Stnr | Navn | I drift fra | I drift til | Hoh | Kommune | Fylke | Region |
---|---|---|---|---|---|---|---|
68150 | TRONDHEIM | 1870 | 1930 | 58 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG |
68155 | TRONDHEIM - MØLLERUP | 1835 | 1869 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG | |
68170 | TRONDHEIM - TYHOLT | 1965 | 1993 | 113 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG |
68860 | TRONDHEIM - VOLL | 1923 | 127 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG | |
71550 | ØRLAND (R) | 1936 | 2009 | 10 | ØRLAND | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG |
Stnr | Navn | I drift fra | I drift til | Hoh | Kommune | Fylke | Region |
---|---|---|---|---|---|---|---|
68150 | TRONDHEIM | jun 1870 | apr 1927 | 58 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG |
68151 | TRONDHEIM - BERLIN | jan 1762 | mar 1787 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG | |
68152 | TRONDHEIM - FESTER | mar 1788 | aug 1802 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG | |
68154 | TRONDHEIM - VIBE | jan 1818 | mar 1834 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG | |
68155 | TRONDHEIM - MØLLERUP | jan 1835 | des 1851 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG |
Stnr | Navn | I drift fra | I drift til | Hoh | Kommune | Fylke | Region |
---|---|---|---|---|---|---|---|
68151 | TRONDHEIM - BERLIN | jan 1762 | mar 1787 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG |
Stnr | Fra dato | Til dato | Lat | Lon | Utm_zone | Utm_east | Utm_north |
---|---|---|---|---|---|---|---|
68151 | 01.01.1762 | 01.03.1787 | 63.4333 | 10.4167 | 33 | 271438 | 7042050 |
Stnr | Navn | Type | Beskrivelse | I drift fra | I drift til |
---|---|---|---|---|---|
68151 | TRONDHEIM - BERLIN | V | jan 1762 | mar 1787 |
År | Mnd | Dag | Beskrivelse |
---|---|---|---|
1883 | 3 | 0 | Oppsamling for heile mars ført på den 31. Kanskje finst det originale daglege observasjonar i dagboka? |
Maksimumstermometer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et maksimumstermometer er et spesielt væsketermometer som viser den høyeste temperaturen i løpet av en viss tidsperiode. Instrumentet er vanligvis konstruert slik at bare temperaturstigning registreres, mens væskestrengen brytes når temperaturen igjen faller. Varianter med en stift som blir liggende igjen ved høyeste registrerte temperatur eksisterer også. Maksimumstermometeret plasseres normalt i samme høyde som det regulære termometeret, og er skjermet mot nedbør og direkte stråling.
Maksimumstermometeret var i mange år en sjeldenhet på de meteorologiske stasjonene i Norge. Dette kan illustreres ved at selv en værstasjon som Røros, med observasjonsstart i 1871, ikke fikk et slikt termometer før i 1954. Hvis en stasjon ikke hadde maksimumstermometer, ble den høyeste av hovedobservasjonene, normalt foretatt kl. 7, 13 og 19 NMT, loggført som døgnets maksimumstemperatur.
Henrik Mohn undersøkte forholdene omkring ovennevnte, og fant ut at den faktiske maksimumstemperaturen (i.e. den som ble målt med et maksimumstermometer) i gjennomsnitt var en grad høyere enn den høyeste hovedobservasjonen.
Henrik Mohn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henrik Mohn (født 16. mai 1835 i Bergen, død 12. september 1916 i Kristiania) regnes som grunnleggeren av meteorologi og fysisk oseanografi i Norge. Han var bror til Jakob Mohn og Emanuel Mohn. Etter han er Mohnbukta på Spitsbergen oppkalt.
Etter examen artium ved Bergen Katedralskole 1852 ble han cand.min. i 1858 ved Det Kongelige Frederiks Universitet og dr. philos., før han i 1861 ble assistent ved Observatoriet under Christopher Hansteen.
Høsten 1864 holdt han en foredragsserie i Den Polytekniske Forening om «Den moderne Meteorologi og Veirspaadomme». Foredragene ble trykt i Morgenbladet, og vakte så stor oppmerksomhet at de førte til at det ble opprettet et meteorologisk institutt ved Universitetet i Christiania. Mohn ble kalt til det første professoratet 1. desember 1866 og til å bli Meteorologisk institutts første direktør, en post han hadde i 47 år.
Viktige årstall i perioden:
1875
Minimumstermometeret ble innført som standard på norske værstasjoner.
68151 | 01.1762 | -0,8 | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
68151 | 02.1762 | -3,1 | |||||
68151 | 03.1762 | -2,1 | |||||
68151 | 04.1762 | 5,9 | |||||
68151 | 05.1762 | 7,3 | |||||
68151 | 06.1762 | 11,9 | |||||
68151 | 07.1762 | 12,7 | |||||
68151 | 08.1762 | 11,1 | |||||
68151 | 09.1762 | 9,2 | |||||
68151 | 10.1762 | -0,1 | |||||
68151 | 11.1762 | 0,6 |
Ser det er stor pågang i tråden din, Jostemikk. Kan detta væra så jævla vanskelig da?
Maksimumstermometer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et maksimumstermometer er et spesielt væsketermometer som viser den høyeste temperaturen i løpet av en viss tidsperiode. Instrumentet er vanligvis konstruert slik at bare temperaturstigning registreres, mens væskestrengen brytes når temperaturen igjen faller. Varianter med en stift som blir liggende igjen ved høyeste registrerte temperatur eksisterer også. Maksimumstermometeret plasseres normalt i samme høyde som det regulære termometeret, og er skjermet mot nedbør og direkte stråling.
Maksimumstermometeret var i mange år en sjeldenhet på de meteorologiske stasjonene i Norge. Dette kan illustreres ved at selv en værstasjon som Røros, med observasjonsstart i 1871, ikke fikk et slikt termometer før i 1954. Hvis en stasjon ikke hadde maksimumstermometer, ble den høyeste av hovedobservasjonene, normalt foretatt kl. 7, 13 og 19 NMT, loggført som døgnets maksimumstemperatur.
Henrik Mohn undersøkte forholdene omkring ovennevnte, og fant ut at den faktiske maksimumstemperaturen (i.e. den som ble målt med et maksimumstermometer) i gjennomsnitt var en grad høyere enn den høyeste hovedobservasjonen.
Stnr | Navn | I drift fra | I drift til | Hoh | Kommune | Fylke | Region |
---|---|---|---|---|---|---|---|
68150 | TRONDHEIM | jun 1870 | apr 1927 | 58 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG |
68151 | TRONDHEIM - BERLIN | jan 1762 | mar 1787 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG | |
68152 | TRONDHEIM - FESTER | mar 1788 | aug 1802 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG | |
68154 | TRONDHEIM - VIBE | jan 1818 | mar 1834 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG | |
68155 | TRONDHEIM - MØLLERUP | jan 1835 | des 1851 | TRONDHEIM | SØR-TRØNDELAG | TRØNDELAG |
Diderik Fester
Dansk-norsk matematikk- og navigasjonslærer. Foreldre: Lærer og degn Jens Fester (1697–1747) og Juliane Frost (død 1759). Gift 1.8.1771 i Trondheim med Anna Maria Hørberg (1736 (døpt 2.5.)–24.12.1782), datter av baker Christopher Hørberg.
Diderich Fester var Norges første “yrkesmatematiker” med undervisning og forskning i matematikk som levebrød. Han var slik sett en pioner i vårt land.
Festers farsslekt kom opprinnelig fra Norge; oldefaren var håndverker i Trondheim, og farfaren, som Diderich var oppkalt etter, kom til Danmark som sogneprest i Boeslunde. Den unge Fester var autodidakt, men gjennom faren lærte han å lese og skrive og fikk kjennskap til de matematiske grunnbegreper. Denne innføring i matematikk førte ham snart inn i et omfattende selvstudium og en vitenskapelig tilnærming til faget.
...
Etter søknad fikk Diderich Fester 1792 avskjed etter vel 25 år som matematikklærer ved de tre skolene i Trondheim. Hans hustru hadde da vært sinnssykepasient ved Trondhjems Hospital fra 1776 til sin død 1782. Etter et par år som emeritus i byen flyttet Fester tilbake til Danmark, først til København og deretter til Sorø, hvor han døde 1811.
1803 | 3,3 |
---|---|
1804 | 3,44 |
1805 | 2,78 |
1806 | 3,62 |
1807 | 3,34 |
1808 | 3,5 |
1809 | 3,03 |
1810 | 3,19 |
1811 | 4,49 |
1812 | 2,5 |
1813 | 4,11 |
1814 | 2,78 |
1815 | 3,87 |
1816 | 2,81 |
1817 | 3,6 |
Det klør i fingrene etter å hjelpe deg med dette, Jostemikk.
Jeg er imidlertid en fullbooket selvstendig næringsdrivende i tillegg til at jeg har tre unger og opptil flere andre verv. Så jeg har knapt nok tid til å lese det jeg vil her inne for tida...
>:(