Skrevet av Emne: Spørsmål om mellomkrigstiden  (Lest 25184 ganger)

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #60 på: Februar 07, 2013, 14:15:55 pm »
Det denne tråden utviklet seg til forsøkte jeg forklare for noen dager siden i en annen tråd. Der skrev jeg:

Sitat
Uten å være klar over det, har de fleste av oss allerede dannet oss en grunnleggende forklaringsmodell for det meste her i livet, og forsøker noen rokke ved den modellen, ja da kjenner vi først ørlite smerte og utrygghet. Røres det skikkelig om, da kan det føre til voldsomme pinsler og fullstendig panikk. Om dette dreier seg om AGW-teorien, eller at du får vite at foreldrene dine har et hemmelig liv som kannibaler går ut for det samme, det er bare reaksjonen som varierer utfra graden av sjokket.

I denne tråden har jeg stilt legitime spørsmål utfra hva flere og flere nevner angående klimasaken, ikke minst på utenlandske blogger, nemlig follow the money. Dette er allmenngyldig. Klimasaken er bare en liten del av denne helheten. De fleste ser ut til å mene at dette på en eller annen måte må være lov å nevne. Et godt argument. Ingen har mot til å følge argumentet til bunns. Da kommer kaldsvetten. De som tør forsøke, vil rokke ved sitt eget verdensbilde, og da skynder de seg bort fra temaet.

Donna Laframboise har gjort en glimrende jobb med å avsløre ørsmå deler av dette, og har i særdeleshet rettet blikket mot WWF. Jeg skal fortelle dere en ting. Jeg koblet WWFs rolle inn i klimasaken lenge før Donna Laframboise i det hele tatt startet bloggen sin.

Til slutt ble hun så spiselig for, og legg merke til dette uttrykket, mainstream skeptikere, at til og med Klimarealistene fattet interesse. Dette har vi også sett resultatet av her på Klimaforskning, da et av medlemmene, og takk til ham for det, har linket til den norske oversettelsen av Donna Laframboises bok. Det anbefales nå å spre budskapet, slik at flest mulig skal få muligheten til å lese hennes bok.

Så kommer et paradoks. Det er dessverre ikke uforklarlig. Når undertegnede tar opp nøyaktig samme forhold om WWF og norske forhold, da blir det stort sett taust. Som jeg skrev, er dette enkelt å forklare. De fleste havner utenfor egen komfortsone. Det blir for nært. Årsaken er at jeg kobler WWF til mennesker i norsk akademia. I norsk politikk. Toppolitikk. Til Gro Harlem Brundtland. Da støter jeg automatisk 30 % av den norske befolkning, og slik styggedom må enten forbigås i taushet, eller angripes på mest usaklige måte. Reelle argumenter spiller da ingen rolle. Det er personen som skal tas. Den som skaper kaos i årelangt, indoktrinert virkelighetsoppfatning.

Det som har skjedd i denne tråden er at en person forsøker sette agendaen. Det skal bestemmes hva som skal være lovlig å debattere. Alt utfra hvordan debattanten selv oppfatter hva som er best. Hva som skal dysses ned. Hva man bør la ligge. Null argumentasjon for å peke på direkte feil eller misoppfatninger. Kun et illsinne over at enkelte temaer i det hele tatt våges tatt opp.

Forrige avsnitt setter også søkelys på et viktig tema, noe som også ble tatt opp i et tidligere innlegg. Hva som bør være en del av klimadebatten. Et forslag til agenda. Aldeles glimrende. Ingen bastante krav eller ordre. Bare et forslag fremsatt i god mening. Slikt er konstruktivt, ikke minst fordi det ikke er støtende.

Så hva synes dere medlemmer? Skal alle tråder med henvisning til WWF, Donna Laframboise, pengemakta bak, politikernes uttalelser og press på samfunnet for at vi skal akseptere klimaforskningen for avgjort slettes? Skal vi oppfordre Klimarealistene å trekke den oversatte versjonen av Laframboises bok? Skal Bilderberghenvisninger, granskinger inn i samrøra mellom disse og Club of Rome, Jørgen Randers, WWF, og det faktum at alt fører i en eneste retning, rett inn i hvelvene til de mektigste og rikeste bankeierne på jorda, fjernes? Skal vi slutte å nevne Agenda 21, som er et rent politisk monster? Slutte å nevne FN, som jo kun dreier seg om politikk? Null debatt om EU, for slikt sårer? EU, som er AGW-alarmismens høyborg i Europa, men de skal ikke kritiseres, for da blir EU-tilhengerne lei seg? Hva med Summary for Policymakers? Det er ren politikk som setter agendaen for hvilke deler av den vitenskapelige delen som skal presenteres. UNEP? De tusener av Non Governmental Organizations? Absolutt stopp i sammenligningen mellom eugenikk og klimaforskning og sammenkoblingen som viser at det er samme familier som står bak, samme mennesker som setter agendaen? Ingen flere kommentarer om at flesteparten av disse menneskene uttaler en ren menneskeforakt, og sammenligner oss med dødelige pester, maggots og andre utriveligheter?

Hvis det er ønskelig skal jeg sette opp en poll, men da er det av stor viktighet at flest mulig avgir stemme. Jeg skal i så fall sette den opp så redelig jeg er i stand til, med enkle, utvetydige spørsmål. Hvis flertallet ønsker å kutte ut gransking og debatt om politikk, penger og makt og disses påvirkning av klimasaken fra Klimaforskning.com, og kun ønsker en akademisk debatt. Så får vi tre som modererer og eier dette forumet ta en intern debatt om resultatet av avstemningen.

Husk bare en ting. Hvem skal sette grensene for utskeielser i framtiden hvis resultatet ender opp med at vi kun skal ha en akademisk tilnærming til klimasaken? Hvem føler seg kapabel til å bestemme på vegne av alle de andre? Skal vi kunne debattere politiske klimaavgjørelser presentert i MSM, men ikke få lov til å debattere årsaken til avgjørelsene, det være seg om de er for eller imot IPCC-skeptikernes standpunkt i klimasaken? Hvis resultatet ender med et flertall om at alle sider av klimasaken bør kunne debatteres, hva vil være rette fordeling? 80 % klimavitenskapelig debatt mot 20 % politikk? Omvendt? 50/50? Er det enkelte politikere/politiske partier som bør utelates fra all kritikk? Er det noen av partiene som bør bli gjenstand for mer kritikk enn de har blitt fram til nå?

Til slutt en kort påminnelse. Det er helt frivillig hvilke debatter man vil delta i. Det er helt frivillig hvilke temaer man vil lese.
« Siste redigering: Februar 07, 2013, 14:19:59 pm av Jostemikk »
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget seoto

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3673
  • Sannhet behandles i dag lik porno - i det skjulte.
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #61 på: Februar 07, 2013, 14:30:27 pm »
Jævla bra!

Det må vel være dette som kalles rettferdig harme?
Politikk og global styring/kontroll kan neppe skilles fra noe av det som skjer i dag, heller ikke klimaforskningen.
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Utlogget Amatør1

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3848
  • If you've seen one tree, you've seen Yamal
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #62 på: Februar 07, 2013, 18:31:52 pm »
Det store problemet i klimadebatten, er alarmistenes iherdige forsøk på å kneble andres rett til å hevde sine oppfatninger og faktaopplysninger. Dette har vi sett gjennom perverteringen av "the peer review process" og med medienes regelrette mobbing av meningsmotstandere ved å fjerne deres saklige innspill. Vi har alle vært rammet av dette, både de som har fått sine innlegg slettet i fora styrt av MSM, og de som ikke har fått lese dem.

Man kan jo spekulere om årsakene til at det har blitt slik, og det er det noen som gjør. Men det som er et faktum, er at noen har jobbet for at takhøyden stadig blir senket i debatten, slik at det kun er de politisk korrekte meningene ("vitenskapelig konsensus") som blir igjen.

Klimaforskning.com ønsker å være annerledes. Vi ønsker å ha takhøyde for ulike meninger. Det er tillatt å mene noe kontroversielt, og det er tillatt å være uenig, eller rent ut fly forbannet. Men det som ikke er like greit, det er på ulike måter å forsøke å nekte andres grunngitte analyser eller synspunkter å komme fram, da er vi tilbake til dette med takhøyde.

Klimaforskning.com er et forum med utgangspunkt i skepsis mot dagens klimavitenskap og dagens klimapolitikk. Disse temaene er uatskillelige. Jørgen Randers har meget kontroversielle oppfatninger om hvilken politikk bør følge av det han mener er klimavitenskap. Han slipper til i Teknisk Ukeblad og andre steder med meninger om at store deler av verdens befolkning egentlig ikke burde eksistere. Da mener han samtidig at noen skal bestemme hvem disse uønskede er. Det er klart at det ikke er spesielt merkelig at man stiller spørsmål om motivene for slike mildt sagt autoritære utsagn. Det er derfor heller ikke spesielt merkelig at man stiller spørsmålstegn ved andre hendelser som bidrar til en autoritær sammfunnsutvikling, og der den historien vi blir servert som forklaring til tider ikke henger på greip, rent vitenskapelig.

Det kan selvsagt være utaktisk å ta opp slike temaer, kanskje burde man velge en snevrere vei. Men hva handler det egentlig om å være skeptisk til myndighetenes ofisielle klimapolitikk? Handler det ikke om sannhet og vitenskap? 
It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

Utlogget stjakobs

  • Ressurs
  • ***
  • Innlegg: 454
  • Without geometry, life is pointless
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #63 på: Februar 07, 2013, 19:03:49 pm »
Politikk, penger og aktivisme som ødelegger vitenskapen er en del av spillet som etter min mening må avdekkes. Dette må gnis inn i tradisjonelle media på en slik måte at menigmann til slutt (forhåpenligvis) vil skjønne at han er lurt/bedratt/svindlet. I den grad det er mulig, må vi likevel dokumentere - men henvisninger - slike beskrivelser. Dette nettopp for å unngå å bli stemplet som konspirasjonsteoretikere.

Om vi vil diskutere UFO-invasjon, Jesus tilbakekomst (http://www.youtube.com/watch?v=aMs9qmA6psA ) eller lignende, finnes det andre forum der slikt best ivaretas.



“IPCC is a four letter word.”

Utlogget Gerten

  • Medlem
  • **
  • Innlegg: 109
  • De naturlige optimister, barn.
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #64 på: Februar 08, 2013, 00:47:26 am »
Jeg har liten tro på at denne debatten er død.
Nå har jeg lest tre sterke innlegg fra Seoto, Jostemikk og Amatør1.
Jeg ser at Seoto har gått grundig gjennom debatten og tolker den annerledes enn det jeg gjorde i mitt forrige innlegg. Og jeg ser at det var usakligheter begge veier i kampens hete som en sier.
Det jeg skrev om Klimarealistene er riktig. Det kjenner jeg til. De ønsker å framstå med saklige argumenter. Selv tror jeg ikke vi trenger en forståelse av en samordnet kampanje for å vinne mange for standpunktet at klima er naturlige prosesser uten noen CO2 hypotese. 
Jeg tenker sånn:  hvis denne CO2 hypotesen blir slått tilbake, hva er da igjen? Er det flere som mister ansikt da? Mister de makt?  I alle fall ser jeg på det som første skritt.
Spørsmålet her er hvordan taktikk en velger for å nå et mål. Men jeg antar at her på forumet er det forskjellig mening ikke bare om målet, men også hvordan verden ser ut. Personlig tror jeg ikke vi trenger å være enig om hvordan verden ser ut.
Du Jostemikk, mener kanskje jeg dermed ønsker å innsnevre debatten. Men det er heller sånn at jeg ikke har behov for en slik debatt på dette forum.  Det er fritt fram.
It's the clouds!

Utlogget Gerten

  • Medlem
  • **
  • Innlegg: 109
  • De naturlige optimister, barn.
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #65 på: Februar 08, 2013, 00:57:09 am »
Kan legge til at en artikkel der det ble hevdet at marxister sto bak CO2 hypotesen og IPPC ble fjernet siden jeg ba om det for noen år siden.
Her på forumet har det også vært mer eller mindre velbegrunnede sjikkanering av kommunister/sosialister.  Selv om jeg  oppfatter meg som en kommunist (på lengre sikt), har jeg ikke giddet ( rett uttrykk) å bry meg om det mer enn en gang så vidt jeg husker.
Dette bare som en dokumentasjon.
It's the clouds!

Utlogget seoto

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3673
  • Sannhet behandles i dag lik porno - i det skjulte.
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #66 på: Februar 08, 2013, 12:11:17 pm »
Gerten, det er veldig vanskelig å se de politiske sider på en tradisjonell måte i det vi ser i dag. Globaliseringspolitikk har ingen ting med tradisjonell politikk å gjøre. Da jeg for noen år siden ble opptatt av hva som skjer i storpolitikken i dag, tenkte jeg også på den tradisjonelle partimåten, og det forvirret meg, for jeg fant ingen logikk i det. Hvorfor skulle globalistene og de rikeste tenke på en sosialistisk/kommunistisk måte? Feilen i min tenking var at jeg tenkte så tradisjonelt, at det var folket som bestemte gjennom sin politiske overbevisning og fikk våre politikere gjennom våre demokratiske valg. Etter hvert oppdaget jeg at tradisjonelle tankebaner var lagt vekk, men at en endret kommunistisk modell kunne være effektiv i globaliseringen.

Mye av tankegodset og ønskene rundt globalisering er gamle. Da "kommunistene" i Sovjet fikk solid økonomisk støtte til sitt foretakende, var det neppe folkets beste som lå til grunn. Det ble heller ikke til folkets beste. Folk var forført til å tro på en drøm som viste seg å være en illusjon. Men det var et erfaringsrikt eksperiment, selv om det kostet millionvis av menneskeliv.

I dag ser vi at folk igjen tror på en illusjon, en illusjon om at vi, vanlige folk, som er så grådige og forbruker mer av verdens ressurser enn vi trenger, som kaster søppel, som flyr og kjører bil, vi må gå botsgang, før klimaet tar knekken på oss alle. Skyldfølelse. Frykt. Boten for våre synder er at vi skal betale mer og mer i skatter og avgifter og tro på skremslene som blir pøst over oss, holde frykten og skyldfølelsen ved like. Blir det reelt mindre CO2-utslipp av det? Har CO2 noen som helst betydning, bortsett fra for plantelivet?

Club of Rome, en tenke-tank som ble etablert i 1968, skrev så sent som i 1991 (oppgradert og noe "pyntet" på i 1993) boken The First Global Revolution, der de drøfter hva som må gjøres for å få et globalt styresett og kontroll. Mange av de som deltar i CoR ses på som representanter for demokratiet i de landene de kommer fra. CoR har også fått mange nasjonale avdelinger.

Det jeg sier om at jeg har blitt politisk forvirret over hva som skjer, kan på en måte bekreftes av hva som sies i The First Global Revolution (og her siterer jeg fra Introduction (s. 3):

Sitat
The new society is emerging from the chrysalis of the often archaic and decadent old societies; its evolution is complex and uncertain and its manifestations are difficult to decipher, making the tasks of the decision makers in both public and private sectors more difficult than ever, and inducing a permanent uncertainty in all thinking individuals. Elements or transitional facets of the new society are appearing here and there without obvious ties between them.
   The global revolution has no ideological basis. It is being shaped by an unprecedented mixture of geostrategic upheavals caused by social, economic, technological, cultural and ethical factors. Combinations of these factors lead to unpredictable situations. In this transitional period, humanity is therefore facing a double challenge - having to grope its way towards an understanding of the new world with its many hidden facets and also, amidst the mists of uncertainty, to learn how to manage the new world and not be managed by it. Our aim must be essentially normative - to visualize the sort of world we would like to live in, to evaluate the material, human and moral resources available, to make our vision realistic and sustainable, and then to mobilize the human energy and political will to forge the new global society.
   In matters of public concern, as in other areas of human interest, fashions prevail. Yesterday the nuclear problem was uppermost in people's minds; later the population explosion reached the headlines; today the environment is a la mode and concern with population has receded. The energy crisis have already made this the new preoccupation. The need is to consider all these as essential angles of illumination in the kaleidoscope of planetary change.
   In this tangle of change it is important as never before to look beyond the pressing issues of the moment to the forces beyond the horizon. Forecasting is necessary, and will necessarily be a relative failure. Simple extrapolation of existing trends will not give us realistic answers. The Limits to Growth had developed an interactive simulation model that produced a variety of scenarios which were especially useful for defining what was to be prevented. In some fields such a technology and industry, long-term forecasting is indispensable and efforts in that directions are being made by some of the most forward-looking corporations, which are struggling to invent new methodologies for planning in uncertainty.

Jeg har ingen vansker med å forstå at det var ønsket å se nærmere på verdens problemer. Det er vel heller ingen tvil om at alt, fra kloden, verdensdeler, de enkelte nasjoner og ned til de enkelte små samfunn, som kommuner, trenger lover og regler, og noen til å kontrollere at de følges. Det var vel noe av det første menneskeheten lærte, og som har vært jobbet med i alle tider. Det som har kommet i veien, er når enkelte ledere og mektige folk ikke kan få nok av kontroll og makt, når de mister kontrollen over sitt makt-/kontrollbehov. Da kommer personlig makt foran hva som er til samfunnets beste, og det er den delen jeg har problemer med.

Når det enkelte ganger blir nevnt kommunister og sosialister, har jeg kommet fram til at det er nettopp fordi det er disse gruppene som lettest har slukt propagandaen om sin skyld, og de har latt seg spille på som et instrument. De har lagt seg flate i skyldfølelse, og kjøpt agnet om hvordan alt skal bli bedre og hvordan fattigdom skal bekjempes, m.a.o. likhet for alle og vi skal alle leve sammen i fryd og gammen. Jeg vet det, for jeg har vært der, det har vært venstresidens tanker som lokket meg mest, man var jo velmenende, snill og lydig, må forstås. Jeg trodde det var mine egne tanker.

Dette ble forferdelig langt, jeg kunne ha sagt det enkelt:

Det er venstresiden som blir lurt trill rundt fordi de er snille, velmenende, oftest gode og fredelige mennesker som ønsker det beste for alle. Dessverre medfører dette også en naivitet og godtroenhet som blir grovt utnyttet. Vi kan ikke få en god og rettferdig verden så lenge de makthungrige skjuler seg bak sine hjelpere, og jobber i det skjulte. Vi må røyke ut bakmennene for å få den verdenen vi ønsker oss. Trollene sprekker gjerne når de kommer ut i sollyset.

På høyresiden ser vi at folk (spesielt i USA) ofte er mer skeptiske av natur, de er ikke så lette å lure og overtale, og derfor hører mange skeptikere naturlig hjemme på den tradisjonelle høyresiden. Dessuten har mange av de mer konservative beholdt sin religion, og kanskje det er derfor at de ikke så lett faller for en ny "religion"? Det var i "underklassen" religion hadde størst makt over folk. Noen sammenheng?

I dag ser vi at flere og flere viktige samfunnsposisjoner blir besatt av folk fra venstresiden, og ofte med en kommunistisk fortid. Nå har de fått kastet til seg en klimakrise å tro på og jobbe for, og de jobber svært ivrig, men lite reflektert. De har en sak å kjempe for og å tro på, og det dekker viktige og essensielle behov. Selv sitter jeg tilbake, blottet for enhver politisk tillit. Hva vil bli vårt neste styresett?

Det jeg har skrevet ovenfor er kun mine egne synspunkter, og må ikke lastes andre enn meg selv. Men jeg ser at det Jostemikk forsøker, er å vise til den virkelige makten, de som ikke liker å stå fram blant oss, men skjuler seg for verden mens de trekker i sine tråder. CoR er bare ett av mange verktøyer. Det største verktøyet synes å være FN, der mange av trådene samles. Mange, mange ganger har jeg tenkt: Kanskje det MÅ må bli slik for at verden skal bli et bedre sted? Men når jeg tenker på hva det vil påføre verdens befolkning av sorg, lidelser og død, sier jeg NEI! Det må finnes bedre måter, mer positive og åpne måter, for vi vet at folk flest er villige til å samarbeide, til og med ofre, for en bedre verden.
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Utlogget Gerten

  • Medlem
  • **
  • Innlegg: 109
  • De naturlige optimister, barn.
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #67 på: Februar 08, 2013, 17:10:43 pm »
Takk for at du deler dine tanker,Seoto.
Nå har jeg lest kommentaren din et par ganger,og jeg har merkelig nok vanskelig for å finne hva jeg er uenig i.
Jeg må faktisk lete i noen andre kilder for å finne noe å innvende.  Uenigheten vil komme fram, antar jeg, hvis vi går inn på metoder for å bekjempe sentralisering av makt sammen med tåkelegging og villedning av folk. Må tenke mer over dette. Igjen takk!
It's the clouds!

Utlogget Ewer Gladblakk.

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 759
  • Bill merk: Diffus.
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #68 på: Februar 08, 2013, 17:22:06 pm »
Enig med Gerten, og Seoto.
Det er neigu ikke lett å spane inn et trygt fastland, i det opprørte havet vi befinner oss i, nå i dag....men det hjælper veldig å lese litt om hva dere andre føler også.....tusen takk til hele bølingen! :)
Løft kun ett bein om gangen.....ellers går du bare på snørra!

Utlogget ConTrari

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 1897
  • ConTrari debatterer klima, ikke konspirasjon
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #69 på: Februar 16, 2013, 02:12:35 am »
Det store problemet i klimadebatten, er alarmistenes iherdige forsøk på å kneble andres rett til å hevde sine oppfatninger og faktaopplysninger. Dette har vi sett gjennom perverteringen av "the peer review process" og med medienes regelrette mobbing av meningsmotstandere ved å fjerne deres saklige innspill. Vi har alle vært rammet av dette, både de som har fått sine innlegg slettet i fora styrt av MSM, og de som ikke har fått lese dem.

Man kan jo spekulere om årsakene til at det har blitt slik, og det er det noen som gjør. Men det som er et faktum, er at noen har jobbet for at takhøyden stadig blir senket i debatten, slik at det kun er de politisk korrekte meningene ("vitenskapelig konsensus") som blir igjen.

Klimaforskning.com ønsker å være annerledes. Vi ønsker å ha takhøyde for ulike meninger. Det er tillatt å mene noe kontroversielt, og det er tillatt å være uenig, eller rent ut fly forbannet. Men det som ikke er like greit, det er på ulike måter å forsøke å nekte andres grunngitte analyser eller synspunkter å komme fram, da er vi tilbake til dette med takhøyde.

Klimaforskning.com er et forum med utgangspunkt i skepsis mot dagens klimavitenskap og dagens klimapolitikk. Disse temaene er uatskillelige. Jørgen Randers har meget kontroversielle oppfatninger om hvilken politikk bør følge av det han mener er klimavitenskap. Han slipper til i Teknisk Ukeblad og andre steder med meninger om at store deler av verdens befolkning egentlig ikke burde eksistere. Da mener han samtidig at noen skal bestemme hvem disse uønskede er. Det er klart at det ikke er spesielt merkelig at man stiller spørsmål om motivene for slike mildt sagt autoritære utsagn. Det er derfor heller ikke spesielt merkelig at man stiller spørsmålstegn ved andre hendelser som bidrar til en autoritær sammfunnsutvikling, og der den historien vi blir servert som forklaring til tider ikke henger på greip, rent vitenskapelig.

Det kan selvsagt være utaktisk å ta opp slike temaer, kanskje burde man velge en snevrere vei. Men hva handler det egentlig om å være skeptisk til myndighetenes ofisielle klimapolitikk? Handler det ikke om sannhet og vitenskap?

Så mange fine tanker her, A1!

Det eneste jeg etterspør er; hvor kan du finne noe grunnlag for å hevde at ConTrari, som Joste skriver: "...beskytter de mest udemokratiske kreftene vi har,.."

Kan du forsvare denne påstanden, A1? Hvor står du i skillet mellom intellektuell integritet og moderator-solidaritet?

Utlogget ConTrari

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 1897
  • ConTrari debatterer klima, ikke konspirasjon
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #70 på: Februar 16, 2013, 02:14:24 am »
Enig med Gerten, og Seoto.
Det er neigu ikke lett å spane inn et trygt fastland, i det opprørte havet vi befinner oss i, nå i dag....men det hjælper veldig å lese litt om hva dere andre føler også.....tusen takk til hele bølingen! :)

Ja? Hvis bølingen har kugalkap, skal vi takke dem likevel?

Utlogget Bebben

  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 2229
  • Spørsmål foran og spørsmål bak: Nullius in verba
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #71 på: Februar 16, 2013, 02:26:18 am »
Politikk, penger og aktivisme som ødelegger vitenskapen er en del av spillet som etter min mening må avdekkes. Dette må gnis inn i tradisjonelle media på en slik måte at menigmann til slutt (forhåpenligvis) vil skjønne at han er lurt/bedratt/svindlet. I den grad det er mulig, må vi likevel dokumentere - men henvisninger - slike beskrivelser. Dette nettopp for å unngå å bli stemplet som konspirasjonsteoretikere.

Om vi vil diskutere UFO-invasjon, Jesus tilbakekomst (http://www.youtube.com/watch?v=aMs9qmA6psA ) eller lignende, finnes det andre forum der slikt best ivaretas.

Har ikke lest denne tråden, så unnskyld til alle andre, men dette tiltredes.

Som et PS til UFOer, slår det meg at en av TV-kanalene som stadig snakker om menneskeskapt global oppvarming og hvor ille det er - altså Discovey Channel - gjerne alternerer klimahypen sin med programmer som handler om UFOer og dertil hørende konspirasjonsteorier. Litt av et tankekors?
Baby, it’s getting hot outside! Send for Greenpeace!

Utlogget ConTrari

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 1897
  • ConTrari debatterer klima, ikke konspirasjon
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #72 på: Februar 16, 2013, 02:33:01 am »
Det denne tråden utviklet seg til forsøkte jeg forklare for noen dager siden i en annen tråd. Der skrev jeg:

Sitat
Uten å være klar over det, har de fleste av oss allerede dannet oss en grunnleggende forklaringsmodell for det meste her i livet, og forsøker noen rokke ved den modellen, ja da kjenner vi først ørlite smerte og utrygghet. Røres det skikkelig om, da kan det føre til voldsomme pinsler og fullstendig panikk. Om dette dreier seg om AGW-teorien, eller at du får vite at foreldrene dine har et hemmelig liv som kannibaler går ut for det samme, det er bare reaksjonen som varierer utfra graden av sjokket.

I denne tråden har jeg stilt legitime spørsmål utfra hva flere og flere nevner angående klimasaken, ikke minst på utenlandske blogger, nemlig follow the money. Dette er allmenngyldig. Klimasaken er bare en liten del av denne helheten. De fleste ser ut til å mene at dette på en eller annen måte må være lov å nevne. Et godt argument. Ingen har mot til å følge argumentet til bunns. Da kommer kaldsvetten. De som tør forsøke, vil rokke ved sitt eget verdensbilde, og da skynder de seg bort fra temaet.

Donna Laframboise har gjort en glimrende jobb med å avsløre ørsmå deler av dette, og har i særdeleshet rettet blikket mot WWF. Jeg skal fortelle dere en ting. Jeg koblet WWFs rolle inn i klimasaken lenge før Donna Laframboise i det hele tatt startet bloggen sin.

Til slutt ble hun så spiselig for, og legg merke til dette uttrykket, mainstream skeptikere, at til og med Klimarealistene fattet interesse. Dette har vi også sett resultatet av her på Klimaforskning, da et av medlemmene, og takk til ham for det, har linket til den norske oversettelsen av Donna Laframboises bok. Det anbefales nå å spre budskapet, slik at flest mulig skal få muligheten til å lese hennes bok.

Så kommer et paradoks. Det er dessverre ikke uforklarlig. Når undertegnede tar opp nøyaktig samme forhold om WWF og norske forhold, da blir det stort sett taust. Som jeg skrev, er dette enkelt å forklare. De fleste havner utenfor egen komfortsone. Det blir for nært. Årsaken er at jeg kobler WWF til mennesker i norsk akademia. I norsk politikk. Toppolitikk. Til Gro Harlem Brundtland. Da støter jeg automatisk 30 % av den norske befolkning, og slik styggedom må enten forbigås i taushet, eller angripes på mest usaklige måte. Reelle argumenter spiller da ingen rolle. Det er personen som skal tas. Den som skaper kaos i årelangt, indoktrinert virkelighetsoppfatning.

Det som har skjedd i denne tråden er at en person forsøker sette agendaen. Det skal bestemmes hva som skal være lovlig å debattere. Alt utfra hvordan debattanten selv oppfatter hva som er best. Hva som skal dysses ned. Hva man bør la ligge. Null argumentasjon for å peke på direkte feil eller misoppfatninger. Kun et illsinne over at enkelte temaer i det hele tatt våges tatt opp.

Forrige avsnitt setter også søkelys på et viktig tema, noe som også ble tatt opp i et tidligere innlegg. Hva som bør være en del av klimadebatten. Et forslag til agenda. Aldeles glimrende. Ingen bastante krav eller ordre. Bare et forslag fremsatt i god mening. Slikt er konstruktivt, ikke minst fordi det ikke er støtende.

Så hva synes dere medlemmer? Skal alle tråder med henvisning til WWF, Donna Laframboise, pengemakta bak, politikernes uttalelser og press på samfunnet for at vi skal akseptere klimaforskningen for avgjort slettes? Skal vi oppfordre Klimarealistene å trekke den oversatte versjonen av Laframboises bok? Skal Bilderberghenvisninger, granskinger inn i samrøra mellom disse og Club of Rome, Jørgen Randers, WWF, og det faktum at alt fører i en eneste retning, rett inn i hvelvene til de mektigste og rikeste bankeierne på jorda, fjernes? Skal vi slutte å nevne Agenda 21, som er et rent politisk monster? Slutte å nevne FN, som jo kun dreier seg om politikk? Null debatt om EU, for slikt sårer? EU, som er AGW-alarmismens høyborg i Europa, men de skal ikke kritiseres, for da blir EU-tilhengerne lei seg? Hva med Summary for Policymakers? Det er ren politikk som setter agendaen for hvilke deler av den vitenskapelige delen som skal presenteres. UNEP? De tusener av Non Governmental Organizations? Absolutt stopp i sammenligningen mellom eugenikk og klimaforskning og sammenkoblingen som viser at det er samme familier som står bak, samme mennesker som setter agendaen? Ingen flere kommentarer om at flesteparten av disse menneskene uttaler en ren menneskeforakt, og sammenligner oss med dødelige pester, maggots og andre utriveligheter?

Hvis det er ønskelig skal jeg sette opp en poll, men da er det av stor viktighet at flest mulig avgir stemme. Jeg skal i så fall sette den opp så redelig jeg er i stand til, med enkle, utvetydige spørsmål. Hvis flertallet ønsker å kutte ut gransking og debatt om politikk, penger og makt og disses påvirkning av klimasaken fra Klimaforskning.com, og kun ønsker en akademisk debatt. Så får vi tre som modererer og eier dette forumet ta en intern debatt om resultatet av avstemningen.

Husk bare en ting. Hvem skal sette grensene for utskeielser i framtiden hvis resultatet ender opp med at vi kun skal ha en akademisk tilnærming til klimasaken? Hvem føler seg kapabel til å bestemme på vegne av alle de andre? Skal vi kunne debattere politiske klimaavgjørelser presentert i MSM, men ikke få lov til å debattere årsaken til avgjørelsene, det være seg om de er for eller imot IPCC-skeptikernes standpunkt i klimasaken? Hvis resultatet ender med et flertall om at alle sider av klimasaken bør kunne debatteres, hva vil være rette fordeling? 80 % klimavitenskapelig debatt mot 20 % politikk? Omvendt? 50/50? Er det enkelte politikere/politiske partier som bør utelates fra all kritikk? Er det noen av partiene som bør bli gjenstand for mer kritikk enn de har blitt fram til nå?

Til slutt en kort påminnelse. Det er helt frivillig hvilke debatter man vil delta i. Det er helt frivillig hvilke temaer man vil lese.

Helt korrekt. En person har forlangt å sette agendaen. Nemlig moderator Jostemikk. En tulling som ConTrari har forsøkt å delta med å debattere ut i fra beskjeden historisk kunnskap om trådens tema. Det falt ikke i god smak hos forumets makthavere.

Jarlgeirs gode kommentar er forbigått i taushet hos makteliten.

Skal dette forumet være en komikveld til forlystelse for alle som vil le litt av spinnville konspriasjonsteorier? Eller skal forumet være et seriøst korrektiv til den rådende doktrine om CAGW?

Forumet kan ikke være begge deler samtidig, for da vil alle alarmister kunne avfeie oss med å kalle oss helsprø konspirasjonsjunkies. Og dermed ødelegges alle de vanvittig gode innlegg på forumet, vi blir alle gisler for noen usedvanlig underlige ideer om Rothschild, om andre jøder, om alt mulig rart som en person har satt seg fore å forklare all verdens ondskap med.

Jajaja. Se på vår medlemsliste. Sjekk hvor mange som tar del i debatter om konspirasjon. 3? 4? 5?

Det må komme til et skille. Vi må kunne forlange at dette tøyset om -ja, kan dere huske galskapen omkring Minnehallen i Stavern? - tar slutt, eventuelt begrenses til temaer som ikke omfatter klima. Hvis ikke.......

Hvis ikke, er forumet fucked. F-U-C-K-E-D.

Utlogget ConTrari

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 1897
  • ConTrari debatterer klima, ikke konspirasjon
Sv: Spørsmål om mellomkrigstiden
« Svar #73 på: Februar 16, 2013, 02:42:25 am »
Politikk, penger og aktivisme som ødelegger vitenskapen er en del av spillet som etter min mening må avdekkes. Dette må gnis inn i tradisjonelle media på en slik måte at menigmann til slutt (forhåpenligvis) vil skjønne at han er lurt/bedratt/svindlet. I den grad det er mulig, må vi likevel dokumentere - men henvisninger - slike beskrivelser. Dette nettopp for å unngå å bli stemplet som konspirasjonsteoretikere.

Om vi vil diskutere UFO-invasjon, Jesus tilbakekomst (http://www.youtube.com/watch?v=aMs9qmA6psA ) eller lignende, finnes det andre forum der slikt best ivaretas.

Har ikke lest denne tråden, så unnskyld til alle andre, men dette tiltredes.

Som et PS til UFOer, slår det meg at en av TV-kanalene som stadig snakker om menneskeskapt global oppvarming og hvor ille det er - altså Discovey Channel - gjerne alternerer klimahypen sin med programmer som handler om UFOer og dertil hørende konspirasjonsteorier. Litt av et tankekors?

Hei Bebben, tråden startet med et tema omkring politikk i mellomkrigstiden. Et tema som interesserer meg sterkt. I min uendelige naivitet trodde jeg dette kunne debatteres saklig, men når man våger å stille spørsmål ved -hva skal vi kalle ham? Foruminnehaver?- enkelte ideer til foruminnehaver, så kommer det spyende ut noen ad hominem som er ukjent for undertegnede siden salig Ads dager.

So What? Vel, klima er ikke tema for tråden. Jeg er skremt over å se den personlighet som utfolder seg i ly av et forumeierskap. Dessverre vil fortsatt medlemskap her til en viss grad kunne bli definert som en aksept for hva denne - og likesinnede personer- hevder. Dette er for meg et stort dilemma.

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Gullet som glimrer med sitt fravær
« Svar #74 på: Februar 18, 2013, 21:34:52 pm »
I denne tråden har jeg slått fast at jeg ikke klarer finne ut av hvem som eide Norges Bank på 1930-tallet. Det samme gjelder nåværende eierskap. Norges Bank, heretter NB, vil heller ikke opplyse om eierforhold.

Det har også vært vanskelig å finne bekreftelse på hva som skjedde med gullet etter 2. verdenskrig, og en dokumentasjon på at det i det hele tatt kom tilbake til Norge etter krigen før restsalget av 16 tonn gullbarrer på auksjon i London 2004. NB vil heller ikke opplyse om hvem kjøperen/kjøperne var.

Jeg har forsøkt å bringe kunnskap på banen angående Gulltransporten i aprildagene 1940, og det mest interessante kan synes å være at England i hovedsak kun ble transittsted for videre transport over Atlanterhavet til USA og Canada, henholdsvis til Federal Reserve og Bank of Canada. Denne transporten ble forsøkt hindret av britiske myndigheter. Her fra en artikkel i Aftenposten 09.04.1990, oppdatert: 09.04.03 kl. 12:58. Jeg gjør oppmerksom på at Aftenposten har slettet denne artikkelen fra sitt nettsted, men som så ofte før ligger opplysningene lagret på Archive.org.

Sitat
Det store gulleventyret

Historien om hvordan det lyktes å redde gullbeholdningen i Norges Bank unna tyskerne inneholder så mye dramatikk og eventyr at det minner om en røverroman. Ved bankdirektør Nicolai Ryggs forutseenhet, hans hjelperes snarrådighet og en drøy porsjon flaks kom gullet frem i god behold til alliert jord.


GULLTRANSPORTENS RUTE

  • Oslo, 9. april:  Norges Banks gullbeholdning ble lastet ut av Norges Banks hvelv 9. april samtidig som tyske soldater marsjerer inn i Oslo sentrum. Transport med bil til bankhvelv i Lillehammer, videre opp Gudbrandsdalen, over fjellet og gjennom Romsdalen til Molde.
  • Molde, 29. april:  En del av gullet lastes over til den britske krysseren "Glasgow" i Molde. Resten fraktes i fiskeskøyter og lokalbåter fra Gjemnes på Nordmøre langs kysten til Tromsø.
  • Tromsø, 9. mai: Fra Tromsø i marinefartøy til Plymouth i England 24. mai, derfra til London med Spesialtog.

FRA EN DAGBOK:

"Blant soldatene om bord var en frittalende bergenser som underholdt oss livlig. Han utbrøt: - Her drar vi, forvorpne gavtyver som vi er, omkring med Norges Banks gull i fem fiskeskøyter! Det var menig Nordahl Grieg av Alta Bataljon." (Fra en deltagers opptegnelser). "Noen timer tidligere hadde vi sett, da vi satte ryggsekkene ned i lasterommet, at der lå en del små kasser av tre. De var reddet unna den brennende kai i Molde og ble nå fraktet videre i vår skøyte."

Tyve staute karer i 70-årsalderen er en formiddag i januar 1990 invitert til lunsj i Norges Bank, der banksjefen selv, Hermod Skånland, tar imot. De 20 blir overrakt en liten sølvmedalje og får lov til a se på og løfte en liten, men blytung gullbarre som høytidelig blir kjørt inn på en kantinevogn. Den lille gullbarren er en av de ca. 3000 som en tidlig vårmorgen i 1940 ble evakuert fra Norges Bank ved hjelp av blant andre dagens 20 gjester.

50 tonn

"Norges Banks gullbeholdning ble allerede om morgenen den 9. april 1940 i overensstemmelse med den evakueringsplan banken på forhånd hadde lagt, bragt ut av Oslo og ført opp til Lillehammer avdeing, hvor et hvelv på forhånd var blitt gjort istand til a ta imot den. Gullbeholdningen besto av ca. 1500 kasser og kagger, og den samlede vekt var ca. 50 tonn. Transporten ble foretatt med 25 lastebiler, og funksjonærer fra banken fulgte med transporten til Lillehammer," heter det i en nøktern rapport om denne historiske begivenheten som skjuler så mye l dramatikk og eventyr at den mest fantasirike romanforfatter ikke ville kunne finne på noe lignende. Og denne gullets odyssé fortsatte hele landet gjennom til det - som ved en rekke undre - endte lykkelig hos våre allierte.

- Høsten 1938 arbeidet jeg i hovedkassen i Norges Bank, da banksjef Nicolai Rygg spurte om jeg ville ta et spesialoppdrag, forteller Ivar Borg, som den gangen var 21 år, mens han betrakter den lille gullbarren som ligger så uskyldig på sin tralle.

- Jobben besto i at jeg hver morgen ble låst inn i gullkjelleren, hvor jeg pakket gullbarrer ned i kasser, to barrer à 12 1/2 kilo i hver kasse. Til lunsj ble jeg låst ut igjen og efter en halv time atter solid innelåst sammen med gullet. Dette holdt jeg på med i mange dager, helt til alle barrene lå i kasser, solid forseglet med jernbånd .

Først den 9. april om morgenen forsto Ivar Borg hvor forutseende direktør Rygg og bankens styre hadde vært. Pakkingen av gullet var en plan banken sammen med Finansdepartementet hadde lagt i tilfelle krig.

-Og krigen kom. Jeg forsto at noe var forferdelig galt da flyalarmen gikk natt til 9. april, men hvor galt ante jeg ikke, sier Borg. -Jeg gikk til min arbeidsplass som vanlig, og ble der - sammen med andre unge menn som arbeidet i banken - satt til å laste gullkassene jeg hadde gjort istand et par år tidligere - over på lastebiler. Bilene var i hui og hast bestilt fra forskjellige transportbyråer i Oslo og omegn . De kjørte opp på baksiden av banken, 25 biler ialt. Vi slet så svetten silte, for vi forsto at her sto mye på spill. Efter som bilene ble fullastet, kjørte de avsted gjennom byen og oppover Trondheimsveien med Lillehammer som måI. Selv kjørte jeg i bil nummer ni, sammen med en annen funksjonær og sjåføren. Vi var bevæpnet med revolvere. Da den siste bilen gikk ut fra Bankplassen ved 13-tiden, marsjerte de første tyskerne oppover Karl Johan . . .

Nå gjør jeg et hopp framover i artikkelen, og det neste dreier seg om at byer ble sønderbombet av tyskerne for å stoppe gulltransporten. Flymitraljøsene knatret og smalt. Til tross for denne voldsomme bombingen og beskytningen, var som ved et under eneste skade på deltakerne av transporten en skadd legg.

Sitat
Da flyene endelig forsvant, var vi livredde for å finne sårede. Men bare en mann var såret - skutt i leggen, resten hadde sluppet med skrekken. Hele tiden opp til Tromsø visste vi at tyskerne var på jakt efter kongen og regjeringen - og kanskie også gullbeholdningen. Efter alle omlastningene som var foretatt med så mange mennesker involvert, måtte vi regne med at gulltransporten så å si var blitt en offentlig hemmelighet. For de fant oss jo stadig, men de traff aldri.

- Dere måtte bli nokså skjelvne efterhvert?

- Selvfølgelig var vi redde, men tanken på døden var ikke så avskrekkende. "Bedre å dø stående enn å leve på kne" var blitt en realitet for oss i de dagene. Nordahl Grieg sa det slik: "Lasten vår hadde et hemmelig liv; det var noe av forutsetningen for et fritt Norge som lå ombord i skøytene, muligheten til å få kjøpt våpen, gjenreise hæren og en dag skure bort fra landet det slimet som de fremmedes seier hadde lagt over alt."

Avslutningsvis tar jeg med det jeg nevnte i starten av dette innlegget. Det dreier seg om britiske myndigheters forsøk på å hindre gullet å forlate England.

Sitat
Britene måtte gi seg

Gullet ankom Plymouth i England den 24. mai, efter å være blitt utsatt for fire bombeangrep på vei over. Transporten gikk videre til London med spesialtog under streng bevoktning av soldater og politi.

Historikeren Olav Riste forteller at selv efterat gullet kom til England, var det i en farlig situasjon.

- Den britiske regjering var på den tiden i en desperat stilling - ikke minst når det gjaldt valuta. Dette var årsaken til at britene la press på den norske regjering høsten 1940 for å få overta gullbeholdningen. Men regjeringen protesterte. Den fremholdt den store symbolske verdi som gullet også hadde, og at det som Norges "arvegull" måtte tas vare på. Den britiske regjering måtte gi seg, og gullet ble efterhvert bragt over til USA og Canada.

Idag fører dette bereiste gullet en høyst anonym tilværelse i de dype kjellere i Norges Banks skinnende nybygg i Oslo. Når en av de mange gullbarrene høytidelig ser dagens lys til ære for de aller første som deltok i dramaet den 9. april 1940, er det et artig lite tablå for de 20 gjestene - 50 år eldre, de også.

Verdt å merke seg her i forbindelse med det deler av resten av innlegget forsøker sette lys på, er Den britiske regjering var på den tiden i en desperat stilling - ikke minst når det gjaldt valuta. Dette var årsaken til at britene la press på den norske regjering høsten 1940 for å få overta gullbeholdningen. Et annet interessant poeng var at alt dette dreier seg om de 50 tonn gull som startet sin ferd 9. april 1940. Hvor ble det av resten av den norske gullbeholdningen, den som ble transporter til USA og Canada årene før?

Wikipedia - Forhistorie

Sitat
Mesteparten av Norges gullbeholdning var sikret i Storbritannia og USA allerede i perioden 1936–1938. Den gjenværende delen (seddeldekningsreserven) utgjorde 48,8 tonn.

Hele historien om gulltransporten 1940 dreier seg kun om en liten del av den totale gullbeholdningen, de ca. 50 tonn som utgjorde seddeldekningsreserven. Spørsmålet nå må være hvor det ble av resten av den norske gullbeholdningen, det som ble transportert i peroden 1936-1938? Jeg har ikke klart å finne noen opplysninger om denne brorparten av gullbeholdningen. Det betyr ikke at det ikke finnes slike, bare at jeg ikke kan gi noe svar med de opplysningene jeg har klart å skaffe til veie.

I avisen Folk og Land sto det et debattinnlegg i en henvendelse til redaktøren i september 1976.

Docs.google.com

[attachimg=1]

Spørsmål om hva som skjedde med det norske gullet er ikke noe nytt, men svarene er fortsatt mangelvare. Har noen i det hele tatt sett den norske gullbeholdningen etter 2. verdenskrig? I hvelvene til NB? Samme problemstilling gjelder også for andre sentralbanker og lagringsenheter for gullresvervene.

Kongressmedlem Ron Paul ber om å få se gullet i Fort Knox - blir avfeid

Fra CNN.Money.com:

Sitat
Ron Paul worries Fort Knox gold is gone

WASHINGTON (CNNMoney) -- With the price of gold at record highs, presidential candidate Rep. Ron Paul wants to make sure the U.S. gold bars at Fort Knox are really there.

Paul called a congressional hearing Thursday to grill federal officials about his bill to audit and inventory all of the gold reserves at Fort Knox, Ky., West Point, N.Y., and Denver, even though Treasury officials insist that the gold is audited annually and is all there.

During the hearing, Paul suggested that the Federal Reserve of New York, which has 5% of the U.S. gold reserves, has the ability to secretly sell or swap gold with other countries without anyone knowing.

"The Fed is pretty secret, you know," said Paul, who leans Libertarian. "Congress doesn't have much say on what's going on over there. They do a lot of hiding."

Paul, a Texas Republican who wants to convert the U.S. monetary system to one based on the gold standard, says the federal government owes it to taxpayers to make sure U.S.-owned gold is safe.

"This is one of the few legitimate functions of government: To check our ownership and be fiscally responsible and find out just what we own and whether it's really there," said Paul, who is among those running for the Republican presidential nomination.

Audits by the Treasury Department and Government Accountability Office are based on samples. Paul wants to open up Fort Knox and other reserves and count the bars manually.

"We know where it is. We know how much there is. We know it's there. None of it has been removed," said Treasury Inspector General Eric Thorson.

Det påståes av Ron Paul og andre at det amerikanske folks gullreserve ikke er vist fram siden 1974. Når det gjelder handelen med gullbarrer og gullbuljoner har Rothschildimperiet vært den dominerende faktor siden slik handel startet for flere hundre år siden. En av de nyere satsingene er et firma som kaller seg Metalor, der Rothschild i følge The Telegraph er en av støttespillerne.

Sitat
Lord Rothschild fund joins World Gold Council to put £12.5m into BullionVault

An investment fund backed by Lord Rothschild has joined the World Gold Council to put £12.5m into BullionVault, the online gold investment platform.



Investment demand for gold has risen on concerns that sovereign
debt problems could spread Photo: EPA

Det er reist tvil om hva dette egentlig dreier seg om, og spekulasjonene har vært mange. Ikke minst i forbindelse med en alvorlig avsløring der det viste seg at en av disse gullbuljonene fra Metalor var fylt opp av tungsten.

Joanne Nova - This gold bar is worth its weight in … tungsten — corruption knocks on every door

Sitat
A gold bar that should have weighed 1,000 grams, weighed 2 grams too little. The owner had it cut in half to reveal that the certified, stamped bar with serial numbers had tungsten rods inserted all the way through it. Tungsten, has a density of 19.35 g/cm3, so is a near-perfect match for gold (19.32 g/cm3) and it sells for just one ten thousandth of the price.


Var britene alene om å være i kontantnød?

På andre siden av Atlanteren var den økonomiske situasjonen meget alvorlig i forbindelse med krakket som oppsto i årene etter at Federal Reserve-systemet ble etablert. Les om The Great Depression. Det er ingen hemmelighet at Federal Reserve var dominert av noen få, men svært mektige bankeiere, så som J. P. Morgan, Rockefeller og Rothschilds. Det er spekulert i om hele finanskollapsen var planlagt, og til dels skyldtes helt andre årsaker enn det som har vært mainstreams versjon av hva som skjedde.

I dag, der aviser, blogger, fjernsyn, og alle andre mulige fora er fulle av annonser om at noen vil kjøpe alt privateid gull. I 1933 kom president Franklin D. Roosevelt med det som av mange er karakterisert som en ulovlig tvangslov overfor det amerikanske folk. Finanssystemets bakmenn ønsket mest mulig gull på egne hender. Dette handler om Executive Order 6102.

Sitat
Section 2. All persons are hereby required to deliver on or before May 1, 1933, to a Federal Reserve Bank or a branch or agency thereof or to any member bank of the Federal Reserve System all gold coin, gold bullion and gold certificates now owned by them or coming into their ownership on or before April 28, 1933.

Section 9. Whoever willfully violates any provision of this Executive Order or of these regulations or of any rule, regulation or license issued thereunder may be fined not more than $10,000, or, if a natural person, may be imprisoned for not more than ten years, or both; and any officer, director, or agent of any corporation who knowingly participates in any such violation may be punished by a like fine, imprisonment, or both.


Årsaker til at penger forsvant - mainstreams taushet om kontroversielle hendelser

I et forsøk på å rette fokus mot hvem som står bak de mest kjente, væpnede historiske konflikter, startet jeg for en tid tilbake en egen tråd. Senere dukket det i en annen tråd opp en link til Side3.no - Da bankene sto bak kriger.

Det er en voksende mengde opplysninger som tyder på at bankene, styrt av noen få, mektige eiere, også har hatt mer enn noen få fingre med i spillet når det gjelder mer enn bare krigene i Sør-Amerika. Jeg har tidligere nevnt litt om den franske og britiske avdelingen av Rothshildfamiliens dynasti og deres innflytelse på Napoleonskrigene. Hva hvis de samme få, mektige bankeierne også sto bak finansieringen av den russiske revolusjonen, 1. verdenskrig, 2. verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen? Eller den nå svært nærliggende krigen mot terrorisme og påstått menneskeskapt, global oppvarming? Jeg nevner kun litt om dette nå, men temaet vil bli bragt ytterligere fram i lyset senere, da i en annen tråd.

Antony C. Suttons påstander

Antony C.Sutton var en økonomiprofessor og historiker som døde i 2002. Han var kanskje mest kjent for en del kontroversielle meninger, og de førte da også til at han ble kastet ut av sin akademiske stilling hos Hoover Institution i 1973. Jeg siterer en del av hans påstander, og foruten kilden i starten av dette avsnittet, kommer noe fra et av hans siste intervjuer før han døde, Rense.com.

Sitat
During his time at the Hoover Institution, he wrote the major study Western Technology and Soviet Economic Development (in three volumes), arguing that the West played a major role in developing the Soviet Union from its very beginnings up until the present time (1970). Sutton argued that the Soviet Union's technological and manufacturing base — which was then engaged in supplying the Viet Cong — was built by United States corporations and largely funded by US taxpayers. Steel and iron plants, the GAZ automobile factory — a Ford subsidiary, located in eastern Russia — and many other Soviet industrial enterprises were, according to Sutton, built with the help or technical assistance of the United States or US corporations. He argued further that the Soviet Union's acquisition of MIRV technology was made possible by receiving (from US sources) machining equipment for the manufacture of precision ball bearings, necessary to mass-produce MIRV-enabled missiles.

In 1973, Sutton published a popularized, condensed version of the three volumes called National Suicide: Military Aid to the Soviet Union and was thereby[citation needed] forced out of the Hoover Institution. His conclusion from his research on the issue was that the conflicts of the Cold War were "not fought to restrain communism", since the United States, through financing the Soviet Union "directly or indirectly armed both sides in at least Korea and Vietnam"; rather, these wars were organised in order "to generate multibillion-dollar armaments contracts". The update to this text, The Best Enemy Money Can Buy, looked at the role of technology transfers up to the 1980s. Appendix B of that text contained the text of his 1972 testimony before Subcommittee VII of the Platform Committee of the Republican Party where he summarized the essential aspects of his overall research:

In a few words: there is no such thing as Soviet technology. Almost all — perhaps 90-95 percent — came directly or indirectly from the United States and its allies. In effect the United States and the NATO countries have built the Soviet Union. Its industrial and its military capabilities. This massive construction job has taken 50 years. Since the Revolution in 1917. It has been carried out through trade and the sale of plants, equipment and technical assistance.

Sutton's next three major published books — Wall Street and the Bolshevik Revolution, Wall Street and the Rise of Hitler and Wall Street and FDR — detailed Wall Street's involvement in the Bolshevik Revolution (in order to destroy Russia as an economic competitor and turn it into "a captive market and a technical colony to be exploited by a few high-powered American financiers and the corporations under their control") as well as its decisive contributions to the rise of Adolf Hitler and Franklin Delano Roosevelt, whose policies he assessed as being essentially the same, namely "corporate socialism" planned by the big corporations. Sutton concluded that this was all part of the economic power elites' "long-range program of nurturing collectivism" and fostering "corporate socialism" in order to ensure "monopoly acquisition of wealth", because it "would fade away if it were exposed to the activity of a free market". In his view, the only solution to prevent such abuse in the future was that "a majority of individuals declares or acts as if it wants nothing from government, declares it will look after its own welfare and interests", or specifically that "a majority finds the moral courage and the internal fortitude to reject the something-for-nothing con game and replace it by voluntary associations, voluntary communes, or local rule and decentralized societies". In Sutton's own words he was "persecuted but never prosecuted" for his research and subsequent publication of his findings.

En meget interessant kommentar angående deler av dette kom fra det som må kunne kalles den direkte motparten. Zbigniew Brzezinski skrev i sin bok Between Two Ages: America's Role in the Technetronic Era (New York: Viking Press;1970):

Sitat
For impressive evidence of Western participation in the early phase of Soviet economic growth, see Antony C. Sutton's Western Technology and Soviet Economic Development: 1917–1930, which argues that 'Soviet economic development for 1917–1930 was essentially dependent on Western technological aid' (p.283), and that 'at least 95 per cent of the industrial structure received this assistance.

Harvard-professor Richard Pipes skrev i sin bok Survival Is Not Enough: Soviet Realities and America's Future (Simon & Schuster;1984):

Sitat
Sutton comes to conclusions that are uncomfortable for many businessmen and economists. For this reason his work tends to be either dismissed out of hand as 'extreme' or, more often, simply ignored.

Jeg avslutter sitatrekken med dette:

Sitat
His work (Suttons) led him to more questions than answers. "Why had the US built-up it's enemy? Why did the US build-up the Soviet Union, while we also transferred technology to Hitler's Germany? Why does Washington want to conceal these facts?"

...

Hitler's economic policies were OK'd by the bankers right through the war...ITT, Chase, Texaco and others were operating in Nazi-held France as late as 1945. In fact Chase in Paris was trying to get Nazi accounts as late as 1944. When we got to Germany in May 1945, I remember seeing a (bombed-out) Woolworth store in Hamburg and thinking, "What's Woolworth doing in Nazi Germany?" While we were bombed and shelled it was "business as usual" for Big Business.

I innlegget Gulf of Tonkin - med norsk hjelp, la jeg ut dokumentasjon på at norsk e-tjeneste var med på å skape den False Flag-operation som trengtes for å få kongressen i USA til å tillate presidenten å gå til full krig i Vietnam. Antony C. Suttons forskning viser at verdens finanselite var med på å finansiere både Russland og Viet Cong. Ble også deler av Norges gullbeholdning brukt til å finansiere alle sider av flere av de største krigene fra og med 2. verdenskrig? Var vi med på å finansiere Hitlers Nazi-Tysklands militære oppbygging? Var det i så fall med eller mot norske myndigheters kunnskap og velvilje?

Bank of England, Federal Reserve, Norges Bank - er disse og flere nasjonalbanker kontrollert av de samme få familier? Er den enkelte nasjon i realiteten kun et foretaksnummer kontrollert av en fullstendig dominerende finanselite? Hvis dette er helt eller delvis korrekt, hvem er det i så fall våre myndigheter representerer? Finnes dokumentasjon på at vårt eget lands politiske elite har tilknytning til disse kreftene? Spørsmålene er relevante, og ikke minst, tatt i betraktning all dokumentasjon som finnes, være lovlige å stille. Det er helt klart at disse spørsmålene stiller flere nye spørsmål enn de gir konkrete svar, men for egen del synes et bilde tre klarere fram etter hvert som flere og flere brikker faller på plass i det kompliserte spillet. De samme kreftene synes å stå bak kampen mot overbefolkning, kampen mot menneskeskapt klimakrise, og kampen mot terror. De samme navnene går igjen samme under hvilke sten man vender på, og da øst-vest konflikten nådde sin ende, måtte man skape nye fiendebilder.

Alle betraktninger i dette innlegget, alle teoretiseringer og spørmålstillinger, er mine, og mine alene. Hvis noe er til reell interesse og nytte for noen, så er min hensikt oppnådd. Føler noen seg provosert, og er fullstendig uenig i mine tanker, likeså. Jeg har ikke svaret på noe som helst. Ei heller er jeg noen sannhetsforvalter. Jeg er bare et nysgjerrig menneske, og muligheten for at jeg tar fullstendig feil er til stede i fullt monn. De fleste tanker jeg har angående disse temaene er fundert utfra klimasaken og det som skjedde 11. september 2001 i New York. Alle tilgjengelige vitenskapelige data tilsier at begge tårn og bygning 7 i WTC ble sprengt, og at de egentlige terroristene er helt andre enn det bildet MSM og den vestlige verdens regjeringer forsøker skape inntrykk av.

Tankene vandrer både bakover og forover i tid utfra denne konklusjonen, og bildet som dannes er skremmende. Intet av dette kunne skjedd uten et tett samarbeid mellom e-tjenester og finanseliten. Så har da også samarbeidet mellom disse vært regelen, ikke unntaket. Som eksempel nevnes at CIA og Wall Street har nære tilknytninger. For å lære mer om dette anbefaler jeg å lese dette innlegget, og se videoen som er linket inn. Det handler om CIA som hovedimportør av kokain til USA for at bankene skal få nødvendig kontantstrøm inn i et pillråttent finanssystem.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren