Klimaforskning

Tenkte jeg skulle prøve noe nytt. Det er mange her på Klimaforskning som har vesentlig større kunnskap om statistisk behandling enn det jeg har. Jeg oppfordrer alle som føler de har noe å bidra med å hjelpe til, komme med kommentarer, forslag til hva man bør søke etter osv. for å finne ut følgende, enkelt og greit: Er GHCN sin serie for Trondheim/Tyholt prima vare?

Dette innlegget blir bare en innledning, for det er så mye å gripe tak i. GHCN sin serie for Tyholt ser slik ut, og legg merke til at dette er den homogeniserte utgaven. Det er den som er interessant, for det er de homogeniserte seriene som blir lagt til grunn og brukt i de globale temperaturseriene.

[attachimg=1]

Trondheim/Tyholt - en skikkelig skjøteserie

Skjøteserier/komposittserier er regelen, ikke unntaket i dagens brukte serier for bruk i globale temperaturserier. Årsaken er at man ønsker å benytte data så langt tilbake i tid som mulig, mens de fleste stasjoner har blitt flyttet en eller flere ganger. GHCN sin serie for Trondheim er intet unntak. Her er noen eksempler på hvilke stasjoner vi må lete blant, homogeniserte av MI, og råtemperaturer.

Homogeniserte serier fra Trondheim:

Alle data under er fra eKlima.Met.no (http://sharki.oslo.dnmi.no)



Såkalte rådata for Trondheim fra eKlima:



Allerede her ser den observante at GHCN-serien begynner et år før det ifølge eKlima finnes data, 1761 mot 1762 for en serie ved navn Berlin.

For de som er interesserte i dette, og tror at tiden strekker til, må dere i dette tilfellet benytte eKlima ved å klikke på linken over, og lage dere konto der. Enkelt om hvordan man kommer i gang kan leses mer om her:

Om å bruke eKlima for å sjekke norske værstatistikker (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,483.msg6920.html#msg6920)

Jeg vil allikevel forsøke å legge ut alle relevante opplysninger jeg kan finne hos eKlima, så som detaljert stasjonshistorikk. Først og fremst må vi finne ut hvilke serier som har dannet grunnlaget for serien til GHCN.

Som avslutning på dette første innlegget legger jeg ut årsaken til trådens berettigelse. Selve justeringen utfra det vi enn så lenge må anta er rådata fra MI. Det er ei justering de fleste vil kjenne igjen. Det blir kaldere og kaldere i gamledager, og kanskje vi for en gangs skyld virkelig vil klare finne ut om justeringen er godartet, og ingen jukstering?

[attachimg=2]

Ettersom GHCN begynner i 1761, må stasjonen Berlin være den som er brukt i starten av serien for Trondheim/Tyholt. Serien står oppført hos eKlima som ikke homogenisert.

TRONDHEIM - BERLIN - Stasjonsinfo


Ingen data tilgjengelig for 68151 - TRONDHEIM - BERLIN

[attachimg=1]

Stasjonens geografiske beliggenhet


Stasjonen har ikke vært WMO - synop stasjon.

Detaljert informasjon om stasjonsendringer 68151 - TRONDHEIM - BERLIN

TRONDHEIM - BERLIN - Stasjonstypehistorikk



Vitenskapelig etterprøving - en umulighet med de opplysningene som foreligger hos eKlima

Vi har geografisk plassering, årene for start og slutt for Berlin Trondheim, men vi vet intet om tidspunkt for avlesing av temperatur, hva slags utstyr som ble brukt, eller hvor det var plassert. Ble temperaturen målt inne eller ute? Hang utstyret på nordvegg eller sørvegg? Vi ser også at MI nevner at stasjonen ikke er en WMO-stasjon.

Stasjonshistorikken fra MI er aldeles fraværende, og MI vil ikke selv forsøke seg på å levere en homogenisert serie for Berlin Trondheim. GHCN har allikevel sett seg kapable til å gjøre nettopp dette. Er det mulig å finne ut hvordan de har gjort dette?

For å kunne komme videre, før det i det hele tatt har noen hensikt å gå videre for å finne resten av stasjonene GHCN har brukt i sin serie, må MI kontaktes om dette. Vi må få greie på absolutt alt som finnes av stasjonshistorikk. Den svært mangelfulle de presenterer på eKlima holder ikke mål.

Melder noen seg frivillig?

eKlima@met.no

Et argument ofte brukt i debatten om homogenisering og jukstering, er at instrumenter, måletidspunkt på døgnet, og måte å regne ut døgntemperatur på har gitt for høye verdier, og derav nedjusteringene vi hele tiden ser samme hvilket land man snakker om. Stevensonkassene kom ikke i bruk før utover mot 1900-tallet, og i Australia ble tidligere temperaturdata nedjustert grunnet dette, selv om det i enkelte tilfelle er dokumentert at disse hvitmalte kassene ble tatt i bruk lenge før de slutter å homogenisere for at de ikke var i bruk.

Maksimumstermometer - en luksus i tidlig norsk meteorologi?

I moderne tid har min- og maksimumstermometre vært en selvfølge på stasjonene Meteorologisk Institutt har brukt for å måle temperatur. Slik har det ikke alltid vært, og nå skal vi ta en titt på et interessant poeng. Jeg siterer fra Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Maksimumstermometer):

SitatMaksimumstermometer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et maksimumstermometer er et spesielt væsketermometer som viser den høyeste temperaturen i løpet av en viss tidsperiode. Instrumentet er vanligvis konstruert slik at bare temperaturstigning registreres, mens væskestrengen brytes når temperaturen igjen faller. Varianter med en stift som blir liggende igjen ved høyeste registrerte temperatur eksisterer også. Maksimumstermometeret plasseres normalt i samme høyde som det regulære termometeret, og er skjermet mot nedbør og direkte stråling.

Maksimumstermometeret var i mange år en sjeldenhet på de meteorologiske stasjonene i Norge. Dette kan illustreres ved at selv en værstasjon som Røros, med observasjonsstart i 1871, ikke fikk et slikt termometer før i 1954. Hvis en stasjon ikke hadde maksimumstermometer, ble den høyeste av hovedobservasjonene, normalt foretatt kl. 7, 13 og 19 NMT, loggført som døgnets maksimumstemperatur.

Henrik Mohn undersøkte forholdene omkring ovennevnte, og fant ut at den faktiske maksimumstemperaturen (i.e. den som ble målt med et maksimumstermometer) i gjennomsnitt var en grad høyere enn den høyeste hovedobservasjonen.

Dette er verdt å merke seg. Temperaturene som ble målt uten hjelp av maksimumstermometre viser for lave verdier. Det henvises til Henrik Mohn (http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Mohn) i Wiki-artikkelen, og han var ingen hvem som helst:

SitatHenrik Mohn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Henrik Mohn (født 16. mai 1835 i Bergen, død 12. september 1916 i Kristiania) regnes som grunnleggeren av meteorologi og fysisk oseanografi i Norge. Han var bror til Jakob Mohn og Emanuel Mohn. Etter han er Mohnbukta på Spitsbergen oppkalt.

Etter examen artium ved Bergen Katedralskole 1852 ble han cand.min. i 1858 ved Det Kongelige Frederiks Universitet og dr. philos., før han i 1861 ble assistent ved Observatoriet under Christopher Hansteen.

Høsten 1864 holdt han en foredragsserie i Den Polytekniske Forening om «Den moderne Meteorologi og Veirspaadomme». Foredragene ble trykt i Morgenbladet, og vakte så stor oppmerksomhet at de førte til at det ble opprettet et meteorologisk institutt ved Universitetet i Christiania. Mohn ble kalt til det første professoratet 1. desember 1866 og til å bli Meteorologisk institutts første direktør, en post han hadde i 47 år.

Mohn var en ekspert på de instrumentene de hadde til rådighet den gang, så vi kan være rimelig sikre på at akkurat dette med mangel på maksimumstermometer gir grunnlag for å justere historiske temperaturer litt oppover, ikke nedover. Hvor mye vil vi ikke finne ut av før vi får fullstendig oversikt over hvordan de regnet ut døgntemperaturen på de forskjellige stasjonene, hvilke klokkeslett de leste av temperaturen, om dette er justert for sommertid osv. Stevensonkassa, som jo omsluttet termometeret hele dagen når det først ble tatt i bruk, ga rimelig sikkert en nedkjøling som mer enn kompenserte for mangel på bruk av maksimumsmålinger. Her er svært mye å gripe fatt i, og jeg tviler meget sterkt på om GHCN har lagt korrekte parametere til grunn for sine solide nedjusteringer, men dette gjenstår jo å se. Kanskje de har sitt på det tørre? Vi må få full stasjonshistorikk for stasjonene.

Jeg oppfordrer igjen til hjelp. Vi trenger alle opplysninger om met-stasjonene i Trondheim vi kan få, og da er dette adressen, og vi begynner med Berlin i Trondheim:

eKlima@met.no

Benyttet de seg av minimumstermometer de første tiårene av GHCN sin Tyholtserie fra 1762?

På siden til Meteorologisk Institutt finnes en del historie.

http://met.no/Om_oss/Instituttets_historie/1866-1900/

Her står blant annet for perioden 1866-1900:

SitatViktige årstall i perioden:

1875
Minimumstermometeret ble innført som standard på norske værstasjoner.

Sjekker man dataene for Berlin Trondheim, er det kun utregnet døgntemperatur utfra en ligning man brukte for slik utregning, og det samme gjelder for alle de tidligste stasjonene som MI leverer "rådata" fra:



Eneste mulighet er å kontakte eKlima@met.no for å skaffe maksimal kunnskap om stasjonsdataene. Det er utenkelig at GHCN har homogenisert sine serier utfra slike kriterier. Tidsbruken ville blitt enorm for de tusener av serier de legger til grunn.

Johan Daniel Berlin (1714-1787) - musiker, komponist, brannmester, meteorolog

Johan Daniel Berlin var faktisk mer enn dette, men i denne tråden er det interessante at det er han som har gitt navn til den første temperaturserien i Trondheim. Han døde i 1787, og de som titter på stasjonshistorikken, kan se at dette er siste året for Berlin-serien.

http://www.trondheim.no/content/238335/Johan-Daniel-Berlin
http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Daniel_Berlin

Spørsmålet er hvordan GHCN har sett seg kapable til å homogenisere Berlins temperaturdata. Skal vi ha muligheten til å finne ut av dette, og det er viktig, for det vil fortelle svært mye om den generelle kvaliteten av homogeniseringen til GHCN, da må vi få absolutt alle tilgjengelige opplysninger om Berlinserien. Foruten hos eKlima (MI), kan det være flere organisasjoner i Trondheim som sitter på viktige opplysninger.

Hvem melder seg som temperatur-Sherlocker?

Her er Berlinserien, justert og ujustert, begge serier fra GHCN:

[attachimg=1]

Til tross for at vi har medlemmer som har sitt å si om Tekna, tar jeg med litt fra en PDF fra dem, skrevet av Øyvind Nordli på MI. Det viser et bilde av ei av sidene i dagboka til Berlin.

http://www.tekna.no/ikbViewer/Content/837668/(1)%20%D8yvind%20Nordli.pdf

[attachimg=1]

Noen som melder seg frivillig til å hjelpe til ved å kontakte MI for å få alle tilgjengelige opplysninger om Berlin-serien? Som enkelte har gjort et poeng av flere ganger her på Klimaforskning, er dette et forum som skal ta opp saker som har med temperatur å gjøre. Debatten er jo i utgangspunktet meningsløs hvis vi ikke kan forsikre oss om det i det hele tatt har vært en temperaturstigning, og i så fall, hvor stor den har vært. W i AGW står for warming, bare for å minne alle om det.

eKlima@met.no

Et av fotografiene som er mest interessant i rapporten viser noe jeg ikke var klar over. Stevensonkassa hadde sin forgjenger.

[attachimg=2]

Ser det er stor pågang i tråden din, Jostrmikk.  Kan detta væra så jævla vanskelig da?

Sitat fra: Gloføken på april 07, 2013, 04:11:39 AM
Ser det er stor pågang i tråden din, Jostemikk.  Kan detta væra så jævla vanskelig da?

Går vel på interesse og tid, tenker jeg. Vi skeptikere har vært uenige så lenge, at vi helst bruker tiden vår på nettopp det, i stedet for å gjøre noe som andre kan få mulighet til å være uenig i.

Assistenten til assistenten til Bjerknes kaster lys over Johan Daniel Berlins temperaturserie i Trondheim

B.J. Birkeland var assistenten til Theodor Hesselberg (http://no.wikipedia.org/wiki/Theodor_Hesselberg), og sistnevnte var igjen assistenten til Vilhelm Bjerknes.

Birkeland interesserte seg for Berlins meteorologiske arbeide i Trondheim, og ga i 1948 ut:

OLD METEOROLOGICAL OBSERVATIONS AT TRONDHEIM

ATMOSPHERIC PRESSURE AND TEMPERATURE DURING 185 YEARS

BY B. J. BIRKELAND

(Manuscript received January 22nd, 1948,)

ftp://ftp.uib.no/pub/gfi/ngftf/Geofysiske%20Publikasjoner/15/NGF_GP_Vol15_no4.pdf

Veien går sakte framover for å kvalitetskontrollere homogeniseringen GHCN har gjort for sin Tyholt/Trondheim-serie. Her er noen fotokopier fra Birkelands rapport om Berlins temperaturserie. Jeg har understreket en viktig del.

[attachimg=1]
[attachimg=2]

Termometeret var plassert under en balkong i tre, fullstendig skjermet for direkte solstråling. Datidens Stevenson-kasse? Dette er viktig, for flere av leverandørene av de globale temperaturseriene begrunner sine nedjusteringer av historiske temperaturdata med at termometrene var solpåvirket. Jeg minner også om noe jeg skrev tidligere i denne tråden:

I moderne tid har min- og maksimumstermometre vært en selvfølge på stasjonene Meteorologisk Institutt har brukt for å måle temperatur. Slik har det ikke alltid vært, og nå skal vi ta en titt på et interessant poeng. Jeg siterer fra Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Maksimumstermometer):

SitatMaksimumstermometer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et maksimumstermometer er et spesielt væsketermometer som viser den høyeste temperaturen i løpet av en viss tidsperiode. Instrumentet er vanligvis konstruert slik at bare temperaturstigning registreres, mens væskestrengen brytes når temperaturen igjen faller. Varianter med en stift som blir liggende igjen ved høyeste registrerte temperatur eksisterer også. Maksimumstermometeret plasseres normalt i samme høyde som det regulære termometeret, og er skjermet mot nedbør og direkte stråling.

Maksimumstermometeret var i mange år en sjeldenhet på de meteorologiske stasjonene i Norge. Dette kan illustreres ved at selv en værstasjon som Røros, med observasjonsstart i 1871, ikke fikk et slikt termometer før i 1954. Hvis en stasjon ikke hadde maksimumstermometer, ble den høyeste av hovedobservasjonene, normalt foretatt kl. 7, 13 og 19 NMT, loggført som døgnets maksimumstemperatur.

Henrik Mohn undersøkte forholdene omkring ovennevnte, og fant ut at den faktiske maksimumstemperaturen (i.e. den som ble målt med et maksimumstermometer) i gjennomsnitt var en grad høyere enn den høyeste hovedobservasjonen.

Dette er verdt å merke seg. Temperaturene som ble målt uten hjelp av maksimumstermometre viser for lave verdier.

Til nå har det dukket opp to vitenskapelige indikasjoner på at den historiske temperaturserien til Berlin ikke skal nedjusteres for positiv misvisning. Allikevel har GHCN i sin homogeniseringsprosess valgt å nedjustere Berlins temperaturserie med i overkant av 1 °C. Tror noen at GHCN har undersøkt historikken til Berlinserien for å kunne begrunne sin nedjustering ved hjelp av vitenskapelig metode? Bodde det mennesker i huset der balkongen var om vinteren, kan det ha vært en varm misvisning om vinteren i forbindelse med fyring. Klarer vi finne ut av dette?

Litt mer fra Birkeland:

[attachimg=3]

Det kommer mer om dette senere.

Oppdatering! Jeg gir i dette innlegget GHCN skylden for å ha funnet opp temperaturdata. Det har de ikke gjort. Det var Birkeland som interpolerte fra andre nasjoners instrumentserier for å fylle gapet i Trondheim-serien. Det kommer mer om dette i nye innlegg.

Diderik Christian Fester fortsetter der Berlin slapp

Da Johan Daniel Berlin døde 1787, tok hans antatte assistent Diderik Christian Fester over fram til 1802. Fester-serien er notert av eKlima:



B. J. Birkeland skrev blant annet dette om Fester og hans meteorologiske innsats fram til hans antatte sykdomsavbrudd eller død i 1802:

[attachimg=1]
...
[attachimg=2]

Birkeland antok at Fester stort sett videreførte det han hadde lært av Berlin. Årsaken til at Fester-serien sluttet i 1802 er av Birkeland antatt å være sykdom eller død, men er det riktig det som står i Store Norske Leksikon (http://snl.no/.nbl_biografi/Diderich_Fester/utdypning), flyttet Fester tilbake til sitt fødeland Danmark, og døde i Sorø 1811. Ifølge det som står skrevet i SNL er det tvilsomt at det var Fester selv som fulgte de meteorologiske observasjoner i Trondheim fram til 1802.

[attachimg=3]

SitatDiderik Fester

Dansk-norsk matematikk- og navigasjonslærer. Foreldre: Lærer og degn Jens Fester (1697–1747) og Juliane Frost (død 1759). Gift 1.8.1771 i Trondheim med Anna Maria Hørberg (1736 (døpt 2.5.)–24.12.1782), datter av baker Christopher Hørberg.

Diderich Fester var Norges første "yrkesmatematiker" med undervisning og forskning i matematikk som levebrød. Han var slik sett en pioner i vårt land.

Festers farsslekt kom opprinnelig fra Norge; oldefaren var håndverker i Trondheim, og farfaren, som Diderich var oppkalt etter, kom til Danmark som sogneprest i Boeslunde. Den unge Fester var autodidakt, men gjennom faren lærte han å lese og skrive og fikk kjennskap til de matematiske grunnbegreper. Denne innføring i matematikk førte ham snart inn i et omfattende selvstudium og en vitenskapelig tilnærming til faget.

...

Etter søknad fikk Diderich Fester 1792 avskjed etter vel 25 år som matematikklærer ved de tre skolene i Trondheim. Hans hustru hadde da vært sinnssykepasient ved Trondhjems Hospital fra 1776 til sin død 1782. Etter et par år som emeritus i byen flyttet Fester tilbake til Danmark, først til København og deretter til Sorø, hvor han døde 1811.

Som Birkeland skrev, også bekreftet av stasjonslista til eKlima over, var det ingen meteorologiske observasjoner fra 1802-1818. Det er bemerkelsesverdig at GHCN ikke bare føler seg i stand til å starte sin temperaturserie for Trondheim et år før Berlin-serien startet, men de har også fylt inn de 15 årene det ikke finnes data for. Her er de i data:

GHCN Adjusted Tyholt/Trondheim


Se oppdatering øverst i innlegget.

Det viser seg at årene GHCN har funnet opp data for var en kald periode i Trondheim:

I denne perioden med falske temperaturdata har vi The year without summer 1816 (http://www.erh.noaa.gov/car/Newsletter/htm_format_articles/climate_corner/yearwithoutsummer_lf.htm), som mange påstår var et resultat av et kraftig vulkanutbrudd på Tambora, Indonesia. Dette er tatt opp tidligere her på Klimaforskning. Som man kan se på tabellen over oppfunnede data, var 1816 også et svært kaldt år i Trondheim...

Det klør i fingrene etter å hjelpe deg med dette, Jostemikk.

Jeg er imidlertid en fullbooket selvstendig næringsdrivende i tillegg til at jeg har tre unger og opptil flere andre verv. Så jeg har knapt nok tid til å lese det jeg vil her inne for tida...

>:(

Sitat fra: BaseBallStick på april 09, 2013, 16:03:43 PM
Det klør i fingrene etter å hjelpe deg med dette, Jostemikk.

Jeg er imidlertid en fullbooket selvstendig næringsdrivende i tillegg til at jeg har tre unger og opptil flere andre verv. Så jeg har knapt nok tid til å lese det jeg vil her inne for tida...

>:(

Setter pris på tilbakemeldinga som den er, BaseBallStick. Slumper du til å få tid til å lese gjennom innleggene mine i denne tråden framover, vil det være fint om du plukker på direkte feil du finner. Har sabla lyst til å få akkurat denne tråden så rett som mulig.

Tror jeg har litt spennende stoff på gang, så du får titte innom igjen mellom slagene.

Trondheim-serien ved hjelp av Birkeland

I rapporten lenket til i et tidligere innlegg finnes hele Trondheim-serien, også årene det ikke var målinger i Trondheim, og at disse årene var fylt inn ved hjelp av Birkelands interpolering var noe jeg klarte overse første gang jeg leste hele rapporten. Er man forutinntatt, er det fort gjort å gå skoene av seg på denne måten, noe jeg dokumenterte til gagns.

Har nå tatt bildekopi av serien, og forsøkt rette opp den skjeve skanningen som er gjort i utgangspunktet. Legger ut hele serien nå, og så skal vi se på om denne serien kan kalles homogenisert, eller om det er snakk om råtemperatur i et senere innlegg.

[attachimg=1]
[attachimg=2]
[attachimg=3]
[attachimg=4]
[attachimg=5]
[attachimg=6]
[attachimg=7]

Denne tråden gikk under min radar da den var aktiv. Flott at Joste på en annen tråd ( http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1627.msg36003/topicseen.html#msg36003 ) peker på at her kjente få sin besøkelsestid. Skulle selvsagt vært fulgt opp av flere - både meg og andre - ut fra sin viktighet, jfr. at denne tråden var forut for internasjonal forståelse for dette pinlige avsløringsområdet for klimamakta (les: juksteringer med historiske data), som vi bl.a. kan følge med på hos WUWT m.fl. i disse dager.
Beklager til Jostemikk at jeg ikke registrerte denne debatten da den var oppe, jfr. hans oppsummering i dag av manglende (og skuffende) oppfølging i flere tråder. Det vil jeg gi Joste rett i å hevde.

Men som han selv er inne på; vi har alle travle dager og det koster mer å ta ansvar for å drive en spesiell sak fram på et forum enn å drive uforpliktende polemikk når det passer en. Jeg har personlig beveget meg mye i den komfortsonen i den tiden forumet har eksistert.

Da jeg begynte å appellere til hjelp fra andre på tråden om wiki-dødaren Connolley var det ikke all verdens oppfølging å hente, men jeg kunne ikke klage, for jeg rakk heller ikke selv over å dra den tråden helt i mål.

Slik har jeg følt at jeg flere ganger har spilt inn en større ball enn jeg klarte å heade alene i mål selv til slutt. Men slik må det nesten bli når man følger en dynamisk og krevende debatt fra måned til måned; man hopper ofte over til nye og spennende saker når slikt dukker opp - og tilbake sitter kanskje mange som føler at vi ikke fulgte dem godt nok opp på deres prioriterte områder?

Tele, vi har alle noe vi kunne gjort bedre. Hele tiden. Når det gjelder tråden om William Benestad gikk jeg såpass til verket at jeg lastet ned en demoversjon av et program som gjenkjenner skrivemåte. Dette for å sammenligne med de forskjellige kjente institusjonelle klimatrollene i Norge. Eneste problemet var at jeg ikke forsto hvordan man skulle bruke programmet. :-[

Det der med tid er et viktig poeng, og noen har bidratt med så mye at jeg lurer på om de arbeider med 4 hender og to hoder, deg selv inkludert. Men så er et de som har noe å kritisere, og i tillegg har den hmm, "rette" utdannelsen, men som på direkte oppfordring om å bidra selv plutselig finner andre nettsider å frekventere de neste to ukene... :D

Litt generelt

Saken er at verdens temperaturdata, i hvert fall de tusener av såkalte råtemperaturer som jeg har gransket, og gransket svært nøye, forteller at verden ikke har blitt varmere de siste 80 årene. Sannsynligvis har det vært statistisk stagnasjon siden 1870-tallet. Som jeg har nevnt tidligere, antok jeg da vi startet dette forumet at temperatur var noe som ville interessere de som gransket fakta om global oppvarming. Tar man bort juksteringene, og i tillegg tar en nøyere titt på dette med stasjonsseleksjon og UHI, er det faktisk mulig at verden har blitt kaldere etter oppvarmingen fra og med slutten av 1. verdenskrig. Det er først når magikerne putter dataene i tryllehatten sin og rister den grundig, at det finnes en slik oppadgående trend som de store leverandørene presenterer for oppdragsgiverne sine, politikerne og makta bak.

Det vi ser på diverse klimablogger i dag, altså "skeptiker"blogger, er at alle nå plutselig har sagt at det har vært juksing med temperatuseriene, og at de har påstått dette lenge. Det finnes en del motbydelige mennesker der ute, og angående akkurat det, så har bloggeren som tidligere kalte seg Bishop, deretter en kort periode het Andrew, men som nå går under navnet More and more fracking, fracking, fracking, fracking konsensus, forsøkt å ro seg ut av egen elendighet ved hjelp av en vitsetegning av Josh. Jeg anbefaler alle å lese kommentarene der.

Steve Upside-down Divergence Problem McIntyre har forsvunnet helt fra skandalen presentert i denne tråden, men vil sikkert finne, i denne saken, hjernedøde likesinnede på svarttavla. Dessuten, folkens, det finnes ingen Lukewarmers. De er AGWere hele hurven. Om de driver svarttavla, Hockekølle Audit,  Fracking Hill, Klima osv., eller de andre tilsvarende bloggene.