Noen ganger kan debatter få litt innsprøyting av både seriøsitet, humor og poesi. Den lyriske åren strømmet gjennom
Carl Wilhelm Leo da han skrev:
Politisk adels stinkadorar driv stendig om klima klaga og syta,
med EU og FN tuta , for kor er vel hanken om ikkje på gryta.
Dei fortel om klimakatastrofar så kjæften blafrar og knakar,
Og trur skattebetalar og velgjar er kørkja og dumme som apar.
Sjå møtet i Davos ,og kven som kapitalen sitt ærend skal springe,
og det er ikkje utskjelte ryggdunkar Erik , Henning, Carl og Inge.
En ny og aktiv debattant på DNM, er
Knut Witberg, som har i samme tråden sine tanker om
Naturens samarbeidsevne:
Naturen har vist klimaforskere en høyst variende grad av samarbeide.
Noen ganger har samarbeidet vært fantastisk godt. Da James Hansen vitnet for kongressen i 1988 var det midt i en hetebølge. Det sies at air-condition streiket også. James Hansen sa at temperaturen skulle øke enormt. James Hansen sa senere at han hadde hatt flaks.
Andre ganger har naturen ikke samarbeidet. I København var det kalt og surt, og på grunn av innsjekkingsproblemer var køene veldig lange til Bellasenteret. De nedkjølte deltagerne, som hadde Climategate II og 10 års Pause i bakhodet, skulle diskutere tiltak mot Global Warming.
Og klimaet har ikke vært spesielt tilmøtekommende i de siste årene heller. Pausen vil ingen ende ta. Tilslutt tok vitenskapsmennene tak i problemet og forklarte at Pausen skulle bli mye lengre. Og for å avskjære enhver diskusjon om at de hadde tatt feil, forklarte de at klimavitenskap ikke prognostiserer været, det gjør meteorologer. "De kurvene vi publiserer har bare med klimaet å gjøre og klimaet har jo ikke noe med været å gjøre, selv om det varer i 15 år" sa de. En "hiatus" sa de (som pause heter i det vitenskaplige språk, de har gått over til latin også for enkle begrep) er et helt naturlig fenomén.
Så summa summarum (jeg bruker naturligvis latin, jeg også) kan ikke noe som helst som har med været å gjøre, være argument for noe som helst, i alle fall på de nærmeste 20 - 30 år. Det er dårlig nytt for politikerne. Før kunne de jo si at denne stormen, denne varmebølgen, denne tørken, til og med denne kuldeperioden! var på grunn av Global Warming. Nå må de henvise til forskningen og konsensus.
Og konsensus er ikke heller til å stole på. Stadig kommer nye forskningsrapporter som konkluderer utenfor konsensusboblen. Men det kommer også beroligene rapporter som sier at det i virkeligheten er mye verre enn vi tror. Så politikerne kan rolig fortsette å snakke i 20 år til, i alle fall.
Og debatt-trollet Trond Hansen klarer fortsatt ikke å finne gode argumenter, så han fortsetter sin utskjelling, lykkelig over å ha fått et nytt ord i sitt vokabular: ryggdunker. Han skulle vel saktens ønske at noen hadde dunket også ham i ryggen.
Han ser kanskje på seg selv som ensomme soldaten i skinnende rustning som forsvarer sitt folk? Men kanskje har de fleste en feil oppfatning av seg selv?
Alt finnes i Erik Byes tråd, der han stiller spørsmålet:
Klimakrisen ikke så farlig likevel?
