Ja, han åpner for muligheten til å gi opp.
Det hadde vært deilig om han gav opp opp både det og de uendelige svartsynte klimaartiklene sine:
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Optimisme-med-bismak-7538309.html#.U0z6BHY4XmgHele artikkelen:Det er herlig å skrive om gode klimaløsninger som sprer om seg i rekordfart. Om elbil-revolusjonen i Norge, om enorme vindfarmer og gigantiske solenergianlegg rundt i verden. Om at det i fjor ble bygget ut like mye fornybar energi som fossil energi. Om at «det store, grønne skiftet» er i gang.
Men innimellom, når realitetene siger inn, er det nødvendig å fortelle litt om hvor vanvittig vanskelig det blir å begrense global oppvarming til 2 grader og dermed kanskje unngå de farligste klimaendringene. Klimapanelet sier vi trenger politikk og teknologi som ikke finnes.
Politikere som bryr seg om klimatrusselen, griper heldigvis klimapanelets optimisme. Apatiske politikere bringer i hver fall ikke verden fremover. Vår egen klimaminister, Tine Sundtoft (H), kaller seg selv omstillingsoptimist. Hun lover nå store utslippskutt i alle sektorer her i landet. Det er et både modig og risikabelt løfte. Modig fordi hun må få til ting sammen med Siv Jensen (Frp) som SV aldri fikk tilsammen med Jens Stoltenberg (Ap). Og risikabelt fordi både hun og Regjeringen blir så lette å avsløre i neste stortingsvalgkamp hvis de ikke lykkes.
Teoretisk mulig
I helgen kom FNs klimapanel med tredje delrapport i den pågående femte gjennomgangen av hva som skjer med klodens klima. Panelet ble opprettet i 1988 for å samle all tilgjengelig forskning og gi politikerne råd om hva som må gjøres. I november kommer et sammendrag av de tre delrapportene vi nå har fått.
Dette sammendraget skal så være utgangspunktet for klimaforhandlingene, som etter planen skal ende i en ambisiøs og bindene avtale i Paris i desember 2015.
Klimapanelet har sikkert rett. Rent teoretisk er det mulig å begrense oppvarmingen til 2 eller 3 grader. Fortsetter vi utslippsveksten som nå, vil vi ende på mellom 3,7 og 4,8 grader.
Men smak på denne resepten:
• Internasjonalt samarbeid, på tvers av blokker, verdensdeler og egeninteresser, må løftes til et nivå verden aldri har klart før. Forrige gang verdens ledere forsøkte, i København i desember 2009, endte det med kollaps og apati. Mistillit og egeninteresser vant.
• Utslippene av klimagasser må reduseres dramatisk i løpet av få år, etter at de har økt mer og mer i mange tiår. Det siste tiåret har utslippene økt med 2–3 prosent i året, panelet sier de må mer enn halveres innen 2050. I mer enn 150 år har kull og olje vært drivkraften for nesten all økonomisk vekst. Svært sterke krefter ønsker at dette skal fortsette. Selv i Norge kjemper de mest klimabevisste politikere for å åpne nye oljefelt.
• Etter hvert må store mengder CO2 faktisk fjernes fra atmosfæren med fangst og lagring av CO2 fra biobrensel og fossile kraftverk over hele kloden. Denne teknologien er på ingen måte klar. Enorme områder må påskoges, absolutt all avskoging på stanse – samtidig som befolkningsveksten krever stadig nye landområder til matproduksjon og bebyggelse.
Listen kunne vært mye lengre. Det er fristende å gi opp. Dette blir vanvittig vanskelig. Og det kommer helt sikkert mange tilbakeslag. Verdens ledere kommer helt sikkert ikke helt i mål i Paris om halvannet år.
Arven de får
Men for optimisten er det heller ikke vanskelig å finne gode knagger: Kina, verdens desiderte klimaversting, er i ferd med å ta enorme grep. USAs utslippsvekst har flatet ut etter at skifergassen utkonkurrerer kull. Gründerne og ingeniørene gjør enorme fremskritt med vind, sol, batterier og annen teknologi. Og det finnes knapt kranglete klimaskeptikere under 50 år. Unge generasjoner har lært om klimatrusselen på skolen, for dem er det alvor, det er deres fremtid.
De tre delrapportene fra klimapanelet, som dagens unge folk må leve med for alltid, kan oppsummeres slik:
Arbeidsgruppe 1
Det er ikke tvil, oppvarmingen og klimaendringene vi ser, skyldes våre utslipp. Uansett om vi skulle klare å stanse samtlige av våre utslipp, vil det vi allerede har sluppet ut gi klimaendringer i flere hundre år.
Arbeidsgruppe 2
Vi må forberede oss på store klimaendringer de neste 10, 20 og 30 årene. Mye skjer allerede nå. Store summer må brukes på tilpasning til endringer som kommer uansett.
Selv med bare 1–2 graders høyere temperatur enn i dag, vil en rekke økosystemer og flere samfunn trues.
Foreløpig er faren for klimarelaterte ekstremhendelser som hetebølger og ekstrem nedbør moderat. Blir det 1 grad varmere enn i dag, blir risikoen høy på alle kontinenter.
Veksten i matproduksjonen vil avta.
Arbeidsgruppe 3
Utslippene øker mer hvert år og er mer enn fordoblet siden 1970. Den største økningen har skjedd etter år 2000.
Befolkningsvekst og økonomisk vekst har ført til utslippsvekst som langt overgår effekten av både finanskrisen og positive klimatiltak som fornybar energi og energieffektivisering.
De globale utslippene må kuttes med mellom 40 og 70 prosent innen 2050 for å nå målet om maksimalt 2 grader dette århundret.
Det må fjernes CO2 fra atmosfæren. Det må fanges CO2 også fra naturlige CO2-kilder, som forbrenning av trær og alger.
Altså, klimaendringer skjer nå, de blir dramatiske for mennesker og natur, fortsatt øker vi utslippene, og mottiltakene er foreløpig altfor få og pinglete.
