Takk for linken, kode. Det var akkurat dit jeg ville henvist selv.
Jeg har ikke sett filmen, og ikke annet heller. Det er nummeret før jeg starter byggingen av Jostemikks Ark. Regn og torden. Store mengder regn. Siste fra forskningsfronten er at tordenvær muligens lades av stråling fra universet.
Forstår av det Amatør1 skriver at jeg muligens ikke kommer til å se filmen. Det frister ikke all verden. Vi får se. Ettersom trådstarter har nevnt Milankovitch, holder jeg litt fast ved hans hypotese, som jeg ikke kan skjønne annet enn er falsifisert av ham selv. Til tross for dette, må flere av hans poenger være valide, bare ikke som trigger for noen istid, eller tilsvarende for å komme ut av dem.
Da han kom med dette var ingen klar over hvor lenge istidene varte. Så vidt jeg har forstått er hans egen påstand at disse kom og gikk for hvert 45.000 år. Takket være blant annet Vostok-iskjernene, vet vi nå at han tok feil. De som allikevel fastholder korrektheten av hans hypotese må derved legge mer i den enn Milankovitch gjorde selv.
Når det gjelder CO2, har jeg som de fleste vel har fått med seg ikke lenger noe som helst tro på noen oppvarmende effekt, heller motsatt. Ettersom Vostok-iskjernene er nevnt, er det jo enkelt også å falsifisere CO2 som årsak til at vi krabbet ut av forrige istid. Temperaturen steg først, så kom CO2-nivået diltende etter som det alltid gjør.
Dermed står vi slik jeg ser det på stedet hvil. Vi vet ikke hva som fører til syklene på ca. 100.000 år. Noen finner sikker ut av det en dag bare verden tar gjenger igjen, og det blir bevilget penger til forskning som ikke er låst opp mot CO2-dogmet. Men for all del, jeg blir bare glad hvis noen vet noe om dette enn jeg selv gjør. Finnes andre hypoteser? Noe som virker å ha mer kjøtt på beinet?
Jostemikk, takk for denne flotte redegjørelsen, og jeg er langt på vei enig. Med linken til kode tror jeg også vi kan komme et steg videre.
Det virker som det er litt uklarhet om hva som er sammenhengen mellom kosmisk stråling og klima i ulike tidsrom, så derfor en liten redegjørelse:
På KORT sikt, dvs. opptil 10 000 år holder det med å se på variasjonene i sola. Den virker som en "portåpner" for hvor mye kosmisk stråling som slipper inn i solsystemet og dermed når frem til jorda.
Høy solaktivitet holder mye av den kosmiske strålingen ute, det gir lite dannelse av lave skyer på jorda, som igjen fører til varmt klima.
Lav solaktivitet slipper mer av den kosmiske strålingen igjennom, det gir stor dannelse av lave skyer på jorda, som gir kaldt klima. Dette er den opprinnelige teorien til Henrik Svensmark. Se for øvrig
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,58.0.htmlPå LANG sikt, dvs. 100 000 til millioner av år, så endrer den kosmiske strålingen seg etter som hvor vårt solsystem befinner seg i sin bane rundt i Melkeveien.
I spiralarmene, som vi passerer med jevne mellomrom, er det stor tetthet av kjempestjerner med relativt kort levetid og som derfor eksploderer som supernovaer nokså ofte. Det er supernovaene som generer den kosmiske strålingen. Når solsystemet er i en spiralarm vil jorda bli bombardert av så mye kosmisk stråling at klimaet blir betydelig kaldere.
Mellom spiralarmene er derimot den kosmiske strålingen lav og det gir et varmt klima på jorda. Dette er Nir Shavivs bidrag til Svensmarks opprinnelige sol-sky-teori.
Ved å samarbeide med geologen Jan Veizer fant astronomen Nir Shaviv et godt samsvar mellom passeringene av spiralarmene i Melkeveien og temperaturendringer på jorda. Veizers kilde var imidlertid ikke iskjerner, men en datasamling han hadde gjort over fossile skjell fra levende vesener som levde i tropiske havområder i løpet av de siste 150 millioner år.
