Ble inspirert av snøen og kulden i mitt favorittdikt. Har prøvd meg på en norsk oversettelse, fritt etter Robert Frost (!).
Denne skogens eier er
en mann i grenda bortom her.
Han kan ei dele det jeg ser
at snøen dekker mer og mer.
I mørket står vi, hest og mann
mellom skog og frosset vann
Hesten tenker sikkert nå
"For et sted å stoppe på"
Han rister så på hodet lett
som om han spør "Er dette rett?"
Ellers kan det bare høres
en bris, og snø som daler tett
Skogens skjønne dyp, farvel!
Jeg står i en annen gjeld.
Jeg kan ikke hvile nå
Jeg kan ikke hvile nå