Nå som vi har opplevd politikere og MSM i full alarmismemodus, tenkte jeg det kunne være på sin plass med noen faktaopplysninger om denne og tidligere flommer i regionen. Det ble noen timer i bil, og jeg fikk sannelig lea litt på kroppen iløpet av turen, men det var verdt det. Det er alltid imponerende å se naturen utspille seg slik den gjør nå, og ikke for å være ufølsom, men det er snåle greier å se de samme lavtliggende områdene bli utsatt for det samme gang etter gang etter gang. År etter år etter år. Hvorfor bygger de så lavt over elva? Hvorfor får de lov av forsikringsselskapene å restaurere/bygge nytt gang etter gang?
Det er flere gamle storgårder i området jeg var, og et fellestrekk er at de ligger oppe i dalsidene, utenfor rekkevidde av selv den største flom. Mens nyere bygninger og næringsatsing ligger faretruende lavt, og noen av disse har fått seg nok en trøkk seksten. Jeg legger ut noen bilder først, så kommer det noen kommentarer om denne og tidligere flommer under bildene.
[attachimg=1]
Campingen på Rena er rasert av vannmassene. Det er ikke bare vannhøyden som ødelegger, men flere steder er det også kraftig, gravende strøm.
[attachimg=2]
[attachimg=3]
[attachimg=4]
Noen forsøkte å redde det som reddes kunne, og det er fælt å miste eiendeler på denne måten, men så de ikke faresignalet? Det sto i halvfete krigstyper på himmelen. En svært kald vår helt til over midten av mai, og så kom sommervarmen som skutt ut av en kanon, etter hvert med store nedbørsmengder.
[attachimg=5]
Den eneste filmen denne parabolantenna tar inn er Waterworld med Kevin Costner i hovedrollen.
[attachimg=6]
Da vi kjørte fra Glomma og kryssa brua over Renaelva, hadde det lagt seg et mjukt teppe av elvedis nordover langs elva. Bildet er tatt fra elvemøtet, altså å-møtet som har gitt navnet til kommunen Åmot. Renaelva er ikke i flom. De har reguleringsmuligheter gjennom dam nord i elva, og har hele Storsjøen som magasin. Dessuten er nedslagsfeltet for nedbør og snøsmelting mye mindre i Renavassdraget enn oppover mot Glomdalen, Tynset og Røros i Glommavassdraget.
[attachimg=7]
Dette og resten av bildene er tatt på Åsta Øst, og vi måtte kjøre godt oppi lia på småveiene, for hovedveien står under vann mange steder og er stengt. Dalbunnen er bred her, og hver cm økning i vannhøyden er ufattelig mye vann. Noe som settes i perspektiv på neste bilde.
[attachimg=8]
Her kom vi ikke lenger, og måtte snu for å finne annen vei sørover. Legg merke til de gule veiskiltene, som vises bedre på neste bilde.
[attachimg=9]
Under Vesleofsen i 1995 sto vannivået helt opp til skiltene. Det er ca. 1,5 meter høyere enn vannstanden var i dag. Tenk på det jeg skrev over om hvor mye vann som skal til for å få opp vannhøyden så mye. Det skal fylle en kilometerbred dalbunn, og husk også på hastigheten på strømmen. Elver øker først strømhastigheten før de begynner stige.
[attachimg=10]
Jeg vet en deilig hage, der roser står i flor...
Håper disse bildene fortalte litt om forholdene langs Glomma i Åmot kommune, og at jeg fikk satt denne flommen, som vi ikke vet det endelige utfallet av ennå, i perspektiv i forhold til Vesleofsen i 1995.
Denne våren lå alt til rette for en flom. Våren var både sen og svært kald, men da været slo om kom sommertemperaturene på et blunk, og ikke mange dager etter det kom styrtregnet. Dette har flere av kjennetegnene fra flommen i 1995, men et viktig unntak finnes. Det lå mye mer snø i fjellet i 1995. Den kalde våren varte også inn i juni, så da det først slo om den gangen, var det nødt til å gå galt. Jeg husker godt flommen den gang, og etter å ha vært med på å anlegge rasteplass ved Fossumbrua på Askim-siden i Østfold, måtte jeg dra dit med faren min midt på natta for å stroppe fast toalettbygningen der så den ikke skulle bli tatt av strømmen. Det var dramatiske dager den gangen, og med forbehold om at ingen vet hvordan denne flommen kan utvikle seg i dagene som kommer, var hendelsene i 1995 av en helt annen karakter.
Flommen kommer altså først og fremst av det stikk motsatte av global eller lokal oppvarming. Den kommer av en forferdelig kald vår med brått temperatur- og værskifte i slutten av mai.
Storofsen, den verste flommen som er registrert av mennesker i Østerdalen, kom midt på sommeren i 1789, og var en regnvokstflom. Voldsomme mengder regn over flere døgn førte til en flom vi aldri har vært i nærheten av å oppleve igjen, ei heller under Vesleofsen i 1995. Det er en grunn til at den har fått fornavnet Vesle.
Nå er det været som bestemmer hvordan årets flom vil utvikle seg, og været får vi ikke gjort noe med. I hvertfall ikke vi vanlige folk.
Emne: Vårflommen i Østerdalen 2013 - fakta og bilder (Lest 6978 ganger)