutes to respond to a query from a journalist about a new paper just published in Nature [link (http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature12534.html) to abstract]:

Sitat
Recent global warming hiatus tied to equatorial Pacific surface cooling

Yu Kosaka and Shang-Ping Xie

Abstract.  Despite the continued increase in atmospheric greenhouse gas concentrations, the annual-mean global temperature has not risen in the twenty-first century, challenging the prevailing view that anthropogenic forcing causes climate warming. Various mechanisms have been proposed for this hiatus in global warming, but their relative importance has not been quantified, hampering observational estimates of climate sensitivity. Here we show that accounting for recent cooling in the eastern equatorial Pacific reconciles climate simulations and observations.We present a novel method of uncovering mechanisms for global temperature change by prescribing, in addition to radiative forcing, the observed history of sea surface temperature over the central to eastern tropical Pacific in a climate model. Although the surface temperature prescription is limited to only 8.2% of the global surface, our model reproduces the annual-mean global temperature remarkably well with correlation coefficient r 50.97 for 1970–2012 (which includes the current hiatus and a period of accelerated global warming). Moreover, our simulation captures major seasonal and regional characteristics of the hiatus, including the intensified Walker circulation, the winter cooling in northwestern North America and the prolonged drought in the southernUSA.Our results show that the current hiatus is part of natural climate variability, tied specifically to aLa-Nina-like decadal cooling. Although similar decadal hiatus events may occur in the future, the multi-decadal warming trend is very likely to continue with greenhouse gas increase.

The authors used the GFDL coupled global climate model.  They conducted three simulations:

Sitat
The historical (HIST) experiment is forced with observed atmospheric composition changes and the solar cycle. In Pacific Ocean–Global Atmosphere (POGA) experiments, SST anomalies in the equatorial eastern Pacific (8.2% of the Earth’s surface) follow the observed evolution (see Methods). In POGA-H, the radiative forcing is identical to HIST, and in the POGA control experiment (POGA-C) it is fixed at the 1990 value [natural internal variability only]. Outside the equatorial eastern Pacific, the atmosphere and ocean are fully coupled and free to evolve.

The results in terms of global-average surface temperature are shown in Fig 1 below:

(http://curryja.files.wordpress.com/2013/08/presentation17.jpg)

In Fig 1 a, you can see how well the POGA H global average surface temperature matches the observations particularly since about 1965 (note central Pacific Ocean temperatures have increasing and significant uncertainty prior to 1980).

What is mind blowing is Figure 1b, which gives the POGA C simulations (natural internal variability only).   The main  ’fingerprint’ of AGW has been the detection of a separation between climate model runs with natural plus anthropogenic forcing, versus natural variability only.  The detection of AGW has emerged sometime in the late 1970′s , early 1980′s.

Compare the temperature increase between 1975-1998 (main warming period in the latter part of the 20th century) for both POGA H and POGA C:

  • POGA H: 0.68C (natural plus anthropogenic)
  • POGA C:  0.4C (natural internal variability only)

I’m not sure how good my eyeball estimates are, and you can pick other start/end dates.  But no matter what, I am coming up with natural internal variability associated accounting for significantly MORE than half of the observed warming.

Like I said, my mind is blown.  I have long argued that the pause was associated with the climate shift in the Pacific Ocean circulation, characterized by the change to the cool phase of the PDO.  I have further argued that if this is the case, then the warming since 1976 was heavily juiced by the warm phase of the PDO.  I didn’t know how to quantify this, but I thought that it might account for at least half of the observed warming, and hence my questioning of the IPCC’s highly confident attribution of ‘most’ to AGW.

Although this was not a specific conclusion of the paper (the focused on the period 2002-2012), the conclusion jumps out from their Fig 1 (and my eyeball analysis).

Les resten av Judith Currys kommentarer ved å klikke på linken øverst i sitatet.

Saken har også blitt slått opp med en viss grad av fanfare hos Anthony Watts, som plutselig ikke er så sikker på at han hater alt som heter naturlige klimasykler allikevel. Mer interessant er det Bob Tisdale skriver under Watts innledning. Her er litt av begge.

Sitat
‘Mind blowing paper’ blames ENSO for Global Warming Hiatus
Posted on August 28, 2013 (http://wattsupwiththat.com/2013/08/28/another-paper-blames-enso-for-the-warming-hiatus/) by Bob Tisdale  (http://bobtisdale.wordpress.com/)

Sitat
Note: Dr. Judith Curry also has an essay on this important paper. She writes:

Sitat
My mind has been blown by a new paper just published in Nature.

Just when I least expected it, after a busy day when I took a few minutes to respond to a query from a journalist about a new paper just published in Nature [link to abstract]:

This has important implications for IPCC’s upcoming AR5 report, where they will attempt to give attribution to the warming, which now looks more and more like a natural cycle. See updates below.  – Anthony

Guest essay by Bob Tisdale

The recently published climate model-based paper Recent global-warming hiatus tied to equatorial Pacific surface cooling [Paywalled] by Yu Kosaka and Shang-Ping Xie has gained a lot of attention around the blogosphere. Like Meehl et al (2012) and Meehl et al (2013), Kosaka and Xie blame the warming stoppage on the recent domination of La Niña events. The last two sentences of Kosaka and Xie (2013) read:

Sitat
Our results show that the current hiatus is part of natural climate variability, tied specifically to a La-Niña-like decadal cooling. Although similar decadal hiatus events may occur in the future, the multi-decadal warming trend is very likely to continue with greenhouse gas increase.

Anyone with a little common sense who’s reading the abstract and the hype around the blogosphere and the Meehl et al papers will logically now be asking: if La Niña events can stop global warming, then how much do El Niño events contribute? 50%? The climate science community is actually hurting itself when they fail to answer the obvious questions.

And what about the Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO)? What happens to global surface temperatures when the AMO also peaks and no longer contributes to the warming?

The climate science community skirts the common-sense questions, so no one takes them seriously.

Les resten av Bob Tisdales innlegg ved å klikke på linken øverst i sitatet.

ENSO med sine El Niño og La Niña korrelerer altså skremmende godt med den globale temperaturutviklingen, spesielt i den perioden det finnes gode nok SST-data fra Stillehavet. La Niña blir utpekt som direkte årsak til den globale stoppen i temperaturstigning. Tisdale nevner i en oppdatering det samme som jeg har pekt på mange ganger, også på Forskning.no da debatten var åpen der. Hvis La Niña er årsaken til temperaturutflatingen og temperaturnedgangen vi har sett de siste 17 årene, hvor mye av årsaken til oppvarmingen etter Det store klimaskiftet i Stillehavet skyldes da motsatsen, El Niño?

Så til det håpløst triste i situasjonen

I mange år har Bob Tisdale pekt på dette. Bare at han har gjort det vesentlig mer elegant, mer nøyaktig, utvist mer forståelse for det som foregår i de tropiske delene av Stillehavet. Okular har både videreført og oversatt mye av Tisdales arbeide, og begge to har forklart det så enkelt at selv halvtomsinger burde forstå det selv på en dårlig dag. Grafene og animasjonene som Okular har presentert for oss har vært geniale, og det finnes ikke et eneste eksempel samme hvor i bloggosfæren man leter, på AGW-alarmister som har klart å peke på vesentlige feil i Tisdales og Okulars arbeide om ENSO.

Allikevel er det først nå, etter at autoriteter (forskere) har publisert sine funn hos en enda større autoritet (Nature), at Judith Curry og Anthony Watts tørr utvise begeistring. Først nå har det gått opp for Curry at ENSO styrer hele/store deler av temperaturutviklingen på jorda. Dette er forferdelig. Jeg vet at hun er klar over Tisdales stoff om dette. Jeg vet at også andre har henvendt seg til henne med dette stoffet uten respons. Folk som ikke er autoriteter gjennom fancy titler, mengder av publikasjoner i de rette magasinene osv.

Hele samfunnet er forpestet av dette problemet. Det spiller ikke noen rolle hva som blir sagt/skrevet. Det hele dreier seg om hvem som gjør det. Hvis noe blir skrevet av en ikke-autoritet, spiller det ikke noen rolle om det logisk og faktisk henger godt på greip. Folk tør ikke reagere før de får det bekreftet gjennom autoriteter, da helst presentert i MSM.

Jeg velger allikevel å feire ørlite. I kveld blir det sjokolade til kaffen, og det skal jeg nyte mens jeg via tankene sender en meget stor takk til Tisdale, Okular og andre som dem.
Tittel: Sv: J. Curry: Mindblowing about ENSO - ny publikasjon i Nature
Skrevet av: Jostemikkaugust 29, 2013, 11:49:03 am
Så og si hele de Freitas-affæren handlet om hvordan The Team gikk fullstendig av skaftet for å undertrykke forskning om ENSOs påvirkning av den globale temperaturen. I klartekst betyr dette at Michael Mann, Mike Hulme, Rasmus svettetørker Benestad, Phil Jones et al var villige til å gjøre hva som helst for å diskreditere de Freitas og alle som hadde med magasinet han var redaktør for, samt alle som forsøkte eller klarte å publisere noe som viste fakta om ENSO.

Bebben er den som meget fortjenestefullt har tatt opp de Freitas-affæren her på Klimaforskning. Her er linkene til hans kommentarer:

de Freitas-affæren (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,333.msg4593.html#msg4593)

Ny Climategate? (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,295.msg4178.html#msg4178)

KLIMA-magasinet fra CICERO (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,336.msg13408.html#msg13408)

"Journalistene må slutte å være så balanserte" (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,435.msg5987.html#msg5987)


Her er noen linker til stoff omhandlende Chris de Freitas i noen av de maniske e-postene avslørt i Climategate:

Michael Mann til Mike Hulme (http://foia2011.org/index.php?id=205)

Fra Jim(?) til Michael Mann, Phil Jones med flere (http://foia2011.org/index.php?id=282)

Fra Michael Mann til Phil Jones, Ben Santer, Steven Schneider og en hel bråte andre (http://foia2011.org/index.php?id=5607)

Fra samme Jim til James Hansen, Michael Mann, Phil Jones og en mengde andre støttespillere (http://foia2011.org/index.php?id=5608)

Fra Ben Santer til Phil Jones (http://foia2011.org/index.php?id=5638)

Link til alle 37 e-poster fra Climategate omhandlende Chris de Freitas (http://foia2011.org/index.php?search=freitas&id=7)


Det dette handler om er fullstendig panikk hos The Team angående en av to astronomisk store trusler mot deres forsøk på å svindle en hel verden for The Cause. Den andre saken handler om Hockeykølla. Det tropiske Stillehavet måtte utslettes som forklaringsmodell for global temperaturutvikling da det er en direkte trussel mot atmosfærisk CO2-innhold som eneste rette lære. Deretter kom Michael Manns nå detroniserte hockeykølle. Den skulle gi klimamodellene de nødvendige "data" for å vise hele verden nøyaktig hvor mye vårt CO2-utslipp har varmet planeten.

The Teams hemningsløse angrep på ytringsfrihet, vitenskapelig integritet og frihet, og i dette tilfellet, den voldsomme glefsingen etter Climate Research og dets redaktør de Freitas, viser hvor desperate de var etter å ta alle midler i bruk for å sverte ethvert medium som ga taletid til latterlige skeptikere.

Alt dette er å finne i linkene over, men jeg har lyst til å hjelpe litt til med en sak som har forsvunnet fra Morgenbladets nettsider, en sak som er nevnt av Bebben i hans kommentar på Bishop Hill (http://www.bishop-hill.net/blog/2011/12/3/crushing-of-dissent.html?currentPage=3#comments), kommentar side 3. Nok en gang har Webarchive.org (Wayback Machine) (http://web.archive.org/web/20070609122556/http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070817/ODEBATT/708170023/-1/DEBATT) kommet meg til hjelp, og jeg velger å legge ut Benestads og Øyvind Nordlis frontalangrep på ytringsfriheten i kongeriket Norge. At disse to fortsatt hever lønn hos NMI forteller alt om ledelsen der, og deres formålsparagraf om først og fremst tjene Staten og politikernes ønsker. Pur antivitenskap.

Sitat
Forskning? NO!

Klimaforskning

Når de fleste klimaforskere synes nettstedet forskning.no sin fremstilling av klimaproblematikken er problematisk, så er en ting sikkert, nemlig at et eller annet er helt feil med enten klimaforskerne eller nettstedet. Hva er da mest sannsynlig: at flere hundre forskerne tar feil, eller at en redaktør og noen enkeltindivider gjør det?

For å belyse spørsmålet, er det interessant å se nærmere på vitenskapens vesen. En av grunnpilarene i vitenskapen er den såkalte etablerte viten, det vil si den forklaringen som er akseptert av flertallet. Av og til kan nye oppdagelser bli gjort som snur bildet opp ned (paradigmeskifte), men etter et slikt paradigmeskifte vil likevel en ny forklaring være mest overbevisende, og dermed bli en del av den etablerte kunnskapen.

Men nye «oppdagelser» er som regel ikke riktige. Faren er heller stor for at sensasjonelle nyheter viser seg å være feil. Derfor er kritisk betraktning av nye innspill en viktig del av forskningen, og noe som fungerer som en kvalitetskontroll. Nettstedet forskning.no har i flere år publisert artikler og kronikker hvor enkeltpersoner har sluppet til og påstått at klimaforskerne tar feil, uten å overbevise; den siste IPCC-rapport gir sterkere bevis på menneskeskapte klimaendringer enn den forrige. Mange av artiklene publisert på nettstedet har dessuten basert seg på usannheter, halvsannheter og misforståelser rundt klimaproblematikken. Nettstedet har på dogmatisk vis forfektet konseptet «ytringsfrihet», og samtidig fungert som en formidlingskanal for ulike individer som av en eller annen grunn er uenige med IPCC (se for eksempel Forskerforum, s. 25, 7/2004). Dette har tydeligvis gått ut over lesernes krav til kvalitet og pålitelighet.

Forskning.no praktiserer ikke kildekritikk, men bruker ytringsfriheten som alibi for Ã¥ skape tvil om klimaendringene eller svekke klimaforskernes omdømme. Praksisen går på tvers av vitenskapelige standarder. Da kan man ikke stole på det som publiseres der, og dermed blir nettstedets image veldig misledende. I forskningsverdenen diskriminerer man mot hypoteser som ikke når opp til vitenskapelig standard. Det er kvalitet som teller. Med andre ord, nettstedets domenenavn er svært misvisende; forskning.no burde kanskje vært «Forskning? NO!».

Rasmus Benestad
Klimaforsker

Øyvind Nordli
Klimaforsker

Publisert 17. august 2007

Jeg beklager at mye av dette stoffet er avsporende sett opp mot denne trådens intensjon og viktige stoff, men jeg føler at det er av stor viktighet å få poengtert hvorfor det har vært nesten håpløst for Bob Tisdale, Okular med flere å nå fram med kunnskapen sin. Det er ingen grunn i verden til å tro at propagandaarbeidet til medlemmene i The Team er redusert i verken styrke eller innhold i tiden etter Climategate-avsløringene. De er simpelthen nødt til å undertrykke sannheten, for hvis sannheten om Stillehavets influens på global temperatur kommer for dagen, har hele deres kamp for The Cause vært fånyttes. Da har de tapt. Det er game over.