Dårlig dag på jobben?

Startet av ebye, november 09, 2011, 08:03:34 AM

« forrige - neste »

ebye

Sitat fra: Bebben på november 14, 2011, 18:35:24 PM
I vårt naboland i sør har de bestemt at de ikke kan ha "særbevilling til enkelte forskere på en meget ideologisk måde", og kuttet støtten til Bjørn Lomborg:

Regeringen tager pengene fra Bjørn Lomborg

Dette er litt merkelig. BL var først skeptisk til AGW, men mente at pengene (til redusert utslipp og CO2-fangst) burde brukes i den 3. verden, til helse, mat, vann og utdanning. Men så, for 1- 2 år siden ble BL AGW'er, men mente fortsatt at penger til CO2-capture var feil prioritering. Den 3. verden er viktigere. Ved å fjerne bevilgningen får de regjerende taushet i rekkene, alle står pent på rad.

BL vant rettssaken, da han ble anklaget for forskningsjuks. Men uten driftsmidler er det vanskelig å komme opp i utropstårnet.

Dog han har jo flere muligheter, kynisk sett: 1. Han kan bli sponset av de som tjener på virksomhet i den 3.verden. 2. Han kan sitte klimastille og vente på at det går over - Game Over. 2. Melde seg hos det danske NAV, hvis også lønnen er borte.

Penga styrer - Follow the Money.

ebye

Her kommer et lite kvoteproblem:

Systemet med u-landskvoter skjelver, kvotene har blitt brikker i det politiske spillet om
Kyotoavtalen. Hva gjør Norge uten disse kvotene?

"CO2-kvoter i spill"


Jostemikk

Selv om et par ihuga alarmister har forsøkt å hype kvotehandelen inn på sporet igjen nå rett før Durban-møtet, tror jeg vi kan fastslå at hele Kyotoavtalen og alt annet som har med kvotehandel å gjøre har gått stille bort.

Alt dette har kun dreid seg om politikk. Fra første sekund. Og "litt" penger. Når det går politikk, penger, og ikke minst prestisje i ting, da har det lett for å bli stygt. En av livets realiteter.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

ebye

Helt enig Jostemikk, dette kan bli virkelig stygt.

Jeg har tenkt litt på hva det hele minner mest om, tilbake til COP15 og Månelandingen til Jens og frem til i dag. Et bilde kan være skulpturparken Klima. Hver enkelt bestemmelse, forordning, løsningsforslag og finansieringsidé kunne få sin skulptur i denne parken. I øyeblikket har jeg ikke noen formening om hvor mange skulpturer som ville blitt eller vil bli reist.

Dersom det sannsynlige skjer, at Kyotoavtalen skrinlegges, kan man uansett se for seg alle markeringene, der én og én skulptur tas ned – for hver motgang, dvs. dårlig dag. I øyeblikket er det en mangfoldig samling, og i temaserien her vil det nok komme stadig nye tilfeller eller hendelser, som vil peke ut en skulptur som skal vekk. Utseende på skulpturene må jeg komme tilake til.

Og neste skulptur ut er allerede bestemt. Nå er det Aker Solutions som gir opp å rense CO2! Markedet for Aker her er visstnok dødt – allerede?

Verdien av firmaet  er skrevet ned til null – det ser stygt ut.

"NullAker Clean Carbon"

ebye

Neste melding fra "brua" er en øredøvende taushet.

Nå er antakelig klimaet i Regjeringen å sammenlikne med det de trodde det var utendørs. Klimaet er problematisk, og så vanskelig at Jens ikke vil snakke om klimaforliket. Ikke før til neste år i hvert fall, pga. mangfoldige tolkningsmuligheter. Og bakom synger Finansdepartementet.

"Taus om klimaforliket"

ebye

I dag, 24. november har Aftenposten et stort oppslag om nye kullkraftverk i Kina og India. De to til sammen åpner et nytt kullkraftverk annenhver dag! Beregninger antyder at dette representerer det dobbelte av målene i Kyotoavtalen. Dersom alle land hadde fulgt opp avtalen. Men det gjør de ikke. I denne sammenhengen blir selv den norske måneturen litt smårusk. Den norske klimapolitkken blir nok uansett "ute eller hjemme", nærmest som "Johan uten land".

Kina og India køler på.

"Kyotoreduksjoner er uten betydning"

ebye

Og i dag (24. november) er det bare å bla om i Aftenposten, der kommer det mer kull til besvær for Regjeringen. I følge dette oppslaget arbeides det for å åpne en ny kullgruve på Svalbard. Svea er i ferd med å gå tom. Og ikke uventet er dette et stridens eple i Regjeringen. SV går i mot alle slike planer. Dette var det oppslag om i september

http://www.aftenposten.no/klima/article4231393.ece

Internt i Regjeringen er denne striden så stor at saken er overført til Skyveavdelingen. Det er der saker utsettes. Det antydes at "Mer kull på Svalbard" blir behandlet sammen med "Klimameldingen" neste år. En mulighet er jo at Norge øker målene i innsamlingsaksjonen tilsvarende de økte utslippene på Svalbard.

Det som kan skape et stort problem er norges anseelse som et lavcarbo-land. Mer kull i Norge er ikke akkurat sjekketrikset nå. Se posten over.

"Kina, India og Norge øker kullproduksjonen".


dagfinn

Sitat fra: ebye på november 24, 2011, 08:24:31 AM
Kina og India køler på.

Og så er det noen som er SÅ glade i Kina fordi de har lovt store utslippsreduksjoner. De har funnet ut at demokratiet ikke klarer å tvinge gjennom en så aggresiv klimapolitikk som de ønsker. Og så har de ikke tenkt på at diktatorer er enda flinkere til å lyve enn demokratisk valgte politikere.

ebye

Sitat fra: dagfinn på november 24, 2011, 10:03:37 AM
Sitat fra: ebye på november 24, 2011, 08:24:31 AM
Kina og India køler på.

Og så er det noen som er SÅ glade i Kina fordi de har lovt store utslippsreduksjoner. De har funnet ut at demokratiet ikke klarer å tvinge gjennom en så aggresiv klimapolitikk som de ønsker. Og så har de ikke tenkt på at diktatorer er enda flinkere til å lyve enn demokratisk valgte politikere.

Det er en bok som heter "Tankene mine får du aldri"

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=49750

Den handler jaggu om prostitusjon!   ;)

Noen tror ikke på kjøp av personlige klimakvoter, innerst innerst inne. Mon tro hva noen mener om Kina innerst innerst inne? Jeg vil kalle dette strategisk naivitet.

dagfinn

#39
Sitat fra: ebye på november 24, 2011, 10:14:46 AM
Noen tror ikke på kjøp av personlige klimakvoter, innerst innerst inne. Mon tro hva noen mener om Kina innerst innerst inne? Jeg vil kalle dette strategisk naivitet.

Det er ihvertfall et faktum at klimaaktivistene har presset politikerne til urealistiske utslippsmål. Det kalles altså mål (targets), men det er jo bare løfter og ingenting annet. Setter man sammen "politiker" og "løfte" skjønner de fleste hva det innebærer. Utslippsmål og forpliktelse (commitment) høres mer seriøst ut.

Det faller meg inn at politikerne har gitt to klare, men motstridende svar til klimaaktivistene: På den ene siden har de "forpliktet" seg på 2-graders-målet og de utslippsreduksjonene som antas (via klimamodellenes magi) å sikre dette. På den annen side har de bekreftet i praksis at det er for dyrt å gjennomføre, ved å lage smutthull i systemene. Altså ja i teorien, nei i praksis.

dagfinn

#40
Hadde man hatt bare en litt annen innfallsvinkel, kunne man brukt pengene til noe nyttigere og fortsatt kalt det klimapolitikk. Man kunne gjort "klimatilpasning" som reduserer sårbarheten for naturkatastrofer allerede i dag, og man kunne satset på utvikling av ny teknologi for energiproduksjon i stedet for å subsidiere eksisterende "grønn" energiteknologi som knapt funker og ihvertfall ikke kan konkurrere på pris. Alt dette blir vanskelig når alt er innrettet på å late som om man skal oppnå store utslippsreduksjoner innen 2020.

seoto

Jeg er svært enig med deg i det du skriver, Dagfinn. Hele klimasaken har vært en total avsporing og har gitt en svært negativ effekt på hele verden.

Det skulle ikke ha vært noen egen klimasak som prioritering nr. 1, vi skulle ha fortsatt med å ha miljøproblem som prioritet. Ved å løse miljøproblemene, og latt alle utslipp gå inn der, ville vi sannsynsligvis vært mye lengre i å løse problemer. Selvsagt burde forskere allikevel økt sin kunnskap om klima, og derigjennom blitt flinkere til å formidle sine sanne funn, slik at de forskjellige lands myndigheter lettere kunne stå imot de værkatastrofene vi alltid vil måtte kjempe mot. Det burde være bedre planlegging rundt hvor folk skal bo. Når folk bosetter seg på steder der det tradisjonelt har lett for å oppstå flom, så vil det forbli et voksende problem.

Noen røster går så langt som til å skylde på klimakrisa også når det gjelder verdens økonomiske kriser. De fleste vil vel være enige i at klimakrisa absolutt ikke har gjort noe for å forbedre økonomikrisa, den har utvilsomt vært med på å forverre en fra før vanskelig situasjon. Men den absolutt største synderen i økonomikrisa må vel være bankene? De har utvist et totalt fravær av ansvar for sitt samfunn. Vi så hva som skjedde i USA, og nå ser vi det samme skje her i Europa, med Island som første store "offer". Forhåpentligvis er det ingen som tror at det står bedre til i Norge. Vi kan se folk som konsernsjef Rune Bjerke i DNB stå fram som ansvarsfulle på TV, mens de blir en annen idet kameraet slås av. De oppfordrer ungdommer til å sette seg i gjeld ved å tvinge på dem kredittkort. Folk låner penger til langt over pipa på huset. Hvor har det blitt av myndighetene som skulle holde kontroll med kapitalkreftene? Kanskje statsministeren har full tillit til sin forlover, den store bankkonsernsjef?
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

ebye

Sitat fra: dagfinn på november 24, 2011, 12:47:19 PM
Hadde man hatt bare en litt annen innfallsvinkel, kunne man brukt pengene til noe nyttigere og fortsatt kalt det klimapolitikk. Man kunne gjort "klimatilpasning" som reduserer sårbarheten for naturkatastrofer allerede i dag, og man kunne satset på utvikling av ny teknologi for energiproduksjon i stedet for å subsidiere eksisterende "grønn" energiteknologi som knapt funker og ihvertfall ikke kan konkurrere på pris. Alt dette blir vanskelig når alt er innrettet på å late som om man skal oppnå store utslippsreduksjoner innen 2020.

Meget interessante tanker dagfinn, særlig hvis man er litt filosofisk anlagt, og ønsker å se på hvorfor fremtiden ikke ble slik den skulle!

Hva var det som gikk galt? Når gikk hva galt?

Kan man tenke seg "Den omvendte visa?", eventuelt "Den uheldige mannen?"

Hvis jeg tenker nasjonalt, er det en tanke som slår meg. Formålsparagrafen til CICERO, frem til 2004 var fullstendig ødeleggende for hele klimaprosessen her hjemme. Den gikk ut på å fremskaffe dokumentasjon på at klimaendringene var menneskeskapte, tatt etter hukommelsen. En forskningsinstitusjon som starter med resultatet, og så skal skaffe data, har tapt kampen!

Nøyaktig tekst for CICERO kan frembringes. Om det har vært endringer i formålet med IPCC, fra AR1 til AR4 gjenstår å undersøke. Dette ble for fristende. Noe kan sikkert rekkes før Durban!

Telehiv

Nåværende formålsparagraf for Cicero er:

CICEROs formålsparagraf
"Stiftelsens oppgave er å drive forskning, utredning, rådgivning og informasjon om klimarelaterte globale miljøspørsmål og internasjonal klimapolitikk med sikte på å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere klimaproblemet og å styrke det internasjonale klimasamarbeidet."

Problemet for CICERO er bare det at de underveis stille og rolig har endret formålsparagrafen etterhvert som grunnen har sviktet under dem, for da Cicero ble opprettet av Brundtland-regjeringen i 1990 hadde den opprinnelige formålsparagrafen bl.a. denne ordlyden: " fremskaffe kunnskap som kan bidra til å løse det menneskeskapte klimaproblemet ".

De har altså listet seg stille og diskret ut av det "menneskeskapte klimaproblemet", som dere ser i nåværende formålsparagraf!!!

Per Jan Langerud kommenterte dette en gang slik i en kommentar til denne endringen:

"Det er altså bestemt på forhånd at vi har skapt et klimaproblem. Dette ble etter hvert pinlig for Cicero, så de justerte nylig teksten. Men har de spurt regjeringen? Ellers har vi ingen mulighet til å påvirke CO2 nivået eller eventuelle klimaforandringer som kommer. Vi må bare tilpasse oss."
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Josik

Litt morsomt å bla seg tilbake i tid med thewaybackmachine.

http://web.archive.org/web/19970704002506/http://www.cicero.uio.no/index.html

Her kan man bla seg framover fra 1997. Det er mange av linkene som fremdeles virker. Artig.
Do remember to forget
anger, worry and regret.
Live while you've got life to live,
love while you've got love to give.

Piet Heine.