Volcanic Explosivity Index
Tabeller og forklaring om VEI er fra Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/Volcanic_Explosivity_Index). Alle data om historiske vulkanutbrudd 1750-2012 er fra:
National Geophysical Data Center / World Data Center (NGDC/WDC) Significant Volcanic Eruptions Database, Boulder, CO, USA. (http://www.ngdc.noaa.gov/nndc/servlet/ShowDatasets?dataset=102557&search_look=50&display_look=50)
Temperaturdataene er Hadcrut3vgl (http://www.cru.uea.ac.uk/cru/data/temperature/).
The Volcanic Explosivity Index (VEI) was devised by Chris Newhall of the U.S. Geological Survey and Stephen Self at the University of Hawaii in 1982 to provide a relative measure of the explosiveness of volcanic eruptions.
Volume of products, eruption cloud height, and qualitative observations (using terms ranging from "gentle" to "mega-colossal") are used to determine the explosivity value. The scale is open-ended with the largest volcanoes in history given magnitude 8. A value of 0 is given for non-explosive eruptions, defined as less than 10,000 m3 (350,000 cu ft) of tephra ejected; and 8 representing a mega-colossal explosive eruption that can eject 1.0×1012 m3 (3.5×1013 cu ft) of tephra and have a cloud column height of over 50 km (31 mi). The scale is logarithmic, with each interval on the scale representing a tenfold increase in observed ejecta criteria, with the exception of between VEI 0, VEI 1 and VEI 2
[attachimg=1]
[attachimg=2]
Som Okular var inne på i den forrige tråden, er den atmosfæriske utveksling mellom nordlige og sørlige halvkule en annen historie for utbrudd som når opp i stratosfæren. Ved utbrudd på VEI 3 eller lavere, når utbruddene kun opp i troposfæren. VEI 4 ligger i grenseland. Se på diagrammet over. Her er et utsnitt av atmosfæren vår:
[attachimg=3]
NOAA: 449 signifikante vulkanutbrudd siden 1750
Listen over alle utbrudd finnes i linken til NOAA over. Det er bare å stille inn diverse parametre på den interaktive siden, og resultatet er bare å markere, kopiere, og lime inn i et regneark.
I dette innlegget tar jeg med perioden 1980-2012. Her er en graf som viser alle utbrudd på VEI 4-6, samt alle utbrudd i perioden.
[attachimg=4]
Husk det som er sitert fra Wiki om VEI-skalaen over. To VEI 5 i løpet av et år oppveier ikke for et VEI 6-utbrudd som det på Mt. Pinatubo på Filippinene i 1991. Skalaen er logaritmisk. Et utbrudd på VEI 6 er 10 ganger kraftigere enn et på VEI 5.
Vi tar en titt på de kjente utbruddene fra 1980 og fram til i dag. Det er kun de utbruddene som er i størrelsesklassen 4, 5 og 6 på VEI-skalaen som er lagt inn:
[attachimg=5]
1) St. Helens, Washington USA 18. mai 1980 - VEI 5.
2) El Chichon, Mexico 28. mars 1982 - VEI 5, samt et nytt utbrudd fra samme vulkan 4. april samme år - VEI 5, og nok et utbrudd fra Galunggung, Java Indonesia 17. mai samme år - VEI 4, før det avsluttes med nok en smell i El Chichon 27. mai - VEI 5. 1982 var således spesielt da det var 1 utbrudd VEI 4, samt 3 utbrudd VEI 5. Alle de tre siste i samme vulkan.
3) Colo (Una Una), Sulawesi-Indonesia 23. juli 1983 - VEI 4.
4) Kelut, Java Indonesia 10. februar 1990 - VEI 4.
5) Mt. Pinatubo, Luzon Filippinene 15. juni 1991 - VEI 6. I tillegg kom et utbrudd i Cerro Hudson, Chile 8. august - VEI 5.
6) Shiveluch, Kamchatka Russland 15. august 1999 - VEI 4.
7) Puyehue, Chile 18. mars 2011 - VEI 4.
Dette er alle kjente vulkanutbrudd for perioden 1980-2012, og skal man justere temperaturseriene for vulkanutbrudd, er dette alle utbrudd vi har å vise hensyn.
Da John Daly levde var han en inspirasjon for de søkende, og en pest og en plage for mainstream klimaforskere. Dette førte blant annet til at Phil Jones i en av de mest famøse Climategate-mailene uttrykte glede da han fikk vite at Daly døde.
Selv har jeg tilbrakt mange timer med å studere de sakene Daly tok opp, og har ikke funnet mye å være uenig i. Tvert i mot, jeg har lært en god del av det Daly studerte angående klimaet.
I en av sine artikler tok John Daly opp dette med vulkanutbrudd sett opp mot SOI (Southern Oscillation Index). Okular har jo brukt ENSO-tilstanden i Stillehavet i sin argumentasjon. Okular og Daly er noen jeg hører på, og her er litt om hva Daly sier om saken.
After 20 years of satellite-measured global temperature data, it is now clear that the Southern Oscillation is the primary driver of year-to-year global temperature changes. This is best illustrated in this chart:
(http://www.john-daly.com/soi-msu.gif)
The chart shows global temperature in red, and the S.O.I. in blue. The SOI has been inverted to more easily reveal the relationship between the index and temperature. That is, actual negative index values (characteristic of an El Niño episode) are inverted to be displayed as positive values, while actual positive index values (a La Niña episode) are shown as negative values. Both graphs represent a 3-month running mean of monthly values of SOI and temperature.
From the chart, it becomes immediately apparent that during periods where there is no significant volcanic activity, global temperature lags the SOI by between 6 and 9 months. This is very easily apparent when looking at 1987-1989 where an El Niño, quickly followed by a La Niña, resulted in a temperature profile closely mirroring the SOI, but after a 9 month time lag. The same pattern is even more dramatically shown in 1997-98. At most points of the chart, movements in temperature can be traced back to an earlier matching movement in SOI many months earlier...
Les hele artikkelen til John Daly her (http://www.john-daly.com/soi-temp.htm).
Et viktig poeng er en forsinket respons på mellom 6 og 9 måneder mellom ENSO-variasjoner og global temperatur. Dette betyr i klartekst, og dette er ikke bestridt av noen det jeg har sett de siste årene, at forrige års La Nina har hatt en nedkjølende effekt helt fram til midtsommeren nå i 2012. Ut året burde vi se en varm påvirkning fra El Ninoen som nå har tatt over. I det minste bør vi få en god og varm start på 2013. Et annet og like viktig poeng er at John Daly er helt på linje med Okular angående den nedkjølende effekten av vulkanutbrudd høyt oppe på VEI-skalaen. ENSO styrer den globale temperaturen, og vulkanutbrudd har en kortvarig nedkjølende effekt, og denne effekten fører muligens til de trinnvise temperaturstigningene vi har sett de siste tiårene, blant annet det høyere platået etter den kraftige El Ninoen 1997/98.
Dette skiftet kan sees her:
[attachimg=1]
Denne skift-grafen er interessant,
Jostemikk.
Se på uahmsu, hentet fra climate4you
(http://www.climometrics.org/uahmsu.gif)
Denne temperaturen skifter også rundt 1997. Perioden 1979 - 1995 er nærmest flat, noe også perioden 2001 - 2012 er. Dette ble det påpekt etter bloggen til Kristoffer Rypdal
Ser du det samme som jeg?http://www.forskning.no/blog/rypdal/207470/
Her er en kommentar i feltet etter artikkelen:
SitatSkrevet av Kristoffer Rypdal, 2009-01-21 13:01:50
Erik Bye har rett i at på satelitt-dataene (UAH-kurven) er det ingen trend i perioden 1979-1995. Jeg har gjort en lineær regresjonsanalyse som viser at trenden er praktisk talt null. For perioden 1979-2008 er trenden 0.13 grader per tiår. Jeg var altså litt for rask der.
Hvis vi istedet bruker målinger fra værstasjoner (HadCRUT3) finner jeg en trend på 0.08 grader per tiår for 1979-1995, og 0.16 grader per tiår for 1979-2008. Værstasjonene har mindre fluktuasjoner, så trendestimater over så korte tidsrom er mer pålitelige.
For begge type målinger gjelder det imidlertid at trendestimater over tidsrom på 16 år gir vilt fluktuerende estimater, alt etter hvilket tidsrom man velger å se på. Det var da også hovedpoenget i bloggen min.
Sånn er det når en er litt kjapp i svingen. UAHMSU er altså flat i perioden 1979 - 1995. Men etter 1998 er det for kort til å si noe som helst?
Kjell Stordahl påpekte utflatingen i 2008, og denne utflatingen blir mer og mer tydelig nå, ved juli 2012.
Det kan ikke være greit å være så påståelig og lite åpen for å "se" en trend i observerte data. Hverken UAHMSU eller HadCRUT3 viser noe annet enn utflating etter år 2000. ;) 8)
Sitat fra: Jostemikk på august 13, 2012, 00:31:28 AM
ENSO styrer den globale temperaturen, og vulkanutbrudd har en kortvarig nedkjølende effekt, og denne effekten fører muligens til de trinnvise temperaturstigningene vi har sett de siste tiårene, blant annet det høyere platået etter den kraftige El Ninoen 1997/98.
Dette skiftet kan sees her:
Jostemikk, det høyere trinnet som etableres etter 1997/98 er helt og holdent skapt av ENSO. Det samme er trinnet som settes etter 1987. Som trinnet etter 1976/77. Dette går igjen nedover hele temperaturmåleserien. Trenden er flat mellom de signifikante El Niño/La Niña-par som opptrer hvert 10.-12. år. Trinnet 1987-> ses ikke så godt på UAH-grafen (det har litt med starttidspunkt å gjøre), men det er mer tydelig når det sammenstilles med RSS og HadCRUT3:
http://www.woodfortrees.org/plot/hadcrut3vgl/from:1977/to:1997.33/plot/rss/to:1997.42/offset:0.2/scale:0.7/plot/uah/to:1997.42/offset:0.25/scale:0.7 (http://www.woodfortrees.org/plot/hadcrut3vgl/from:1977/to:1997.33/plot/rss/to:1997.42/offset:0.2/scale:0.7/plot/uah/to:1997.42/offset:0.25/scale:0.7)
Trinnet 1998-> er selvsagt mer markant. Merk imidlertid at HadCRUT3 overdriver det. Sjekk forskjellen i opprykk mellom HadCRUT3 og UAH fra 1996 til 1998-99. HadCRUT3 ligger ~0,07 grader for høyt etter 1997. Det skyldes ene og alene at HadSST2 skiftet datakilder i dette året, noe som førte til et 0,1 grads kunstig opprykk i sømmen i forhold til alle andre serier (jeg kan legge ut 'dokumentasjon' seinere, rekker ikke nå). Dette har man aldri justert tilbake eller nevnt. Men det er helt oppe i dagen og umulig å dekke over. Jeg skrev om det på ENSO-tråden for noen måneder tilbake når jeg skulle velge SST-måleserie. Hadde man justert ned igjen, som seg hør og bør, ville HadCRUT3 stilet enda lavere enn den nå gjør i forhold til GISTEMP og HadCRUT4, og vært mye mer samstemt med satellittene:
RSS vs. HadCRUT3
uten justering:
http://www.woodfortrees.org/plot/hadcrut3vgl/from:1979/plot/rss/scale:0.6/offset:0.15 (http://www.woodfortrees.org/plot/hadcrut3vgl/from:1979/plot/rss/scale:0.6/offset:0.15)
RSS vs. HadCRUT3
med justering:
http://www.woodfortrees.org/plot/hadcrut3vgl/from:1979/to:1997/plot/rss/scale:0.6/offset:0.15/plot/hadcrut3vgl/from:1997/offset:-0.07 (http://www.woodfortrees.org/plot/hadcrut3vgl/from:1979/to:1997/plot/rss/scale:0.6/offset:0.15/plot/hadcrut3vgl/from:1997/offset:-0.07)
Bare for å dokumentere nærmere (vel, dere så jo RSS vs. HadCRUT3 justert og ikke justert også (woodfortrees-linkene i forrige innlegg)), så legger jeg til det jeg sa om saken i april under ENSO-tråden:
- - -
I tillegg til dette viktige forbeholdet skal man være klar over at det i denne bransjen alltid finnes flere 'versjoner' av den såkalte virkeligheten. Dette gjelder også, pussig nok, kan man kanskje si, satellittæraen, noe som kommer påfallende tydelig fram om man sammenlikner det SST-datasettet jeg har benyttet fram til nå, Reynolds OI.v2, med det som Hadley Centre (UK Met Office) bruker sammen med CRU (University of East Anglia) sitt landdatasett i deres sammenstilling av globale temperaturer til HadCRUT3-kurven, nemlig HadSST2:
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img5b.jpg)
HadSST2, 1982-2012.(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img8.jpg)
Reynolds OI.v2, 1982-2012.Den tilsynelatende forskjellen i utslag skyldes først og fremst de ulike spennene på y-aksenes skalaer, hhv. 0,8°C for HadSST2 og 0,6°C for OI.v2. Bortsett fra det synes de to kurvene svært like, som seg jo hør og bør. Men mens stigningen over perioden for OI.v2-kurven er på 0,22°C, så er den tilsvarende for HadSST2 på hele 0,3°C. Dette skyldes helt og holdent en trinnendring i 1997/98, hvor sistnevnte rykker opp med rundt 0,1 grad i forhold til førstnevnte:
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadSSTminusOIv2SST.jpg)
Bob Tisdale om trinnendringen:
SitatThe Hadley Centre changed data sources for SST at 1998.
Hadley Centre:
"The SST data are taken from the International Comprehensive Ocean-Atmosphere Data Set, ICOADS, from 1850 to 1997 and from the NCEP-GTS from 1998 to the present."
ICOADS (NOAA):
"ICOADS is supplemented by NCEP Real-time data (1991-date; limited products, not fully consistent with ICOADS)."
The change of data set also helps explain why HadCRUT3 global, Northern Hemisphere, and Southern Hemisphere data sets consistently run high since the 1997/98 El Niño when compared to other land and sea surface temperature data sets.
- - -
Merk at Reynolds OI.v2-datasettet det sammenliknes med er satellittbasert. Nivåhevingen på HadSST2-kurven mellom 1996 og 1999-2000 i forhold til Reynolds-kurven, hvor de to segmentene ligger akkurat like høyt, er svært så iøynefallende.
I og med at HadSST2-settet utgjør ~70% av HadCRUT3-kurven (gjennom vektinga hav/land), så har denne merkelige oppjusteringen ganske mye å si for vår, føler jeg, mest pålitelige og IPCCs inntil nylig offisielle globale overflateserie.
Vel, nå ble det mye HadCRUT her. Tilbake til vulkanene 8)
På den gamle vulkantråden sa du følgende, Jostemikk:
SitatDet er også et annet fenomen som har dukket opp, og det er at mainstream i flere år har forsøkt å latterliggjøre variasjoner i PDO, ENSO, AMO, NAO, AO også videre. De kaller det kortvarige variasjoner, som nulles ut iløpet av en forholdsvis kort periode. Når de kommenterer effekten av vulkanutbrudd, da blir det en helt annen lyd i pipa. Det er liksom ikke måte på hvor mye som kan forklares ved hjelp av disse utbruddene. Et annet meget viktig poeng er at disse antatte effektene er et av de få naturlige parametrene de har tatt med i klimamodellene. Tar mainstream feil angående vulkanene, er det nok et skudd for baugen på IPCC-skuta.
Her er vi veldig på linje, Joste. Med utgangspunkt i det jeg nevnte om pådriv og respons fra Ruddimans lærebok, helt grunnleggende konsepter for den som skal studere jordas klima, finnes det ikke noe som helst grunnlag for å ta med vulkanutbruddene i rekonstruksjoner av lange temperaturserier. De vil kun være støy og vil aldri kunne forklare hvorfor en periode var kald og en annen var varm. Store vulkanutrudd KAN senke global temperatur med noen få tidels grader over en periode på 1-3 år, men det skal være temmelig mange av dem og de skal komme rimelig tett om de skal kunne gjøre én si klimatologisk periode generelt kaldere enn en annen, så lenge alle andre pådrivsparametre er de samme. På samme måte er det bare tullete å snakke om 'fravær av store vulkanutbrudd' som en
årsak til oppvarming. Som jeg sa, disse utbruddene KAN påvirke den globale temperaturen, rett og slett fordi de representerer en kraftig pådrivsendring i seg, men pådrivsendringen forsvinner også fort, så klimasystemet rekker aldri å respondere på langt nær så mye som det styrken skulle tilsi. Når pådrivet er borte forsvinner ganske snart alle spor etter aerosolnedkjøling og vi er tilbake i vanlig gjenge. Dette er svært tydelig globalt ved Pinatubo-utbruddet.
Ja, jeg har selv vært i diskusjon flere ganger med alarmister som klamrer seg til vulkanenes magiske evne til å forårsake både nedadgående og oppadgående trendlinjer. De synes rett og slett ute av stand til å se disse enkle kjensgjerningene (kolbe-bunsenbrenner). Hansen har selvsagt hjernevasket dem for lenge sida.
Jeg tror for øvrig at man nok må opp på VEI6 for å være sikker på å se noe som helst på de globale kurvene. Chichón nådde bare 5, men hadde flere påfølgende utbrudd, så den var nok et unntak. Men den totale innflytelsen var nok likevel langt mindre enn Pinatubos, hvis globale avtrykk, mener jeg, er nærmest ubestridelig (jeg vet, farlig ord å bruke). Angående tidligere vulkaner, så er det litt vanskeligere å si. Det kan synes som om kun Agung 1963-64 og Santa Maria 1902 har vært betydelig nok til eventuelt å gjøre innhogg i det 20. århundre, men man må tilbake til Krakatoa for å finne et større utbrudd enn Pinatubo (dvs. Novarupta i Alaska 1912 var også noe større, men er et litt spesielt tilfelle idet den gikk av så langt mot nord (?)). Det vil imidlertid alltid være avgjørende NÅR utbruddene treffer. Og da tenker jeg først og fremst på ENSO-kurven. Treffer det under nøytral, under El Niño- eller La Niña-tilstander? De to siste vil i større eller mindre grad kunne tilsløre et utbrudds effekt. Jeg tror f.eks. Willis Eschenbach har latt seg forvirre av at Chichón smalt bare måneder før en av tidenes kraftigste El Niño'er.
Krakatoa? Tja. For å være helt ærlig, når jeg sjekker HadCRUT3-kurven opp mot MEI eller NINO3.4, som viser svært godt sammenfall i hvert fall siden 1950 og for så vidt ganske så godt mellom 1910 og 1940 også, så er det til dels elendig korrelasjon i denne perioden (1880-90). Man ser de aller største El Niñoer, men ellers er det mest virvar. Så datagrunnlaget er nok så som så på denne tida. Og følgelig vil det være relativt vrient å si noe vettugt om eventuell vulkanaerosoleffekt her. Dessverre.
Starter med å si at jeg er enig i stort sett alt du har skrevet i denne tråden, Okular. Siterer litt fra det du skrev, og gir så korte kommentarer jeg kan.
Jostemikk, det høyere trinnet som etableres etter 1997/98 er helt og holdent skapt av ENSO.
Jeg er enig med deg i dette i den grad det høyere nivået/trinnet vi ser nå. Det er imidlertid noe smårusk jeg lurer på, og jeg har så vidt pekt på dette tidligere. Hvordan ville temperaturtrenden sett ut hvis vi fjernet den beskrevne effekten fra Mt. Pinatubo-utbruddet? Ville overgangen fra slutten av 80-tallet fram til 1998 vært mer gradvis, og ikke så brå? (Trinn-effekten.)
Ta en titt på denne, og har du eller andre lyst til å justere videre på den, kan dette gjøres her (http://woodfortrees.org/plot/rss/to:1991.5/plot/rss/from:1991.5/to:1993/detrend:-0.4/offset:0.15).
[attachimg=1]
Det kan hende jeg burde valgt et annet datasett, og jeg tok selvfølgelig litt hardt i med justeringene, men hvordan ville trenden sett ut videre fra 1993-2012? Ville global temperatur falt desto mer under neste La Nina?
Trinnet 1998-> er selvsagt mer markant. Merk imidlertid at HadCRUT3 overdriver det. Sjekk forskjellen i opprykk mellom HadCRUT3 og UAH fra 1996 til 1998-99. HadCRUT3 ligger ~0,07 grader for høyt etter 1997. Det skyldes ene og alene at HadSST2 skiftet datakilder i dette året, noe som førte til et 0,1 grads kunstig opprykk i sømmen i forhold til alle andre serier...
Takk for opplysningen. Dette var jeg ikke klar over før nå. Kan jo ha lest om det, men da har det truffet teflon.
Jeg tror for øvrig at man nok må opp på VEI6 for å være sikker på å se noe som helst på de globale kurvene. Chichón nådde bare 5, men hadde flere påfølgende utbrudd, så den var nok et unntak.
Helt enig i dette også. Tre Chichon-utbrudd på VEI 5 er kun 30 % av Mt. Pinatubo med hensyn til masse kastet opp i atmosfæren, og ikke minst mengder opp i stratosfæren, selv om også VEI 5 får betegnelsen betydelig angående det siste i VEI-forklaringen. Skulle ønske det fantes mer forståelige data fra utbruddene iløpet av satellittæraen. Det er ikke bare snakk om hvor mye og hvor høyt. Minst like viktig må jo være hva som blir skutt opp i atmosfæren. For de eldre utbruddenes del er det verre enn som så. Analyser av iskjerneprøver etc. Dette sammen med mer enn tvilsomme temperaturdata fra det nittende århundret gjør det hele til et gjettverk. Har også forsøkt å finne spor etter det siste voldsomme utbruddet i Yellowstone for 70.000 år siden i Vostokdataene. Utbruddet påståes å ha vært i styrke VEI 8, noe som er betegnet som katastrofalt. Det er alt for lav oppløselighet på Vostokdataene, og kunnskapen om forholdene for 70.000 år siden er svært mangelfulle. Ta en rask titt på denne og skul på perioden for rundt 70.000 år siden:
[attachimg=2]
Skulle vært interessant å visst litt om de dataene de sitter på for perioden rundt gigantsmellen i Yellowstone. Har de funnet en dropp i temperaturen for noen år som vi ikke ser på grunn av den mangeårige glattingen de har lagt inn? Et kraftig fall? Har noen opplysninger om dette, så kom med dem!
Sitat fra: Jostemikk på august 13, 2012, 22:00:34 PM
Jeg er enig med deg i dette i den grad det høyere nivået/trinnet vi ser nå. Det er imidlertid noe smårusk jeg lurer på, og jeg har så vidt pekt på dette tidligere. Hvordan ville temperaturtrenden sett ut hvis vi fjernet den beskrevne effekten fra Mt. Pinatubo-utbruddet? Ville overgangen fra slutten av 80-tallet fram til 1998 vært mer gradvis, og ikke så brå? (Trinn-effekten.)
Ta en titt på denne, og har du eller andre lyst til å justere videre på den, kan dette gjøres her (http://woodfortrees.org/plot/rss/to:1991.5/plot/rss/from:1991.5/to:1993/detrend:-0.4/offset:0.15).
Jeg har alltid lurt på rssmsu fordi datasettet ikke passer med mitt forsøk med CO2 årlige endringer. Vel, det ser ut som jeg fant løsningen etter å ha lest her. Etter å ha downloadet Land, Ocean og Land&Ocean og sjekket ser det ut som overgangen 1994/1995 er stedet. Best resultat fikk jeg da jeg justerte land opp med 0.35 Grader og ocean med 0.2 grader. Et regnestykke avslører da at eldre data før 1994/1995 justeres opp med 0.245 grader.
Resultatet kan vi lese her: http://woodfortrees.org/graph/rss/to:1995/offset:0.245/plot/rss/from:1995
Justering av denne kurven kan gjøres her: http://woodfortrees.org/plot/rss/to:1995/offset:0.245/plot/rss/from:1995
Fant link til denne publikasjonen i en av trådene på WUWT, men har dessverre ikke tilgang til den. Abstrakt er imidlertid tilgjengelig, og jeg siterer litt:
Lanciki, A., J. Cole-Dai, M. H. Thiemens, and J. Savarino (2012), Sulfur isotope evidence of little or no stratospheric impact by the 1783 Laki volcanic eruption, Geophys. Res. Lett., 39, L01806, doi:10.1029/2011GL050075. (http://www.agu.org/pubs/crossref/2012/2011GL050075.shtml)
Sulfur isotope evidence of little or no stratospheric impact by the 1783 Laki volcanic eruption
Key Points:
- Laki was not stratospheric in nature and therefore had limited climatic impact
- Sulfur-MIF excess from stratospheric volcanism occurs worldwide
- Other weather patterns are possibly to blame for that anomalously cold winter
Historic records and research have suggested that the 1783–1784 eruption of the Laki fissure volcano in Iceland impacted Northern Hemisphere climate significantly, probably as a result of the direct injection of volcanic materials into the stratosphere where the volcanic aerosols would linger for years to cause surface cooling across the Northern Hemisphere. However, recent modeling work indicates the Laki climatic impact was limited to the Northern Hemisphere and only in the second half of 1783.Dette stemmer godt med NOAAs VEI 4-klassifisering av utbruddet. Her har BEST dratt på seg et meget stort problem. For Laki-utbruddet på Island er et av de navngitte i deres graf, og de har vist en signifikant global effekt over land:
(http://wattsupwiththat.files.wordpress.com/2012/08/best-volcanic-data.jpg?w=640)
Dette ser heltsvart ut for BEST.
Sitat fra: Jostemikk på august 13, 2012, 22:00:34 PM
Jeg er enig med deg i dette i den grad det høyere nivået/trinnet vi ser nå. Det er imidlertid noe smårusk jeg lurer på, og jeg har så vidt pekt på dette tidligere. Hvordan ville temperaturtrenden sett ut hvis vi fjernet den beskrevne effekten fra Mt. Pinatubo-utbruddet? Ville overgangen fra slutten av 80-tallet fram til 1998 vært mer gradvis, og ikke så brå? (Trinn-effekten.)
- - -
Det kan hende jeg burde valgt et annet datasett, og jeg tok selvfølgelig litt hardt i med justeringene, men hvordan ville trenden sett ut videre fra 1993-2012? Ville global temperatur falt desto mer under neste La Nina?
Vel, det er ikke så mye 'flate trinn' som 'følg ENSO'-trinn. Mellom opprykkene følger simpelthen de globale kurvene ENSO slavisk. Kun under opprykkene avviker de fra hverandre, og da som respons på helt klare oseaniske og atmosfærisk telekoblede prosesser fått i stand av de spesifikt vedrørende ENSO-episodene. Og ettersom ENSO stort sett innenfor de enkelte epoker (El Niño- eller La Niña-dominert) svinger, dog med store utslag, om en middelverdi, så gjør også de globale kurvene det. Slik kan jeg få HadCRUT3-kurven fra 1970 til i dag til å se til forveksling ut som MEI-kurven, kun ved å senke den ved de to opprykkstilfellene ('88/'89 og '98/99). Merk dog at jeg også senker El Niño '97/'98 med de tidligere nevnte 0,07 grader. Nå ser vi også hvor stort innhogg de to vulkanutbruddene gjorde i perioden 82-85 og 91-94/95 - El Niño '82/'83 gjør svært lite av seg sammenliknet med de tilsvarende, men ikke sterkere episodene i '72/'73 og '97/'98, og partiet mellom 91 og 95 er helt sunket inn, mens det danner en topp på MEI-kurven.
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUT3somMEI.png)
Neste figur har jeg lagt ut før, men den tåler å ses igjen. Den viser MEI-kurven (kraftig nedskalert) overlagt HadCRUT3-kurven. Legg merke til at denne sammenstillingen i realiteten helt på egenhånd burde legge død all snakk om en jevn langtidstrend siden 70-tallet. Det finnes ingen 'langtidstrend' per se. Hele oppgangen siden 1975 skjer ved tre opprykk. Det første opprykket er Det store klimaskiftet i Stillehavet 1976/77. Da switcher ENSO fra negativ til positiv epoke. Global SST og MEI følger hverandre over dette opprykket. De to neste opprykkene er ringet inn og er de jeg har nevnt over.
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/hadcrut31.jpg)
Dette er akkurat det jeg holder på å jobbe med for tida. Det er ikke til å komme rundt - oppvarminga siden 70-tallet til i dag kan forklares, nærmest bokstavelig talt på 1-2-3. ENSO er uten tvil den ubestridte driveren.
Så det så 8)
Fikk så inderlig lyst til å være litt morsom på Michael Manns bekostning akkurat nå. Slenger med Ammann også. Okular skrev til slutt i forrige innlegg:
Det er ikke til å komme rundt - oppvarminga siden 70-tallet til i dag kan forklares, nærmest bokstavelig talt på 1-2-3. ENSO er uten tvil den ubestridte driveren.
Adams, J. B., Mann, M. E. & Ammann, C. M. Proxy evidence for an El Niño-like response to volcanic forcing. Nature, 426, 274 - 278, (2003). (http://www.nature.com/news/2003/031120/full/news031117-4.html)
Volcanoes kick-start El Niño
Eruptions make natural climate swings twice as likely.
El Niño - the recurrent climate swing that brings flood, fire and famine - can be triggered by volcanic eruptions, according to a new report.
Climate and eruption records dating back to the seventeenth century suggest that a large eruption can double the likelihood of an El Niño event the following winter.
(http://www.nature.com/news/2003/031120/images/volcano_180.jpg)
El Niño can be triggered by volcanic eruptions
The link has been proposed before, but never established conclusively. The current findings, based on more extensive climate records than were previously available, are more reliable.
El Niño is the most dramatic phase of a natural oscillation in Earth's climate that recurs roughly every three to eleven years. Its start is marked by a rise in sea-surface temperature in the western tropical Pacific Ocean.
Ensuing climate changes arise from interactions between ocean temperature and air circulation in the atmosphere.
During an El Niño event, the weather in places such as southern Africa gets drier, whereas regions around the eastern Pacific Ocean are wetter than average. Fishery catches, agricultural productivity, outbreaks of fire and disease, storminess and insurance claims are affected, making El Niño prediction a multimillion-dollar business.
In three-and-a-half centuries' worth of eruptions and El Niño episodes, Brad Adams of the University of Virginia, Charlottesville, and colleagues found that there were more coincidences than could be explained by mere chance.
Volcanoes might alter the climate because eruptions spew great quantities of dust and greenhouse gases into the air. The dust particles reflect sunlight and alter the amount of solar heat reaching Earth's surface.
How this feeds into El Niño isn't clear, the researchers admit. The dust veil from an eruption will cool Earth's surface, but the team's data suggest that it triggers the warm phase of the cycle, not the cool phase.
Human activities that increase the amount of greenhouse gases and dust particles in the atmosphere might also influence El Niño. Volcanoes, which spew out similar substances over far shorter timescales, could be used to generate natural experiments to study this influence, the team points out.
Det de brave Team-herrer her forteller, er at vulkanutbrudd gjør jorda varmere, ref. Okulars teori om El Nino som dominerende faktor for siste tiårs trinnvise temperaturstigning. ;D
Jeg la inn noen av de kraftigste og mest kjente vulkanutbruddene på denne ENSO-grafen:
[attachimg=1]
Sitat fra: Jostemikk på august 13, 2012, 22:35:38 PM
- Laki was not stratospheric in nature and therefore had limited climatic impact
Det som er litt komisk er hvor mye alarmistene satser på det antropogene aerosol-kortet sitt, hvor mye prestisje de har bundet opp i ideen om at de har en vesentlig innvirkning på det globale klimaet, så som å maskere hele CO2-stigningen fra 1945-75 slik at vi istedenfor oppvarming fikk nedkjøling. Samtidig er man jo vel innforstått med at for at vulkanutbrudd skal ha noen global effekt er det et minstekrav at askeskyen trenger opp i stratosfæren, for kun der vil spredningen kunne skje globalt. Høyst regionale og troposfæriske (altså lett utregnede -> kortlivede) industrielle sulfataerosoler skal likevel liksom kunne ha en merkbar innvirkning på global temperatur. Snakker om å klamre seg til strå som allerede er knekt ;D
Sitat fra: Jostemikk på august 13, 2012, 23:48:52 PM
Volcanoes kick-start El Niño
Eruptions make natural climate swings twice as likely.
El Niño - the recurrent climate swing that brings flood, fire and famine - can be triggered by volcanic eruptions, according to a new report.
Climate and eruption records dating back to the seventeenth century suggest that a large eruption can double the likelihood of an El Niño event the following winter.
Utrolig hva man kan klare å få publisert så sant man bare har rett navn :o
Beklager å spore ørlite av, men ettersom det er min egen tråd...
Okular var den som først nevnte stratosfærens eleganse når det gjaldt å spre aerosoler/gasser rundt hele planeten. Dette i motsetning til den laveste delen av atmosfæren vår, troposfæren, der utvekslingen mellom de to hemisfærene er minimal.
Hvordan kan da troposfærisk innhold av CO2 være så godt blandet hele jorda rundt? Utslippene på den nordlige halvkulen er dramatisk større enn på den sørlige halvkulen. Årsakene er enkle. Industri og befolkningstetthet er mye større på den nordlige. Finnes CO2 i stratosfæren? Jeg sliter fælt med å finne relevant litteratur, men kan jo sitere litt fra denne forskningen (http://www.nature.com/nature/journal/v316/n6030/abs/316708a0.html).
Increased concentration and vertical distribution of carbon dioxide in the stratosphere
W. Bischof, R. Borchers, P. Fabian & B. C. Krüger
Department of Meteorology, University of Stockholm, S-10691 Stockholm, Sweden Max-Planck-Institut für Aeronomie, D-3411 Katlenburg-Lindau, FRG
Although many measurements of the abundance of CO2 in the troposphere have been made, knowledge of its stratospheric abundances and variability is sparse. Here we report mid-latitude vertical profiles of CO2, up to 35 km, measured in 1979, 1982 and 1984 by analysing cryogenically collected balloon samples supplemented by air samples taken aboard aircraft. CO2 mixing ratios are not constant with altitude but rather decrease by ~7 p.p.m.v. (parts per 106 by volume) from the tropopause to the mid-stratosphere. The growth rate of the atmospheric CO2 abundance caused by anthropogenic emission, which varies between 1.0 and 1.5 p.p.m.v. yr–1 at ground level1, is also observed at all stratospheric heights up to 35 km. The shape of the profiles suggests that excess CO2 above 20 km enters the stratosphere through tropical upwelling rather than mid-latitude diffusion. The time lag of this height region with respect to the tropospheric CO2 level is ~5 yr.
Hvordan kan CO2 være well mixed rundt hele jorda slik målingene viser hvis det er menneskelige aktiviteter som er årsaken til den stigende trenden de siste tiår?
Jeg tok en titt på denne grafen i et av innleggene til Okular i tråden Etterlysning: Hvor er drivhuseffekten? (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,794.msg15870.html#msg15870)
(http://img696.imageshack.us/img696/7996/ensotempsvstcwvaug11.png)
Alt stemmer. Vanndampinnholdet øker i takt med den globale temperaturen, som igjen henger noen få måneder etter ENSO. Jo varmere troposfære, jo mer vanndamp kan den holde på. Tror omløpstiden er ei drøy uke på vanndamp, men poenget er at utslagene er større over Ekvator enn den globale vanndampeffekten, noe grafen viser.
Ser en på Mt. Pinatubo-utbruddet i 1991, er jeg enig med Okular i at det vi ser er en anomali i forhold til hele resten av tidsserien som synes på grafen. Dere kan glemme El Chichon. Til tross for at den sto for tre av de kraftigste utbruddene i moderne tidsalder, var den ikke kraftig nok til å påvirke stratosfæren i nevneverdig grad. Det var Mt. Pinatubo, og det synes å være en signifikant temperaturnedgang til et stykke ut i 1992.
Jeg gir Okular rett angående dette vulkanutbruddet.
Så til årsaken til mine kommentarer om vanndampen som har egen ekvatorial og global linje på grafen. Mt. Pinatubo-utbruddet spydde ut mengder av aerosoler som burde fått dampen til å kondensere. Tar jeg ikke helt feil, ville dette ført til rask økning i skydekket, og kortere omløpstid for vanndampen på grunn av økt regn. Denne økningen rett og slett fordi vanndampen får en ørliten sak å feste seg til (aerosolene fra utbruddet). Se denne kraftige økningen i vanndamp markert:
[attachimg=1]
Så hva var det som førte til denne voldsomme økningen i reflektert solinnstråling? Se her:
(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745239182.jpg)
Var det aerosolene fra Mt. Pinatubo-utbruddet som reflekterte solstrålene tilbake til verdensrommet, eller var det en meget stor økning i skydekket som var årsaken? Kanskje begge deler? Jeg har aldri lest forskning som nevner økning i skydekket i forbindelse med Mt. Pinatubo-utbruddet. Timingen var meget spesiell i forbindelse med en solid El Nino, og fordi denne El Ninoen ga en kraftig økning i atmosfærisk innhold av vanndamp, la vel dette forholdene til rette for økningen i skydekket?
Har noen lest noe om dette noen gang?
Dette med vulkanenes antatt nedkjølende effekt har fått meg til å tenke på noe annet. SO2 er antatt å være en så viktig bidragsyter som avkjølende effekt, at den er tatt med i klimamodellene. James Hansen skylder jo på økt utslipp fra blant annet Kina som årsak til at den globale oppvarmingen har stoppet opp.
Her er saken at dette er en antatt effekt for i all hovedsak den nordlige halvkulen. Årsaken her er den samme som for vulkanutbrudd på VEI 4 eller lavere. De sprer seg ikke så høyt som til stratosfæren, og dermed krysses ikke Ekvator i særlig grad.
Det er vulkanutbrudd som sprer mengder med SO2 ut i troposfæren. Enkelte svært langvarige utbrudd. Allikevel synes de ikke i temperaturdataene, eller har en svært liten nedkjølende effekt på den hemisfæriske temperaturen. Dette til tross for mengder av nedkjølende partikler i tillegg til SO2.
Spiller dannelsen av kondens inn her også, selv om mange av disse utbruddene ikke skjer i forbindelse med svært høyt atmosfærisk vanndampinnhold? Skyer både varmer og kjøler, alt ettersom tid på døgnet, høyde og breddegrad de forekommer.
I det første innlegget i denne tråden la jeg ut denne linken:
National Geophysical Data Center / World Data Center (NGDC/WDC) Significant Volcanic Eruptions Database, Boulder, CO, USA. (http://www.ngdc.noaa.gov/nndc/servlet/ShowDatasets?dataset=102557&search_look=50&display_look=50)
Her presenteres alle utbrudd fra 1750, og de er klassifisert på VEI-skalaen (http://en.wikipedia.org/wiki/Volcanic_Explosivity_Index).
I 1982 hadde El Chichon tre utbrudd, alle på VEI-5!
VEI-5 er utbrudd som skal føre store mengder partikler fra utbruddet helt opp i stratosfæren. Ikke så mye, og ikke så høyt som et VEI-6 som det på Mt. Pinatubo. Vi snakker om kun 30 % av Mt. Pinatubo-utbruddet, til tross for at El Chichon hadde tre utbrudd. Husk den logaritmiske skalaen i VEI-indeksen.
El Chichon spydde ut mengder med SO2. Faktisk så mye som 7 megatonn (http://volcano.oregonstate.edu/book/export/html/156).
Den kraftige reduksjonen i SO2-utslipp i EU kan sees på grafen under, og leses mer om her (http://www.eea.europa.eu/data-and-maps/indicators/eea-32-sulphur-dioxide-so2-emissions/eea-32-sulphur-dioxide-so2/).
(http://www.eea.europa.eu/data-and-maps/figures/emission-trends-of-sulphur-dioxide-eea-member-countries-eu-27-member-states-1/2009_emiss_indicator_so2_fig_1.eps/image_original)
Hvorfor har El Chicon "forsvunnet" fra temperaturdataene?
Jeg må også nevne utbruddet/utbruddene på Island i 1783 (eller 1784 og 1785?) Dette er helt håpløst. Se hva Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/Timetable_of_major_worldwide_volcanic_eruptions) forteller om dette utbruddet:
[attachimg=1]
De kaller det Grímsvötn
og Laki, 1783-1785. Legg spesielt merke til VEI-klassifiseringen på Wikipedia. VEI-6. Sammenlign så med det meget store utslaget BEST mener å ha funnet for dette/disse utbruddene. De kaller utbruddet
Laki:
(http://wattsupwiththat.files.wordpress.com/2012/08/best-volcanic-data.jpg?w=640)
Her oppstår det et problem, for National Geophysical Data Center / World Data Center (NGDC/WDC) Significant Volcanic Eruptions Database, Boulder, CO, USA (http://www.ngdc.noaa.gov/nndc/servlet/ShowDatasets?dataset=102557&search_look=50&display_look=50) har dette å fortelle om det islandske utbruddet:
April 1784, Grímsvötn, Island. VEI-4.Dette er jo så motstridende som noe kan bli, men sistnevnte - National Geophysical Data Center i Colorado ser ut til å ha sitt på det tørre. Husker dere denne?
Lanciki, A., J. Cole-Dai, M. H. Thiemens, and J. Savarino (2012), Sulfur isotope evidence of little or no stratospheric impact by the 1783 Laki volcanic eruption, Geophys. Res. Lett., 39, L01806, doi:10.1029/2011GL050075. (http://www.agu.org/pubs/crossref/2012/2011GL050075.shtml)
Sulfur isotope evidence of little or no stratospheric impact by the 1783 Laki volcanic eruption
Key Points:
- Laki was not stratospheric in nature and therefore had limited climatic impact
- Sulfur-MIF excess from stratospheric volcanism occurs worldwide
- Other weather patterns are possibly to blame for that anomalously cold winter
Historic records and research have suggested that the 1783–1784 eruption of the Laki fissure volcano in Iceland impacted Northern Hemisphere climate significantly, probably as a result of the direct injection of volcanic materials into the stratosphere where the volcanic aerosols would linger for years to cause surface cooling across the Northern Hemisphere. However, recent modeling work indicates the Laki climatic impact was limited to the Northern Hemisphere and only in the second half of 1783.Jo mer jeg leter og graver i vulkanlitteraturen, jo mer forvirret blir jeg. Dette er forsåvidt ikke noe nytt for undertegnede. Hovedproblemet denne gang er at jeg tror at klimaforskerne roter minst like mye angående effekten av vulkanutbrudd. Verst ser det ut til å ha gått med BEST.
Etter å ha studert hundrevis av temperaturserier fra GHCN, både de som viser "råtemperatur", og de justerte seriene, er det en ting som har slått meg.
I bemerkelsesverdig mange av seriene mangler data fra 1991-1993. Dette er jo fra utbruddet på Mt. Pinatubo til påvirkningen skulle ha gitt seg. Et eksempel er Ostrov Dikson på den sibirske halvøya:
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=994.0;attach=3010;image)
Hva sier russerne selv om utvikling etter utbruddet på Mt. Pinatubo?
[attachimg=1]
Alt i alt en meget kraftig temperaturøkning. Hvorfor har GHCN fjernet disse dataene? Fra 1922-1990 blir serien presentert som lytefri. Det finnes ikke manglende data. Så fra 1990-1995 er det plutselig store hull i dataene. Fra 1996-2012 er dataene atter gode, og det mangler kun 3 månedsverdier for alle disse årene.
Det samme for denne stasjonen i USA. Alt er i orden, helt til de første årene etter Mt. Punatubo-utbruddet:
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=994.0;attach=3044;image)
Også for New London, USA. Man har klart å måle temperaturene i nesten 100 år, men på 90-tallet var det plutselig svært vanskelig å få til dette:
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=994.0;attach=3056;image)
I Flagstaff Arizona har de med de to første hele årene, og temperaturen steg etter utbruddet, men så mangler plutselig 5 år med data. Var de ikke i stand til å måle temperaturen i Flagstaff på 90-tallet?
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=994.0;attach=3062;image)
Det er mange stasjoner som viser en nedkjøling etter Mt. Pinatubo. Det er mange som også viser oppvarming. Med månedoppløsning blir nesten forvirringen total. Til tross for hva jeg har skrevet tidligere om temperaturene i Norge, er det godt mulig at vi fikk en effekt av utbruddet. Temperaturen her i landet korrelerer meget godt med AO, også i denne perioden:
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=767.0;attach=2109;image)
Hva alt dette betyr? Vet ikke. Er ikke sikkert det går an å finne ut heller, for det vil være en svært omfattende jobb, og CRU og andre klimainstitusjoner får som regel mange millioner for slike prosjekter.
Er det noen som melder seg som sponsor? ;D
Alle disse amerikanske seriene er fra GHCN-data slik James Hansen presenterer dem på siden til GIStemp
Steffenville:
1982 -7.2 -2.1 4.7 10.0 19.4 20.1 25.2 22.8 18.9 13.7 6.7 3.1 -3.7 11.4 22.7 13.1 10.86
1983 -1.0 2.5 6.0 8.3 15.9 23.2 27.6 28.7 21.0 14.3 8.3 -8.7 1.5 10.1 26.5 14.5 13.16
1984 -3.1 4.1 1.3 10.5 16.0 23.8 24.1 25.5 19.5 14.9 6.6 2.3 -2.6 9.3 24.5 13.7 11.21
1985 -7.7 -3.4 8.1 15.5 18.9 21.4 24.6 22.0 19.6 14.1 3.9 -5.6 -2.9 14.2 22.7 12.5 11.61
1986 -0.3 -3.0 8.5 14.8 18.3 24.0 25.7 21.4 21.6 13.9 3.4 0.8 -3.0 13.9 23.7 13.0 11.89
1987 -2.1 4.1 8.5 14.1 21.0 24.6 26.5 24.6 19.6 11.2 7.8 1.6 0.9 14.5 25.2 12.9 13.39
1988 -3.0 -3.8 6.7 12.6 18.9 24.3 26.4 26.9 21.0 10.2 6.6 0.9 -1.7 12.7 25.9 12.6 12.37
1989 3.5 -5.8 6.4 12.7 16.4 21.9 25.5 23.3 999.9 14.2 6.1 -6.8 -0.5 11.8 23.6 13.5 12.11
1990 3.8 2.7 7.8 11.8 15.4 23.0 24.2 24.1 21.6 13.0 9.6 -1.5 -0.1 11.7 23.8 14.7 12.52
1991 -4.2 3.6 8.3 13.8 20.5 24.2 25.0 24.4 20.0 14.1 3.1 1.8 -0.7 14.2 24.5 12.4 12.61
1992 1.8 3.4 7.7 12.0 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 2.3 12.8 999.9 999.9 999.90
1993 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1994 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1995 999.9 999.9 999.9 10.9 15.5 22.0 25.0 26.2 17.1 13.7 3.7 -1.0 999.9 10.1 24.4 11.5 10.90
1996 -4.0 0.6 2.3 11.3 17.1 22.5 23.5 23.4 18.0 13.7 2.3 -1.0 -1.5 10.2 23.1 11.3 10.81
1997 -5.5 0.9 7.5 9.8 15.0 22.3 24.9 23.3 20.8 14.0 4.1 -0.1 -1.9 10.8 23.5 13.0 11.34
Perry 6 NW:
1988 -4.9 -4.7 4.2 11.4 18.2 23.3 25.4 26.0 19.9 9.5 5.2 -0.6 -3.0 11.3 24.9 11.5 11.18
1989 1.6 -7.1 4.4 11.1 15.1 21.1 24.4 22.7 17.1 13.9 999.9 999.9 -2.0 10.2 22.7 12.0 10.72
1990 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1991 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1992 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1993 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1994 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 21.9 18.2 13.7 7.7 1.7 999.9 999.9 999.9 13.2 999.90
1995 -4.6 -1.1 6.0 10.0 15.2 21.8 24.2 26.0 16.7 12.8 2.8 -1.8 -1.3 10.4 24.0 10.8 10.96
1996 -4.2 -1.2 1.0 8.8 16.9 21.8 22.7 23.0 17.2 12.6 1.4 -1.1 -2.4 8.9 22.5 10.4 9.85
1997 -6.5 0.7 6.4 8.5 14.2 21.3 24.2 22.0 19.3 12.5 4.0 -0.2 -2.3 9.7 22.5 11.9 10.46
1998 -0.8 3.9 3.6 11.2 19.2 22.1 24.5 24.2 21.5 13.1 7.4 1.6 1.0 11.3 23.6 14.0 12.47
1999 -4.1 3.2 3.5 12.5 17.4 22.1 26.1 22.4 17.9 12.3 9.1 0.4 0.2 11.1 23.5 13.1 12.00
2000 -2.1 3.9 7.8 11.6 18.8 21.3 23.2 24.4 19.4 14.2 3.4 -7.9 0.7 12.7 23.0 12.3 12.19
Santa Barbara flyplass:
1985 8.3 9.6 10.2 12.9 12.9 15.8 18.9 17.7 16.9 15.0 10.8 10.6 8.8 12.0 17.5 14.2 13.12
1986 11.8 11.8 12.4 13.1 13.6 15.7 16.9 16.9 15.3 15.7 13.6 10.8 11.4 13.0 16.5 14.9 13.95
1987 9.1 10.8 11.6 14.1 15.5 15.4 16.2 16.9 17.4 17.1 12.6 9.0 10.2 13.7 16.2 15.7 13.96
1988 9.6 11.0 13.3 13.2 14.5 15.3 17.7 17.3 16.1 15.4 999.9 10.0 9.9 13.7 16.8 14.5 13.71
1989 8.3 9.1 13.1 15.2 14.7 15.9 17.8 16.6 16.3 14.8 12.7 11.1 9.1 14.3 16.8 14.6 13.71
1990 9.8 9.7 11.6 14.1 14.5 17.2 18.8 18.6 18.0 16.1 13.0 8.4 10.2 13.4 18.2 15.7 14.38
1991 10.5 12.0 10.4 12.9 13.6 14.3 16.8 17.6 17.0 16.2 13.0 999.9 10.3 12.3 16.2 15.4 13.56
1992 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1993 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1994 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1995 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1996 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1997 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1998 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1999 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
2000 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
2001 999.9 999.9 999.9 999.9 15.8 17.5 999.9 17.8 18.1 15.6 13.9 10.6 999.9 999.9 17.9 15.9 999.90
2002 9.5 11.4 11.7 12.8 14.5 16.4 18.1 17.3 17.5 14.2 999.9 999.9 10.5 13.0 17.3 14.6 13.85
2003 13.7 12.0 13.3 13.1 15.0 16.7 19.5 999.9 17.8 16.7 12.3 10.3 12.8 13.8 18.5 15.6 15.16
Tejon Rancho:
1985 7.1 11.2 11.3 18.6 19.6 27.1 30.0 26.4 22.7 19.1 11.4 8.6 9.0 16.5 27.8 17.7 17.76
1986 13.2 13.5 16.1 16.8 22.2 26.5 28.5 29.1 21.4 20.2 13.7 8.8 11.8 18.4 28.0 18.4 19.15
1987 6.7 11.0 13.1 20.4 22.1 26.4 24.3 26.8 26.0 22.5 12.6 8.8 8.8 18.5 25.8 20.4 18.39
1988 9.4 12.4 16.3 18.6 21.3 24.7 30.4 28.2 25.7 999.9 13.3 9.6 10.2 18.7 27.8 19.6 19.08
1989 8.0 9.9 15.5 20.0 21.1 26.5 28.9 27.0 25.0 19.6 14.4 8.4 9.2 18.9 27.5 19.7 18.79
1990 9.0 9.4 14.4 19.3 20.4 24.8 30.2 27.8 25.0 22.5 13.9 6.8 8.9 18.0 27.6 20.5 18.76
1991 8.9 14.8 11.3 15.5 19.5 24.4 29.5 26.2 27.1 22.1 999.9 999.9 10.2 15.4 26.7 21.7 18.50
1992 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1993 999.9 999.9 999.9 17.1 999.9 25.6 27.9 27.3 26.0 20.6 13.3 7.5 999.9 999.9 26.9 20.0 999.90
1994 8.8 10.0 14.3 16.9 19.0 25.7 30.3 29.4 25.4 19.3 10.3 8.6 8.8 16.7 28.5 18.3 18.07
1995 11.7 11.6 13.3 16.0 18.9 23.6 27.7 28.7 26.0 21.3 15.9 11.2 10.6 16.1 26.7 21.1 18.61
1996 10.3 12.9 14.2 18.1 21.4 26.3 30.3 29.5 24.8 18.0 12.7 9.9 11.5 17.9 28.7 18.5 19.14
Fairmont:
1975 7.8 7.1 7.8 7.6 17.1 21.2 25.2 24.5 24.7 15.4 10.6 8.8 7.2 10.8 23.6 16.9 14.63
1976 8.6 8.8 8.8 10.6 18.6 21.5 25.6 21.3 21.3 17.7 13.7 8.8 8.7 12.7 22.8 17.6 15.44
1977 6.2 11.4 7.5 15.2 12.6 23.0 25.9 25.7 20.9 19.6 13.4 11.2 8.8 11.8 24.9 18.0 15.85
1978 7.6 8.5 11.6 10.6 17.5 22.6 25.9 25.0 20.6 21.0 9.4 5.2 9.1 13.2 24.5 17.0 15.96
1979 4.3 6.2 9.5 999.9 17.0 23.4 25.1 23.9 25.5 17.3 9.9 999.9 5.2 13.0 24.1 17.6 14.99
1980 8.3 9.2 8.5 13.1 13.6 19.8 26.0 23.9 22.1 999.9 13.0 10.1 8.7 11.7 23.2 17.6 15.32
1981 8.9 10.5 999.9 999.9 17.5 25.8 25.8 27.9 24.1 14.4 12.8 9.5 9.8 999.9 26.5 17.1 17.04
1982 5.6 9.2 999.9 12.2 17.2 18.7 24.7 25.6 20.5 15.9 9.2 6.5 8.1 13.1 23.0 15.2 14.85
1983 8.2 8.6 9.3 9.9 17.8 20.5 23.6 24.7 24.5 17.3 10.7 8.7 7.8 12.3 22.9 17.5 15.13
1984 9.2 9.0 12.8 13.4 21.4 21.8 27.0 26.6 25.2 15.6 10.0 4.2 9.0 15.9 25.1 16.9 16.73
1985 6.9 8.9 8.9 16.0 17.5 24.5 27.4 25.5 18.3 16.4 9.7 8.8 6.7 14.1 25.8 14.8 15.35
1986 11.2 10.2 12.9 12.4 18.2 22.8 23.9 27.8 18.4 15.8 12.5 999.9 10.1 14.5 24.8 15.6 16.24
1987 5.5 9.3 9.6 18.2 18.0 24.2 22.4 25.2 23.5 19.5 9.9 4.8 7.3 15.3 23.9 17.6 16.04
1988 6.4 10.2 11.8 13.4 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 7.1 14.4 999.9 999.9 999.90
1989 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 23.3 22.6 16.0 13.2 9.7 999.9 999.9 999.9 17.3 999.90
1990 7.2 7.3 12.4 15.2 16.0 22.6 26.4 24.5 22.9 19.5 11.6 5.2 8.1 14.5 24.5 18.0 16.28
1991 6.9 12.6 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 8.2 999.9 999.9 999.9 999.90
1992 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 20.9 24.6 27.6 24.4 19.2 11.1 5.0 999.9 999.9 24.4 18.2 999.90
1993 6.0 7.5 12.9 14.8 17.9 22.3 22.6 25.4 23.6 18.3 11.0 7.6 6.2 15.2 23.4 17.6 15.61
1994 9.4 6.6 12.7 14.6 16.8 24.2 26.6 27.9 22.7 15.9 6.9 7.5 7.9 14.7 26.2 15.2 15.99
1995 6.0 11.6 9.5 11.7 13.6 20.5 25.8 27.3 25.0 19.7 15.9 9.3 8.4 11.6 24.5 20.2 16.18
1996 9.7 10.5 11.8 15.3 18.2 22.8 27.8 27.6 22.1 16.8 11.5 7.7 9.8 15.1 26.1 16.8 16.95
1997 6.8 8.4 14.1 14.0 22.4 21.3 25.0 25.3 23.3 16.4 12.7 5.6 7.6 16.8 23.9 17.5 16.45
1998 8.7 6.0 10.2 10.2 12.1 17.9 25.9 27.5 20.4 15.5 11.1 6.8 6.8 10.8 23.8 15.7 14.26
1999 9.4 8.3 9.2 9.6 16.5 21.4 24.6 24.9 23.5 20.2 13.3 8.4 8.2 11.8 23.6 19.0 15.64
2000 9.4 8.1 10.9 15.3 18.8 23.7 24.7 26.5 22.2 16.2 9.2 9.8 8.6 15.0 25.0 15.9 16.12
2001 6.3 5.9 11.8 11.8 999.9 24.0 24.9 27.1 24.3 20.2 12.3 6.5 7.3 13.6 25.3 18.9 16.30
2002 7.2 10.1 10.1 14.2 18.0 24.1 27.2 26.0 24.3 16.5 12.3 7.1 7.9 14.1 25.8 17.7 16.38
Paso Robles:
1981 10.6 12.0 12.1 14.8 17.8 22.9 21.2 22.8 20.6 14.6 12.4 9.7 10.8 14.9 22.3 15.9 15.97
1982 7.0 11.4 10.8 13.3 16.9 17.3 21.4 22.6 19.7 16.4 10.1 8.1 9.4 13.7 20.4 15.4 14.72
1983 9.1 11.3 12.2 12.1 17.9 19.8 20.9 22.9 21.7 18.2 12.0 10.2 9.5 14.1 21.2 17.3 15.52
1984 9.5 10.4 13.5 13.5 20.4 20.0 23.4 22.9 23.2 15.1 10.7 7.3 10.0 15.8 22.1 16.3 16.07
1985 7.5 10.0 10.2 16.6 16.3 20.6 24.5 21.1 17.9 15.7 10.4 8.3 8.3 14.4 22.1 14.7 14.84
1986 11.2 11.8 13.9 13.9 17.3 19.7 20.7 22.6 16.9 16.3 12.3 8.3 10.4 15.0 21.0 15.2 15.41
1987 7.1 10.6 11.7 16.1 18.1 19.6 20.0 20.1 21.1 18.4 10.8 7.2 8.7 15.3 19.9 16.8 15.16
1988 7.7 10.2 12.9 14.5 16.2 19.3 23.5 21.3 20.2 17.2 11.5 7.1 8.4 14.5 21.4 16.3 15.14
1989 7.5 9.0 13.7 16.3 17.0 19.8 23.4 20.3 20.1 16.6 999.9 999.9 7.9 15.7 21.2 16.1 15.21
1990 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1991 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1992 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1993 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.9 999.90
1994 999.9 999.9 999.9 999.9 16.8 21.0 20.9 23.0 19.7 15.5 8.1 7.7 999.9 999.9 21.6 14.4 999.90
1995 10.1 12.7 12.5 13.6 15.8 19.3 22.2 22.7 21.3 17.3 14.4 10.8 10.2 14.0 21.4 17.7 15.80
1996 10.0 12.3 13.3 15.5 17.8 20.3 23.7 23.1 18.8 16.1 12.2 9.9 11.0 15.5 22.4 15.7 16.16
1997 10.4 10.5 13.4 14.8 20.8 19.7 20.8 22.4 21.5 15.8 13.1 7.9 10.3 16.3 21.0 16.8 16.09
1998 10.4 10.4 12.2 12.5 14.1 17.7 999.9 24.1 20.5 14.8 10.8 6.5 9.6 12.9 21.3 15.4 14.80
1999 9.2 9.6 10.4 11.8 15.8 18.7 21.0 21.5 19.5 17.5 12.3 8.1 8.4 12.7 20.4 16.4 14.48
2000 9.6 10.7 11.8 15.2 18.9 20.9 20.9 22.4 19.9 15.1 9.0 9.9 9.5 15.3 21.4 14.7 15.21
2001 7.6 8.3 13.0 12.4 20.3 21.5 21.4 22.5 20.2 17.6 13.0 8.3 8.6 15.2 21.8 16.9 15.64
2002 7.1 10.1 10.6 14.0 15.8 20.5 22.4 21.2 21.8 14.9 12.7 9.2 8.5 13.5 21.4 16.5 14.95
Det har ingen hensikt å fortsette denne nær uendelig lange rekken med stasjoner som hadde virusanfall i forbindelse med vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo. Denne farsotten må ha vært svært alvorlig.
Hva dette betyr? Vet fortsatt ikke. Det kan jo hende temperaturen stupte etter vulkanutbruddet i 1991. Hvem vet? Vi har jo ikke data. Kanskje James Hansen og GHCN bare forsøker å bli kvitt en unormalt kraftig nedkjølingseffekt?
Sitat fra: Jostemikk på oktober 28, 2012, 13:05:00 PMHva dette betyr? Vet fortsatt ikke. Det kan jo hende temperaturen stupte etter vulkanutbruddet i 1991. Hvem vet? Vi har jo ikke data. Kanskje James Hansen og GHCN bare forsøker å bli kvitt en unormalt kraftig nedkjølingseffekt?
Mulig jeg var inne på noe her. Den første serien i forrige innlegg er Steffenville. James Hansen påstår at det ikke finnes data for perioden etter utbruddet på Mt. Pinatubo i 1991, og han bruker GHCN-data for å vise dette.
Jeg undersøkte både den justerte og ujusterte serien til GHCN, og den ujusterte har alle dataene. Hvorfor har de fjernet dem fra sine justerte og presenterte serier? For det ble svært mye kaldere i årene etter vulkanutbruddet. Beklager elendig graf, men det får holde.
[attachimg=1]
James Hansen og GHCN har valgt å slette nedkjølingen fra midten av 1991 og et par år framover. Er den også slettet fra deres globale temperaturpresentasjon, eller er dette bare et trick slik at vi ikke skal kunne vite hva de har gjort? Har de sagt til seg selv at
så mye kan ikke vulkanutbruddet ha kjølt ned Steffenville, så vi sletter den falske vulkanresponsen? Er dette noe av årsaken til at jeg har slitt så fælt med å finne en gjennomgående nedadgående trend etter Mt. Pinatubo?
Noen forslag?
Jeg tror det åpenbare forslaget er at kron-argumentet om at vulkanutbrudd fører til nedkjøling slett ikke holder, holdt opp mot empiriske målinger. Man endrer trenden ved å senke gamle temperaturer, øker moderne temperaturer, demper varmeperioder som ikke skulle ha vært der (1930-årene), og sletter oppvarming rett etter større vulkanutbrudd.
Hvordan skulle man ellers kunne hevde at nedkjølingen i 1812 skyldtes vulkanutbrudd i 1815, og ikke sola?
Sitat fra: Amatør1 på oktober 28, 2012, 14:27:10 PM
Jeg tror det åpenbare forslaget er at kron-argumentet om at vulkanutbrudd fører til nedkjøling slett ikke holder, holdt opp mot empiriske målinger. Man endrer trenden ved å senke gamle temperaturer, øker moderne temperaturer, demper varmeperioder som ikke skulle ha vært der (1930-årene), og sletter oppvarming rett etter større vulkanutbrudd.
Hvordan skulle man ellers kunne hevde at nedkjølingen i 1812 skyldtes vulkanutbrudd i 1815, og ikke sola?
Det er i hvertfall et eller annet merkelig som skjer. Samme hva jeg gjør, og jeg beklager at jeg maser så fælt om dette, så klarer jeg ikke å finne den globale nedkjølingen fra Mt. Pinatubo-utbruddet i regionale og lokale temperaturdata. Noen steder blir det kaldere. Noen steder blir det varmere. Noen steder skjer ikke noe som helst.
Det er kanskje ikke så merkelig at jeg har slitt med å finne datagrunnlag for å kunne påstå en global nedkjøling på nær en halv grad etter Mt. Pinatubo-utbruddet? Effekten fantes tydeligvis ikke i særlig grad på bakken der flesteparten av oss oppholder oss. Det er satellittmålingene i lavere troposfære som har funnet denne nedkjølingen. Se bare på effekten av El Chichons tre utbrudd i 1982:
[attachimg=1]
Det samme skjer etter utbruddet på Mt. Pinatubo:
(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vgl/from:1990/to:1996/plot/uah/from:1990/to:1996/plot/gistemp/from:1990/to:1996/plot/rss/from:1990/to:1996)
Nedkjølende effekt av vulkanbruddene i 1982 og 1991 ser ut til å være:
a) Kraftigere jo høyere opp i troposfæren vi måler temperaturen
b) Noe instrumentene i satellittene overreagerer kraftig på
Særlig gjelder sistnevnte for El Chichon-utbruddene i 1982, da det var en ørliten negativ utvikling i NINO 3.4. Disse utbruddene hadde heller ikke så voldsom spredning til stratosfæren, og således bør den globale miksen av aerosoler ha vært lavere enn under Mt. Pinatubo-utbruddet. Et utbrudd som kom under en El Nino, og således ga en kraftigere nedkjøling enn det som en kan lese av trendene direkte. Den globale temperaturen skulle etter alle solemerker gått opp et par tideler, ikke like mye nedover. Men også under Mt. Pinatubo overreagerte satellittmålingene i "lavere" troposfære.
Jeg setter punktum her, så sant det ikke dukker opp nye, oppsiktsvekkende opplysninger/forskning. En slags personlig konklusjon er at ja, vulkanutbruddene har en effekt. Både oppvarmende og nedkjølende, men mest nedkjølende utfra styrke/varighet. Effekten er kraftigere oppover i troposfæren, eller så svikter satellittenes instrumenter for brightness-målinger. Effekten både finnes og finnes ikke i bakkedataene jeg har sett på, og ingen andre år mangler så mye data som årene i forbindelse med vulkanutbruddene i moderne tid. Grafen jeg la ut i mitt forrige innlegg viser at dataene for denne stasjonen finnes, og sågar viser en solid nedkjøling etter Mt. Pinatubo. Allikevel er dataene slettet fra både GIStemp og GHCNs justerte serie. Som vanlig begynte jeg et stykke opp i utdanningssystemet, og nå når jeg gir meg, går jeg i 1. klasse på barneskolen. Jeg blir dummere og dummere jo mer jeg undersøker denne saken, og derfor gir jeg meg nå før jeg havner i bleiealderen.
Karl Grimstad tok opp dette på bloggen til Terje Wahl, og jeg har tatt en nærmere titt. Grimstad skrev:
Jeg tolker skriblerierne dine dithen at du ikke er enig med IPCC i at CO2 er en langlivet klimagass siden CO2mengden gikk ned som følge av kjølingen fra pinatubo reduserte tempraturen. Da må du også være enig i at CO2 mengden vil gå ned dersom tempraturen faller kansje når den ligger på høyde med 91.
Dette er hvis det stemmer en bekreftelse på at vulkanutbruddet på Filippinene i 1991 hadde en effekt på stigningsraten for atmosfærisk CO2. Da også høyst sannsynlig bekreftende en nedkjølende effekt fra vulkanutbruddet. Jeg tok en titt ved hjelp av Woodfortrees.org (http://woodfortrees.org/plot/esrl-co2/from:1980/to:2000/mean:12):
[attachimg=1]
Vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo i 1991 hadde en synlig påvirkning av hvor raskt CO2-innholdet i atmosfæren steg. Det førte til en oppbremsing, men ikke en full stans. Påvirkningen varte drøyt 1,5 år.
På samme måte kan en se hvordan den kraftige El Niñoen i 1997/98 førte til en stigningsaksellerasjon. Og det er som kjent aldri CO2-innholdet som kommer først, og deretter temperaturen. Det hele ser ut til å være temperaturstyrt. Først kommer temperaturen, så reagerer det atmosfæriske innholdet av CO2 som en lydig hund.
Se på denne grafen hvordan temperaturen faller og stiger, og etter en forsinkelse på noen få måneder kommer reaksjonen fra atmosfærisk CO2-innhold på Mauna Loa, Hawaii:
[attachimg=2]
Etter Humlum et al nå i år som peker nøyaktig det samme, nemlig at temperaturen leder CO2 på alle nivåer til alle tider, og det at vi selv kan sjekke dette slik jeg nå har gjort, vil jeg påstå at IPCC/Titanic allerede har truffet isfjellet og er på vei ned.
Det er fælt å legge ut dette innlegget, men jeg føler det nødvendig. Håper det hele har en rasjonell og god forklaring, og at de ansvarlige for Rimfrost.no (http://rimfrost.no/) sørger for akkurat det. Jeg har gjentatte ganger skrevet at jeg setter stor pris på det arbeidet de står bak, og at jeg aldri har mistenkt urent spill der i gården. Det gjør jeg ikke nå heller. Det hele må være snakk om et hendelig uhell. Jeg kan også ha misforstått et eller annet grunnleggende, og således begått ei tabbe ved å skrive dette innlegget.
Globale temperaturserier viser kraftig nedkjøling etter Mt. Pinatubo - regionale og lokale serier gjør det ikke
Dette har vært et av mine argumenter i denne tråden og den forrige, Mt. Pinatubo - en pinlig skivebom? (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,613.0.html) Joda, det finnes svært mange enkeltstasjoner rundt om på kloden som viser temperaturnedgang etter vulkanutbruddet, men det finnes også mange som viser flat trend eller oppvarming. Derfor har jeg flere ganger bedt om et svar på hvordan de globale seriene, som jo er bygget på alle de lokale, kan vise et annet resultat enn alle de lokale viser når man legger dem sammen. Jeg har spekulert på om dette kan dreie seg om et programmert fenomen. At de har lagt inn resultater fra modellkjøringer på atmosfæriske effekter av forskjellige vulkanutbrudd, og således nedjustert de globale seriene. Jeg kan ikke selv gi noe sikkert svar på dette, for det innebærer at jeg må lage en serie med mer enn 1000 lokale temperaturserier, og selv disse er i mange tilfelle allerede homogenisert.
Rimfrost.no om hva som skjedde på Grønland
Jeg tenkte det kunne være greit å se hva Rimfrost hadde å si om enkeltstasjonene på Grønland, og hva de sier ved hjelp av sin funksjon der man får plottet Greenland average from all stations.
[attachimg=1]
[attachimg=2]
[attachimg=3]
[attachimg=4]
[attachimg=5]
[attachimg=6]
[attachimg=7]
[attachimg=8]
[attachimg=9]
[attachimg=10]
Som alle kan se er det med unntak av en stasjon og et par tvilstilfeller grunnet manglende data for en av to perioder, en solid overvekt med stasjoner som viser kaldere årstemperatur på begynnelsen av 80-tallet sammenlignet med perioden etter vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo i 1991. Hvis man legger sammen alle disse seriene, så er konklusjonen uunngåelig. En graf av disse dataene må vise at laveste årstemperatur var på begynnelsen av 80-tallet, ikke på begynnelsen av 90-tallet.
Her er Rimfrosts samlegraf som de har laget ved hjelp av alle stasjoner på Grønland:
[attachimg=11]
Det dreier seg om årene 1983 og 1993. Alle enkeltstasjonene sammenlignet er 1983 i gjennomsnitt kaldere enn 1993. Allikevel er 1993 blitt kaldest på Rimfrosts graf for gjennomsnittstemperatur på Grønland.
Dette innlegget handler ikke om det var en temperaturnedgang eller ikke på Grønland etter vulkanutbruddet. Det var det. Det dreier seg om hva som skjer når man legger sammen alle enkeltseriene og trykker på =.
Har noen en forklaring, eller ser en helt åpenbar feil jeg har gjort, vil jeg ile til med en oppdatering øverst i dette innlegget.
Nå har jeg lagt sammen alle årsdataene som finnes hos Rimfrost for å sammenligne 1983 og 1993.
[attachimg=1]
Så kan en sammenligne med grafen deres for årstemperaturer på Grønland:
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=906.0;attach=3331;image)
Jeg har gransket en del tilgjengelige temperaturdata, eller temperatur"data" for de seriene som så uforklarlig viser galt områdegjennomsnitt for Grønland beskrevet i innleggene over om Rimfrost.no. Der stilte jeg spørsmål om hvorfor de to årene etter vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo på Filippinene var nedjukstert så kraftig i forhold til 1983.
Det jeg har funnet ut er at vi snakker om det villeste Texas når det gjelder temperaturseriene for Grønland. Det er forvirrende. Det er frustrerende. Det viser til fulle hvor stor galskapen er. Stol ikke på en eneste graf dere blir servert fra offentlig hold.
Årstemperaturen for Egedesminde på Grønland
Et sted måtte jeg begynne når det gjelder å presentere eksempler på dette tullet, og valget falt på Egedesminde, eller Aasiaat som det nye navnet er.
[attachimg=1]
Dette dreier seg fortsatt om hvorfor Rimfrost.no har nedjustert de to årene etter Mt. Pinatubo i forhold til kulda på begynnelsen av 80-tallet, nærmere bestemt 1983. De enkelte seriene fra det danske meteorologiske instituttet, DMI, viser 1983 en grad kaldere enn 1993, mens Rimfrost.no når de legger sammen enkeltstasjonene på Grønland viser det motsatte, at 1993 er vesentlig kaldere enn 1983.
Dataene for 1983 finnes hos DMI - hva har GHCN gjort?
I sine serie for "råtemperatur", altså ujusterte tall, viser også GHCN dataene på begynnelsen av 80-tallet. Hver eneste månedstemperatur er tatt med, og de var svært kalde. Jeg gjør oppmerksom på et viktig poeng her, og det er at verken GHCN, GISS eller andre viser noen globale grafer der disse ujusterte tallene er tatt med. Det gjør jeg:
[attachimg=2]
Akkurat som DMI-dataene fra Rimfrost, som kommer i neste graf, kan vi se at det var mye kaldere i 1983 enn i 1993:
[attachimg=3]
Hvordan løser GHCN og James Hansen dette?
Enkelt og greit ved å slette flere års data på begynnelsen av 80-tallet:
[attachimg=4]
[attachimg=5]
Dermed stikker årene etter Mt. Pinatubo seg ut som svært kalde. For å vise hvor håpløst dette er har jeg laget en animasjon av de fire seriene:
[attachimg=6]
Føler noen seg i stand til å forklare meg om den faktiske temperaturen på Egedesminde de siste tiårene? Jeg vet nemlig ikke. Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at GHCN og Hansen har jukstert temperaturen kraftig i været.
Jeg har ikke tatt noen spesiell stilling til den reelle effekten av vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo i disse innleggene, men føler det riktig å gjøre oppmerksom på at temperaturen på Grønland ikke oppfører seg særlig i takt med for eksempel ENSO. Se på 1997-1998, der sistnevnte er det varmeste globale året. På Grønland var det ikke spesielt varmt i det hele tatt.
Som Okular har skrevet så godt og grundig om i trådene ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,657.0.html) og Utviklingen i global OHC på 1-2-3 (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,989.0.html), samt i disse fire PDF-ene, styrer det tropiske Stillehavet den globale temperaturen:
ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,657.0.html)
Utviklingen i global OHC på 1-2-3 (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,989.0.html)
Okulars ENSO-OHC PDF I (http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=657.0;attach=2867)
Okulars ENSO-OHC PDF II (http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=657.0;attach=2868)
Okulars OHC på 1-2-3 PDF (http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=989.0;attach=2933)
I debatten om vulkaners påvirkning av den troposfæriske temperaturen er det derfor med rette pekt på at tidsrommet for vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo var midt i en positiv utvikling i NINO 3.4, som er området i det østlige tropiske Stillehavet som vanligvis brukes som indikator for positiv eller negativ fase/ El Niño eller La Niña. Argumentet om at den globale temperaturen ikke sank så mye etter utbruddet på Mt. Pinatubo i 1991 er derfor legitimt og godt. Ifølge normal utvikling under El Niño skulle den globale temperaturen steget, ikke sunket. I denne teoretisk utregnede differansen ligger den antatt totale nedkjølingseffekten av vulkanutbruddet. Her er en måte å vise dette på:
[attachimg=1]
Gjør El Niño det alltid varmere alle steder?
Den globale responsen på varm/positiv ENSO-fase er at temperaturen kommer noen måneder etter. Dette gjelder både global SST og global troposfæretemperatur. Den kraftige El Niñoen i 1997/98 førte til at 1998 ble det hittil varmeste året globalt sett i inneværende varmeperiode. Det er derimot ingen selvfølge at ENSO-utviklingen følges slavisk lokalt eller regionalt. Et eksempel på dette er vårt eget land. 1998 var ikke bemerkelsesverdig varmt i Norge. Tvert i mot:
(http://klimaforskning.com/files/Norge.jpg)
Både ENSO og vulkanutbrudd påvirker jetstrømmer og trykksystemer, og dette kan ha meget sterk innvirkning på både vær og temperatur regionalt. Tenk bare på AO og vintertemperaturen i Europa i 2009 og 2010. For en tid tilbake lette jeg etter hvilke regioner som opplevde den kraftigste temperaturøkningen i 1998 siden dette året ble så varmt globalt sett. Jeg pirket så vidt borti problematikken i tråden 1998 - hvor var det varmt? (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,323.msg3817.html#msg3817) Der skrev jeg blant annet:
Det må vel i det minste ha vært forferdelig varmt på Grønland og Nordpolen? Nei gitt. Ikke der heller.
Danmarkshavn på Grønland sammenlignet med ENSO-indeksen
NOAA har en serie for MEI fra 1950-2011, og jeg sammenlignet denne med en av GCHN sine stasjoner på Grønland med tilsvarende år uten for mange manglende måneder/år. Under El Niño er det absolutt ingen selvfølge at det blir varmt i denne delen av Grønland:
[attachimg=2]
Det er ikke uten grunn at jeg har stilt spørsmål om hvor det egentlig var så varmt i 1998, men det interessante med denne grafen er at ENSO og troposfærisk temperatur på Grønland ikke marsjerer i takt. Hva dette betyr? At man ikke uten videre kan tillegge vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo på Filippinene eneårsaken til en viss temperaturnedgang på Grønland i 1992 og 1993. En positiv ENSO kan også ha vært en medvirkende årsak.
Box et al (2009) (http://journals.ametsoc.org/doi/pdf/10.1175/2009JCLI2816.1) gjør dette enda mer problematisk. De peker på at den nedkjølende effekten av vulkanutbrudd er sterkere på Grønland/Arktis enn resten av den nordlige halvkulen. Ta en titt på grafen over en gang til. Som jeg har skrevet kan El Niñoen på begynnelsen av 90-tallet ha ført til et temperaturfall. Hvis vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo har kraftigere nedkjølende effekt enn på resten av NH (Box et al), hvor er denne effekten synlig? De skriver videre at den nedkjølende effekten fra vulkanutbrudd skal gjøre seg særlig kraftig utslag om vinteren på Grønland.
[attachimg=3]
Temperaturen falt ikke mer vintrene 1991-1993 enn det årsgjennomsnittet gjorde. Dette blir mer og mer forvirrende, og en slags konklusjon må bli at dagens klima- og atmosfæreforskere har et stykke igjen før de er i mål. Hvilken effekt vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo i 1991 hadde på temperaturen på Grønland? Vet ikke, men det er vanskelig å se noen forsterkende sesongeffekt. Selv vintereffekten ser ut til å være motstridende til Box et al. Hvilken effekt ENSO har på temperaturen på Grønland? Umiddelbart er den i hvertfall ikke den samme som den globale effekten.
Nå har jeg stilt spørsmål om hvor den kalde effekten av utbruddet på Mt. Pinatubo manifesterte seg, og hvor det egentlig var så varmt i 1998. En ting er sikkert. Det var i hvertfall ikke i Los Angeles i California, USA.
Vi ser det igjen, at gang etter gang fjerner GHCN og James Hansen måneds- og årstemperaturen for år som har stor betydning. Denne gang har de i den justerte serien slettet årene for vulkanutbruddene i El Chichon i Mexico i 1982-1984, samt 1998 (Super El Niñoen) og årene etter. De har dessuten nedjustert de årene jeg viser på grafen svært mye i starten, mens de to siste årene med elles data er like. Jeg har valgt å starte i 1975 for å få med noen få år før El Chichon-utbruddet, og har tatt med alle hele år og dermed avsluttet i 2011. Ta en titt:
[attachimg=1]
[attachimg=2]
Se på den ujusterte serien. Etter vulkanutbruddene El Chichon i 1982 og Mt. Pinatubo i 1991 steg temperaturen. Under super-El Niñoen 1997-1998 stupte temperaturen.
Og hva har GHCN-folkene valgt å gjøre? I sin justerte utgave, den de legger til grunn i de globale seriene, har de valgt å slette dataene for perioden under og etter vulkanutbruddet på El Chichon, og under og etter den varme El Niñoen som gjorde 1998 til "tidenes varmeste år". Fakta er at 1982-1984 (El Chicon) og 1991-1993 (Mt. Pinatubo) var mye varmere enn 1998! Deretter har de nedjukstert starten på serien så kraftig at for den juksterte delen av serien er 1997 mye varmere enn 1991-1993. Snakk om svindel.
I en uendelig lang rekke av lokale temperaturserier har de slettet disse "vanskelige" årstallene. Jeg har mange ganger stilt spørsmålet om nedkjølingen etter vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo i 1991 i all hovedsak dreier seg om datamanipulering, og mistanken blir ikke mindre ettersom jeg går gjennom hundrevis av dataserier. Hvorfor er periodene for vulkanutbrudd og El Niñoen i 1998 så ofte forsvunnet fra de seriene de "justerer" og legger til grunn for sine globale temperaturserier?
I forrige innlegg tittet vi på Los Angeles. Nå går ruten rett vestover ut i Stillehavet til Honolulu på Hawaii. Vi ser deler av det samme her. Ta en titt:
[attachimg=1]
Først om El Chichons utbrudd og perioden 1982-1984. Se hva de har gjort. Denne gangen har de ikke slettet dataene, men de har oppjukstert dem kraftig for å kamuflere den solide oppvarmingen som skjedde etter vulkanutbruddet. Så ser vi det samme gjentar seg når det gjelder sletting av temperaturdata for perioden ved utbruddet på Mt. Pinatubo i 1991, denne gang til tross for at det var en nedkjøling på ca. 0,4 grader. James Hansen har som kjent av de fleste påstått at den nedkjølende effekten av Mt. Pinatubo varte i mange år, og da går jeg ut fra at det er disse "mange år" som er slettet.
Hva så med tidenes varmeste år? 1998 er et av de kaldeste årene på Honolulu. Tygg litt på den. Under positiv ENSO er det kaldt der. Det var positiv ENSO også i 1991-1993, men da falt ikke temperaturen fullt så mye. Betyr det at Mt. Pinatubo-utbruddet gjorde det varmere på Hawaii?
Denne triksingen jeg har presentert der de har slettet temperaturdataene for årene i forbindelse med vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo i særdeleshet, men også for El Chichon ti år tidligere ser ut til å i første rekke ha sitt arnested i USA. Det må dreie seg om ei samkjøring mellom i første rekke James Hansen fra NASA-GISS og de som er ansvarlige for GHCN. Dataene for disse årene finnes i alle de ujusterte dataene jeg har vist dere, men de tryller dem bort stasjon for stasjon.
Newark flyplass ved New York i USA - toppen av kransekaka så langt?
Dette er aldeles ille. Vi snakker om en Metar-stasjon som er i stødig drift. Det er den nødt til å være. Driften av flyplassen kan være avhengig av den. De ujusterte dataene viser da også en perfekt serie. Ta en titt på hva GHCN har gjort. De har gjort en kraftig nedjustering i begynnelsen av serien jeg har valg ut (fra 1975 som de andre grafene). Så ser vi det igjen. Årene i starten for utbruddet på Mt. Pinatubo er borte. Slettet. Så dukker de plutselig opp igjen for 1993 og 1994, og da er de nedjukstert med 1,3 grader! Deretter tryller de atter bort noen plagsomme år, denne gang den meget kalde perioden 1995-1997, før de igjen kan begunstige oss med data helt på tampen av serien, denne gang helt ujusterte.
[attachimg=1]
[attachimg=2]
[attachimg=3]
Dette dreier seg om den påståtte klimasensiviteten. Det er ikke bare oppvarming dette er snakk om, det går også andre veien med aerosolers nedkjøling. Nedkjølingen etter vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo er så lav eller ikke-eksisterende at den er jukstert fram. Jeg legger bare ut selve juksteringen her. Se selv. Ingen justeringer før vulkanutbruddet, en solid nedjustering i forbindelse med utbruddet. Så sletter de noen år som finnes til fulle i virkeligheten, før de avslutter uten justeringer. Slik trikser de "nedkjølingen" i forbindelse med Mt. Pinatubo ned med 0,65 grader for denne stasjonen.
[attachimg=1]
Jeg regner med at alle nå forstår hva dette dreier seg om, og at svindelen er total.
Flott jobb, Jostemikk.
Det er sånt jeg gjerne skulle bidratt på, om jeg hadde innsikt og tid.
Sitat fra: BaseBallStick på november 30, 2012, 00:57:21 AM
Flott jobb, Jostemikk.
Det er sånt jeg gjerne skulle bidratt på, om jeg hadde innsikt og tid.
Takk, BaseBallStick. Hadde ikke fått muligheten til å gjort det i såpass omfang hvis det ikke var for GHCN-generatoren som Knuta har laget og latt meg få. Har pådratt meg skikkelig allergi overfor regneark, så jeg må gjøre det puljevis. Skikkelig intervallinnsats. ;D
Disse resultatene burde vært postet på en måte som tiltrekker flere lesere hit, eller på et sted som har flere lesere.
Hvordan kan vi oppnå dette?
Takk for alt du presenterer av juksteringer Jostemikk, og ikke minst animasjonene dine. Jeg har fått mindre behov for å leie DVD-filmer etter dine "oppsettinger". ;D
Og klimafølsomheten er jo et kapittel for seg selv. Jeg ønsker meg en følsomhet som består av to typer (definisjoner), en som er en variabel som representerer den iboende egenskapen, og en som viser hva den blir når andre faktorer tas med i beregningen. Behovet for denne klargjøringen kommer klart frem i de beregningene Terje Berntsen, CICERO og UiO, nå nylig har utført:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,234.msg20093.html#msg20093
http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Oppvarmingen_gar_saktere_enn_antatt/1253979119991/p1174467583739?WT.ac=forside_nyhet
Tenke seg til, klimaforskerne finner ut at de kan legge inn temperaturutviklingen for perioden 2000 - 2010 ved beregning av klimafølsomheten. Før den siste beregningen stoppet T-utviklingen ved 2000. Og så, vips var følsomheten halvert. Og dette skal vi tro på? ;) 8)
Sitat fra: BaseBallStick på november 30, 2012, 08:12:03 AM
Disse resultatene burde vært postet på en måte som tiltrekker flere lesere hit, eller på et sted som har flere lesere.
Hvordan kan vi oppnå dette?
Dette har du helt rett i! Jeg tror veien til flere lesere i Norge av dette eksplosive (på flere måter) temaet går via utlandet. En metode kunne være at klimaforskning.com fikk en gjestepost på WUWT :) Titelen kunne f.eks. bli noe sånt som "
1992-1993 - The lost years".
Vi kan f.eks. gjøre det slik:
Først lager vi et engelskspråklig summary av hovedpunktene og legger det ut i en egen tråd "
1992-1993 - The lost years" , med link til denne norske originaltråden, via Google translate med Norsk->Engelsk oversettelse.
Så legger vi inn et innlegg på
WUWT - Tips and Notes (http://wattsupwiththat.com/tips-and-notes/), der hovedpunktene gjentas + link til vår engelspråklige tråd. Så sier vi noe om at det finnes mye mer materiale hvis Anthony er interessert.
Alternativt kan vi prøve å få til noe lignende via Tallbloke's Talkshop, der er det kanskje enklere å slippe til? Hvis det slår an, havner det jo også på WUWT til slutt.
Om dette får nok oppmerksomhet "over there" vil det bli lagt merke til også her til lands, og kanhende kan vi få til en reell debatt om hva som foregår, og dermed få satt igang oppvasken.
MSM - cry your heart out.
Sitat fra: Amatør1 på november 30, 2012, 08:32:50 AM
Vi kan f.eks. gjøre det slik:
Jeg tror dette kan være veien å gå. Samme hvor mye vi publiserer dette forumet på andre fora i Norge, sitter nisselua for stramt til at mannen i gata får opp øynene.
Vi sitter etterhvert på genuine mengder dokumentert juks her, slik jeg ser det. Og jeg finner ikke andre steder på anerkjente klimafora der dette har kommet frem, altså er det vårt ansvar og spre vår viten. Noe annet er uansvarlig av oss. Samme hvor mye vi hentyder til dette på andre norske fora, ser det ikke ut til at vi lykkes med å vekke noe engasjement rundt det, rett og slett. Folk har det for godt med gullrekka.
Så da tror jeg at vi må innsikte presentasjonene mot folk som er genuint interesserte i fakta, og spredning av fakta. Om det er nederlandske universalfora med balansert klimavinkling, eller WUWT som er best, skal være usagt. Men vi må gjøre mer for å få ut fakta om juks det ser ut til at vi er alene om å ha dokumentert. Såpass skylder vi de store aktørene.
Med en engelsk utgave av dette, er nok også Die kalte Sonne en mulig mottaker. Da når vi tysktalerne. 8)
Aerosoler etter vulkanutbrudd og industrielle utslipp har vært svært vektlagt av mainstream og IPCC som forklaring. Jeg skal gi dere to korte eksempler.
Phil Jones til Chris Sear om juksteringer
0953.txt (http://www.ecowho.com/foia.php?file=0953.txt&search=This+will+reduce+the+1940-1970+cooling+in+NH+temps)
The skeptics will make a meal of this when it comes out, but if they did their job properly (I know this is impossible!) they would have found it. It relates to a problem with SST data in the late 1940s...
...This will reduce the 1940-1970 cooling in NH temps. Explaining the cooling with sulphates won't be quite as necessary.
Lignende kommentarer finnes flust av. Aerosoler har blitt brukt som noe magisk. Noe som har kunnet forklare alle inkonsistente trender i globale og lokale temperaturserier. Les: forklaring for alt som ikke passer inn i deres dogme.
Terje Wahl på bloggen sin i går
Jeg gjengir selvsagt ingen sitater fra IPCC5. Men de som hørte foredraget som Ray Pierrehumbert holdt på AGU-konferansen sist uke, har kanskje merket seg at han avsluttet med å si omtrent følgende:
- Klimaforskningen klarte ikke å forutsi den utflatingen/nedgangen i global temperatur som kom i perioden 1950-1970.
- I etterkant har det vært to konkurrerende forklaringsmodeller: Havsykluser og aerosoler.
- Siden IPCC2 har man lagt veldig mye vekt på aerosoler som forklaringsmodell.
- Nå heller man noe mer i retning av havsykluser som forklaringsmodell.
Aerosolene er altså på vei ut som forklaringen på alt. Dette er ikke godt nytt for James Hansen, som nærmest har satset hele sin akademiske karriere på aerosoleffektene. Han har blant annet forsøkt å forklare den manglende oppvarmingen de siste 16 årene med en økning i kinesiske kullkraftverk. Her arresterte jeg ham raskt, og dette førte til noen runder med heftig diskusjon på bloggen til Terje Wahl. Aerosolene fra kinesiske kullkraftverk krysser nemlig ikke Ekvator i særlig grad. I troposfæren skjer ikke dette. Skal aerosoler spre seg fra den ene hemisfæren til den andre må de spres så høyt som til stratosfæren, slik enkelte kraftige og eksplosive vulkanutbrudd gjør, blant annet utbruddet på Mt. Pinatubo på Filippinene i juni 1991.
Problemet for James Hansen og hans hypotese om kinesiske kullkraftverk som årsaken til global nedkjøling/temperaturutflating holder ikke stikk, for det er den sørlige halvkulen som har opplevd nedkjøling, altså den halvkulen som ikke har fått antatt nedkjølende aerosoler fra kinesiske kullkraftverk. Se bare selv:
(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vnh/from:2000/plot/hadcrut3vsh/from:2000/plot/hadcrut3vnh/from:2000/trend/plot/hadcrut3vsh/from:2000/trend)
Kanskje ikke så merkelig da, at Pierre Humbert og Terje Wahl antyder at aerosoler er "ut", og naturlige klimavariasjoner gjennom havsykluser er "in"? De kan jo ikke brukes som forklaring slik James Hansen så gjerne ville.
James Hansen lager globale temperaturkart ved hjelp av fargekoder. Hvorfor ikke ta en titt på disse for perioden mai 1991 - desember 1991? Husk at vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo startet i juni.
Jeg vet ikke hva Hansens temperaturkart viser oss. Hvilke relevans de har angående vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo. De er et eksempel på kaos og urealistiske matematiske krumspring. Han får til enorme temperaturvariasjoner fra en måned til den neste over regioner der det ikke bor mennesker. Legg spesielt merke til hva som skjer i Antarktis.
[attachimg=1]
[attachimg=2]
[attachimg=3]
[attachimg=4]
[attachimg=5]
[attachimg=6]
[attachimg=7]
[attachimg=8]
Jeg laget også en litt langsomtskiftende animasjon av dette:
[attachimg=9]
Det kan virke som om James Hansen benytter ubebodde områder som justeringsområder for den samlede globale temperaturen. Jeg skal ta en titt på hva de faktiske temperaturmålingene viser i Antarktis fra en måned til en annen, der James Hansens fargelapskaus viser 7-8 graders variasjoner fra normalen fra den ene måneden til den andre.
Litt om forskjellige lang- og korttidseffekter. Ikke så rart jeg har problemer med å finne noen konsekvent nedkjøling.
http://www.aos.wisc.edu/~aos915/Robock_2000.pdf
Reductiono f Diurnal Cycle
The Mount St. Helens eruption in May 1980, in Washington State in northwestern United States, was a very powerful lateral blast which produced a huge local tropospheric loading of volcanic ash. In Yakima, Washington, 135 km to the east, it was so dark that automatic streetlightsw ent on in the middle of the day. This thick aerosol layer effectively radiatively isolated the Earth's surface from the top of the atmosphere. The surface air temperature in Yakima was 15 °C for 15 straight hours, independent of the normal diurnal cycle (Figure 3). Robock and Mass [1982] and Mass and Robock [1982] examined the errors of the model output statistics (MOS) forecasts produced by the National Weather Service. As the MOS forecasts did not include volcanic aerosols as predictors, they were able to interpret these errors as the volcanic effect. They found that the aerosols cooled the surface by as much as 8 °C in the daytime but warmed the surface by as much as 8 °C at night.
[attachimg=1]
While the sea ice/thermal inertia feedback is indeed part of the behavior of the climate system, we now know that an atmospheric dynamical response to large volcanic eruptions dominates the NH winter climate response, producing tropospheric warming rather than an enhanced cooling over NH continents.
Observations
It was first suggested by Groisman [1985], with reference to previous Russian studies, that warm winters over central Russia were a consequence of large volcanice ruptions. Using surface air temperature data for stations in Europe including the European part of Russia) and northeastern North America for averages of two or three winters after the volcanic years of 1815, 1822, 1831, 1835, 1872, 1883, 1902, 1912, and 1963, he showed a significant warming over the central European part of Russia and insignificant changes in the other regions, including cooling over northeastern North America. In an update, Groisman [1992] examined the winter patterns after the 1982 El Chichon and 1991 Pinatubo eruptions and found warming over Russia again but found warming over northeastern North America.
Lucia på The Blackboard (http://rankexploits.com/musings/wp-content/uploads/2012/12/CMP5.jpg) har ikke uventet tatt for seg modellene i den lekkede AR5. Hennes egne og andres kommentarer og analyser farer ikke nådig med modelltøyset. I en av kommentarene skrev John Vetterling (http://rankexploits.com/musings/2012/new-projections/#comment-107455):
Interesting to look at ~1883 (Krakatoa?). The models seem to show much more cooling than the temperature record. I wonder if that is because they all over estimate aerosol cooling.
Det er ikke vanskelig å være enig i dette når man ser på modellene sammenlignet med instrumentdataene, og selv disse er tvilsomt å stole særlig på:
[attachimg=1]
Mainstream har tatt fullstendig feil i sine estimeringer av aerosoleffektene. Å fore denne misoppfatningen inn i modellene som IPCC og politikerne legger til grunn for klimaskremslene gjør ikke saken bedre.
Er det Japans Mt. Fuji som skal bistå sola med å lage kaldt klima framover?
Why Japan's Mt Fuji is a ticking time bomb (http://www.theaustralian.com.au/travel/news/why-mt-fuji-is-a-ticking-time-bomb/story-e6frg8ro-1226551186833)
(http://resources1.news.com.au/images/2013/01/10/1226492/730009-mount-fuji.jpg)
Mt Fuji could explode by 2015
"Professor Kimura says activity has increased around Mt Fuji, and not just from the Great 'quake of 2011.
"Magma is rising from beneath Mt Fuji," he told Japan Today. "Cracks in the crust have been growing."
Other factors, like the rising water level of nearby Lake Sai, numerous phreatic eruptions - which are basically steam explosions - around Fuji point to a reasonable chance of the 12,000-foot landmark going off."
Dette innlegget er bare lek med tall utfra den påstått kraftige nedkjølingen kloden ble utsatt for i forbindelse med vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo i 1991. Jeg gjorde noe så enkelt, kjedelig, og galt, som å oppjustere de tre neste årene med 0,3 grader for hver av de månedlige dataene bare for å se hva resultatet ble. James Hansen vil jo ha ned denne temperaturen både mer og lenger, men dette var slik jeg gjorde det for eksperimentets skyld. Her ser dere forskjellen:
[attachimg=1]
Og her er resultatet:
[attachimg=2]
Har vulkanutbrudd på VEI 6 eller mer den påvirkningen atmosfæreforskerne påstår, og alt annet er likt, kan det se ut som om vi ikke har hatt særlig reell temperaturstigning på 22 år, og at årsaken til økningen på bakkeseriene til Hadcrut etc. skyldes bevisst utvalg av stasjoner med oppvarming og/eller varmeøyeffekt/urbanisering.
De som har lyst kan jo forsøke gjøre denne jobben vitenskapelig korrekt. Søk på forskning om utbruddets effekt på troposfæretemperaturen, og last ned satellittdataene jeg brukte. (http://www.remss.com/data/msu/monthly_time_series/RSS_Monthly_MSU_AMSU_Channel_TLT_Anomalies_Land_and_Ocean_v03_3.txt)
James Hansen har nesten helt sikkert et mere høyt ønske om å påvirke på denna klodens teoretiske globale klima, enn denna klodens praktiske klima noengang har ønsket å ha...
Sitat fra: Ewer Gladblakk. på mai 07, 2013, 00:25:44 AM
James Hansen har nesten helt sikkert et mere høyt ønske om å påvirke på denna klodens teoretiske globale klima, enn denna klodens praktiske klima noengang har ønsket å ha...
Hehe! Det tror jeg også, Ewer. Derfor tenkte jeg at han kunne få det som han vil ha det angående Mt. Pinatubo. At det samtidig slår beina unna mye av hans alarmisme tar jeg gladelig med på kjøpet.
I dette innlegget vil det først og fremst handle om utbruddet på Mt. St. Helens i staten Washington, USA, 18. mai 1980. Før jeg tar for meg dette utbruddet kan det være greit å klargjøre et par ting.
VEI-indeksen (http://en.wikipedia.org/wiki/Volcanic_Explosivity_Index) (Vulkansk eksplosivitet-indeks) er ørlite grumsete i sin forklaring i forholdene eksplosivitet/mengde lava, aske, samt varighet. Det skrevet en del om hvilke utbrudd som man antar påvirker atmosfæren mest, og i dette innlegget nevner jeg bare utbrudd av styrke 5 eller høyere på VEI. Det er ved dette trinnet man beskriver påvirkning også av stratosfæren.
Så kraftige utbrudd som styrke 5 eller høyere er svært sjeldne. Under lister jeg alle som er registrert fra og med 1815.
Tambora 15. april 1815, Indonesia, VEI 7
Cosiguina 20. januar 1835, Nicaragua, VEI 5
Krakatau 27. august 1883, Indonesia, VEI 6
Santa Maria 24. oktober 1902, Guatemala, VEI 6
Novarupta Alaska-halvøya, 6. september 1912, USA, VEI 6
Mt. St. Helens Washington, 18. mai 1980, USA, VEI 5
El Chicon 28. mars 1982, Mexico, VEI 5
El Chicon 4. april 1982, Mexico, VEI 5
El Chicon 25. mai 1982, Mexico, VEI 5
Mt. Pinatubo 15. juni 1991, Filippinene, VEI 6
Flere er det ikke, og verdt å merke seg er tettheten i utbruddene 1980-1991.
Utbruddet på Mt. St. Helens i 1980
Årsaken til at jeg tar for meg dette vulkanutbruddet spesielt er at det av forfatterne av en publikasjon antas det er første gang man har sjekket temperaturutviklingen time for time i noen av områdene influert av et så kraftig vulkanutbrudd. De fire foregående utbruddene fra 1815-1902 skjedde på en tid da datadekningen var svært sparsom, eller helt fraværende.
Mass & Robock, The Short-Term Influence of the Mount St. Helens Volcanic Eruption on the Surface Temperature in the Northwest United States, (1982).
http://climate.envsci.rutgers.edu/pdf/MassRobockStHelensMWR1982.pdf
[attachimg=1]
Det ble 8 °C kaldere et sted på dagtid, men dette ble kompensert for ved nøyaktig samme temperaturøkning nattetid et annet sted. Jeg er ikke nødvendigvis enig i den fysikkforståelsen forfatterne legger til grunn, men jeg antar de har hatt god kontroll på selve temperaturmålingene.
[attachimg=2]
[attachimg=3]
[attachimg=4]
Les publikasjonen selv og sett dere inn i alle detaljene i denne korttidsmålingen av effekten vulkanutbruddet hadde på temperaturen. Det differensieres i effekten etter størrelse på aerosolpartiklene, og det nevnes også en del om effektvariasjon troposfære/stratosfære. Det er allikevel verdt å merke seg at forfatterne antyder netto oppvarmende effekt i enkelte regioner som ble direkte påvirket av utbruddet. Det ser ut til å ha vært samme effekt som overskyede dager, og jeg antar at nattlig oppbremsing av konveksjon er årsaken til økt varme.
Det er ikke så mye jeg kan om levetid på aerosoler etter et slikt utbrudd, men jeg har lest en del om hvordan de største partiklene (skygger for sola) har kortest levetid. Det er jo bare å kaste en kjempeverson i været (en stein), så skjønner dere hvorfor. Tyngdekraften virker på det meste. Det vil også variere utfra det enkelte utbruddets varighet. Mt. St. Helens var et kort, meget kraftig utbrudd, og jeg har ikke undersøkt hvor lenge man kunne registrere aerosoler etter utbruddet.
Jeg funderer derfor ikke over hvordan langtidseffekt vil influere temperaturen, ei heller går jeg inn på de forskjellige typer utbruddenes varierende effekter. Det er imidlertid nok opplysninger i den publikasjonen jeg har sitert ørlite fra til at enhver kan gripe fatt i det som synes interessant, for deretter selv å ta det videre derfra. Alle kommentarer, korrigerende eller støttende, mottas med takk.
En passende avslutning kan kanskje være å vise en av de globale temperaturstatistikkene sett opp mot temperaturutviklingen etter den største tettheten av utbrudd med styrke VEI 5 og 6 som finnes i statistikken.
[attachimg=5]
Det ser ikke ut til at disse vulkanutbruddene hadde noen nedkjølende effekt på den globale temperaturen de første 10-20 årene. De siste 10-11 år har temperaturen begynt å synke. Det var et par utbrudd i første del av forrige århundre, men hele veien fram fra starttidspunktet på grafen over og til 1980 var utbrudd av VEI 5 eller høyere helt fraværende. Da gikk temperaturen ned, eller var i det minste rimelig stabil på denne dataserien.
Jeg påstår ingen ting, jeg har bare såvidt begynt å gruble. Skulle vært artig å visst hvordan havtemperaturen responderte på noen av disse utbruddene. Naturens søken etter likevekt er solide saker. Kanskje atmosfæren ber havet om hjelp? Jeg tror ikke det finnes data av slik kvalitet at de vil ha særlig verdi i denne forbindelse. Kommer det et kraftig utbrudd iløpet av noen år, kan det bli spennende å se innvirkningen på ARGO-dataene.
Hva tror dere? De siste 15 årene har det ikke vært et eneste skikkelig vulkanutbrudd. Samtidig har vi sluppet ut mer enn 1/3 av det totale antropogene utslippet menneskeheten står for. Temperaturen har ikke gått opp i denne perioden. De siste 11 årene har den tvert i mot begynt å falle. Det er så en kan lure.
Sitat fra: Jostemikk på juni 11, 2013, 18:42:11 PM
I dette innlegget vil det først og fremst handle om utbruddet på Mt. St. Helens i staten Washington, USA, 18. mai 1980. ....
Interessant tema. Jeg ser grafen på en annen måte enn Jostemikk med tanke på hva som skjedde etter utbruddene. Det virker å være et utflatning rett etter vulkanutslippene, og en markant nedgang t
i temperaturen året etter.
For en ting er den kortvarige, akuttte effekten men så har vi jo det som kommer etter en stund, nettopp pga. tregheter i medium'ene luft og vann. Jeg ringet rundt det jeg fant interessant i grafen.
Sitat fra: Obelix på juni 11, 2013, 19:23:32 PM
Interessant tema. Jeg ser grafen på en annen måte. Det virker å være et utflatning rett etter ulkanutslippene, og en markant nedgang året etter.
Obelix, den grafen var ment å vise utviklingen de neste 10-15 år, og når det gjelder den umiddelbare nedgangen på disse globale seriene, har jeg skrevet mengder av innlegg om dem. Disse nedkjølende dataene finnes verken lokalt eller regionalt i slikt omfang at det kan føre til den nedgangen som vises. Det som derimot vises er at ingen korte perioder har mer manglende data enn de rett etter disse vulkanutbruddene. Dette har jeg også skrevet omfattende om.
Noe annet skjedde også rett etter 1980. The Team måtte forklare "divergensproblemet". Da holdt det ikke bare å vise til årsaken til mindre vekst. Helt tydelig følte noen et behov for å få ned temperaturen etter utbruddene også. Kan kanskje være derfor The Team var så ivrige etter å få sine egne inn i vulkangruppa i klimarapportene?
Som jeg også skrev, kan alt det jeg skrev i forrige innlegg være galt. Forskningen jeg linket til kan være gal også. Alt kan være galt. Imidlertid er det allikevel slik at både du og jeg må vite hvor lenge både den nedkjølende og den oppvarmende effekten av utbruddet på Mt. St. Helens varte, samt over hvilke lokasjoner det hadde innvirkning. Først da kan vi vite, men både du og jeg vet at det ikke finnes nok grunnlagsdata til at vi noen sinne vil finne svaret. Det fører til spekulasjoner om hvordan ting henger sammen, og slik tror jeg det må være. Både gale og korrekte tanker kan ha verdi, og når det gjelder denne saken jeg presenterte i forrige innlegg antar jeg at den vil føye seg inn i rekken av de gale tankene. Enkleste måte å få det til å skje er å legge fram bedre, mer sannsynlige argumenter.
Jostemikk, jeg forstår hva du skriver, og som sagt er det et meget interessant tema. Og det er ikke snakk om at du Jostemikk har skrevet "rett eller galt", for det er slik jeg ser meget interessant og lærerikt, det du har skrevet. Jeg kan selvsagt ha feil vurderinger! For hva er forklaringene til det vi ser? - Er det juksteringer? Hvorfor var det så lite data i tiden etter vulkanutslippene? - Man skulle jo tro at det ville vært motsatt, at alskens forskere hadde ramla ut fra sine institutter og hatt sin "field day".
Uansett hva som er forklaringen på dise spørsmålene, så er 2 av de 4 blå sirkelene jeg tegna inn, rundt 2 kraftige temperaturfall året etter vulkanutslippene. Jeg antar at dette har sammenheng med tregheter i mediumene som tar imot varmen.
Og jeg antar jeg at grunnen til at the Team vile ha sine egne i vulkangruppa er for nettopp for å "hide the decline", altså sørge for at hockey-kølla ikke fikk noen stygge bulker på seg.
Og så er vi alle klar over at klima-røylsa møter motbør fra naturen selv. Selv om vi har hatt "katastrofal" økning av CO2 i atmposfæren fra 1998 så har temperaturen først flata ut, før den har begynt på en nedadgående trend. Og denne våren har jeg sett NASA komme med 2 forskjellige uttalelser om at CO2 i øvre delen av atmosfæren bidrar til raskere varmetap fra atmosfæren. Fortsetter NASA i dette nye sporet, så er det ikke mye igjen av klimaskremslene etter hvert.
Obelix, jeg kan tenke meg at et av de interessante temaene er energiutvekslingen mellom hav og atmosfære. Når avfallet fra utbruddene legger seg rundt Ekvator slik dataene fra NASA-satellittene viser, vil de skygge for sola. Kan dette trigge en eller annen respons fra havet? Hvis det er slik, at havet kompenserer etter søken om temperaturlikevekt, og det samtidig er slik at temperaturen om natta øker, kan systemets totale respons på vulkanutbrudd i enkelte tilfelle kanskje være en overreaksjon?
Jeg antar vi har altfor sparsomt med data av både kvantitet og kvalitet bra nok til å finne ut av dette. Kunnskapen om klimaeffekten etter kraftige utbrudd vil øke betraktelig neste gang det smeller en VEI 5 eller kraftigere. Det kan "dessverre" risikere å være 50 år eller mer til dette skjer.
Et annet interessant tema er at noen publikasjoner peker på at vulkanutbrudd kan forandre plasseringen til atmosfæresirkulasjonene. Det kan være mange effekter av ting som skjer, og vi kan bare fortsette letingen etter sammenhenger. Skal jeg komme med en anbefaling, må det være å aldri ta noe som kommer fra The Team-medlemmer for god fisk.
Sitat fra: Jostemikk på juni 11, 2013, 20:08:37 PM
Obelix, jeg kan tenke meg at et av de interessante temaene er energiutvekslingen mellom hav og atmosfære. Når avfallet fra utbruddene legger seg rundt Ekvator slik dataene fra NASA-satellittene viser, vil de skygge for sola. Kan dette trigge en eller annen respons fra havet?
Ja, dette er i aller høyeste grad interessante spørsmål. Vi hadde desverre ikke noen ARGO-bøyer dengang da Mt. Pinatubo hadde sitt utbrudd. Det hadde vært artig å sett på hvordan Stillehavet reagerte, både på kort sikt, men også i påfølgende år.
Sitat fra: Jostemikk på juni 11, 2013, 20:08:37 PM
Skal jeg komme med en anbefaling, må det være å aldri ta noe som kommer fra The Team-medlemmer for god fisk.
Helt enig! Det norske medlemmet klarer ikke engang å holde seg for godt til å la være å inisunere at smeltevannsflommen i Gudbrandsdalen i Mai i år skyldets menneskeskapte klimaendringer! Makan! Så vi burde faktisk gå ut ifra at hva de sier er stikk motsatt av hva som er realiteten.
Sitat fra: Jostemikk på juni 11, 2013, 18:42:11 PM
Så kraftige utbrudd som styrke 5 eller høyere er svært sjeldne. Under lister jeg alle som er registrert fra og med 1815.
Tambora 15. april 1815, Indonesia, VEI 7
Cosiguina 20. januar 1835, Nicaragua, VEI 5
Krakatau 27. august 1883, Indonesia, VEI 6
Santa Maria 24. oktober 1902, Guatemala, VEI 6
Novarupta Alaska-halvøya, 6. september 1912, USA, VEI 6
Mt. St. Helens Washington, 18. mai 1980, USA, VEI 5
El Chicon 28. mars 1980, Mexico, VEI 5
El Chicon 4. april 1980, Mexico, VEI 5
El Chicon 25. mai 1980, Mexico, VEI 5
Mt. Pinatubo 15. juni 1991, Filippinene, VEI 6
Flere er det ikke, og verdt å merke seg er tettheten i utbruddene 1980-1991.
Hei, Jostemikk. Ja, det evige stridsspørsmålet ... ;)
Vil bare nevne, du har nok glemt Gunung
Agung 1963/64 som hadde minst to store eksplosive utbrudd i 1963, hvorav i hvert fall det første (17. mars) var av styrke 5. Totalt varte utbruddet i omtrent ett år, fra februar 1963 av.
El Chichón hadde dessuten utbrudd i 1982, ikke 1980.
Takk for 1982-opplysningen, Okular. Jeg skrev den første, og kopierte deretter. Derfor ble alle gale når jeg først hadde skrevet feil i den første.
Det er ikke så stort stridsspørsmål. Det som finnes av uenighet er jaggu godt å ha når en ser på hvor enige vi er i mye annet. Når det gjelder vulkansaken, så vil jeg bli sikrere og sikrere på at jeg tar feil jo bedre du og andre argumenterer mot det jeg skriver, tror, antar, og er usikker på. Det eneste jeg vel er bortimot 100 % sikker på er at når de lokale og de regionale temperaturseriene på jorda ikke viser nedkjøling etter utbruddene som er i nærheten av å kunne gi seg utslag som de globale seriene, har uglene begynt å spise mose. Noen av de mest interessante lokasjonene mangler dessuten data. Da tyter det mose både her og der.
På lista fra NOAA jeg legger til grunn, skriver de at Agung var VEI 4.
Jeg har tidligere brukt noen grafer fra Rimfrost.no (http://rimfrost.no) for å poengtere noe av det jeg synes er viktig å få fram. Her er et godt eksempel på hva jeg mener med manglende data i forbindelse med vulkanutbruddene fra 1980-1991. Heia NASA og GISStemp...
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=613.0;attach=2665;image)
De eneste to stedene det mangler data på en serie på 107 år er etter vulkanutbruddene. James Hansen mener at utbruddet på Mt. Pinatubo i juni 1991 hadde påvirkning i 10 år. Vel. De ti årene ble det varmere på jorda. Etter disse ti årene har det blitt kaldere.
Jeg skulle ønske det fantes data som viste hvor mye de solstråle-blokkerende aerosolene ble varmet opp av sola. Forrige uke leste jeg en publikasjon som tok for seg solas oppvarming av oksygen og nitrogen. Mener tallet på den direkte oppvarmende effekten av sola var 1w/m2. Hva med ei kølsvart askesky som sola skinner på? Aske fungerer i hvertfall godt i bakken her jeg bor når jeg vil bli kvitt is og snø.
Sitat fra: Obelix på juni 11, 2013, 20:26:34 PM
Sitat fra: Jostemikk på juni 11, 2013, 20:08:37 PM
Skal jeg komme med en anbefaling, må det være å aldri ta noe som kommer fra The Team-medlemmer for god fisk.
Helt enig! Det norske medlemmet klarer ikke engang å holde seg for godt til å la være å inisunere at smeltevannsflommen i Gudbrandsdalen i Mai i år skyldets menneskeskapte klimaendringer! Makan! Så vi burde faktisk gå ut ifra at hva de sier er stikk motsatt av hva som er realiteten.
Dette med at de sier stikk motsatt er noe jeg lenge har forsøkt sette fokus på når det gjelder politikere, Obelix. The Team opptrer med en klar, autoritær, politisk agenda. Ofte ser vi uttrykket å putte hesten foran vogna i forbindelse med hva medlemmer av The Team har gjort. Kanskje de ikke kan annet etter først å ha kommet så forbasket skjevt ut? Å forsvare feil med ytterligere feil for å skjule den opprinnelige feilen er sjelden god butikk i lengden.
Sitat fra: Jostemikk på juni 11, 2013, 20:54:59 PM
På lista fra NOAA jeg legger til grunn, skriver de at Agung var VEI 4.
Vel, 'Global Volcanism Program' (http://www.volcano.si.edu/search_eruption.cfm) er i så fall ikke enig med NOAA. Ifølge dem hadde Agung tre utbrudd fra 18. februar til 16. mai 1963, hvorav det midterste (17. mars) var av kategori VEI5. Det første var kat3, det siste var kat4. Det ser ut som om bl.a. Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/Mount_Agung#1963-64_eruption) forholder seg til hva GVP sier snarere enn NOAA. Jeg trodde det var temmelig allment anerkjent at Agung 1963/64 var en femmer på VEI-skalaen. Så pussig at NOAA kommer til en annen konklusjon.
Vel, som du sier, indeksen i seg selv er nok ikke 100% nøyaktig og er tydeligvis åpen for ulike fortolkninger, vurderinger og vektinger ...
Her er den nyeste siden til NOAA. NOAA - The Significant Volcanic Eruption Database (http://www.ngdc.noaa.gov/nndc/struts/results?ge_23=&le_23=&type_15=Like&query_15=&op_30=eq&v_30=&type_16=Like&query_16=&op_29=eq&v_29=&type_31=EXACT&query_31=None+Selected&le_17=&ge_18=&le_18=&ge_17=&op_20=eq&v_20=&ge_7=&le_7=&bt_24=&st_24=&ge_25=&le_25=&bt_26=&st_26=&ge_27=&le_27=&type_12=Exact&query_12=&type_11=Exact&query_11=&display_look=50&t=102557&s=50)
Snåle greier at de ikke klarer bli innbyrdes enige. Skal titte litt på geografi, utbruddets type, utbruddets innhold, varighet etc. etter hvert. Kan godt være vi klarer sile ut noen opplysninger. Her er hele lista fra NOAA fra og med 1960:
| 1960 | 5 | 25 | Tsu | Eq | * | Puyehue | Chile-C | Chile | -40.59 | -72.117 | 2236 | Stratovolcano | 3 | | | | | | | | | | |
|---|
| 1961 | 8 | 18 | | | * | Asama | Honshu-Japan | Japan | 36.4 | 138.53 | 2560 | Complex volcano | 2 | T | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1962 | 6 | 29 | | | * | Tokachi | Hokkaido-Japan | Japan | 43.42 | 142.68 | 2077 | Stratovolcano | 3 | T | 5 | 1 | 11 | 1 | | | | | |
| 1962 | 12 | 31 | | | * | Gamalama | Halmahera-Indonesia | Indonesia | .8 | 127.325 | 1715 | Stratovolcano | 2 | | 5 | 1 | 5 | 1 | | | | | |
| 1963 | 2 | 19 | Tsu | Eq | * | Agung | Lesser Sunda Is | Indonesia | -8.342 | 115.508 | 3142 | Stratovolcano | 4 | P,T,M,A | 1148 | 4 | 624 | 3 | | | | | |
| 1963 | 3 | 13 | | | * | Irazu | Costa Rica | Costa Rica | 9.979 | -83.852 | 3432 | Stratovolcano | 3 | M,T | 40 | 1 | | 1 | | | 400 | 3 | |
| 1963 | 5 | 5 | | | * | Semeru | Java | Indonesia | -8.108 | 112.92 | 3676 | Stratovolcano | 2 | T | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1963 | 5 | 21 | | | * | Villarrica | Chile-C | Chile | -39.42 | -71.93 | 2847 | Stratovolcano | 2 | M | | 1 | | | | | | | |
| 1963 | 9 | 5 | | | * | Batur | Lesser Sunda Is | Indonesia | -8.242 | 115.375 | 1717 | Caldera | 2 | | 2 | 1 | | | | | | 1 | |
| 1963 | 9 | 28 | | | * | Fuego | Guatemala | Guatemala | 14.473 | -90.88 | 3763 | Stratovolcano | 3 | M | 7 | 1 | | | | | | | |
| 1964 | 1 | 1 | | | * | Paluweh | Lesser Sunda Is | Indonesia | -8.32 | 121.708 | 875 | Stratovolcano | 2 | | 1 | 1 | 3 | 1 | | | | | |
| 1964 | 3 | 3 | | | * | Villarrica | Chile-C | Chile | -39.42 | -71.93 | 2847 | Stratovolcano | 2 | M | 22 | 1 | | | | | | | |
| 1964 | 12 | 13 | | | * | Dieng Volc Complex | Java | Indonesia | -7.2 | 109.92 | 2565 | Complex volcano | 1 | | 114 | 3 | | | | | | | |
| 1965 | 9 | 28 | Tsu | | * | Taal | Luzon-Philippines | Philippines | 14.002 | 120.993 | 400 | Stratovolcano | 4 | P,W | 355 | 3 | | | | 1 | | 1 | |
| 1966 | 1 | 13 | Tsu | | * | Tinakula | Santa Cruz Is-SW Pac | Solomon Is. | -10.38 | 165.8 | 851 | Stratovolcano | 3 | | | | | | | | | | |
| 1966 | 4 | 26 | | | * | Kelut | Java | Indonesia | -7.93 | 112.308 | 1731 | Stratovolcano | 4 | M,m,P | 215 | 3 | 86 | 2 | | | | | |
| 1966 | 8 | 12 | | | * | Awu | Sangihe Is-Indonesia | Indonesia | 3.67 | 125.5 | 1320 | Stratovolcano | 4 | P,M,I | 39 | 1 | 1000 | 3 | | | | 2 | |
| 1966 | 8 | 14 | | | * | Lengai, Ol Doinyo | Africa-E | Tanzania | -2.751 | 35.902 | 2890 | Stratovolcano | 4 | | | | | | | 1 | | | |
| 1967 | 1 | 12 | | | * | Merapi | Java | Indonesia | -7.542 | 110.442 | 2947 | Stratovolcano | 3 | P | 3 | 1 | | | | | | | |
| 1967 | 7 | 8 | | | * | Lengai, Ol Doinyo | Africa-E | Tanzania | -2.751 | 35.902 | 2890 | Stratovolcano | 3 | | | | | | | 1 | | | |
| 1967 | 8 | 31 | | | * | Semeru | Java | Indonesia | -8.108 | 112.92 | 3676 | Stratovolcano | 3 | M | 3 | 1 | | | | 1 | | | |
| 1968 | 1 | | | | * | Semeru | Java | Indonesia | -8.108 | 112.92 | 3676 | Stratovolcano | 2 | m | 372 | 3 | 152 | 3 | | | | | |
| 1968 | 4 | 21 | | | * | Mayon | Luzon-Philippines | Philippines | 13.257 | 123.685 | 2462 | Stratovolcano | 3 | M,P | 6 | 1 | | | | | | | |
| 1968 | 7 | 29 | | | * | Arenal | Costa Rica | Costa Rica | 10.463 | -84.703 | 1657 | Stratovolcano | 3 | P,T | 80 | 2 | | | | | | | |
| 1969 | 1 | 28 | | | * | Iya | Lesser Sunda Is | Indonesia | -8.88 | 121.63 | 637 | Stratovolcano | 3 | T,m | 2 | 1 | 10 | 1 | | | 287 | 2 | |
| 1969 | 3 | 21 | Tsu | | * | Didicas | Luzon-N of | Philippines | 19.077 | 122.202 | 244 | Compound volcano | 2 | W | | | | | | | | | |
| 1970 | 5 | 5 | | | * | Hekla | Iceland-S | Iceland | 63.98 | -19.7 | 1491 | Stratovolcano | 3 | | | | | | | 1 | | | |
| 1971 | 8 | 12 | | | * | Hudson, Cerro | Chile-S | Chile | -45.9 | -72.97 | 1905 | Stratovolcano | 3 | M | 3 | 1 | | | | | | | |
| 1971 | 9 | 6 | Tsu | | * | Tinakula | Santa Cruz Is-SW Pac | Solomon Is. | -10.38 | 165.8 | 851 | Stratovolcano | 3 | | | | | | | | | | |
| 1971 | 9 | 14 | | | * | Fuego | Guatemala | Guatemala | 14.473 | -90.88 | 3763 | Stratovolcano | 3 | M,T | 10 | 1 | | | | | | | |
| 1971 | 10 | 26 | | | * | La Palma | Canary Is | Spain | 28.58 | -17.83 | 2426 | Stratovolcano | 2 | | | 1 | | | | 1 | | | |
| 1971 | 10 | 29 | | | * | Villarrica | Chile-C | Chile | -39.42 | -71.93 | 2847 | Stratovolcano | 2 | M | 15 | 1 | | | | | | | |
| 1972 | 6 | 9 | | | * | Fournaise, Piton de la | Indian O-W | Reunion | -21.229 | 55.713 | 2631 | Shield volcano | 2 | I | 3 | 1 | | | | | | | |
| 1972 | 10 | 9 | Tsu | | * | Ritter Island | New Guinea-NE of | Papua New Guinea | -5.52 | 148.121 | 140 | Stratovolcano | 1 | | | | | | | | | | |
| 1973 | 1 | 27 | | | * | Vestmannaeyjar | Iceland-S | Iceland | 63.43 | -20.28 | 279 | Submarine volcano | 3 | G | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1973 | 1 | | | | * | Paluweh | Lesser Sunda Is | Indonesia | -8.32 | 121.708 | 875 | Stratovolcano | 3 | | | | | | | 1 | | 1 | |
| 1973 | 1 | | | | * | Semeru | Java | Indonesia | -8.108 | 112.92 | 3676 | Stratovolcano | 2 | M | 12 | 1 | | | | | | | |
| 1973 | 12 | 5 | | | * | Iliwerung | Lesser Sunda Is | Indonesia | -8.54 | 123.59 | 1018 | Complex volcano | 2 | W | 2 | 1 | | | | | | | |
| 1974 | 2 | 11 | | | * | Karangetang [Api Siau] | Sangihe Is-Indonesia | Indonesia | 2.78 | 125.48 | 1784 | Stratovolcano | 3 | A | 4 | 1 | | | | | | | |
| 1974 | 6 | 17 | | | * | Sakura-jima | Kyushu-Japan | Japan | 31.58 | 130.67 | 1117 | Stratovolcano | 3 | M | 3 | 1 | | | | | | | |
| 1974 | 7 | 28 | | | * | Niigata-Yake-yama | Honshu-Japan | Japan | 36.92 | 138.03 | 2400 | Lava dome | 2 | T | 3 | 1 | | | | | | | |
| 1974 | 8 | 9 | | | * | Sakura-jima | Kyushu-Japan | Japan | 31.58 | 130.67 | 1117 | Stratovolcano | 3 | M | 5 | 1 | | | | | | | |
| 1974 | 10 | 10 | | | * | Fuego | Guatemala | Guatemala | 14.473 | -90.88 | 3763 | Stratovolcano | 4 | T,M | | 1 | | | | | | | |
| 1974 | 10 | 17 | Tsu | | * | Ritter Island | New Guinea-NE of | Papua New Guinea | -5.52 | 148.121 | 140 | Stratovolcano | 1 | | | | | | | | | | |
| 1975 | 1 | | | | * | Marapi | Sumatra | Indonesia | -.381 | 100.473 | 2891 | Complex volcano | 2 | M | 80 | 2 | | | | 3 | | 3 | |
| 1975 | 6 | 17 | | | * | Arenal | Costa Rica | Costa Rica | 10.463 | -84.703 | 1657 | Stratovolcano | 3 | | 2 | 1 | | 1 | | | | | |
| 1975 | 11 | 29 | Tsu | Eq | * | Kilauea | Hawaiian Is | United States | 19.425 | -155.292 | 1222 | Shield volcano | 0 | W | | | | | | | | | |
| 1976 | 8 | 12 | | | * | Sangay | Ecuador | Ecuador | -2.03 | -78.33 | 5230 | Stratovolcano | 3 | T | 2 | 1 | 4 | 1 | | | | | |
| 1976 | 8 | 31 | | | * | Semeru | Java | Indonesia | -8.108 | 112.92 | 3676 | Stratovolcano | 2 | M | 119 | 3 | | | | | | | |
| 1976 | 9 | 15 | | | * | Karangetang [Api Siau] | Sangihe Is-Indonesia | Indonesia | 2.78 | 125.48 | 1784 | Stratovolcano | 2 | P | 1 | 1 | 1 | 1 | | | 24 | 1 | |
| 1977 | 1 | 10 | | | * | Nyiragongo | Africa-C | Congo, DRC | -1.52 | 29.25 | 3470 | Stratovolcano | 1 | L | | 2 | | | | 3 | | | |
| 1977 | 4 | 5 | | | * | Karthala | Indian O-W | Comoros | -11.75 | 43.38 | 2361 | Shield volcano | 0 | | | 1 | | | | 1 | | | |
| 1977 | 4 | 27 | | | * | Krafla | Iceland-NE | Iceland | 65.73 | -16.78 | 650 | Caldera | 1 | | | | | | | 1 | | | |
| 1977 | 8 | 2 | | | * | Kliuchevskoi | Kamchatka | Russia | 56.057 | 160.638 | 4835 | Stratovolcano | 3 | T | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1978 | 1 | 13 | | | * | Usu | Hokkaido-Japan | Japan | 42.53 | 140.83 | 731 | Stratovolcano | 3 | m | 3 | 1 | 2 | 1 | | | | | |
| 1978 | 7 | 29 | | | * | Bulusan | Luzon-Philippines | Philippines | 12.77 | 124.05 | 1565 | Stratovolcano | 2 | | | | | | | 1 | | | |
| 1978 | 9 | 2 | | | * | Santa Maria | Guatemala | Guatemala | 14.756 | -91.552 | 3772 | Stratovolcano | 3 | M | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1979 | 2 | 20 | | | * | Dieng Volc Complex | Java | Indonesia | -7.2 | 109.92 | 2565 | Complex volcano | 1 | G | 149 | 3 | | | | | | | |
| 1979 | 3 | 8 | | | * | Karkar | New Guinea-NE of | Papua New Guinea | -4.649 | 145.964 | 1839 | Stratovolcano | 2 | P | 2 | 1 | | | | | | | |
| 1979 | 7 | 5 | | | * | Etna | Italy | Italy | 37.734 | 15.004 | 3350 | Stratovolcano | 2 | T | 9 | 1 | 23 | 1 | | | | | |
| 1979 | 9 | 6 | | | * | Aso | Kyushu-Japan | Japan | 32.88 | 131.1 | 1592 | Caldera | 2 | T | 3 | 1 | 11 | 1 | | | | | |
| 1980 | 5 | 18 | Tsu | Eq | * | St. Helens | US-Washington | United States | 46.2 | -122.18 | 2549 | Stratovolcano | 5 | P,M,T | 57 | 2 | | | 2000 | 4 | | | 20 |
| 1980 | 8 | 17 | | | * | Hekla | Iceland-S | Iceland | 63.98 | -19.7 | 1491 | Stratovolcano | 3 | | | | | | | 1 | | | |
| 1981 | 3 | 17 | | | * | Etna | Italy | Italy | 37.734 | 15.004 | 3350 | Stratovolcano | 2 | | | | | | 10 | 3 | | | |
| 1981 | 4 | 27 | | | * | Alaid | Kuril Is | Russia | 50.858 | 155.55 | 2339 | Stratovolcano | 2 | | | | | | | 1 | | | |
| 1981 | 6 | 30 | | | * | Mayon | Luzon-Philippines | Philippines | 13.257 | 123.685 | 2462 | Stratovolcano | | m | 200 | 3 | | | | | | | |
| 1981 | 9 | 5 | | | * | Paluweh | Lesser Sunda Is | Indonesia | -8.32 | 121.708 | 875 | Stratovolcano | 2 | P | | | | | | 1 | | 1 | |
| 1982 | 3 | 28 | | Eq | * | Chichon, El | Mexico | Mexico | 17.36 | -93.228 | 1150 | Tuff cone | 5 | P,T,M,S | 1879 | 4 | | | 3.3 | 2 | | | |
| 1982 | 4 | 4 | | | * | Chichon, El | Mexico | Mexico | 17.36 | -93.228 | 1150 | Tuff cone | 5 | P | 33 | 1 | | | | | | | |
| 1982 | 5 | 17 | | | * | Galunggung | Java | Indonesia | -7.25 | 108.05 | 2168 | Stratovolcano | 4 | I,T | 68 | 2 | | | 15 | 3 | | | |
| 1982 | 5 | 27 | | | * | Chichon, El | Mexico | Mexico | 17.36 | -93.228 | 1150 | Tuff cone | 5 | m | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1983 | 3 | 8 | | | * | Kliuchevskoi | Kamchatka | Russia | 56.057 | 160.638 | 4835 | Stratovolcano | 2 | T | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1983 | 7 | 23 | | | * | Colo [Una Una] | Sulawesi-Indonesia | Indonesia | -.17 | 121.608 | 507 | Stratovolcano | 4 | | | | | | | 1 | | | |
| 1983 | 8 | 17 | Tsu | | * | Iliwerung | Lesser Sunda Is | Indonesia | -8.54 | 123.59 | 1018 | Complex volcano | 1 | W | | | | | | | | | |
| 1983 | 10 | 3 | | Eq | * | Miyake-jima | Izu Is-Japan | Japan | 34.08 | 139.53 | 815 | Stratovolcano | 3 | | | | | | | 1 | | | |
| 1984 | 8 | 15 | | | * | San Joaquin | Africa-W | Equatorial Guinea | 3.35 | 8.63 | 2009 | Shield volcano | | G | 37 | 1 | | | | | | | |
| 1984 | 9 | 9 | | | * | Mayon | Luzon-Philippines | Philippines | 13.257 | 123.685 | 2462 | Stratovolcano | 3 | M | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1985 | 11 | 13 | | | * | Ruiz | Colombia | Colombia | 4.895 | -75.322 | 5321 | Stratovolcano | 3 | M | 23080 | 4 | 10000 | 4 | | | | | |
| 1986 | 7 | 24 | | | * | Stromboli | Italy | Italy | 38.789 | 15.213 | 926 | Stratovolcano | 2 | T | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1986 | 8 | 21 | | | * | Oku Volc Field | Africa-W | Cameroon | 6.25 | 10.5 | 3011 | Maar | 3 | G | 1700 | 4 | 300 | 3 | | | | | |
| 1986 | 10 | 15 | | | * | Merapi | Java | Indonesia | -7.542 | 110.442 | 2947 | Stratovolcano | 2 | M | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1986 | 11 | 15 | | | * | Oshima | Izu Is-Japan | Japan | 34.73 | 139.38 | 758 | Stratovolcano | 3 | I | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1987 | 1 | 25 | | | * | Pacaya | Guatemala | Guatemala | 14.381 | -90.601 | 2552 | Complex volcano | 3 | | | | 15 | 1 | | 1 | 63 | 2 | |
| 1987 | 4 | 17 | | | * | Etna | Italy | Italy | 37.734 | 15.004 | 3350 | Stratovolcano | 2 | T | 2 | 1 | 7 | 1 | | | | | |
| 1987 | 12 | 1 | | Eq | * | Sirung | Lesser Sunda Is | Indonesia | -8.51 | 124.148 | 862 | Complex volcano | | | | | | | | | | | |
| 1988 | 5 | 9 | | | * | Banda Api | Banda Sea | Pacific Ocean | -4.525 | 129.871 | 640 | Caldera | 3 | T,L | 4 | 1 | | | | | | | |
| 1988 | 7 | 6 | | | * | Arenal | Costa Rica | Costa Rica | 10.463 | -84.703 | 1657 | Stratovolcano | 3 | T | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1988 | 12 | 25 | | | * | Lonquimay | Chile-C | Chile | -38.377 | -71.58 | 2865 | Stratovolcano | 3 | T | 1 | 1 | | | | | | | |
| 1990 | 2 | 2 | | | * | Shiveluch | Kamchatka | Russia | 56.653 | 161.36 | 3283 | Stratovolcano | 3 | | | | | | | 1 | | | |
| 1990 | 2 | 10 | | | * | Kelut | Java | Indonesia | -7.93 | 112.308 | 1731 | Stratovolcano | 4 | T,P | 32 | 1 | | | | | | | |
| 1990 | 5 | 29 | | | * | Sabancaya | Peru | Peru | -15.78 | -71.85 | 5967 | Stratovolcano | 3 | | | | | | | 1 | | | |
| 1990 | 7 | 19 | | | * | Santa Maria | Guatemala | Guatemala | 14.756 | -91.552 | 3772 | Stratovolcano | 3 | T | 4 | 1 | | | | | | | |
| 1990 | 11 | 17 | | | * | Unzen | Kyushu-Japan | Japan | 32.75 | 130.3 | 1500 | Complex volcano | 1 | P | 43 | 1 | | | | | | | |
| 1991 | 6 | 15 | | Eq | * | Pinatubo | Luzon-Philippines | Philippines | 15.13 | 120.35 | 1486 | Stratovolcano | 6 | P,m,I | 450 | 3 | 4 | 1 | | 3 | | | 40 |
Tidligere har jeg tatt opp utbruddet på Tambora 1815. Dette utbruddet i Indonesia er stipulert til VEI 7, og er det kraftigste landutbruddet vi har hatt på mange hundre år. Hva som skjer under havets overflate vet vi svært lite om.
Selv dette utbruddet som har fylt historiebøkene med skriverier om
året uten sommer, er svært vanskelig å finne igjen i temperaturdataene, og det gjør det ikke enklere at temperaturdata fra den tiden er svært sparsomme. Mainstream påstår, ikke uventet, at Arktis skal være blant de områdene som skal merke temperaturnedgangen mest, og Grønland er nevnt i et par forskningsrapporter jeg har henvist til tidligere, og dokumentert som spinnville sammenlignet med temperaturdata.
Engelske Tony Brown (tonyb) har samlet meget store mengder historisk dokumentasjon om forholdene i Arktis. Han har dessuten samarbeidet med Met Office for å forlenge CET-serien bakover i tid. Hans artikler om Arktis er meget lærerike, og takket være at hans hjemland var en stor sjøfartsnasjon med mengder av eventyrere som ønsket kartlegge mest mulig av de Arktiske områdene, har han svært mye historisk dokumentasjon å slå i bordet med. Her er litt.
http://noconsensus.wordpress.com/2009/06/16/historic-variation-in-arctic-ice-tony-b/
SitatThe reconstruction of the ice area around Newfoundfland, temperature records from Nansen and by others earlier in this article, written records from Newfoundland, the Board of Trade, The Royal Society and The Hudson Bay Co all illustrate these events occurred and were properly recorded. This period of 'Scoresby's warming'can be dated reasonably from around 1815 to around the time when the ice started to return, as observed by expeditions to Greenland over 40 years later. That is not to say there wre not periods of cold amongst the warmth, or that there were not periods of warmth amongst the cold, during the rst of this century. This observation is borne out by this excellent collection of ships logs, which date Scoresby's great warming more precisely from 1815 to 1860.
Ganske interessant. En varmeperiode i Arktis av så stor betydning at den fikk eget navn etter en av Arktisfarerne, eventyrerne og hvalfangerne, og den varte ca 40 år fra og med 1815. Vel, 1815 er året vulkanen smalt på Tambora.
Sitat"The uncharted coastline of east Greenland became clear of ice around 1820, and in 1822 Scoresby, in the midst of an arduous whaling voyage, sailed along some 400 miles of this inhospitable landscape, charting it, and naming point as he went in honour of scientific and other friends, chief of which was Scoresby Sound, named for his father. Almost all his place names survive today."
Det finnes altså solid dokumentasjon på at isen rundt Grønland trakk seg tilbake i årene etter utbruddet på Tambora i 1815. Det er mengder av steder på nordvestkysten av Grønland og områdene vestover som er oppkalt etter Scoresby, eller han har gitt stedene navn selv. På mange måter var utbruddet på Tambora i 1815 starten på en sakte krabbing oppover fra Den lille istiden. Så "kaldt" ble det etter det utbruddet...
Det var mye lesestoff i artikkelen Tony Brown hadde skrevet. Lagret bildet av Amundsen's reiserute i Nordvest-passasjen. Kjekt å ha :)
Jeg tror jeg - at vulkanutbruddet var ikke det som var starten på en varmere periode i den tiden. Jeg mener det skyldes at PDO (http://ftp://ftp.ncdc.noaa.gov/pub/data/paleo/treering/reconstructions/pdo-macdonald2005.txt) i 1815 var positiv, etter 2 år med negativ PDO. Så kom utbruddet i 1815 som ga året 1816 med "uteblitt" sommer. 1816 hadde et stort utslag til negativ PDO. Dette er i tråd med tanken om at lufta hadde langt mer partikler i seg enn vanlig, og dermed hinderet solas stråler til å komme ned til bakkenivå. Etter dette året var PDO positiv igjen. Og utover i det århundret var PDO for det meste i aller høyeste grad positivt.
Hvorfor? - Jeg antar at det skyldtes at jorden fikk mer energi fra sola igjen, i form av flere kraftige solfekkaktivitets-sykluser, pluss det åpenbare, at etter en kort stund forsvant partiklene fra lufta, og den nedkjølende effekten forsvant.
Tony Brown skrev dette i artikkelen:
SitatClearly the eruption of Tambora (or other factors) had a profound effect on the climate of the Arctic over a very short period, as previous mentions of especially harsh winters in Newfoundland in previous decades are hard to find. Whether soot particlates from the eruption could have fallen on the arctic to cause the melting is doubtful, as no discolouration of the ice/snow can be found in any record, so the net effect of the eruption is probably to have caused the severe ice mentioned in the 'year without a summer', which then quickly disappeared in the Enso year.
Så, det som jeg antar er forklaringen, er at jorden ville fått enda mer issmelting i Arktis, og en varm og god sommer i 1816, hadde det ikke vært for vulkan-utbruddet i 1815. Men, det kom - og ødela for utviklingen i ett år, før jorden "var tilbake" på sin naturlige 30-års-syklus med varmere vær.
Sitat fra: Obelix på juni 12, 2013, 17:12:31 PM
Jeg tror jeg - at vulkanutbruddet var ikke det som var starten på en varmere periode i den tiden.
I går skrev jeg om at vulkanutbrudd er antatt å påvirke oscillasjonene. Når det gjelder tilbakeregningen av PDO kan du bare glemme den som noe av vitenskapelig verdi. Dette kan du også gjøre med alle temperaturserier for den sørlige halvkulen, og ikke minst alt som har å gjøre med SST. SST er for den sørlige halvkule ofte utregnet etter noen få datapunkter fra EN landstasjon. En eneste dekkende halve jorda...
Jo, Obelix. Etter 1815 krabbet jorda ut av Den lille istiden. Det du legger til grunn er mainstreams (The Teams) påståtte klimaeffekt fra vulkaner, og det er jo nettopp den jeg retter et kritisk søkelys mot. De sier at store vulkanutbrudd har en nedkjølende effekt på jorda som varer mange år. Det skjedde ikke etter Tambora, akkurat som det ikke skjedde etter utbruddene 1980-1991. Disse tre utbruddene var sammen ikke så store som Tambora.
Årlige variasjoner ser vi hele tiden. Kalde vintre og somre under en oppvarmende langtidstrend og motsatt. Som jeg allerede har nevnt, er påstanden fra mainstream (The Team) at særlig Grønland blir kaldere etter utbrudd. Dette har jeg motbevist ved å legge ut temperaturdata i månedsoppløsning fra Grønland. Mainstream tar feil.
Hva angår "Året uten sommer", så har vi hatt noen av dem de siste årene her i Norge. Det ville vært forferdelig nød i vårt land nå hvis samfunnet forøvrig var som på 1800-tallet. Store deler av befolkningen ville strøket med. Hvilket vulkanutbrudd skyldes dette?
Her er Tyholt-serien. Det ble flere grader varmere i Trondheim i tiåret etter Tambora-utbruddet.
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=1303.0;attach=4117;image)
Denne serien har høyst sannsynlig en solid negativ misvisning i starten, men dette skal jeg komme tilbake til en dag jeg får tid.
Sitat fra: Jostemikk på juni 12, 2013, 17:28:08 PM
Jo, Obelix. Etter 1815 krabbet jorda ut av Den lille istiden. Det du legger til grunn er mainstreams (The Teams) påståtte klimaeffekt fra vulkaner, og det er jo nettopp den jeg retter et kritisk søkelys mot. De sier at store vulkanutbrudd har en nedkjølende effekt på jorda som varer mange år. Det skjedde ikke etter Tambora, akkurat som det ikke skjedde etter utbruddene 1980-1991. Disse tre utbruddene var sammen ikke så store som Tambora.
Nei, jeg er ikke så tulleruskete at jeg legger the Team's meninger til grunn. Men, det er beskrevet at året 1816 var året uten sommer. Hvorfor? - Jeg antar at det var den nedkjølende effekten av de mange partiklene i lufta. Men denne effekten var heldigvis kortvarig, og året etter, 1817 var tilbake på "vanlig spor". Det jeg antar, er at hadde ikke vulkan-utbruddet skjedd, så ville også 1816 vært et varmt år, med positiv PDO, med mer issemliting i Arktis, etc.
Når det gjelder mangelen på målestasjoner, så er vi enige; Dette medfører at det blir
beregnet hvordan det hele er. Og dette har selvsagt juksterings-kameratene ikke bare skjønt - men også gjort!
Sitat fra: Obelix på juni 12, 2013, 17:39:10 PM
Nei, jeg er ikke så tulleruskete at jeg legger the Team's meninger til grunn. Men, det er beskrevet at året 1816 var året uten sommer.
Jeg er ikke uenig med deg her, Obelix. Året uten sommer er da også utførlig dokumentert. Akkurat som forrige sommer i Norge. Den sommeren er imidlertid ikke kald ifølge dataene til Meteorologisk Institutt, fordi overskyete netter gjorde dem mye varmere enn normalt. Dermed ble gjennomsnittet helt normalt.
De målte ikke temperaturen om natta på Tyholtserien, og det er dette jeg skal komme tilbake til. Dessuten har vi det åpenbare jukset klart opp i dagen. Ikke nok med at MI allerede har nedjustert de tidligste årene i serien. Se hva GHCN har gjort oppå dette igjen. Det vi ser her er en homogenisering av en serie som allerede er homogenisert:
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=1303.0;attach=4119;image)
Her er CET-serien til Met Office, og den kan jeg ikke særlig mye om, men vet jo hvem som har justert justeringene av justeringene. England startet turen ut av Den lille istiden, og den umiddelbare effekten av Tambora var - vel - se selv:
(http://www.metoffice.gov.uk/hadobs/hadcet/graphs/HadCET_graph_ylybars_uptodate.gif)
Så kom utbruddet på Krakatau i 1883, og jeg sier igjen - vel - ta en titt på hva som skjedde med temperaturen i England. Verdt å merke seg er også hva som skjedde på sørøstre deler av Grønland etter Krakatau i 1883. Ser det ut som om responsen var mer kulde?
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=500.0;attach=1428;image)
Etter Mt. Pinatubos utbrudd i 1991 skjedde det også noe på Grønland. Det ble mye varmere de neste årene.
Obelix, du skal forresten ha takk for at du engasjerer deg og orker granske det stoffet jeg tar opp. Om du er enig, dels enig, eller helt uenig. Det spiller ingen rolle.
Medaljen for utvist og ekte engasjement er herved sendt pr. tanke.
Jason Box et al (2009). (PDF - hele publikasjonen.) (http://journals.ametsoc.org/doi/pdf/10.1175/2009JCLI2816.1)
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=8.0;attach=3261;image)
Hva som enn trigget den meget kraftige temperaturøkningen på Grønland, så startet den i hvertfall etter utbruddet på Krakatau i 1883. Etter dette kom disse utbruddene:
Santa Maria 24. oktober 1902, Guatemala, VEI 6
Novarupta Alaska-halvøya, 6. september 1912, USA, VEI 6
Neste utbrudd med antatt global påvirkning var 1980-1991. Ha disse årstallene friskt i minnet mens dere tar nok en titt på grafen over.
Sitat fra: Jostemikk på juni 12, 2013, 18:02:19 PM
Obelix, du skal forresten ha takk for at du engasjerer deg og orker granske det stoffet jeg tar opp. Om du er enig, dels enig, eller helt uenig. Det spiller ingen rolle.
Medaljen for utvist og ekte engasjement er herved sendt pr. tanke.
Jostemikk, takk for medaljen :D
Som vi skjønner, det er underordnet om vi er enige eller ikke på enkelte punkter - for vi er overordnet enig! Og jeg bruker ordet "antar" i det jeg skrev nettopp fordi jeg ikke har noen fasit, men gir uttrykk for min oppfatning.
Vi som er enig i det overordnede, vi kan faktisk gjøre hverandre enda bedre. Jeg har lært mye av det jeg har lest her. Og det er jo en av de flotte konsekvensene av at vi tør lufte våres tanker --> nettopp at vi lærer mer. :D
Jostemikk,
Jeg tror vi etablerte full enighet allerede for lenge siden om at de store vulkanutbruddene ikke har noen som helst permanent eller langvarig (dekadisk) effekt på det globale klimasystemet. Verken Pinatubo, El Chichón, Agung, Krakatau eller Tambora var i stand til noe slikt. De påvirker kun så lenge pådrivet (altså aerosolene) er til stede + 'rebound'; i tilfellet Pinatubo 3-3,5 år, med klart størst effekt i løpet av de første par årene; i tilfellet El Chichón ikke mer enn 1-1,5 år. Tamboras aerosoler holdt kanskje ut i 4-5 år + et par års 'rebound' (ren gjetning). Neppe mer.
Hvis det er en langtids klimatisk effekt du ser etter, leter du med andre ord forgjeves. Og ergo er de store vulkanutbruddene relativt impotente faktorer i klimasammenheng. De representerer rett og slett kun en form for støy.
Men jeg undres fortsatt over din innbitte påstand om at de samme vulkanutbruddenes globalt nedkjølende korttidseffekt ikke er reell, men kun antatt.
For min del mener jeg fremdeles du har et stort forklaringsproblem i så måte:
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Pinatubo-NINO34vsglSSTa_zps0a424b1d.png) (http://s1172.photobucket.com/user/Keyell/media/Pinatubo-NINO34vsglSSTa_zps0a424b1d.png.html)
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Pinatubo-landhavtroposfaeligre_zps1111086c.png) (http://s1172.photobucket.com/user/Keyell/media/Pinatubo-landhavtroposfaeligre_zps1111086c.png.html)
Den globale nedkjølingen etter Pinatubo-utbruddet i juni 1991 er fullstendig åpenlys i alle globale serier - hav og land som troposfære. Den globale nedkjølingen kommer særlig godt fram i sammenstillingen med NINO3.4 (øvre figur). NINO var positiv, nøytral eller svært positiv (El Niño) i hele gjeldende periode. Den skrikende diskrepansen skal det svært mye til å sannsynliggjøre og forklare med andre virkninger enn Pinatubos stratosfæriske aerosoler. (Merk at den grønne kurven i WfT-grafen er global SSTa og tilsvarer følgelig den svarte kurven i øvre figur.)
Husk, det er en global nedkjøling det er snakk om. Et globalt signal. Akkurat som ved spesifikke ENSO-episoder gjenfinnes signalet i de færreste lokaliteter og selv i få regioner av kloden. I store, brede områder av planeten går signalet endog motsatt vei. Globalt trer det like fullt fram klart som dagen. Det er det jo ingen som bestrider. Vel, akkurat det samme gjelder de stratosfæriske vulkanutbruddene, i større eller mindre grad.
Du kan ikke vente å se et globalt signal i lokale serier. Jo mer du zoomer ut, jo tydeligere blir signalet.
Sitat fra: Okular på juni 12, 2013, 21:20:53 PM
Jostemikk,
Jeg tror vi etablerte full enighet allerede for lenge siden om at de store vulkanutbruddene ikke har noen som helst permanent eller langvarig (dekadisk) effekt på det globale klimasystemet. Verken Pinatubo, El Chichón, Agung, Krakatau eller Tambora var i stand til noe slikt. De påvirker kun så lenge pådrivet (altså aerosolene) er til stede + 'rebound'; i tilfellet Pinatubo 3-3,5 år, med klart størst effekt i løpet av de første par årene; i tilfellet El Chichón ikke mer enn 1-1,5 år. Tamboras aerosoler holdt kanskje ut i 4-5 år + et par års 'rebound' (ren gjetning). Neppe mer.
Okular, du leter etter en driver for klimaskiftene og de syklusene på ca 60 år som synes i dataene. Du nevnte en gang at sola var mistenkt. Har jeg misforstått dette, så kan jeg i hvertfall forsikre om at JEG leter etter disse. I flere innlegg de siste dagene har jeg nevnt publisert forskning som peker på at askeskyen etter vulkanutbrudd kan få langtidspåvirkning fordi de mistenkes for å styre de store atmosfæreoscillasjonene.
Sitat fra: Okular på juni 12, 2013, 21:20:53 PM
Men jeg undres fortsatt over din innbitte påstand om at de samme vulkanutbruddenes globalt nedkjølende korttidseffekt ikke er reell, men kun antatt.
Ærlig talt, nå håper jeg det er siste gang jeg blir tvunget til å gjenta meg selv. Det finnes
IKKE datagrunnlag i de lokale stasjonene fra kloden til å vise noen temperaturnedgang etter for eksempel Mt. Pinatubo. Jeg har bedt deg sjekke disse seriene selv. Det tar litt tid, for du bør nok gå gjennom et par-tre tusen. Kan du gjøre det nå? Du vil finne det samme som jeg har funnet, at ja, noen steder sank temperaturen etter 91-utbruddet, mens andre steder var de flate, og i atter andre, var det en temperaturoppgang. De siste er i flertall når vi snakker om landstasjoner og 2-meters målinger. Jeg har allerede sagt hva jeg mener om satellittserienes overreaksjon.
Tror du det har noen særlig hensikt å fortsette å henvise meg til diverse av de store leverandørene av temperaturserier når de alle har felles opphav, og jeg allerede utallige ganger har fortalt at noen nedgang av den art som vises globalt ikke finnes i enkeltseriene lagt sammen?
Sitat fra: Okular på juni 12, 2013, 21:20:53 PM
Husk, det er en global nedkjøling det er snakk om. Et globalt signal. Akkurat som ved spesifikke ENSO-episoder gjenfinnes signalet i de færreste lokaliteter og selv i få regioner av kloden. I store, brede områder av planeten går signalet endog motsatt vei. Globalt trer det like fullt fram klart som dagen. Det er det jo ingen som bestrider. Vel, akkurat det samme gjelder de stratosfæriske vulkanutbruddene, i større eller mindre grad.
Du kan ikke vente å se et globalt signal i lokale serier. Jo mer du zoomer ut, jo tydeligere blir signalet.
Hva skrev du der? At jeg ikke kan finne et globalt signal i de lokale seriene? Jeg regner med at du som de fleste andre er klar over at de globale seriene er bygget opp av alle de lokale seriene? Jeg nevner det igjen, men nå er det aller siste gang. Jeg HAR studert alle de lokale seriene som den globale serien er bygget opp rundt. I uke etter uke har jeg sitter og studert, og bygget opp mine egne globale serier utfra samme serier som Hadcrut og andre bruker. Disse dataene viser at det ble
varmere etter 1991,
ikke kaldere.
I stedet for å hakke og hakke i det samme feilsporet i ei gammel plate, så kan du forsøke lese den publikasjonen jeg linket til innledningsvis, og som viser at den varmen som tapes i dagslys, den vinnes tilbake etter solnedgang. Så kan du jo tenke deg hvilken innflytelse dette har på Arktis i mørketiden?
Jeg nevnte også noe annet, og det var antatt direkte oppvarming fra sola på atmosfærens gasser oksygen og nitrogen. Jeg nevnte, uten å linke til publikasjonen som ikke lagret, at de mente den var på ca. 1 w/m2. Det er så godt som ikke noe i den store sammenheng. Men jeg stilte spørsmål om hvor mye sola varmet opp den svevende aska som oppholder seg lenge i atmosfæren. Disse aerosolene opptrer ikke som rene speil som sender solstrålene tilbake dit de kom fra. Det er fysiske partikler, svarte av farge, og disse varmes opp som bare pokker.
Du nevner også "det store" bildet, hvilket jeg mener å ha rimelig oversikt over. Derfor la jeg også ut grafen fra Box et al. Hva forteller "de store" trekkene om temperaturutviklingen på Grønland etter de to eneste og største seriene av vulkanutbrudd vi har hatt de siste 150 år? Har de kommet i forkant av en solid langvarig oppvarming, eller har de kommet i forkant av en solid langvarig nedkjøling?
Går du gjennom utbruddsdataene, vil du se at det var en svært rolig periode fra slutten nav Middelaldervarmen og ut gjennom svartedauden, uår på uår og kulde, og hele veien gjennom Den lille istiden. Så kom den største smellen av alle de siste hundreårene i 1815, og etter dette har det vært flere store utbrudd, og verden har blitt varmere.
Derfor har jeg nevnt flere mulige sammenhenger, blant annet havets respons på utbruddene, som jeg ikke vet noe om. Det finnes også en del som peker på sola som selve driveren av seismisk aktivitet, og jordskjelv og vulkanutbrudd er i nær slekt.
Når det gjelder forandring i forholdet mellom gasser og aerosoler i atmosfæren, antyder også forskningen at noe så beskjedent som ozon og dets variasjoner har stor påvirkning av atmosfæresirkulasjonene. Jeg vet i likhet med mye annet ikke om dette er forskning som henger på greip, men verken du eller jeg vet noe som helst om hvordan dette fungerer i virkeligheten, i hvertfall ikke nøyaktig, og vi vet heller ikke hvor langvarig påvirkning en tilsynelatende kortvarig trigger har. Tar jeg feil, og du vet dette, skal jeg takke deg når du har forklart meg hvordan det henger sammen.
Tim Channon har gransket både temperaturdata og turbiditet etter to vulkanutbrudd.
Tallbloke - Persistence of atmospheric dust, Novarupta, Mt Katmai eruption 1912 (http://tallbloke.wordpress.com/2013/05/27/persistence-of-atmospheric-dust-novarupta-mt-katmai-eruption-1912/)
Tallbloke - Volcanic cooling, turbidity (http://tallbloke.wordpress.com/2013/06/14/volcanic-cooling-turbidity/#more-13258)Det virker på meg som han er overrasket over mangelen på både nedkjøling og turbiditetsvariasjoner. Verdt å merke seg er også at de to største vulkanutbruddene i det tjuende århundret ikke krysset, eller så og si ikke krysset ekvator. Det passer dårlig med påstander om global påvirkning.
Legger ut en av grafene han bruker. Den viser temperaturutviklingen på NH og SH etter Mt. Katmai-eksplosjonen i Alaska. Vær oppmerksom på at han selv kaller disse rutenett-dataene uoffisielle, hvilket vel er en advarsel mot at han har laget dem selv, og ikke hatt all verdens med fagfellevurdering. Channon skriver også dette, og det virker som et godt råd:
SitatDiscuss, comments. I've not spent a long time on this, just enough to produce a post. You can find the PDF etc. avoids my cherry picking.
So what am I doing wrong? Where is the drama?
(http://tallbloke.files.wordpress.com/2013/06/eruption-1912.png)
Ettersom forrige innlegg til dels handlet om det kjempeeksplosive utbruddet i Alaska 1912, tenkte jeg å ta en titt på hva en av "de store", Hadcrut-serien, viste av temperaturutvikling etter smellen. Dette innlegget er rimelig løsrevet fra tidligere innlegg og poenger, og er ment å sette fokus på en solid selvmotsigelse som blir forklart under.
James Hansens kjære Goddard-institutt i NASA forteller at utbruddet på Mt. Katmai på Alaskahalvøya 6. september 1912 først og fremst influerte den nordlige halvkulen. Jeg fant ikke dataene for den nordlige halvkulen fra GISStemp i farta, og da jeg har litt dårlig tid fordi jeg skal avgårde å gjøre mer fornuftige ting (fiske), blir det som nevnt Hadcrut3 jeg bruker. Men for de som sjekker WFT og ser på GISS Lotis globale serie, er den nesten identisk. Her er hva Goddard-instituttet klarte få seg til å skrive i 2005.
http://www.nasa.gov/centers/goddard/news/topstory/2005/volcano_climate.html
Sitat"In our research, although the Mount Katmai eruption was found to have some role in the winter climate, including distinct cooling in southern Asia, the most significant climate effect was during the summer when strong cooling over the Northern Hemisphere landmasses caused a decrease in the Asian monsoon circulation," said Oman.
Beklager at dataene i farta viser hele NH, ikke bare landmassene, men jeg har rukket ta en snartitt på dem også, og forskjellen er ikke stor.
Sterk nedkjøling av sommertemperaturen? Det ser ikke slik ut, gjør det?
[attachimg=1]
Jeg gjentar det jeg startet innlegget med. Dette er et innlegg kun beregnet på det nevnte utbruddet opp mot det Tim Channon nevnte, samt den selvmotsigelsen som finnes mellom "data" fra Phil Jones og utsagnet fra Goddard-instituttet. Jeg nevner dette spesielt, fordi samme dataserie viser en helt annen utvikling etter de nyere vulkanutbruddene. Med dette nevnt, er det vel allikevel rimelig klart at jeg tidligere har stilt spørsmålet om det ser ut til at dette vulkanutbruddet var starten på flere års nedkjøling, eller om det var starten på det motsatte. Jeg vet ikke om det har noe med årsaken å gjøre, men man kan undres over hvilke sekundære effekter vulkanbrudd har på atmosfæretemperaturen vår og alle dens og havets sirkulasjoner.
Alle får bare granske selv, og eventuelle feil jeg har gjort blir forhåpentlig funnet og påpekt.
Asken fra islandsk vulkan Eyjafjallajökull fjernede CO2 fra atmosfæren.
Tilførsel af jern til oceaner for at reducere den globale opvarmning vil ikke have langvarige effekter, viser analyser efter det islandske vulkanudbrud i 2010.
Artikel i Geophysical Research Letters, som er skrevet af forskere ved University of Southampton, University of Cape Town og Norsk Institutt for Luftforskning.
http://ing.dk/artikel/asken-fra-islandsk-vulkan-fjernede-co2-fra-atmosfaeren-157431