Randers:
Arbeiderbevegelsen mobiliserte folket og fikk flertall for velferdsstaten og andre store reformer.
Så etter Randers' logikk er det "arbeiderbevegelsen" (les: "en elite som gjerne kalles arbeiderbevegelsen") som ledet
saueflokken folket i riktig retning, mens folket, uvitende eller uforstående om sitt eget beste, ikke hadde forstand på slikt som sykepenger, pensjonspoeng eller 8-timers arbeidsdag. Det ser ikke ut til å falle Randers inn at en del ting blant arbeiderbegelsens krav ble oppfattet som viktige av folket, og at de derfor stemte for dem.
Dette er rimelig avslørende for Randers' elitetenkning og opp-ned forståelse av det som noen av oss kaller "demokrati".
Og det kunne jo hende at folket - i motsetning til visse journalister - ikke var så veldig imponert over de fine fargene i "klimabomben" fra Bjerknessenteret, og derfor ikke lot dette bestemme hvilket parti de stemte på (i den grad det spilte noen rolle, riktignok - alle partier støttet jo Klimabomben, og verken Jørgen på Randen eller Fredreric-Manden stilte liste).
Resultatet av demokratiets anvendelse i 2009 kan til tross for dette ganske enkelt tolkes dithen at Jørgen, Frederic, Pål og hans høner på garden Cicero og Bjerknes tapte.
Og nå er det altså plutselig noe feil med reglene i det spillet de meldte seg på i i utgangspunktet.
I andre idretter kalles de gjerne dårlige tapere.