Klimaforskning som pseudovitenskap

Startet av Telehiv, oktober 29, 2013, 11:20:33 AM

« forrige - neste »

seoto

Nok en takk til Telehiv for hans enorme innsats! :)

Jeg tror at denne tråden, som handler om pseudovitenskap, må være et greit sted for sitat fra Joseph E. Postma om hans funderinger rundt hva en vitenskapsmann er og bør være. Han har hatt mange tanker rundt dette emnet. Han kan være skarp i kantene som en vandrende nyrestein mot de han ikke respekterer, men personlig gir jeg ham den retten i absolutt de fleste tilfeller ;) Han er en interessant mann nettopp pga. av hans egne, selvstendige tanker.

SitatThe Mercator Projection Debunks the Greenhouse Effect
[...]
If scientists were anywhere remotely actually thinking about their science, and thinking about other things they already know, the greenhouse effect would have never been tricked into the mass consciousness.  The truth is that most scientists don't actually like knowledge and aren't actually intellectuals or interested in reason – they just like to make a salary talking about other people's ideas, and never going beyond them. The last thing they might do is question or analyse any known limitations of these ideas, for their career is based on trusting them and talking about them.  The trick is merely to control the appearance of authority...that's all the academic science game is.  It is also about doing completely useless and irrelevant work that never gets noticed because it benefits no one and doesn't even hold the promise of benefiting anyone ever, just as long as your dean and department head are told that you wrote 3 papers this year.  Not that they would understand them or care whether or not they're correct. [...]
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Jostemikk

Sitat fra: seoto på november 09, 2013, 09:57:47 AM
SitatThe Mercator Projection Debunks the Greenhouse Effect
[...]
If scientists were anywhere remotely actually thinking about their science, and thinking about other things they already know, the greenhouse effect would have never been tricked into the mass consciousness.  The truth is that most scientists don't actually like knowledge and aren't actually intellectuals or interested in reason – they just like to make a salary talking about other people's ideas, and never going beyond them. The last thing they might do is question or analyse any known limitations of these ideas, for their career is based on trusting them and talking about them.  The trick is merely to control the appearance of authority...that's all the academic science game is.

Det har vært min mening med nesten alle de innleggene jeg har skrevet de siste ukene, å sette fokus på nettopp dette. Faktisk har jeg forsøkt å peke på denne problemstillingen nesten siden forumets tidligste morgen. Derav blant annet de mange henvisninger til Plancks Vitenskapen går framover et dødsfall av gangen. Selv frykter jeg at den godeste Max var i overkant optimistisk.

Det er et vitenskapelig, politisk, og religiøst hierarki som står i skyggene bak og bremser, latterliggjør, sågar knuser alt uønsket.

Har noen tatt en titt bakover i tid? Dette med historien er viktig, men av en eller annen grunn virker menneskeheten å være livredde å ta en titt på den for å lære av tidligere hendelser. Hvordan kan vår kunnskap vokse med denne redselen som er verre enn å kjøre med håndbrekket på? Hvordan kan vi overvinne redselen, når de sterkeste krefter står i veien for både den frie tanke og uønsket vitenskapelig retning? Et kjent eksempel på hvordan rå politisk-religiøs makt kan influere negativt er Vatikanets sjef for sensur av uønsket utvikling, Bartolomeo Spina. Nicolaus Copernicus' heliosentriske modell var bare et eksempel på hans voldsomme iver etter å brenne alt som var en trussel for Den "hellige" faders maktunivers, inklusive et stort antall jenter og kvinner som ble stemplet som hekser.

En kan frykte at paradigmeskifter sjelden forekommer før det er politisk, økonomisk, eller religiøst akseptabelt, eller etter Plancks modell, at maktpersonene bak et vitenskapelig rådende paradigme får mer eller mindre vakre nekrologer skrevet om både personlighet og vitenskapelig virke etter endt seremoni og jordpåkastelse.

Vatikanet og katolisismen var ikke bare en bremsekloss for vitenskapelig framskritt. Bare så det er nevnt. Det ble i dets navn bygget opp et stort antall universiteter og læreanstalter, og mange av de store framskritt skjedde på grunn av, ikke til tross for, de strenge teologer i Vatikanet.

Et eksempel på det motsatte kan leses mer om i Condemnations of 1210–1277. Det ble oftere og oftere et paradoks for den katolske kirken dette, at vitenskapelige framskritt havnet i direkte konflikt med teologi.

Har vi tilsvarende problemstillinger i dag? Er problemet for dagens IPCC-skeptikere at de har havnet i konflikt med klimateologene? Kan fordømmelsene, truslene, og ikke minst forfølgelsene av klimakjetterne, sammenlignes med konfliktene mellom vitenskap og teologi i middelalderen?
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

seoto

Takk for et tankevekkende innlegg, Jostemikk. Personlig blir jeg mer og mer overbevist om at det er umulig å forstå nåtiden uten å ha kunnskap om fortiden. Takk også til Internett som på en så enkel måte gir oss tilgang til denne kunnskapen i dag. Det er slutt på den tiden da vi bare fikk servert den historiske "sannhet" som passer herskerne, med mindre vi selv ikke ønsker slik kunnskap - for den kan være ubehagelig, ja, direkte smertefull til tider, å ta til seg.
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.