P.S.: La dere nå ikke provosere av min tilsynelatende skråsikkerhet 8) . Den er kun ment som et fortellergrep. Plukk den for all del fra hverandre.
Mer seinere, altså ...
The Walker and Hadley circulations can serve as a “tropospheric bridge” for transferring the Pacific El Niño SST anomalies to the Atlantic sector and inducing the TNA [Tropical North Atlantic] SST anomalies just at the time of year when the warm pool is developing. As the Pacific El Niño warming culminates near the end of the calendar year, an alteration of the low latitude direct circulation occurs, featuring (1) an anomalous weakening of the convection over northern South America, (2) Walker circulation anomalies along the equatorial strip to the east and west, and (3) a weakened northward Hadley flow aloft. The Hadley weakening results in less subsidence over the subtropical North Atlantic, an associated breakdown of the anticyclone, and a weakening of the NE trades in the TNA.
The warming during a La Niña [sikter til La Niña 2 i kjeden over] is direct for the East Indian and West Pacific Oceans. During a La Niña, ‘leftover’ warm water from the El Niño is pushed to the west and carried to the higher latitudes by the western boundary currents. And some works its way into the Indonesian Throughflow and on into the East Indian Ocean. Also, during the La Niña, the strengthened trade winds shift cloud cover to the west, allowing more downward shortwave radiation to heat the tropical Pacific ocean, and like the ‘leftover’ warm water, it is carried to the Kuroshio Extension, the SPCZ, and the eastern tropical Indian Ocean.
Enden på visa, eller din konklusjon så vidt jeg kan forstå, er at først kommer solen, så havet, så dilter atmosfæren etter med sin lave varmekapasitet. En varmekapasitet så lav som atmosfærens kan umulig styre havet, og en bekreftelse på dette kan kanskje være at 10.000 år med en gjennomsnittlig lufttemperatur på ca 15 grader pluss ikke ser ut til å ha kunnet varme havet særlig iløpet av alle disse årene?
Enden på visa, eller din konklusjon så vidt jeg kan forstå, er at først kommer solen, så havet, så dilter atmosfæren etter med sin lave varmekapasitet. En varmekapasitet så lav som atmosfærens kan umulig styre havet, og en bekreftelse på dette kan kanskje være at 10.000 år med en gjennomsnittlig lufttemperatur på ca 15 grader pluss ikke ser ut til å ha kunnet varme havet særlig iløpet av alle disse årene?
Til slutt:
Jeg drister meg til å la listingen ovenfor være mitt bidrag til å summere tingenes orden, viktighet og rekkefølge i klimasaken, og har derfor ikke noe imot at jeg siteres på dette i andre sammenhenger. Jeg er rimelig trygg på at konsensus vil ligge rundt dette om under 10 år.
Sola er komponisten, skyene er dirigenten, og havet orkesteret som sender tonene planeten rundt til både glede og ergrelse. Midt i det hele krydres komposisjonen av landmasser, langsomme tektoniske forskyvninger, saltinnhold, jordaksens helning, albedo både til lands og til havs (is) som forandres av tidligere nevnte triller og traller.
The Hadley Centre changed data sources for SST at 1998.
Hadley Centre:
”The SST data are taken from the International Comprehensive Ocean-Atmosphere Data Set, ICOADS, from 1850 to 1997 and from the NCEP-GTS from 1998 to the present.”
ICOADS (NOAA):
”ICOADS is supplemented by NCEP Real-time data (1991-date; limited products, not fully consistent with ICOADS).”
The change of data set also helps explain why HadCRUT3 global, Northern Hemisphere, and Southern Hemisphere data sets consistently run high since the 1997/98 El Niño when compared to other land and sea surface temperature data sets.
This data set is produced by taking the MOHSST5 version of the GOSTA data set from the UK Met Office as the input SST data set to various processing steps. These steps include EOF projection, Optimal Interpolation (OI), Kalman Filter (KF) forecast, KF analysis, and an Optimal Smoother (OS). Thus these techniques fill in any missing data using both spatial patterns derived from the data that exists together with time interpolation. The data set is stored on a 5x5 grid and consists of monthly anomalies from 1856-present. Anomalies are based on the 1951-1980 time period.
We attempt to monitor ENSO by basing the Multivariate ENSO Index (MEI) on the six main observed variables over the tropical Pacific. These six variables are: 1) sea-level pressure (P), 2) zonal (U) and 3) meridional (V) components of the surface wind, 4) sea surface temperature (S), 5) surface air temperature (A), and 6) total cloudiness fraction of the sky (C). These observations have been collected and published in ICOADS for many years. The MEI is computed separately for each of twelve sliding bi-monthly seasons (Dec/Jan, Jan/Feb, ... , Nov/Dec). After spatially filtering the individual fields into clusters (Wolter, 1987), the MEI is calculated as the first unrotated Principal Component (PC) of all six observed fields combined. This is accomplished by normalizing the total variance of each field first, and then performing the extraction of the first PC on the co-variance matrix of the combined fields (Wolter and Timlin, 1993). In order to keep the MEI comparable, all seasonal values are standardized with respect to each season and to the 1950-93 reference period.
There is another ENSO index called the Multivariate ENSO Index (MEI). It is based in part on the Sea Surface Temperature anomalies of the NINO3 region of the eastern equatorial Pacific. The NINO3 region is bordered by the coordinates of 5°N–5°S, 150–90°W, so it’s east of the NINO3.4 region … But there are a number of other observations from the tropical Pacific that contribute to the Multivariate ENSO Index. (…) The MEI is presented in standardized form; that is, the data is divided by its standard deviation. Even with all of these additional modifications, the variations in the Multivariate ENSO Index data are very similar to those of the NINO3.4 SST anomalies …
NOAA does not attribute the “significant warming trend” to anthropogenic greenhouse gases, but anytime that phrase is used it implies manmade warming to many persons. Unfortunately, what NOAA has actually done with their changes is minimize the impact of the 1976 Pacific Climate Shift on NINO3.4 sea surface temperature anomalies. I cannot fathom why they would do that when the 1976 Climate Shift is the subject of numerous scientific studies. Google scholar has 176 returns for “1976 climate shift”, in quotes. It is an accepted, well-documented phenomenon.
ONI values during 1950-1955 will be based on the 1936-1965 base period, ONI values during 1956-1960 will be based on the 1941-1970 base period, and so on and so forth.
Artig at du skulle ta opp igjen denne tråden som har ligget brakk så altfor lenge akkurat i dag, Jostemikk! For jeg tenkte bare å legge ut en meddelelse her nå om at jeg endelig har fullført første del (puh!) av beskrivelsen av hvordan ENSO-fenomenet styrer jordsystemets varmeopptak og, i forlengelsen av det, temperaturen i hav, på land og i troposfære.
Jeg skulle gjerne gjort som Bill Illis har gjort, å sammenligne med både ENSO og AMO samtidig, men jeg vet altså ikke hvordan man regner ut et snitt av fasongen på agurk og tomater. Hvis noen kan være meg behjelpelig med dette, ville jeg blitt glad.
Forrige gang jeg minnet om denne meget gode og viktige tråden til Okular, linket jeg til PDF-en (http://klimaforskning.com/ENSO_Okular.pdf) som seoto laget av hovedinnleggene hans. Denne gang minner jeg rett og slett om denne trådens eksistens. Begynn med første innlegg, les og lær. Det er svært mye interessant i det Okular tar opp, og jeg kan garantere at mainstream skyr denne saken som pesten!Nå har jeg gjort som du anbefalte, Jostemikk, startet fra start. Det ble mye å lese og enda flere diagrammer. Her er dere igang med noe stort. En ny foståelse av temperaturvariasjonene. Og så dukker det opp manipulasjoner av data i fleng. Håper inderlig at det kan bli avslørt og ikke avvist som det lett blir mainstream. Stå på! Fantastisk bra jobbet, Okular!
Jeg oppfordrer alle til å komme med innspill. Spørsmål og kritikk vil bringe både forståelse og fremgang. Vær ikke redd for å stille spørsmål. Selv tror jeg at jeg har rimelig forståelse av denne saken nå. Det er muligens et par ting jeg ikke får helt til å henge på greip fram til nå, men det skal jeg komme tilbake til. Tenkte å bringe fram noen poenger fra tråden de neste dagene, men jeg oppfordrer alle til å komme meg i forkjøpet!
Les også kommentarene under Tisdales artikkel, mange meget interessante kommentarer.
Der henvises det bl.a. til denne artikkelen fra 2009 om "Arctic air temperature change amplification and the Atlantic Multidecadal Oscillation", som en leser kommenterer slik:
"Figure 3 seems to show a clear correlation of AMO with temperatures around the arctic circle, although the AMO seems to follow rather than lead." Interessant?
http://www.lanl.gov/source/orgs/ees/ees14/pdfs/09Chlylek.pdf
Du finner kanskje noe interessant opp mot dette i Tisdale-artikkelen av 24. sept. som jeg linket til i annen tråd i dag:
http://wattsupwiththat.com/2012/09/24/tisdale-how-much-of-an-impact-does-the-atlantic-multidecadal-oscillation-have-on-arctic-sea-ice-extent/
Hvis global SST og bakketemperatur responderer på ENSOs Nino-episoder med et snaut års forsinkelse, også det nordlige Atlanterhavet, hvorfor henger AMO da så mange år etter 25-30 års syklysene i Stillehavet?
Se nesten ut som om Atlanteren må med i ENSO-kalkulasjonene?
Ja nå har jeg lest så øynene har blitt både store og våte, Okular. I stedet for å takke deg denne gangen, velger jeg heller en gratulasjon!
Som du har forstått er det et par ting jeg har lurt litt på, og du har svart meg greit, med et mulig unntak angående forsinkelsen på AMOs negative faser kontra en del av det som skjer i Stillehavet. Jeg forstår ikke dette selv, og det er derfor jeg har spurt.
Jeg har flere spørsmål, men de kommer senere. Det dreier seg om egen lyst til å forstå alt dette slik du ser det og har beskrevet det. Ett av dem kan jeg jo slenge på nå.
Hvordan fungerer mekanismen som gjør at varmt vann samles opp blant annet i WPWP, og som gjør at vi har fått disse trinnvise økningene? Du har beskrevet dette, men jeg vil føle meg ørlite ukomfortabel hvis jeg skal forklare denne prosessen for andre. Og ta det med ro, jeg har slitt litt med dette gjennom andres betraktninger om temaet også, blant annet R. Ellison. Økes energioppsamlingen uten at den globale temperaturen går ned, må dette skyldes variasjon i skydekket over ekvatoriale deler av Stillehavet, og dette har vi jo sett er tilfelle, men er det mulig å sette et tall på dette utfra skydataene vi har tilgang til? Jeg vet at det ikke bare er tropiske områder som spiller inn, og dataene til ERBS viser jo en GLOBAL økning i utgående SW/TOA, og da må oppvarmingen fra sola ha vært minst like kraftig, helst kraftigere, både gjennom direkte variasjoner i varmeutstråling og reduksjon i skydekket over tropene.
Skulle ønske flest mulig tenkte litt mer over hvor mye det har å si for oppvarmingen av havet om det er skyer som skygger for sola, eller om sola får varme rett ned i havet rundt Ekvator. Det blir enorm forskjell, selv om gjennomsnittstemperaturen er ganske lik på bakkenivå. Det er vel her mye av nøkkelen ligger.
Jeg takker ellers for den oppriktige interessen du viser, Joste. Jeg føler meg rimelig sikker på at dette er 'Den store, endelige forklaringen' på jordas klimautvikling. Så gjenstår selvsagt å påvise koblingen sol-hav som forklarer skiftene, syklene og de plutselige trinnendringene. Denne solvind/ozon/stratosfære-forklaringen har jeg litt trua på. Men den er under utvikling og ganske heavy å sette seg inn i ...
I klartekst er det jeg mener at AMO stadig er positiv og på høyden så det holder, mens ENSO-området begynte sin tiårige (ca. 25-35 år) nedoversyklus for ca. 10 år siden. Det er antallet El Ninoer og La Ninaer jeg tenker på, og som gjør at jeg setter ENSO i takt med PDO:
- - -
Noe er galt, og dette setter virkelig fokus på hvor viktig det er å kunne benytte seg av de siste års målinger. Dette gjelder både bakkemålinger, OHC og SST. Det siste helst fra satellittalderen, selv om også disse nok er beheftet med noen små hikk i ny og ne.
Øst-Stillehavet mottar altså en jevn strøm med solenergi fra oven over et enormt havområde, og sender mye, men ikke alt, til Vest-Stillehavet og WPWP. Hvor mye avhenger som sagt av forholdene. Og det er sikkert en rekke faktorer som styrer disse. Vest-Stillehavet er snarere avhengig av direkte 'infusjon', oseaniske bidrag utenfra, først og fremst fra nettopp Øst-Stillehavet. Et poeng i denne forbindelse er at El Niño-tilstander aldri snur situasjonen i Stillehavet fullstendig, dvs. med en varmepool i øst og kalde oppvellingsområder i vest. Nei, varmtvannet dras bare østover fra WPWP, den forsvinner ikke, og Vest-Stillehavet forblir relativt fuktig, varmt og skybefengt. WPWP har ingen klare perioder hvor det primært tas opp varme fra sola slik som Øst.
Jami utfordrer Wahl om ENSO for noen timer siden. Dumskalle dukker opp og får som fortjent.
Wales blogg på forskning.no.
http://www.forskning.no/blog/terjewahl/334541
Okular, jeg har ikke glemt animasjonen. Skal se om jeg får tid til den iløpet av uka. Det har vært ørlite kaos i tilværelsen min de siste dagene, men jeg har stygge planer om å komme sterkt tilbake. Har du mulighet til å gjøre det litt enklere for meg, og da vil det være gjort på et blunk, kan du gjøre følgende:
Legg ut bilde av den detrendede serien.
Neste bildegraf viser første trinn, men la resten av serien bak dette første trinnet være som den detrendede.
Neste bildegraf er lik forrige, men viser neste trinn, med detrendet bak den igjen osv.
Husk at aksene må ha identiske verdier på alle grafene for ikke å ødelegge animasjonen. Det eneste som jo skal bevege seg er dataene.
Se der, ja! Ble sannelig ikke mye igjen å takke undertegnede for. Er det dette du mente med å lage en loop? Det går svært raskt å gjøre om rekkefølgen, så det er bare å si fra. Kan også kjøre animasjonen raskere/langsommere. Nå er det 1 sekund pr. bilde. Bare å si fra.
Flotte greier, Okular, dette er imponerende!
Hvis du så trekker den røde kurve fra den mest ekstreme sorte, så får du "man made global warming" servert på sølvfat?
Dette burde jo vises på klimabloggene. Jeg er sikker på at forskning.no vil være interessert ::)
Tre klart diagnostiserte regimeskifter i Stillehavet altså siden 1970: ett etablert i 1977/78 (faseskifte), ett etablert i 1989 (modusskifte) og ett etablert i 1999 (modusskifte). Og alle assosieres med tydelige opprykk i regional og global SST. Tilfeldighet? (Om det har funnet sted enda et skifte i og med La Niña 2010/11 er for tidlig å si.)
Som sagt, jeg har en del til å lære :P, og har mye stoff å sette meg inn i før jeg kan påstå å ha kommet gjennom første avsnitt i Abstract i Den store publikasjonen om Stillehavet.
Det er vel ingen som kan påstå at de har kommet stort lenger enn som så :P Men jo mer man studerer, jo tydeligere og tydeligere blir det hvilken formidabel globalt styrende kraft som Stillehavet rår over.
Laget en animasjon av to bilder. 2. august og 11. oktober. SST stuper i NINO-området, og kanskje like interessant, se hva som skjer nord i Stillehavet, samt nord-nordøst for kysten av Australia. Det ser ut til at varmere overflatevann fra østlige deler har strømmet raskt vestover. Har lett etter forskning om årsaken til disse bråe forandringene, men uten hell. Varmeinnholdet noen hundre meter nedover i vannlaget har også opplevd et ganske raskt temperaturfall. Er klar over at dette ikke har noe å gjøre med det Okular holder på med, men det har jo med ENSO å gjøre.
Jeg var uten Internett ei uke nå nylig, og da benyttet jeg like så godt fritiden til å lese PDF-ene dine gang etter gang. Etter hvert som jeg ble sikrere og sikrere på at jeg forsto alt slik du har ment det, bestemte jeg meg for å gjøre en skikkelig innsats for å finne feil. Er jo alltid litt morsomt å kunne finne noe å hakke på når det gjelder deg, ettersom du er slik et petimeter selv når det kommer til andres tanker om klimarelaterte saker. ;D
Med sorg å melde fant jeg ikke vesentlig å sette fingeren på, om noe som helst. Dette er aldeles oppsiktsvekkende når det gjelder undertegnede, og ikke så rent lite irriterende. Neste jobb nå blir å forkorte arbeidet ditt ned til noen få setninger som "alle" (glem trollene, de får ikke betalt for slikt) kan forstå. Er ikke sikkert jeg klarer det, så dette er en oppfordring til både deg og andre.
Etter hvert har jeg imidlertid lest såpass om OHC-datakildene at jeg i større og større grad forstår at grunnlaget vakler. Det er stoor usikkerhet i OHC-dataene før ARGO-æraen (~2003->). Så man skal være forsiktig. Like fullt føler jeg at det liksom passer som hånd i hanske på mange vis.
Angående det du nevner om OHC, så lastet jeg ned noen dataserier fra NOAA for noen dager siden. Gjeldende for øverste 300 meter i tropene i Stillehavet. Dataene viste noe helt annet enn de dataene du har lagt til grunn, og jeg mistenkte lenge at jeg hadde lastet ned feil mappe, noe jeg ikke hadde gjort. Er litt desillusjonert akkurat nå, men jeg finner vel ut av det. Det var særdeles dårlig beskrivelse av databehandling, så jeg har trolig misforstått noe, eller så har utviklingen i de øverste 300 meterne vært annerledes enn den som gjelder for større dyp at man kan undres over om vi snakker om samme hav og planet.
Men som sagt, jeg kan høyst sannsynlig ha misforstått noe, og kommer tilbake til saken hvis jeg finner noe verdt å skrive om.
Jeg fortsetter min noe nær endeløse monolog.
Er det sånn at solas innflytelse på atmosfærens langtidige temperaturutvikling ikke er mulig å se direkte, men kun og helt og holdent indirekte, bakt inn i ENSO-fenomenet og, i forlengelsen av dette, AMO, ved på ulike måter å regulere den storskala tilførselen av energi til Stillehavet i store svingninger, sakte, men sikkert over tid?
I slutten av 2008 presenterte Bill Illis sitt forsøk på rekonstruksjon av HadCRUT3 sin globale (atmosfæriske) temperaturkurve ved å forene de fluktuerende verdiene til ENSO og AMO fra 1871 til 2008. Sånn her så det ut:
(http://i40.tinypic.com/14v602.png)
Det som slår en umiddelbart når en kikker på Illis sin røde kurve, er at den mangler trenden til HadCRUT sin blå. Ellers gjenskaper den modellerte kurven den ’reelle’ nesten perfekt i detaljene (og det er jo imponerende i seg selv), og den får endog med seg syklenes timing ganske så fint. Problemet er bare at den til syvende og sist, slik den framstår her, ikke synes å være i stand til å besvare det egentlige spørsmålet – hva har fått snittemperaturene til å stige fra 1800-tallet og fram til i dag?
Kristian says:
May 20, 2013 at 3:44 am
(http://wattsupwiththat.com/2013/05/19/new-paper-shows-transient-climate-response-less-than-2c/#comment-1310576)
I’m amazed at how people reading this blog, people that should be well familiar with the work of Bob Tisdale, one of its more active contributors, still manage to just blank out completely when reading about ‘climate sensitivity’.
Look, the entire rise in global temperatures since ~1970-75 can be derived from Pacific oceanic processes and their global atmospheric propagation. After the great Pacific climate shift (1976-79) evidently forced the world to switch from a La Niña-favored response regime to an El Niño-favored one, there have only been two (2) global upward shifts in temperatures relative to the NINO3.4 SSTa (representing the part of the ENSO pendulum (the central/eastern one) with the strongest signal), following it slavishly for the rest of the time, no general divergence whatsoever. Furthermore, the sudden global shifts are easily traceable to the western part of the ENSO pendulum (the West-Pacific/East-Indian oceans) and to the North Atlantic (AMO). They are fully explained (extensively and thoroughly by Tisdale) by natural oceanic and atmospheric processes, all known and described in the scientific literature and easily observed and tracked in all kinds of relevant climatic data.
http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/NINO34vsHadCRUT3gl2_zps3d189621.png
http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/EPacvsGlSSTa2_zpsc33ca917.png
http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/EPacvsGlSSTa_zpsbc15e85d.png
There simply is nothing left for a CO2 warming signal. And still people are absolutely convinced that there has to be some GHG warming effect of significance somewhere. If natural processes explain all of the 0.6 C rise in global temperatures from 1970 to 2013 (43+ years) and that entire rise occurred in three (3) sudden shifts (1976-79 (major/phase climate shift), 1988 (mode climate shift) and 1998 (another mode climate shift)) and nowhere else whatsoever, during the period with the most rapid rise and allegedly the highest absolute content of atmospheric CO2 for many hundreds of thousands of years … THEN THERE IS NO CLIMATE SENSITIVITY TO CO2. THE SENSITIVITY IS ZERO! There is no background trend. There is only the very specific and process-related shifts.
And OLR at ToA just follow temps over the last decades of global warming, as temps follow ENSO. No sign anywhere of an ‘enhanced GHE’ as the warming cause. Pure and simple.
This is what observational data from the real Earth system is telling us, showing us. And it’s simply ignored. All for the sake of ‘Oh, but CO2 has to do something, right?’
Snap out of it!
Det begynte med denne rekka av tidssegmenter fra 1957/58 til i dag hvor økningen i atmosfærisk CO2 (Mauna Loa) sammenstilles med global overflatetemperatur (HadCRUt3). Det finnes ingen oppadgående trend å spore i temperaturdataene over hele segmentkomposittet fra 1957 til 2013 (drøyt 56 år). Det atmosfæriske CO2-innholdet, derimot, har over samme periode steget jevnt og trutt, totalt med gode 25%, en fjerdedel!
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUt3vsCO21_zps6e62ddc4.png)
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUt3vsCO22_zps27cd5a15.png)
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUt3vsCO23_zps91718642.png)
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUt3vsCO24_zps2324226c.png)
Det finnes intet CO2-oppvarmingssignal noe sted. Og det er jo heller ikke særlig rart. Det atmosfæriske CO2-innholdet har ingen innvirkning i det hele tatt på den globale temperaturutviklingen.
Denne er styrt av noe ganske annet. Noe helt naturlig. To ord: 'sola' og 'havsykler'.
Så la oss glemme dette CO2-tullet. Legge det bak oss en gang for alle. Det er ikke annet enn en freidig påstand uten dekning i data fra den virkelige verden. Og slikt kan man jo ikke kaste bort tid på å diskutere. Vil de ikke eller kan de ikke dokumentere sin hypotetiske mekanismes effekt på/i det ordentlige jordsystemet, vel, så er det jo bare å gå videre. 'Kom tilbake når dere har noe.' Noe ...
- - -
Ja, så var det disse 4 tidssegmentene (over). For det foregikk jo faktisk global oppvarming i moderne tid over en periode på 25 år, fra 1976/77 til 2001/02, ganske som det gjorde i en tilsvarende periode på 1910-, 20- og 30-tallet. Så hvor er da selve oppvarmingen å finne? Mellom segmentene. I tre distinkte opprykk i global snittemperatur.
Vel, egentlig har jeg faktisk ikke delt segmentene inn helt presist. Selve opprykkene kan nemlig tidfestes og defineres temmelig nøyaktig. Det første (og avgjørende) av de tre fant sted i perioden 1976/77-1979 (Det store klimaskiftet i Stillehavet). (Det kan argumenteres med utgangspunkt i visse parametre at skiftet startet allerede i 1970 eller 1972, men ser man spesifikt på SST (og globale temperaturer), skjedde alt innenfor tidsrommet 1976-79.) Det andre opprykket fant sted i 1988 og det tredje og siste fant sted i 1998. Begge disse opprykkene er lik det første direkte assosiert med såkalte klima- eller regimeskifter i Stillehavet, bare av en annen type enn skiftet på slutten av 70-tallet. Dette kommer vi tilbake til.
Hvordan ser jeg så at skiftene inntraff akkurat ved disse tidene? Det hele er såre enkelt. Globale temperaturer er slaver av SSTa i NINO3.4-regionen i den ekvatoriale delen av det sentrale/østlige Stillehavet (5N-5S, 120-170V). Havtemperaturene her og svingningene i dem samt de koblede oseanisk/atmosfæriske prosessene de fører med seg, er åpenbart så altoverskyggende innflytelsesrike at hele klodens snittemperatur blir trukket/tvunget med på ferden; den makter simpelthen ikke å vike fra NINO3.4 i trend over tiårsperioder. Innenfor disse følger den dessuten slavisk NINO3.4 sine primære utslag (markante/solitære El Niños og La Niñas) og til en vesentlig grad, men ikke like bastant, også de sekundære episodene.
Siden 1970 har dette tette kausalitetsforholdet mellom NINO3.4 og globale temperaturer (NINO leder, gl temp dilter etter) vært flagrant til stede hele veien, alle kan se det, med unntak kun ved tre påfallende korte perioder hvor gl temp brått rykker opp permanent fra NINO3.4: 1978/79, 1988 og 1998:
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/GWexplained_zps566ab681.png)
Fra 1970 til i dag kan den generelle progresjon i global temperatur altså forklares til fulle gjennom 'lead/lag'-forholdet den har til NINO3.4 (det tropiske Øst-Stillehavet). Foruten ved akkurat disse tre tilfellene.
Det er altså disse tre spesifikke globale opprykkene relativt til NINO3.4 vi må se nærmere på. Ikke på noen annen del av kurven. Der stiger jo ikke snittemperaturen i det hele tatt. Der følger den bare NINO3.4 slavisk:
(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUT3vsNINO341970-2013b_zpseeb92025.png)
De tre opprykkene rommer med andre ord hele den moderne globale oppvarming. Uten dem, ingenting ...!
Vi får ta det ett av gangen.
Takk for at du orker holde fokus og terpe videre på dette, Okular. Før eller senere...
Pause tied to equatorial Pacific surface cooling
Posted on August 28, 2013 (http://judithcurry.com/2013/08/28/pause-tied-to-equatorial-pacific-surface-cooling/)
by Judith Curry
My mind has been blown by a new paper just published in Nature.
Just when I least expected it, after a busy day when I took a few minutes to respond to a query from a journalist about a new paper just published in Nature [link (http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature12534.html) to abstract]:SitatRecent global warming hiatus tied to equatorial Pacific surface cooling
Yu Kosaka and Shang-Ping Xie
Abstract. Despite the continued increase in atmospheric greenhouse gas concentrations, the annual-mean global temperature has not risen in the twenty-first century, challenging the prevailing view that anthropogenic forcing causes climate warming. Various mechanisms have been proposed for this hiatus in global warming, but their relative importance has not been quantified, hampering observational estimates of climate sensitivity. Here we show that accounting for recent cooling in the eastern equatorial Pacific reconciles climate simulations and observations.We present a novel method of uncovering mechanisms for global temperature change by prescribing, in addition to radiative forcing, the observed history of sea surface temperature over the central to eastern tropical Pacific in a climate model. Although the surface temperature prescription is limited to only 8.2% of the global surface, our model reproduces the annual-mean global temperature remarkably well with correlation coefficient r 50.97 for 1970–2012 (which includes the current hiatus and a period of accelerated global warming). Moreover, our simulation captures major seasonal and regional characteristics of the hiatus, including the intensified Walker circulation, the winter cooling in northwestern North America and the prolonged drought in the southernUSA.Our results show that the current hiatus is part of natural climate variability, tied specifically to aLa-Nina-like decadal cooling. Although similar decadal hiatus events may occur in the future, the multi-decadal warming trend is very likely to continue with greenhouse gas increase.
The authors used the GFDL coupled global climate model. They conducted three simulations:SitatThe historical (HIST) experiment is forced with observed atmospheric composition changes and the solar cycle. In Pacific Ocean–Global Atmosphere (POGA) experiments, SST anomalies in the equatorial eastern Pacific (8.2% of the Earth’s surface) follow the observed evolution (see Methods). In POGA-H, the radiative forcing is identical to HIST, and in the POGA control experiment (POGA-C) it is fixed at the 1990 value [natural internal variability only]. Outside the equatorial eastern Pacific, the atmosphere and ocean are fully coupled and free to evolve.
The results in terms of global-average surface temperature are shown in Fig 1 below:
(http://curryja.files.wordpress.com/2013/08/presentation17.jpg)
In Fig 1 a, you can see how well the POGA H global average surface temperature matches the observations particularly since about 1965 (note central Pacific Ocean temperatures have increasing and significant uncertainty prior to 1980).
What is mind blowing is Figure 1b, which gives the POGA C simulations (natural internal variability only). The main ’fingerprint’ of AGW has been the detection of a separation between climate model runs with natural plus anthropogenic forcing, versus natural variability only. The detection of AGW has emerged sometime in the late 1970′s , early 1980′s.
Compare the temperature increase between 1975-1998 (main warming period in the latter part of the 20th century) for both POGA H and POGA C:
- POGA H: 0.68C (natural plus anthropogenic)
- POGA C: 0.4C (natural internal variability only)
I’m not sure how good my eyeball estimates are, and you can pick other start/end dates. But no matter what, I am coming up with natural internal variability associated accounting for significantly MORE than half of the observed warming.
Like I said, my mind is blown. I have long argued that the pause was associated with the climate shift in the Pacific Ocean circulation, characterized by the change to the cool phase of the PDO. I have further argued that if this is the case, then the warming since 1976 was heavily juiced by the warm phase of the PDO. I didn’t know how to quantify this, but I thought that it might account for at least half of the observed warming, and hence my questioning of the IPCC’s highly confident attribution of ‘most’ to AGW.
Although this was not a specific conclusion of the paper (the focused on the period 2002-2012), the conclusion jumps out from their Fig 1 (and my eyeball analysis).
‘Mind blowing paper’ blames ENSO for Global Warming Hiatus
Posted on August 28, 2013 (http://wattsupwiththat.com/2013/08/28/another-paper-blames-enso-for-the-warming-hiatus/) by Bob Tisdale (http://bobtisdale.wordpress.com/)SitatNote: Dr. Judith Curry also has an essay on this important paper. She writes:SitatMy mind has been blown by a new paper just published in Nature.
Just when I least expected it, after a busy day when I took a few minutes to respond to a query from a journalist about a new paper just published in Nature [link to abstract]:
This has important implications for IPCC’s upcoming AR5 report, where they will attempt to give attribution to the warming, which now looks more and more like a natural cycle. See updates below. – Anthony
Guest essay by Bob Tisdale
The recently published climate model-based paper Recent global-warming hiatus tied to equatorial Pacific surface cooling [Paywalled] by Yu Kosaka and Shang-Ping Xie has gained a lot of attention around the blogosphere. Like Meehl et al (2012) and Meehl et al (2013), Kosaka and Xie blame the warming stoppage on the recent domination of La Niña events. The last two sentences of Kosaka and Xie (2013) read:SitatOur results show that the current hiatus is part of natural climate variability, tied specifically to a La-Niña-like decadal cooling. Although similar decadal hiatus events may occur in the future, the multi-decadal warming trend is very likely to continue with greenhouse gas increase.
Anyone with a little common sense who’s reading the abstract and the hype around the blogosphere and the Meehl et al papers will logically now be asking: if La Niña events can stop global warming, then how much do El Niño events contribute? 50%? The climate science community is actually hurting itself when they fail to answer the obvious questions.
And what about the Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO)? What happens to global surface temperatures when the AMO also peaks and no longer contributes to the warming?
The climate science community skirts the common-sense questions, so no one takes them seriously.
Forskning? NO!
Klimaforskning
Når de fleste klimaforskere synes nettstedet forskning.no sin fremstilling av klimaproblematikken er problematisk, så er en ting sikkert, nemlig at et eller annet er helt feil med enten klimaforskerne eller nettstedet. Hva er da mest sannsynlig: at flere hundre forskerne tar feil, eller at en redaktør og noen enkeltindivider gjør det?
For å belyse spørsmålet, er det interessant å se nærmere på vitenskapens vesen. En av grunnpilarene i vitenskapen er den såkalte etablerte viten, det vil si den forklaringen som er akseptert av flertallet. Av og til kan nye oppdagelser bli gjort som snur bildet opp ned (paradigmeskifte), men etter et slikt paradigmeskifte vil likevel en ny forklaring være mest overbevisende, og dermed bli en del av den etablerte kunnskapen.
Men nye «oppdagelser» er som regel ikke riktige. Faren er heller stor for at sensasjonelle nyheter viser seg å være feil. Derfor er kritisk betraktning av nye innspill en viktig del av forskningen, og noe som fungerer som en kvalitetskontroll. Nettstedet forskning.no har i flere år publisert artikler og kronikker hvor enkeltpersoner har sluppet til og påstått at klimaforskerne tar feil, uten å overbevise; den siste IPCC-rapport gir sterkere bevis på menneskeskapte klimaendringer enn den forrige. Mange av artiklene publisert på nettstedet har dessuten basert seg på usannheter, halvsannheter og misforståelser rundt klimaproblematikken. Nettstedet har på dogmatisk vis forfektet konseptet «ytringsfrihet», og samtidig fungert som en formidlingskanal for ulike individer som av en eller annen grunn er uenige med IPCC (se for eksempel Forskerforum, s. 25, 7/2004). Dette har tydeligvis gått ut over lesernes krav til kvalitet og pålitelighet.
Forskning.no praktiserer ikke kildekritikk, men bruker ytringsfriheten som alibi for Ã¥ skape tvil om klimaendringene eller svekke klimaforskernes omdømme. Praksisen går på tvers av vitenskapelige standarder. Da kan man ikke stole på det som publiseres der, og dermed blir nettstedets image veldig misledende. I forskningsverdenen diskriminerer man mot hypoteser som ikke når opp til vitenskapelig standard. Det er kvalitet som teller. Med andre ord, nettstedets domenenavn er svært misvisende; forskning.no burde kanskje vært «Forskning? NO!».
Rasmus Benestad
Klimaforsker
Øyvind Nordli
Klimaforsker
Publisert 17. august 2007