Deprecated: Array and string offset access syntax with curly braces is deprecated in /customers/5/6/0/klimaforskning.com/httpd.www/forum/Sources/Subs.php on line 3825 Hva isen fortalte oss

Skrevet av Emne: Hva isen fortalte oss  (Lest 23315 ganger)

Utlogget Spiren

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 730
  • Klokest er den som vet, hva man ikke vet.
Sv: Hva isen fortalte oss
« Svar #15 på: Juni 26, 2013, 23:22:34 pm »
seoto
Sitat
Her har det kommet svært mange interessante opplysninger, men tydeligvis uten betydning for forumets medlemmer. Er det virkelig ingen av forumets medlemmer som finner noe av det Jostemikk har skrevet her interessant? Er det feil at han kommer med historiske klimaopplysninger? Hva er det egentlig våre medlemmer er interessert i? Eller har vi fått et forum med snobber som aldri kan sette pris på arbeid som blir nedlagt av andre enn dem selv? Er det rett og slett fordi Jostemikk ikke er en av "forskerklanen"? Er han ikke akademisk nok for våre medlemmer? Siden mange er så autoritetstro, så blir han kanskje sett ned på siden han ikke er en autoritet? Men det deler han da visselig med de fleste her. Dersom det er feil i innleggene ovenfor, måtte det være bedre at feilene ble påpekt og ikke tiet i hjel.

Okular
Sitat
Jostemikk er jo fantastisk flink til nettopp det der, å alltid anerkjenne arbeid som er lagt ned eller poenger som blir gjort. Nesten uansett hva det dreier seg om. Jeg kan ikke forestille meg at Jostemikk synes absolutt alt han kommenterer på er superinteressant, men han gjør det, fordi han føler at personen som har skrevet innlegget uansett fortjener ros for innsatsen. Og fortjener oppmerksomhet.

Det er en svært god egenskap, Jostemikk, du har der Og jeg setter i hvert fall veldig pris på den. Den holder en stakkar, som Alan Siddons, fra å ende opp med å tenke at man snakker til en verden av døve ører. Det er faktisk noen som leser og setter pris på det en skriver.

Det skal du ha stor takk for, Joste

Er helt enig og kan bare gengi hva Okular allerede har skrevet.

Sitat
Dersom det er feil i innleggene ovenfor, måtte det være bedre at feilene ble påpekt og ikke tiet i hjel.

Sandheden er ilde hørt. Der kan være mange grunde til at man ikke vil høre sandheden - måske er sandheden svær at acceptere eller forholde sig til.
Alle har ret til menings- og ytringsfrihed, og dog er der iblandt os utallige, der foretrækker at tie.

                 
Det er ikke noe farligere i verden enn opprigtig uvitenhet og pliktoppfyllende dumhet.
Martin Luther King.

Utlogget translator

  • Medlem
  • **
  • Innlegg: 219
Sv: Hva isen fortalte oss
« Svar #16 på: Juni 26, 2013, 23:46:27 pm »
Har bare sett overfladisk på denne tråden (sliter fortsatt litt med navigasjonen). Det er så utrolig mange tråder og temaer, og en kan ikke engasjere seg i alt på en gang. Det er lett å se at det er lagt ned et stort stykke arbeid her. All honnør for det!

Et lite spørsmål til moderator: Er det mulig å opprette et slag tommel opp-system eller kunne gi en stjerne på innleggene, slik vi husker det fra AD? På den måten går det an å vise at vi setter pris på innlegg uten nødvendigvis å måtte kommentere dem hele tiden.
« Siste redigering: Juni 26, 2013, 23:50:28 pm av translator »

Utlogget Bebben

  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 2229
  • Spørsmål foran og spørsmål bak: Nullius in verba
Sv: Hva isen fortalte oss
« Svar #17 på: Juni 26, 2013, 23:51:37 pm »
Her har det kommet svært mange interessante opplysninger, men tydeligvis uten betydning for forumets medlemmer. Er det virkelig ingen av forumets medlemmer som finner noe av det Jostemikk har skrevet her interessant? Er det feil at han kommer med historiske klimaopplysninger? Hva er det egentlig våre medlemmer er interessert i? Eller har vi fått et forum med snobber som aldri kan sette pris på arbeid som blir nedlagt av andre enn dem selv? Er det rett og slett fordi Jostemikk ikke er en av "forskerklanen"? Er han ikke akademisk nok for våre medlemmer? Siden mange er så autoritetstro, så blir han kanskje sett ned på siden han ikke er en autoritet? Men det deler han da visselig med de fleste her. Dersom det er feil i innleggene ovenfor, måtte det være bedre at feilene ble påpekt og ikke tiet i hjel.

Hehe, det er neppe så mange her som utmerker seg med sin autoritetstro, Seoto.

Nå er det dessverre slik at litt lange og "tunge" innlegg som dette har lett for å havne i kategorien "leser det senere, har ikke tid/overskudd nå". Og her er Jostemikk i særdeles godt selskap, i hvert fall i min samling med "skulle ha lest-er".

Nå har jeg imidlertid lest det, og skryt til Joste for denne.

Og h/t til deg for "bumpen".  :D
Baby, it’s getting hot outside! Send for Greenpeace!

Utlogget Bebben

  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 2229
  • Spørsmål foran og spørsmål bak: Nullius in verba
Sv: Hva isen fortalte oss
« Svar #18 på: Juni 26, 2013, 23:53:24 pm »
Et lite spørsmål til moderator: Er det mulig å opprette et slag tommel opp-system eller kunne gi en stjerne på innleggene, slik vi husker det fra AD? På den måten går det an å vise at vi setter pris på innlegg uten nødvendigvis å måtte kommentere dem hele tiden.

Var inne på samme tanken translator, men glemte å skrive det. "Tommel opp" er en enkel og grei ordning, som jeg ofte husker på på VGD.
Baby, it’s getting hot outside! Send for Greenpeace!

Utlogget Amatør1

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3848
  • If you've seen one tree, you've seen Yamal
Sv: Hva isen fortalte oss
« Svar #19 på: Juni 27, 2013, 04:06:07 am »
Et lite spørsmål til moderator: Er det mulig å opprette et slag tommel opp-system eller kunne gi en stjerne på innleggene, slik vi husker det fra AD? På den måten går det an å vise at vi setter pris på innlegg uten nødvendigvis å måtte kommentere dem hele tiden.

Har vært forsøkt, uten hell
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,346.msg4241.html#msg4241
It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

Utlogget translator

  • Medlem
  • **
  • Innlegg: 219
Sv: Hva isen truer med
« Svar #20 på: Juni 28, 2013, 17:43:07 pm »
Dette innlegget handler også om hva isen har fortalt oss. Rett nok fra andre siden av planeten, men ikke mindre interessant av den grunn. For å si det rett ut, så tegner den estimerte temperaturkurven fra iskjerneprøvene i Vostok i Antarktis et skremmende bilde. Var akkurat en tur på bloggen til Steven Goddard, og ble minnet om denne grafen, en graf som roper rett ut: Dommedag! Armageddon! Ragnarok! Jeg hotlinker grafen han brukte:





I dette foredraget viser NASAs Waleed Abdalati den samme grafen (41 min), men virker ikke å være så bekymret for global nedkjøling. I stedet sier han seg bekymret for oppvarming pga. økningen av CO2.

Helt på slutten av videoen får han spørsmål fra publikum om sammenhengen mellom temperatur og CO2 (52:25). Han bekrefter at det er temperaturen som driver CO2, men også at hvis det ikke var en drivhuseffekt pga. CO2 ville temperaturkurven opp og ned vært helt symmetrisk.

http://www.youtube.com/watch?v=GveM2ygxOLg

Kommentarer?

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Hva isen truer med
« Svar #21 på: Juni 29, 2013, 21:54:36 pm »
I dette foredraget viser NASAs Waleed Abdalati den samme grafen (41 min), men virker ikke å være så bekymret for global nedkjøling. I stedet sier han seg bekymret for oppvarming pga. økningen av CO2.

Helt på slutten av videoen får han spørsmål fra publikum om sammenhengen mellom temperatur og CO2 (52:25). Han bekrefter at det er temperaturen som driver CO2, men også at hvis det ikke var en drivhuseffekt pga. CO2 ville temperaturkurven opp og ned vært helt symmetrisk.

http://www.youtube.com/watch?v=GveM2ygxOLg

Kommentarer?

Det er klart den tidligere sjefen til James Hansen, dr. Waleed Abdalati sier det. Hva annet skulle han sagt? At hvis økt varme førte til høyere atmosfærisk innhold av CO2, og økt CO2-nivå førte til mer varme, hvilket igjen førte til høyere CO2-nivå, så ville vi opplevd Hansens runaway Venus-effekt, og siden det aldri har skjedd på jorda, er det en helt idiotisk påstand? Det ville jo vært ustoppelig så snart et av de to - varmen eller CO2-nivået - begynte å stige.

Vel, hvis han hadde sagt dette, måtte han sparket James Hansen allerede den gang, og det ville jo vært mot hensikten, ettersom det hele har dreid seg om å verne Hansen fra kritisk søkelys. NASAs gullkalv hugger man ikke hodet av hvis man ønsker beholde jobben som "sjef".
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Paleo-kjemiker og geofysiker om GISP-dataene og annet fra Grønland
« Svar #22 på: August 25, 2013, 00:46:23 am »
Denne filmen, som heter The Lost Vikings, har et interessant parti som handler om GISP-iskjernene og annet som bekrefter at det var varmt da vikingene bosatte seg på Grønland, og at det hadde utviklet seg til en mini-istid i tidsrommet de forsvant. Paleo-stoffet begynner på 22 minutter. Takk til Gloføken som tipsa meg om denne filmen. :D

<a href="http://www.youtube.com/v/Ea0iVLWTtg4" target="_blank" rel="noopener noreferrer" class="bbc_link bbc_flash_disabled new_win">http://www.youtube.com/v/Ea0iVLWTtg4</a>
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget seoto

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3673
  • Sannhet behandles i dag lik porno - i det skjulte.
Sv: Hva isen fortalte oss
« Svar #23 på: August 25, 2013, 10:42:31 am »
Veldig interessant! Det hadde nok vært sunnere for menneskeheten å tilbe naturguder enn kirkens overhoder ;) Kirkens makt har ødelagt livet til uhyggelig mange mennesker. I det hele tatt har fanatisk tro alltid vært skadelig, og dessverre ser vi fanatisk tro også i dag, den er bare overført til andre makter.
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Ei plante, tusenårsvariasjoner, og Bond, Gerard Bond
« Svar #24 på: August 28, 2013, 00:16:02 am »
Det er så mye spennende å avsløre i forbindelse med plutselige temperaturskifter, positive som negative, at en kan drukne for en livslengde bare ved å studere noen få år. Vel, her kommer en vesentlig lengre periode. Det er nok en gang iskjerneprøvene fra sentrale deler av Grønlandsisen som danner grunnlaget for noen gjengs tilgjengelige opplysninger, litt spekulativ forskning, og litt synsing fra min side.

Det med spekulativ forskning er ikke ment som et skjellsord. Spekulering er en nødvendig del av vitenskapen, og jeg antar den har sitt utspring i nysgjerrighet. Det trengs mye nysgjerrighet for å finne ut av snaue 50 tusen år med usikker temperaturhistorie. Først det store bildet av historien. Legg merke til at jeg har valgt å kalle istiden for en klimatisk istid. Det er jo det den er. Geologisk sett har vi vært inne i en istid i noen få millioner år. Nå opplever vi en klimatisk mellomistid. Jeg fant ikke bedre ord, og forslag til bedre navnsetting mottas med takk.

[attachimg=1]

Yngre Dryas - den dramatiske perioden

Først litt om navnet. Dryas octopetala, eller Reinrose, er ei fjellplante/arktisk plante. Saktevoksende som få, og en historieforteller av rang når det gjelder forskernes muligheter til å avsløre tidligere tiders klima. Blant de første til å dukke opp når isen trekker seg tilbake, men også blant de første til å bukke under for mer varmekjære planter når klimaet blir varmere. Bilder og sitert tekst er fra Wikipedia her og her.

Sitat
Reinrosa er en liten busk med nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Planter med en stammediameter på 10 mm kan være 100 år. Det går opptil 10 år fra den starter å vokse til den blomstrer.



Reinrosa er nasjonalblomst på Island og fylkesblomst for Sør-Trøndelag. I tidligere tider var den ei mye brukt medisinplante. Det var nok før de store multinasjonale selskapene tok patent på skaperverket.

Sitat
Medisinsk

Det er lite tradisjon om bruk av reinrosa i Sør-Norge. Samene har brukt den som medisin mot flere sykdommer. På Island har den også blitt brukt som medisinplante. Planta blei regna som generelt styrkende, blodrensende og god mot diaré. Vanligste bruksmåten var te av knuste blad. Mot snue ble et pulver av tørka og knuste blad av reinrose og smørblomst snust inn i nesa. Mot hardnakka hoste ble planta lagt på bålet, og røyken innhalert av den syke. Safta av friske blad ble brukt mot vorter.

I Sør-Europa har reinrose blitt brukt mot betennelse i munn og hals.

Undersøkelser har vist at reinrosa inneholder garvestoff og flere viktige mineraler, som kalsium og kiselsyre. Kiselsyra er med på å styrke slimhinnene og gi motstandskraft mot betennelse. Garvesyra er virksom mot diaré og slimhinnesår. Forsøk har vist at reinrosa virker appetittvekkende og stimulerer fordøyelsen.

[attachimg=2]

Sitat
Klimaindikator

Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, var reinrosa en av de første plantene som koloniserte de avsmelta steppelandskapene. Etter som klima og næringsgrunnlag ble bedre, ble reinrosa, til likhet med andre planter i dette plantesamfunnet, fortrengt av mer kravstore arter. Denne utviklinga fra nøysomme tundraplanter til eng og skog kan en se i avleiringer, blant annet i Skåne. Fordi det fins mye av de lett kjennelige og godt bevarte reinroseblada i dette materialet, har tida de stammer fra blitt kalla dryas-tida.

I en utvikling mot varmere klima vil en nå se det samme. Forsøk har vist at økt næringstilgang og høyere temperatur øker forekomsten av graminoidar (grass og starr) og urter på bekostning av reinroser.

Yngre dryas blir i hovedsak forsøkt forklart vitenskapelig enten ved meteornedslag, eller voldsomme mengder ferskvann ut i Atlanterhavet fra USA/Canada, som førte til at Golfstrømmen ble presset sørover. Personlig heller jeg til den siste forklaringen, for det er vanskelig å se en så langvarig effekt fra et meteornedslag. Et problem i med et slikt valg er å kunne forklare det som i noen få, dokumenterte tilfelle, kan se ut som en plutselig død hos mammutene, som ble har blitt funnet i Sibir med gress i munnen. Kanskje er dette en typisk situasjon der ja takk, begge deler, passer bedre enn en geologisk enkelthendelse? Kanskje er begge forklaringer gale? Hva som enn var årsaken, ble nesten alle de store landpattedyrene på den nordlige halvkulen utryddet iløpet av perioden, så noe dramatisk må ha skjedd. Litt omfattende om disse to forklaringene er nødvendig.

Hypotesen om den bristende demningen - Lake Agassiz fosset ut i Nord-Atlanteren

Sitat
Yngre dryas

Yngre dryas var en periode under varmeperioden som gjorde slutt på den siste istiden, hvor man fikk et plutselig tilbakefall og lavere temperaturer over store deler av kloden. Perioden inntrådte antakelig omkring år 10 900–9 600 f.Kr, og varte altså i drøye tusen år.

Sannsynligvis oppstod yngre dryas da en isbarrière i St. Lawrence–dalen i dagens Canada brast, og store mengder iskaldt brevann fra innsjøer (Lake Agassiz) rant ut i Nord-Atlanteren. Vannmassene kjølte ned havsirkulasjonen i Atlanteren, og temperaturene på land sank særlig i Amerika, Europa og Afrika. Tilsiget av smeltevann reduserte også saltinnholdet (og dermed tettheten) i de nordlige havene, slik at Golfstrømmen svingte sørover. Men mot slutten av yngre dryas steg temperaturen på Grønland med hele åtte grader på ti år, hvilket tilsvarer at Skandinavias klima ble byttet ut med et middelhavsklima i løpet av bare et tiår. Man vet ikke hva denne raske temperaturstigningen skyldes.

Vel verdt å merke seg er den siste setningen. Vi snakker om plutselige og kraftige temperaturforandringer, og ingen vet hvorfor. Noen solid teori om hvordan skiftet skjer mellom klimatisk istid og klimatisk mellomistid. Litt om hva man tror man vet om Agassizinnsjøen.

Sitat
Lake Agassiz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi



Lake Agassiz var en forhistorisk, enorm innsjø som lå vest for der hvor De store sjøer ligger idag, dvs. i grenseområdet mellom USA og Canada. Den har navn etter den amerikanske vitenskapsmannen Louis Agassiz, som i 1879 postulerte at sjøen må ha vært skapt av istidssmeltingen.

Sjøen oppstod under siste istid ved at smeltevann fra det sentrale og nordlige Nord-Amerika hopet seg opp her fordi en isbarriere stengte det videre avløpet mot Atlanterhavet. Arealet kan ha vært inntil 440 000 km². Under varmeperioden omkring 10 900 f.Kr. smeltet isbarrieren, og enorme mengder vann flommet ut i Atlanterhavet og skapte elvedalen til dagens St. Lawrence River. Hendelsen skapte en forstyrrelse av temperaturen på den nordlige halvkule, og innledet den midlertidige kuldeperioden 10 900–9 600 f.Kr. som vi kaller yngre dryas.

Under dette tilbakeslaget med en tusen år lang kuldeperiode er det sannsynlig at Lake Agassiz fyltes på ny. Omkring 6 400 f.Kr. virker det som innsjøen fant tilbake til sitt nordlige avløp mot Hudson Bay, og deretter tømtes gradvis gjennom en periode på kanskje 1000 år. Restene av innsjøen sees idag som Lake Winnipeg, Lake Manitoba og Lake of the Woods i Canada.

Innsjøen har etterlatt mange spor i dag, blant annet elvedalen til elva Minnesota, avsettingene av fruktbar morenejord i elvedalen til Red River of the North, og rester av strender på områder som idag ligger langt fra vann.

Innsjøen satte solide spor etter seg da den én eller flere ganger tømte seg for vann. Her er fra Canadian Landform Inventory Project.

[attachimg=3]
Meltwater channel in north western Manitoba which was
created by the draining of glacial Lake Agassiz. The large
channel is covered in boulders, suggesting a high level of
discharge (Geological Survey of Canada, 2001)


Så til hypotesen om at den tusenårige kuldesmellen i forbindelse med Yngre dryas skyldtes et meteor(itt?)nedslag. Krigen mellom de to hypotesene/teoriene er et godt eksempel på hvor stygg den akademiske debatten kan bli. Det hagler med stygge karakteristikker, i første rekke fra "mainstream" (Agassisinnsjøen). Som så mange ganger tidligere virker det å komme med nye hypoteser som et akademisk selvmord, og det leder tankene hen mot Max Planck og hans vitenskapen går framover et dødsfall av gangen. Jeg tør nevne dette som eksempel her, ettersom jeg tross alt, under tvil, heller mot at mainstream har rett.

Var en smell fra verdensrommet årsaken til masseutryddelse og tusenårig kulde?

Sitat
Younger Dryas impact hypothesis
From Wikipedia, the free encyclopedia

Sitat
The neutrality of this article is disputed. Relevant discussion may be found on the talk page.
Please do not remove this message until the dispute is resolved. (February 2013)

The Younger Dryas impact hypothesis or Clovis comet hypothesis is the hypothesized large air burst or earth impact of an object or objects from outer space that initiated the Younger Dryas cold period about 12,900 BP calibrated (10,900 BP uncalibrated) years ago. The hypothesis has been largely questioned by research that stated that most of the conclusions cannot be repeated by other scientists, misinterpretation of data, and the lack of confirmatory evidence.

The hypothesized impact event scenario stated that the air burst(s) or impact(s) of a swarm of carbonaceous chondrites or comet fragments set areas of the North American continent on fire, causing the extinction of most of the megafauna in North America and the demise of the North American Clovis culture after the last glacial period. The Younger Dryas ice age lasted for about 1,200 years before the climate warmed again. This swarm is hypothesized to have exploded above or possibly on the Laurentide Ice Sheet in the region of the Great Lakes, though no impact crater has been yet identified. An airburst would have been similar to but orders of magnitude larger than the Tunguska event of 1908. The hypothesis proposed that animal and human life in North America not directly killed by the blast or the resulting coast-to-coast wildfires would have likely starved on the burned surface of the continent.

Det er lenge siden jeg første gang hørte om denne teorien, og da var største styrke ved den at det geologiske laget som dekket de første centimeterne over laget da clovisfolket levde i Nord-Amerika inneholdt mengder med mikroskopiske karbonkuler, som er forenlig med voldsomt trykk og like voldsom varme i forbindelse med meteornedslag.

[attachimg=7]
Bilde: Space.com

Den vitenskapelige krangelen har likhetstrekk med både klimaforskningen og den opprinnelige teorien til Alfred Wegener om platetektonikk. Jeg nevnte det tidligere, og nevner det gjerne igjen. Hvorfor ikke en ja takk, begge deler? Finnes geologiske og arkeologiske spor som styrker begge hypoteser, bør forskerne kanskje grave ned stridsøksen for en periode, og se om kombinasjonen av hendelser kan styrke hverandres tanker om både klimapåvirkning og masseutryddelsen av de store landpattedyrene?

Watts Up With That hadde et fint stykke om dette en tid tilbake. WUWT - Widespread evidence of cosmic impact documented – likely cause of the Younger Dryas cool climate episode

Sitat
From the University of California – Santa Barbara some paleoclimatology without the need to see hockey sticks.

Comprehensive analysis of impact spherules supports theory of cosmic impact 12,800 years ago


The researchers studied the impact spherules in 18 sites in nine
countries on four continents for this study. Credit: YDB Research Group


(Santa Barbara, California) –– About 12,800 years ago when the Earth was warming and emerging from the last ice age, a dramatic and anomalous event occurred that abruptly reversed climatic conditions back to near-glacial state. According to James Kennett, UC Santa Barbara emeritus professor in earth sciences, this climate switch fundamentally –– and remarkably –– occurred in only one year, heralding the onset of the Younger Dryas cool episode.

Tusenårshendelser og/eller Bond events

På den første grafen (over) har jeg lagt inn en tekstboks som forteller om tusenårshendelser. De forekommer i både den klimatiske istiden, og den klimatiske mellomistiden. Jeg antar jeg like gjerne kunne kalt dem Bondhendelser, derav bruken av Bond i tittelen på dette innlegget, men de er ikke akkurat noe å stille klokka etter, og noen ganger synes de og kan finnes igjen i forskjellige proksyer omtrent hvert 1500 år, mens andre ganger hopper de over et pulsslag eller to. Verdt å merke seg er at disse hendelsene synes å ha størst utslag i den klimatiske istiden. Den neste grafen viser noen av de negative temperaturutslagene disse hendelsene gir.

[attachimg=4]

Verdt å merke seg på grafen er også de periodene jeg har valgt å kalle temperaturklimatisk optimum. Under en eller flere av disse periodene tror man at all sjø- og innlandsis på den nordlige halvkule forsvant, med unntak av Grønlandsisen, som virker å være vesentlig mer robust enn skremslene fra klimaalarmistiske forskere.

Tusenårshendelser

Sitat
4.2 kiloyear event
From Wikipedia, the free encyclopedia

The 4.2 kiloyear BP aridification event was one of the most severe climatic events of the Holocene period in terms of impact on cultural upheaval. Starting in ≈2200 BC, it probably lasted the entire 22nd century BC. It is very likely to have caused the collapse of the Old Kingdom in Egypt as well as the Akkadian Empire in Mesopotamia. The drought may have also initiated southeastward habitat tracking within the Indus Valley Civilization.

Evidence
 
Central Greenland reconstructed temperature: older dates to right. Unlike the 8.2_kiloyear_event, the 4.2 kiloyear event has no prominent signal in the Gisp2 ice core that has an onset at 4.2 ka BP.

A phase of intense aridity in ≈4.2 ka BP is well recorded across North Africa, the Middle East, the Red Sea, the Arabian peninsula, the Indian subcontinent, and midcontinental North America. Glaciers throughout the mountain ranges of western Canada advanced at about this time. Evidence has also been found in an Italian cave flowstone, and in Andean glacier ice.

The onset of the aridification in Mesopotamia near 4100 B.P also coincided with a cooling event in the North Atlantic, known as Bond event 3.

Ancient Egypt

In ca. 2150 BC the Old Kingdom was hit by a series of exceptionally low Nile floods, which was instrumental in the sudden collapse of centralized government in ancient Egypt. Famines, social disorder, and fragmentation during a period of approximately 40 years were followed by a phase of rehabilitation and restoration of order in various provinces. Egypt was eventually reunified within a new paradigm of kingship. The process of recovery depended on capable provincial administrators, the deployment of the idea of justice, irrigation projects, and an administrative reform.

De interesserte kan klikke på linken over for å lese mer om dette. Det er interessant å se hvordan disse hendelsene influerer klimaet, og således kulturer og sivilisasjoner. Det finnes omtrent ikke det kulderaset i vår klimatiske mellomistid som ikke har ført til nød, elendighet, sågar utryddelser av samfunn. De varme periodene er det stikk motsatt. Kulturer har blomstret. Jo mer jeg tenker over dette, jo vanskeligere blir det å forstå noe som helst av grunnlaget for mainstream klimaalarmisme.

Gerard Bond - hendelser hvert 1500 år, pluss/minus 500

Sitat
Bond-hendelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bond-hendelser er nordatlantiske klimasvingninger som opptrer i holocen med en hyppighet på 1 470 ± 500 år. Åtte slike hendelser er identifisert.

De maksimale temperaturutslagene i en Bond-syklus er anslagsvis rundt 15–20% av temperaturforskjellene mellom en glasial og en interglasial.

Definisjon

Gerard C. Bond ved Columbia Universitys Lamont-Doherty Earth Observatory var den første som beskrev disse klimaendringene i vitenskapelig litteratur. Bond baserte seg på undersøkelser av petrologiske drivismarkører i nordatlanteren, dvs. studier av variasjoner i sammensetningen av masse som er blitt fraktet med isfjell og avsatt på havbunnen når isen smeltet.

Beskrivelse

Bond-hendelsene kan være en interglasial pendant til Dansgaard-Oeschger-hendelsene som opptrådte under siste istid, men mens istidshendelsene bekreftes av iskjernestudier og er en etablert teori, er det mindre sikkert at disse syklusene fortsetter inn i holocen. Bond et al. (1997) argumenterer for holocene klimasvingninger med en periode nær 1 470 ± 500 år i det nordatlantiske området. Deres syn er at de fleste, kanskje alle, Dansgaard-Oeschger-hendelsene skjedde med en 1 500-års rytme og at også senere hendelser som eksempelvis den lille istid og starten på yngre dryas hører til disse svingningene.

De Nordatlantiske isfjell-bårne hendelsene (ice-rafting events) korrelerer med de fleste svake asiatiske monsunhendelsene de siste 9 000 årene samtidig som de korrelerer med de fleste ørkenspredningsperiodene i Midtøsten de siste 55 000 årene (både Heinrich- og Bond-hendelser). Det er også klare indikasjoner på at vegetasjonen i Nord-Amerika har variert med en periode på ≈1 500 år.

1 500-syklusene viser ikke-lineære egenskaper og stokastisk resonans, det vil si at selv om noen av enkelttilfellene i mønsteret er betydelige klimatiske hendelser, kan andre være lite markerte.

Årsaker og avgjørende faktorer for 1 500-syklusene blir for tiden undersøkt; forskerne konsentrerer oppmerksomheten om variasjoner i solkonstanten og om større endringer i den atmosfæriske sirkulasjonen. Bond-hendelsen kan også korrelere med månens 1 800 års tidevannsyklus.

Det er så befriende å lese om uttrykte usikkerheter. Man innrømmer uten skam å ikke ha sikre svar på årsakene til kraftige og plutselige temperaturskifter. Dette setter jo nok et fokus på de bisarre konsensuspåstandene om AGW de siste årene, og de fullstendig idiotiske kravene om å bli tatt på alvor når man skriker høyt om at aldri har det vært varmere på millioner av år, og aldri har det skjedd raskere enn nå.

Jeg lurer på om vi noen gang klarer å finne ut av årsaken til utryddelsen av så mange av de største landpattedyrene for ca. tolv tusen år siden? Kanskje hvis forskerne begynner samarbeide i stedet for å hakke på hverandre? Mammut, sabeltanntiger, mastodont, hulebjørn og flere forsvant, og kulda alene kan ikke forklare utryddelsen. De hadde akkurat overlevd en av mange klimatiske istider.

[attachimg=5]
Foto: Wiki


Foto: Wiki


Foto: Wiki

[attachimg=6]
Foto: Wiki
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget seoto

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3673
  • Sannhet behandles i dag lik porno - i det skjulte.
Sv: Hva isen fortalte oss
« Svar #25 på: August 28, 2013, 10:09:26 am »
Tusen takk for en flott klimahistorisk gjennomgang! :) Den viser til fulle hvor viktige varme perioder har vært for menneskehetens utvikling og framgang. Jeg antar det var ekstremt lite menneskene kunne gjøre for å påvirke klimaet på noen som helst måte. Vi blir uhyggelig små i forhold til naturens krefter. Veldig spennende stoff!
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Hva isen fortalte oss
« Svar #26 på: August 28, 2013, 11:38:39 am »
Ja stoffet er spennende som bare pokker, seoto! Spennende og forbasket komplisert. Jo mer jeg studerer GISP-serien, jo mer forbauset blir jeg over manglende, vitenskapelig kunnskap om årsaken til at den ser ut som et ujevnt slipt sagblad.



Det hefter selvfølgelig store usikkerheter rundt også denne proxy-serien, og glattingen fjerner mange signaler som nok ville vært like interessante som kunnskaps- og forståelsesfremmende. Allikevel, det finnes titalls bekreftelser på mange av de større hendelsene grafen viser, godt spredd geografisk og mellom hemisfærene. En av de GISP-relaterte seriene jeg har lastet ned, har dristet seg til månedlig oppløsning mange hundre år bakover i tid, så noen forskere stikker i hvertfall haka fram til forsvar for hva iskjernene på Grønland har å fortelle oss. Skal se om jeg får til et innlegg om denne serien en gang utover høsten eller vinteren.

Isen på Grønland har fortalt oss svært mye. Vi får håpe den ikke har dratt ei skrøne for oss, eller at forskerne har mistolket den, for i isen ligger også annen historie å venter på å bli fortalt. Hvis korrelasjonen vulkanutbrudd/temperatur er så klar som enkelte påstår, skulle en tro at Alley et al 2000 og andre som har tolket iskjernene ville hatt mye å fortelle om det. Vi tar en ørliten titt.

Zielinski et al (deriblant Alley) (1994), Record of Volcanism Since 7000 B.C. from the GISP2 Greenland Ice Core and Implications for the Volcano-Climate System, skriver i sitt abstrakt:

Sitat
Sulfate concentrations from continuous biyearly sampling of the GISP2 Greenland ice core provide a record of potential climate-forcing volcanism since 7000 B.C. Although 85 percent of the events recorded over the last 2000 years were matched to documented volcanic eruptions, only about 30 percent of the events from 1 to 7000 B.C. were matched to such events. Several historic eruptions may have been greater sulfur producers than previously thought. There are three times as many events from 5000 to 7000 B.C. as over the last two millennia with sulfate deposition equal to or up to five times that of the largest known historical eruptions. This increased volcanism in the early Holocene may have contributed to climatic cooling.

Vel, det hadde i hvertfall ingen nedkjølende effekt på Grønland, i Norge eller andre kjente regioner på den nordlige halvkule. Den perioden de har funnet mest svovel og aske fra vulkanutbrudd i iskjernene (GISP), var da vi hadde det varmeklimatiske optimum. Selvmotsigelsene avslører at forskerne veiver med armene, og i realiteten ikke vet noe som helst om årsakene til de forholdsvis store temperaturvariasjonene. Se bare hva Pål Prestrud skriver i bolken for spørsmål/svar på Ciceros nettsider:

Sitat
For 6-7 000 år siden var det 1-2 grader varmere på våre breddegrader enn det er nå. Etter dette har det blitt gradvis kaldere igjen. Vi vet at isbreene i Norge og over det meste av Europa stort sett var borte i denne varmeperioden og at de breeene vi har nå har kommet til senere etter hvert som det er blitt kaldere. Det er god grunn til å anta at også havisdekket og permafrosten hadde betydelig mindre utbredelse i denne varmeperioden, men dette vet vi lite om. Selv om det har vært en gradvis avkjøling de siste 5-6000 år, har det vært varme og kalde perioder. F.eks. tyder mye på at det var varmere i bronsealderen som du påpeker. Det var utvilsomt en varm periode i middelalderen for 1000-1200 år siden og en kald periode for 3-400 år siden, kalt den Lille istid.

Som nevnt, det florerer med paradokser og selvmotsigelser. Det ble både iskaldt og glovarmt grunnet enorme mengder vulkansk svovel og aske etter utbrudd under det temperaturklimatiske optimum. Eneste valg er å selv lete etter fakta så godt det lar seg gjøre. Vi vet at isbreene forsvant helt eller delvis på den nordlige halvkule under det temperaturklimatiske optimum. Det kryr av forskning som peker på nøyaktig dette, og jeg har aldri sett at dette er omstridt. Hvis det da er slik som forskningen jeg siterte fra over påstår, at det var en meget kraftig vulkansk aktivitet i samme periode, hvordan kan det påståes at vulkanutbrudd gir en netto nedkjøling?
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Amatør1

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3848
  • If you've seen one tree, you've seen Yamal
Sv: Hva isen fortalte oss
« Svar #27 på: August 28, 2013, 13:47:45 pm »
Jeg må bare henge meg på og takke for denne flotte oversikten!

Angående dette med Lake Agassiz som årsak til Yngre Dryas må jeg si meg "ubegrunnet" skeptisk. Det forekommer meg å være nokså spekulativt, selv om det åpenbart har vært en stor sjø der engang. Kan virkelig en slik sjø påvirke hele den nordlige halvkule og medføre nedkjøling både til lands og til vanns? Det virker unektelig noe navlebeskuende på meg, men sikkert ok for dem som bor nær navlen  8) En slik sjø er uansett utrolig liten i forhold til verdenshavene og Atlanteren.

For endel år tilbake leste jeg en artikkel om golfstrømmen (tror det var i American Scientist), der konklusjonen var at golfstrømmens betydning for klimaet i Europa var overdrevet. Uten golfstrømmen ville vi fortsatt ha relativt milde vinder og jetstrømmer, såvidt jeg husker. Hele forklaringen til temperaturforskjellene for samme breddegrad øst og vest for Atlanteren skyldtes ikke golfstrømmen, ifølge artikkelen.

Som sagt, dette er ikke noe jeg kan for mye om, men Lake Agassiz virker veldig spekulativ som årsak.

Hvis vi skal spekulere, finnes det jo andre alternativer enn de nevnte. Vi vet jo at det fra tid til annen eksploderer supernovaer i andre galakser (jeg har selv observert flere slike), og Keplers supernova i 1604 er antagelig den ferskeste i Melkeveien, etter den Tycho Brahe observerte i Kassiopeia i 1572. Hvis vi tenker oss at det eksploderte en supernova i nærheten av vårt solsystem ved tiden for Yngre Dryas kan en kanskje også tenke seg at det medførte gammastråling som tok livet av store deler av faunaen, kombinert med en super "Svensmark-effekt" i atmosfæren som med tette skyer og derfor kraftig nedkjøling.

Dette er ren og skjær spekulasjon, men som sagt opplever jeg Agassiz-hypotesen litt på samme måte.

It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Sv: Hva isen fortalte oss
« Svar #28 på: August 28, 2013, 14:21:24 pm »
Amatør1, det er bare å spekulere i vei. På det kunnskapsstadiet jeg selv er når det gjelder mye av det som er tatt opp i denne tråden, er spekulasjoner det eneste jeg har. Selv noe så spekulativt som spekulasjoner over forskernes spekulasjoner...
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Utlogget Okular

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 562
Sv: Hva isen fortalte oss
« Svar #29 på: August 28, 2013, 16:41:09 pm »
Angående dette med Lake Agassiz som årsak til Yngre Dryas må jeg si meg "ubegrunnet" skeptisk. Det forekommer meg å være nokså spekulativt, selv om det åpenbart har vært en stor sjø der engang. Kan virkelig en slik sjø påvirke hele den nordlige halvkule og medføre nedkjøling både til lands og til vanns?

Veldig enig, Amatør1. Virker faktisk veldig lite sannsynlig. En dramatisk nedkjøling av vesentlige deler av verden som varte i 1200-1300 år?! Fra litt ferskvann ut i Atlanterhavet?

For endel år tilbake leste jeg en artikkel om golfstrømmen (tror det var i American Scientist), der konklusjonen var at golfstrømmens betydning for klimaet i Europa var overdrevet. Uten golfstrømmen ville vi fortsatt ha relativt milde vinder og jetstrømmer, såvidt jeg husker. Hele forklaringen til temperaturforskjellene for samme breddegrad øst og vest for Atlanteren skyldtes ikke golfstrømmen, ifølge artikkelen.

Syns jeg virker merkelig. Det er jo helt åpenbart at det er den varme atlanterhavsstrømmen som f.eks. gjør Svalbards klima såpass mildt, og som i det hele tatt påvirker - ja driver - havissmeltingssyklene i Arktis.

Med fare for å høres ut som en IPCC'er: Hva ellers kunne ha fått i stand en slik tempgradient mellom Ø og V i Nord-Atlanteren enn 'Golfstrømmen'? Hadde de noe forslag ...?


Ellers slenger jeg meg med på seoto og Amatør1, Joste: Svært interessant, dette temaet. Men svært uvisst. Jeg er jo bl.a. utdannet kvartærgeolog, så istider og deres 'etterlatenskaper' har jeg studert min del av. Men jeg har ikke noe svar på dette. Jeg husker godt presentasjonen av Lake Agassiz som en 'mulig' trigger for YD, men det var lite bastante drag over det hele. Man visste (og vet) rett og slett ikke. Jeg tror enhvers spekulasjoner er så god som en annens rundt dette.

Dette med mammutene i Sibir med gress (var det ikke til og med blomster?) som visstnok skulle ha dødd nær momentant av frost husker jeg jeg leste om for veldig mange år siden, i en sånn 'Utrolig, men sant!'-bok. Dere som har sett filmen 'The Day after Tomorrow' husker kanskje når den ene orkanens øye bevegde seg innover 'heltene', så kunne en se den dødelige lynkulda formelig droppe fra høydene ned mot overflaten.

Forresten, Joste, i en istid (som jo +/- tilsvarer kvartærperioden), deler vi inn mellom glasialer og interglasialer, stadialer og interstadialer. Glasialer er selve istidene, interglasialene er mellomistidene, der vi befinner oss nå, stadialer er kalde perioder innenfor glasialene, interstadialer mindre kalde perioder innenfor glasialene. Var det ikke sånn at du lurte på begrepsbruken ...?
« Siste redigering: August 28, 2013, 16:43:49 pm av Okular »