Klimaforskning

Skyer, ja.

Vi kan alle være enige om at i klimatisk sammenheng er det deres evne til å hindre sollys fra å nå jordas overflate som er av størst betydning. Og med jordas overflate mener jeg i all hovedsak havet. Man kan jo holde på i det kjedsommelige om hvilken dynamisk duo sola og havet utgjør. Men det er tross alt tilfelle. I jordas klima har de praktisk talt alt å si, som basisen for varmen som skal fordeles. Og her kommer altså skyene inn – jordas "persienner" som de så treffende er blitt kalt her på forumet.

En annen ting vi bør kunne være enige om, er hvor skyene yter størst innflytelse. Det er selvsagt der hvor solinnstrålingen er sterkest – i tropene. De tropiske havene suger opp enorme mengder energi fra sola hver dag. Og størst av alle er Stillehavet – 60% av planetens tropiske havområder finnes her, i ett gigantisk sveip fra Amerika til Australasia.

Med dette på minnet, vil jeg foreslå en noe ny tilnærming til den gjengse 'skydebatten'. Jostemikk fikk meg på ideen om å sjekke ut hvordan (det lave) skydekket har endret seg i ulike deler av verden, og særlig da over havområdene. Så jeg gikk til Climate Explorer for å finne fram til skydata. ISCCP, NASAs International Satellite Cloud Climatology Project, monitorerer det globale skydekket, lavt, middelt og høyt. I Climate Explorer er tidsspennet tilgjengelig mellom juli 1983 og juni 2006, altså ikke helt en standard 30-års klimatologisk periode. Data for de seneste årene finnes på ISCCP sin egen side, men jeg orket ikke prosessen med å laste ned og plotte. Hvis noen andre har overvettes lyst, så kan dere gå hit: http://isccp.giss.nasa.gov/products/dataview.html (http://isccp.giss.nasa.gov/products/dataview.html).

Poenget med denne øvelsen er uansett først og fremst å få et inntrykk av enkle trender i skydekket over ulike deler av verdenshavet. Og fokuset er de lave skyene.

Noe ganske underlig (eller påfallende i det minste) trer fram når man sjekker regionale data.

Hvor de ulike regionene er å finne:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/world_600w1b.jpg)


Først den nordlige halvkules midlere til høye breddegrader. Jeg begrenser meg til havområdene i denne framstillingen, men jeg har sjekket over Nord-Amerika og Eurasia også, og de følger samme mønster:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img004-Kopi.jpg)
Nord-Atlanteren: 70–30°N / 80°V–20°Ø; Nord-Stillehavet: 65–30°N / 120°Ø–120°V).

Temmelig lik utvikling over de to store nordlige bassengene. Husk tidsspennet: 1983-2006. Skalaen på y-aksen viser standardavvik i deler av 1 (altså %) fra en normal. Merk at spennet er det samme for de to grafene, hvilket vil si at de kan sammenliknes direkte på øyemål. Det lave skydekket over Nord-Atlanteren har sunket over perioden med ~5%, over Nord-Stillehavet med ~4%. Men hele fallet har i praksis funnet sted siden cirka 1998-2000 i Nord-Atlanteren, siden 1997-98 i Nord-Stillehavet. Før den tid var trenden nærmest helt flat begge steder. Her er de samme to grafene med trendlinjer:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img004-KopiB.jpg)


- - -
Her vil jeg bare sammenlikne med grafen Jostemikk la ut på en annen tråd, hvor han sammenstilte AMO-kurven med skydekke (totalt, antar jeg) på Blindern:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Skydekkeamo1.jpg)

Den samme tendensen kan ses her, med et tydelig knekkpunkt rundt 1998 og deretter synkende skydekke. Den relativt klare stigningen fram til 1998 er dog utvetydig, selv regnet kun fra 1983, og dette strider altså mot den flate utviklingen man kan se i Nord-Atlanteren som helhet. Mon tro om dette bare dreier seg om lokale/regionale særegenheter, eller om det er noe annet som ligger bak. Bør kunne studeres nærmere, dersom noen ønsker å forfølge problemstillingen ... Selv er jeg nok mest en globalist 8)
- - -


Ok, uansett. Vi går videre.

Vi har sett den generelle utviklingen i det nordlige beltet. Hva så med den tilsvarende sonen på den sørlige halvkule? Mellom 30 og 65 grader her finnes nesten bare hav:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img002-Kopi.jpg)
Sør-Atlanteren+Sør-Indiahavet: 30–65°S / 70°V–150°Ø; Sør-Stillehavet: 30–65°S / 150°Ø–70°V.

I veldig stor grad finner vi det samme mønsteret her som i nord: En tilnærmet flat trend fram til slutten av forrige århundre (cirka 1999-2000 i de sørlige delene av Atlanterhavet og Det indiske hav, cirka 1997-98 i Det sørlige Stillehav), før et klart fall fram til i dag. Atlanterhavs- og Indiahavsdelen har ifølge grafen mistet ~4% av sitt lave skydekke over perioden, enda mer siden toppen i '96. Stillehavsdelen har samtidig mistet rundt 6%. Nå skal det sies at datasettet kurvene er bygget på inneholder en del diskontinuiteter, særlig etter 2000. Noe av dette kan ses i nord også. Fallet i det nye årtusenet er derfor trolig ikke like stort som framstilt. Den generelle trenden gjenstår mest sannsynlig like fullt – synkende.

Her er de samme grafene med trendlinjer:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img002-KopiB.jpg)


Konklusjonen så langt er ganske entydig: Havområdene i de brede beltene mellom subtropene og de subpolare strøk, hvor bl.a. Europa og USA/Canada samt Sør-Australia og New Zealand befinner seg, opplevde i snitt et stabilt til svakt stigende lavt skydekke mellom 1983 og 1997-2000. Siden den gang har det droppet relativt markant.

Hmm.

Hva så med tropene? Her først den atlantiske delen:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img006-Kopi.jpg)

Ett eller annet skjedde i 1998, enten alt kan tilskrives en instrumentell/metodisk diskontinuitet eller en naturlig hendelse. Uansett finner vi et knekkpunkt her, en slags trinnendring. Men trenden i Det tropiske Atlanterhav er temmelig jevnt synkende over perioden. Den øverste grafen viser hele området, på begge sider av ekvator, 20°N–20°S / 60°V–20°Ø, med flat til svakt fallende utvikling fram til 1997-98, deretter et dropp og siden svakt stigende. I de to nedre rammene ser man hvor denne kurven kommer fra: Jevnt synkende i nord (den tropiske delen av AMO-regionen), relativt flatt i sør. For disse to delregionene henviser jeg til de to røde rektanglene på kartet lenger opp. Sektoren i sin helhet har mistet ~2-3% av sitt lave skydekke over perioden (vesentlig mer i nord, vesentlig mindre i sør).

Verdt å merke seg, jevnført med de tempererte sonene, er at det ikke er noe fall å spore siden nedrykket i '97/'98, heller en antydning til stigning, samt at trenden særlig nord for ekvator er synkende mellom 1983 og 1997.

Her er trendlinjene:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img006-KopiB.jpg)


Hva da med resten? Vi nærmer oss kjerneområdet, den største elefanten.

Her følger de tropiske havområdene i Stillehavet og Det indiske hav:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img009-Kopi.jpg)
Vest-Stillehavet: 20°N–20°S / 110–180°Ø; Øst-Stillehavet: 20°N–20°S / 180–80°V; Det indiske hav: 20°N–20°S / 40–110°Ø.

Her endelig er utviklingen fra de høyere breddegradene fullt ut reversert: Godt synkende fra 1983 til cirka 1998, deretter et markant knekk og oppover. Knekken er klart tydeligst i det vestlige Stillehav, som her i all hovedsak omfatter The Pacific Warm Pool, ENSOs gigantiske drivstofftank. Merk forskjellen i spennet på de tre grafenes skalaer. Det østlige Stillehav mistet mellom 1984-85 og fram til 1998 5-6% av sitt lave skydekke. Siden den gang har det tatt seg inn igjen noe og steget med ~2%. Det er vanskelig å overse pinakkelen som representerer El Niño '97/'98. Denne står voldsomt og nokså alene ut. Det vestlige Stillehav tapte også over 5% av det lave skydekket mellom 1984-85 og 1998, akkurat som i øst. Men her har prosenten steget mer i etterkant, omlag 3%.

Utviklingen i Det indiske hav følger det samme generelle mønsteret som Stillehavet, men har en litt mer brokete og støyete ferd. Bl.a. er trenden egentlig flat mellom 1990-91 og 2000. Men siden den tid stiger skydekket. Fallet over perioden som helhet er imidlertid faktisk oppsiktsvekkende lite; det kan i beste fall sies å være på 1%.

Trendene:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img009-KopiB.jpg)


Ja, hva skal en så konkludere med? At å se på globalt skydekke under ett ikke gir noe godt bilde av jordas egentlige varmeopptakssituasjon?

Fordelingen av det lave skydekket globalt (hva nå enn som til syvende og sist måtte styre det), snarere enn totalen, kan vise seg å være alfa omega for jordas klimatiske utvikling over lengre tidsstrekk. Og kan trolig også forklare en del divergerende trekk ved utviklingen regionalt rundt om i verden.

Skal det monne globalt og over tid, så er imidlertid endringen nødt til først og fremst å skje i tropene, over de tropiske havene, og spesielt over Stillehavet. Og det er særlig her vi ser at utviklingen mellom 1983 og 2006 har gått bortimot motsatt vei fra de høyere breddegrader.



Nå har jeg lagt ut grafene, og lar folket tygge litt på dem. Tilbakemeldinger og forslag om hva som kan leses inn i dem og ut av dem tas imot med takk!

Husk bare at vi ser på et forholdsvis kort tidsvindu her – 23 år. Dessuten er datasettet langt fra lytefritt – det er ikke lett å skulle kvantifisere skydekke på ulike høydenivåer og over ulike overflater. Så jeg tar et stort forbehold om i hvilken grad dette kan sies å være det endelige og sanne bildet av virkeligheten. Jeg vil nødig overkonkludere. Men et interessant lite innblikk i skyenes omflakkende liv er det åkkesom ...

Takk for flott innlegg, Okular!

Dette må jeg tygge lenge og vel på. Blir spennende å se om det er noe å gripe fatt i som gir mening. Enn så lenge, kan det se ut som om det var et skifte i 1998 av såpass signifikant karakter at vi kan snakke om et klimaskifte?

Dette burde kanskje vært lagt på ENSO-tråden, men siden det dreier seg om skyer, så legger jeg den her. En observasjon som temmelig definitivt kobler skydekket til SST-utviklingen i tropiske havområder og som samtidig gir et slags proxy-innsyn i hvordan ENSO 'styrer' Nord-Atlanteren via atmosfæriske telekoblinger.

Jeg kikket litt nærmere på grafene fra det tropiske Atlanterhavet og festet meg særlig ved sektoren nord for ekvator, den sydlige varmeinntaksdelen av den mye omtalte AMO-regionen. Plutselig så jeg med all tydelighet hvor de atlantiske temperaturtrinnene kommer fra. Se på disse to grafene satt opp mot hverandre. Den første er skydekkegrafen fra forrige post, den andre er SSTa-grafen fra samme område, avkuttet i tid mellom 1984 og 2006 for å passe sånn noenlunde med den første:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img006-Kopi2.jpg)

   (http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img012B-1.jpg)

Ved særlig markante ENSO-episoder, i hovedsak El Niño'er, så inntreffer en klar endring i skydekket over denne delen av Atlanteren. Ved varme episoder i Øst-Stillehavet reduseres skydekket på østsida av Amerika brått og til dels mye, og dette akkompagneres av klart eleverte havoverflatetemperaturer. Ved kalde episoder kommer det vanlige skydekket tilbake, unntatt ved enkelte tilfeller. Og hvilke tilfeller kan det være, mon tro? Jo, nettopp de jeg viste til i ENSO-tråden. Se hvordan skydekket aldri tar seg inn igjen etter hhv. El Niño '86/'87/'88 og El Niño '97/'98. Om vi her ser hvordan SST-trinnene skapes eller om vi bare ser ett av resultatene av endringen i havområdets 'normaltilstand', er selvsagt vrient å si. Høna og egget nok en gang?

Hva som kommer først av endringer i skydekke og endringer i SST er nemlig faktisk ikke så lett å si som man kanskje skulle tro. Ut fra disse to månedsbaserte kurvene følger de to hverandre stort sett ganske så simultant. Men dersom det skulle finnes en antydning til ledelse (i grafene, altså), så er det skyene (som ventet) som har denne, selv om det ikke er 100% konsekvent (det er vanskelig å si noe endelig bare fra en sånn enkel sjekk - det kan så klart være andre grunner til eventuelle lead/lags også). I den grad det finnes et mønster og en direkte sammenheng, så er i hvert fall responsen rimelig rask, kun i løpet av dager eller uker.

Saken er imidlertid den at i normale tilfeller så er skyene over det tropiske Atlanterhav tilsynelatende bare 'on for the ride', parallelt med havoverflatetemperaturene - som SST stiger, så reduseres også skydekket ved svekket konveksjon. Slik varmes vannmassene på en måte in situ. (Men mindre skyer vil nødvendigvis måtte bidra til stigningen i SST (og OHC).) Det er passatvindene som synes å styre det hele. Deres innflytelse på fordampningen fra havoverflaten er stor, og svekkes de, svekkes fordampningen, og varmen i havets vannmasser hoper seg opp. Teorien sier at gjennom El Niño's østlige forflytning av konveksjonssenteret i Stillehavet påvirkes Walker- og Hadley-cellene ved at konveksjonen over Sør-Amerika kues. Dermed svekkes lavtrykket og i forlengelsen av dette det subtropiske høytrykket (sør for Azorene), trykkgradienten nord-sør minskes og passatvindene likeså. Mindre fordampning, mindre vanndamp i lufta.

I Stillehavet er situasjonen ganske annerledes.

Den styrkede konveksjonen over Øst-Stillehavet under en El Niño, som bringer økt skydekke (jf. skydekkegrafen i forrige post) og nedbør, svekker den samme over det tropiske Atlanterhav - her dropper skydekket. SST stiger som følge av rent oseaniske prosesser i Øst-Stillehavet, som følge av atmosfæriske prosesser i Atlanterhavet.

Men ved trinnendringer som observert i grafene over, så er det en mulighet for at skyene agerer driver. Tanken da er at et konsekvent lavere skydekke over tid nødvendigvis må føre til hevede temperaturer. Men det kan også her gå motsatt vei, dvs. at de bare er en respons og en feedback. Når jeg ser på SST-grafen over og La Niña'ene som etterfulgte de to gjeldende markante El Niño'er, så heller jeg en anelse mot det første - du kan se hvordan temperaturene først dropper, men senere bygger seg opp etter hvert; samtidig holder skyene seg relativt konsekvent på sitt nye (lavere) nivå.

En liten høyttenkning (les: spekulasjon) der sånn på tampen.



Ble litt mer rotete og intrikat dette innlegget enn jeg hadde planlagt. Det mest interessante er uansett den direkte inverse korrelasjonen som kommer fram mellom lavt skydekke og SST-utvikling i det tropiske Atlanterhav.

Sitat fra: Jostemikk på mai 19, 2012, 16:17:04 PM
Enn så lenge, kan det se ut som om det var et skifte i 1998 av såpass signifikant karakter at vi kan snakke om et klimaskifte?

Det kan jo virke sånn. Men det finnes flere typer klimaskifter. Jeg har lest noen artikler nå, angående mekanismene i Stillehavet, som viser til ulike regimer og moduser som styrer særlig atmosfærisk sirkulasjon, og disse switcher nå og da og tar over dominansen fra den andre nå og da. Ganske komplekse greier. Men det er jo klimaet vi snakker her ...

Skjedde et klimaskifte i 1998, så var det ikke et faseskifte, slik som i 1976/77. Snittemperaturnivået etter ligger tross alt fortsatt godt over nivået før. Det reverserte ikke utviklingen.

Men noe skjedde absolutt. Og jeg føler at noe snart vil skje igjen også ...

Takk for mye stoff til "studiekammeret", okular.

Jostemikk og okular, 1998 var jo det "store" El Ninjo-året. Hvis en ser på UHA MSU fra climate4you synes det som om mønsteret i temperaturendringene har skiftet karakter rundt 1998. Syklusen på 7-8 år er jo borte, temperaturen har flatet ut

(http://www.climometrics.org/uhamsu.gif)

Det samme ser vi her, endring ved 1998, med både CO2 og temp i samm graf, HadCRUT

(http://www.climometrics.org/tempco2.gif)

For å ha noe å gruble på, må jeg ha med denne, temperatur plottet mot CO2, CO2 and Temperature

(http://www.climometrics.org/s-curve.gif)

Her ligger det siste vendepunktet noe forsinket, sml. med 1998, men åpenbart er det "dramatisk" det som skjer i 2005.

   8)

Hoi, jeg tror jeg kanskje har funnet en forklaring på hele sulamitten - hvordan ENSO kan heve den globale temperaturen i perioder som fra 1976-2000. Ved nærmere granskning av skykurvene fra ISCCP (etter å ha tatt hensyn til diskontinuiteter, for noen steder er de åpenbare, som i Sørhavet) opp mot SST-kurver av samme regioner, trer et bilde fram av en slående invers korrelasjon mellom de to - det lave skydekket følger motsatt av SST, stort sett over hele linja; dvs. over strekk med generelt stigende SST ser vi strekk med tilsvarende generelt synkende skydekke. Og andre veien. Det er selvfølgelig variasjoner, men dette er helt klart det overordnede bildet som trer fram. Og det er jo ikke så rart. Det er vel mye som ventet. Poenget er imidlertid at utenfor tropene tyder det meste på (ut fra øyemål) at SST kommer først, og til dels med en god del. Utenfor tropene følger altså skyene SST. 'Styres', om du vil. I tropene er saken mer komplisert. Og det her det store cluet kommer.

Jeg så på det tropiske Atlanterhavet i mitt forrige innlegg. Her ser SST og skydekket ut til å følge hverandre slavisk og simultant. Det er fordi de styres parallelt av samme atmosfæriske mekanisme - ENSOs forstyrrelse av Walker-/Hadley-sirkulasjonen. Dette gjelder også i Det indiske hav, dog ikke på samme tydelige måte (dette skyldes trolig flere forhold, bl.a. oseanisk input fra Vest-Stillehavet samt monsunmønsteret/dipolen).

Men så kommer vi til Stillehavet. Dere har sett kurvene selv. Og kan sammenlikne med SST-kurvene fra ENSO-tråden (beklager, jeg kommer til å legge ut sammenlikningsgrafer her etter hvert, så alt blir litt tydeligere; håper dere kan bære over med meg). I Vest ser SST og det lave skydekket ut til å følge hverandre: skydekket fallet mye fra '83 til '98-'99, og i samme periode stiger SST voldsomt i store trinn. Trolig følger de to hverandre her også, parallelt, uten noen direkte, styrende årsakssammenheng (men de vil trolig påvirke hverandre likevel, som feedbacks). Fra '99 og framover stiger skydekket og SST flater ut, synker til og med litt.

Så til det siste området. Øst-Stillehavets tropiske belte. Hva skjer her? Det er her det skjer. Skydekket faller markant, akkurat som i vest, helt fram til etterdønningene av El Niño '97/'98, si '99. I samme periode, hva skjer med den generelle SST-trenden? Den faller også! Ikke mye, men trenden er svakt negativ. Etter '98-'99 retter den seg ut, stiger kanskje en smule igjen - akkurat som det lave skydekket! Korrelasjonen er ikke lenger invers. Den er direkte.

All den ekstra innstrålingen som ble tillatt, gjennom skyenes bortfall, å gå ned i havets vannmasser her under nøytrale og særlig La Niña-tilstander i denne perioden, ble ført vest til The Pacific Warm Pool, Vest-Stillehavets SST føyk til værs med økningen av havområdets totale varmeinnhold, og ved El Niño-episoder ble denne ekstra varmen ført øst igjen, hvor konveksjonen ble desto sterkere og de store varmeepisodenes innvirkning på Walker-Hadley-sirkulasjonen østover til Atlanterhavet og vestover til Indiahavet ble tilsvarende styrket.

Alt med bunn i det lave skydekkets spesifikke utvikling over perioden i DET ØSTLIGE STILLEHAVETS TROPER.


Så er bare spørsmålet: Hvordan kom dette til? Hva er så spesielt med skyene over akkurat denne regionen ...?

OBS! Dette er en idé (og ideen kan godt være feil), så menn ingen vaskeekte vitenskapelig teori :P
Men et utgangspunkt, kanskje?

Har akkurat lagt ut en oppdatering om ENSO-forholdene, og skyer er trolig en større påvirker for forholdene der enn det som vanligvis nevnes.

Vi har jo så smått diskutert litt om når sola lader havet, og når havet slipper denne oppladingen av varme ut i atmosfæren. Her mener jeg jo at både NASA, NOAA, Terje Wahl og andre tar grundig feil. Det kan ikke være særlig tvil om at en La Nina er en periode da sola varmer opp det kalde vannet i øvre sjikt av det ekvatoriale Stillehavet.

En del gif-grafer av de øvre hundremeterne av området ble studert iløpet av vinteren, og denne gang virket det som om havvannet ikke ble oppvarmet så mye som det vanligvis gjør. Dette kan ha flere årsaker. Det kan dreie seg om kaldtvann tilført fra andre breddegrader, og det kan være kraftige oppkommer fra dypere områder. Jeg tror rett og slett ikke forskerne helt skjønner alt dette. Det gjør ikke jeg heller, om det er nødvendig å nevne.

Hva med skydekket i området? Var det mer skyer under forrige La Nina, slik at havet ikke ble varmet opp som normalt? Er det kanskje et periodisk etterslep, slik at det var forrige La Nina som opplevde svak opplading? I vinter lå det mye kaldt vann rett under overflatesjiktet, og en stund lurte jeg på om dette virkelig kunne bryte oppover og gi oss den monster-La Ninaen modellene forutså i fjor høst. De spådde jo Alle La Ninaers store Mor. Kom det av mer kaldt havvann i området enn det normalt er?

Kort og godt, hvilke effekter har kraftigst påvirkning av ENSO-variantene? Er det så enkelt som variasjoner i skydekket? I så fall, kan dette da tyde på at klimavariasjonene på jorda styres av naturen selv, og ikke er avhengige av verken solvariasjoner eller CO2 i særlig grad? Dette er i så fall midt i Roy Spencers klimasti. Han har i mange år ment at variasjoner i skydekket styrer variasjonene helt på egenhånd, og at PDO er hovedmistenkt.

Okular, hvis du får tid til å tenke litt på dette, og komme med argumenter for eller i mot, ville det vært glimrende. Ender vi opp med å tale Rom (Spencer) imot, vil jo det være like spennende som noe annet. Selv tror jeg Spencer har vært inne på det rette hele tiden, men min uvitenskapelige tilnærming til dette har ikke særlig stor verdi. Dette til tross, så synes jeg det hele er ganske spennende.

Edit: Så akkurat at du har skrevet et nytt innlegg, Okular. Jeg legger ut det jeg selv har skrevet allikevel, og så skal jeg lese innlegget ditt senere i dag. ;)

ebye,

Ja, det er noe der ...

Jeg ihvert fall er av den klare oppfatning at det temperaturtrinnet som kan sees mellom El Niño '97/'98 og El Niño '09/'10 er kulminasjonen på den siste varmeperioden vi har sett. Hva som vil skje videre kan man selvsagt bare foreta (forhåpentligvis) kvalifiserte gjetninger om, men mitt tips er at vi vil se et faseskifte på et tidspunkt, om ikke lenge, og at temperaturene da skal ned (og mulig/trolig fort - et nedrykk/trinn).

Men, som man har skjønt, så har Moder Natur mange triks på lager. Så hvem vet? Den som lever får se.

Ja, så det du har lagt ut, Jostemikk. Vi lever i interessante tider. Selv ønsker jeg ikke å tippe. Det kan selvsagt gå begge veier. Eller det trenger ikke å bli noen episode i det hele tatt, bare lett vaking i nøytralt territorium en stund. Anyone's guess.

Til det andre du nevner, nå har jeg jo skrevet om akkurat det i forrige innlegg. Men for å poengtere hva jeg mener: Jeg tror de oseaniske oscillasjonsprosessene i det tropiske Stillehav opererer helt av nødvendighet - de vil svinge fram og tilbake åkkesom, for det naturlige oppsettet er gitt og kan ikke endres fundamentalt: koriolis, subtropiske høytrykk i NØ og SØ, intertropisk lavtrykkssone, passatvinder, solinnstråling, varmepool og ikke minst havbassenget selv, mellom Amerika og Australasia - her vil Rossby- og Kelvinbølger 'skvulpe' fram og tilbake mellom kontinentene så lenge bassenget finnes.

Men det er mange ytre forhold som kan påvirke og modifisere (modulere) oscillasjonene. Og ikke minst i hvilken grad og på hvilken måte deres signal propageres til verden for øvrig. Dette skal jeg komme tilbake til etter hvert på ENSO-tråden.

I forbindelse med skydekket så vil jo ikke det kunne påvirke selve oscillasjonene, men det kan absolutt gi dem ekstra (eller mindre) kraft. Sammenstillingen av SST-grafen og skydekkegrafen for Øst-Stillehavet + kunnskapen om hvordan global SST (og lufttemperatur) har steget siden 1976/77, viser dette med all tydelighet.

Veldig ergerlig at gode (satellittbaserte) skydata ikke går tilbake forbi klimaskiftet i '76 og til forrige (kalde) epoke, for å se hvordan det lave skydekket over regionen framtrådte da.

Sitat fra: Okular på mai 20, 2012, 13:48:47 PMVeldig ergerlig at gode (satellittbaserte) skydata ikke går tilbake forbi klimaskiftet i '76 og til forrige (kalde) epoke, for å se hvordan det lave skydekket over regionen framtrådte da.

Det finnes opplysninger om dette fra før satellittæraen, Okular. Spørsmålet er av hvilken verdi disse "dataene" er. Det ble loggført mange opplysninger om skydekket over store havområder flere tiår tilbake. Skipstrafikken er å takke for disse kunnskapene, og jeg skal se om jeg finner dem igjen. Synsobservasjoner vil nødvendigvis ha store feilmarginer, men det jeg husker av disse er at de passer godt inn i de syklene som ellers er observert.

Jostemikk, så at du hadde skrevet mer også :P

Skal tenke litt og komme tilbake senere. Nå skal jeg i bursdag.

Okular, nå har jeg lest hele innlegget ditt, det som begynner Hoi, jeg tror jeg kanskje har funnet en forklaring på hele sulamitten - hvordan ENSO kan heve den globale temperaturen i perioder som fra 1976-2000. (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,780.msg13337.html#msg13337)

Dette er like imponerende som det er interessant og spennende! Ser fram til at du får tid til å gå videre med grafer og ytterligere forklaringer. Det blir dobbelt-spennende å se om det blir mulig å forstå dette så godt at det levnes lite tvil om hvor viktig det er. Tenker da mest på meg selv, da jeg henger ørlite etter deg. Skal lese innlegget ditt flere ganger, og gå litt i tenkeboksen, og så håper jeg Eureka-opplevelsen dukker opp med et pang!

Lurer ørlite på at du setter den delen av Walker-sirkulasjonen som innvirker på monsun og vær/temp forøvrig i Det indiske hav på sidelinjen. Når den atmosfæresirkulasjonen forandrer trykksystemene over India, skulle en kunne anta at det skjer en tilsvarende, eller kanskje motsatt reaksjon i resten av Stillehavets lengde- og breddegrader? Men det er mulig jeg misforsto hensikten din angående dette, og da regner jeg med at "alt henger sammen med alt" etter hvert som du får sortert alle brikkene.

Jeg ser virkelig fram til fortsettelsen!

Sitat fra: ebye på mai 19, 2012, 17:41:04 PM
(http://www.climometrics.org/s-curve.gif)

Her ligger det siste vendepunktet noe forsinket, sml. med 1998, men åpenbart er det "dramatisk" det som skjer i 2005.

   8)

Til ettertanke, fra The Chefio: Bond Event Zero ?

535 AD plus 1470 = 2005 AD. (http://chiefio.wordpress.com/2011/02/22/intermediate-period-half-bond-events/)

Takk for den, Amatør1.

Dette kan være starten på noe stort. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne at ikke det vendepunktet (2005) betyr en form for  "paradigmeskifte". Slik er det med den nesen!

Jeg melder til Humlum!   8)

Sitat fra: Amatør1 på mai 20, 2012, 19:58:39 PM
Til ettertanke, fra The Chefio: Bond Event Zero ?

535 AD plus 1470 = 2005 AD. (http://chiefio.wordpress.com/2011/02/22/intermediate-period-half-bond-events/)

SitatWhat to expect? The ancient Egyptian account tells of endless clouds. Similarly, the Roman accounts of the Dark Ages say they started with clouds obscuring the sun. Expect a load of clouds. GCR Caused?

Interessant artikkel. Veldig spekulativ, så klart, og Chiefio innrømmer det jo selv også. Men like fullt noe å tenke på. Svingningene er jo der. Selv om de foreløpig framstår som nokså mystiske for oss mennesker ...

Takk for linken, Amatør1 :) Sola er The Big Boss, ingen tvil om det.

Det er jo der noen av oss er. Riktignok ikke klimaforskning, men det å gruble rundt i forbindelsen mellom utfallsrommet og mekanismerommet. Kan man bedre  ha det?

Dette kan jeg snakke meg varm om, i et uendelig tidsperspektiv!   8)

Sitat fra: Jostemikk på mai 20, 2012, 19:03:53 PM
Lurer ørlite på at du setter den delen av Walker-sirkulasjonen som innvirker på monsun og vær/temp forøvrig i Det indiske hav på sidelinjen. Når den atmosfæresirkulasjonen forandrer trykksystemene over India, skulle en kunne anta at det skjer en tilsvarende, eller kanskje motsatt reaksjon i resten av Stillehavets lengde- og breddegrader? Men det er mulig jeg misforsto hensikten din angående dette, og da regner jeg med at "alt henger sammen med alt" etter hvert som du får sortert alle brikkene.

Vel, jeg lærer jo selv og finner stadig ut nye ting underveis, så hvem vet hvor vi ender opp. Spennende er det uansett. Og det som er det artigste er at det er rene observasjonelle data som viser veien, som gir ledetrådene. Vi trenger ikke først å finne på en fancy teori for så etterpå å gå ut i verden for å tvinge den inn i rammene vi allerede har satt for den, så å si kjøre den firkantede klossen ned i det runde hullet, og så istedenfor å se at det ikke går og heller lete etter det riktige hullet, spikke til det vi allerede har funnet.

Angående Det indiske hav. Det er ikke sånn at jeg anser det som uviktig. Jeg føler bare for å ta én ting av gangen. Forbindelsen Stillehav-Indiahav kompliseres av nettopp monsunen, som switcher fra nord til sør to ganger hvert år og som er et meridionalt, ikke sonalt, fenomen. Men at de to på et nivå påvirker hverandre, det er det ingen tvil om. Du har samtidig dette dipolfenomenet (kaldt i vest og varm i øst, og motsatt), som er sonalt, og som kanskje (?) framkommer i et samspill nettopp mellom monsunen og ENSO. Mange mener imidlertid at fenomenet selv også påvirker de andre to. Ser du? Alt påvirker alt, på et visst nivå. Alt henger sammen med alt. Atlanterhavet har jo sin AMM (Atlantic Meridional Mode), som også er en slags dipol, bare mellom sør og nord (en tilsvarende finnes i Øst-Stillehavet, PMM). Dessuten den såkalte Benguela-El Niño. Mye å sette tenna i.

Så tenker at det er best å ta en ting av gangen ...

Sitat fra: Reparatøren på mai 20, 2012, 21:18:29 PM
Ebye. Er du her, via omveier, inne på det matterielle, kontra de imaterielle, eller abstraksjonen, kontra realismens konkretisering.Eller, for å gjøre det ennå vanskeligere, treffpunktet abstrakt/konkret. Eller har jeg totalt blingsja på målet?

Neida, du treffer blinken godt!
Det er et godt bilde av "grunnforskning", å bevege seg fra modellene (det abstrakte) til utfallsrommet (det konkrete), og tilbake til modellene, for å beskrive det vi har sett. Deretter, lage en modell som kan fortelle det vi har sett.  Da kan vi bruke modellen til fremskriving, prediksjon.

Martin Hovland peker på problemet når baktiden ikke blir godt nok beskrevet. Then you are lost. Dette vil ikke AGW-erne innse.

http://www.abcnyheter.no/meninger/borger/2012/05/18/klima-endring-i-revers

Hvem vet, men holder kjeft?

Jeg snublet over denne i et innlegg fra Igl på bloggen til Wahl. Igl har mye interessant.

[attachimg=1]

Jeg kopierte grafen fra denne:

Global distribution of Earth's surface shortwave radiation budget (http://core.kmi.open.ac.uk/display/485638)

N. Hatzianastassiou, C. Matsoukas, A. Fotiadi, K. G. Pavlakis, E. Drakakis, D. Hatzidimitriou and I. Vardavas

En global økning i solas direkte oppvarming på rundt 4 w/m2 setter jo den teoretiske oppvarmingen fra CO2 helt i skyggen.

SitatWe have performed an analysis that shows that the increasing trend in global mean DSR arises, to a large extent, in tropical and sub-tropical areas. Therefore, our study indicates that the change in tropical SW radiation budget at TOA (increasing planetary heating), indicated by both satellite observations (Wielicki et al., 2002) and model computations (Hatzianastassiou et al., 2004a; Fotiadi et al., 2005) is associated with a significant increasing surface solar radiative heating, involving enhancements in both downward and absorbed solar radiation at the Earth's surface, especially in low latitudes. It should be noted that since the long-term increase in net DSR (3.7Wm⁻²) exceeds the corresponding long-term decrease in OSR (3.2Wm⁻²), there must be a long-term decrease in SW atmospheric absorption (cooling) by 0.5Wm⁻², verified by our study. Overall, our modelling study indicates that over the 17-year period from 1984 to 2000, a significant change in the SW radiation budget has taken place, consisting in a planetary solar heating, resulting from a stronger surface solar heating combined with a smaller atmospheric solar cooling. This should have affected the atmospheric dynamics by strengthening the Hadley and Walker circulations (Chen et al., 2002), altering the atmospheric temperature gradient and the formation of clouds and precipitation.

Jo, absolutt interessant, Jostemikk, takk for linken. Dette passer jo godt med den tropiske skyutviklingen, siden hoveddelen av utviklingen jo tydeligvis har funnet sted på de lavere breddegrader. Undres likevel hvordan de har kommet fram til kurven sin. Det står at de benyttet seg av ISCCP. Og så har de selvsagt modellert. Men hvem gjør ikke det nå til dags? Jevnfør disse to grafene, den ene den du hentet fra studien, den andre direkte fra kilden:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/DSR.jpg)  (http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/an9090_SWdw_srf.jpg)

Samme generelle form på kurvene, men det ser ut som Hatzianastassiou og gjengen har bikket den oppover i forhold til ISCCP-originalen. Nå har jeg ikke lest artikkelen, så det kan jo absolutt hende forskjellen legitimeres og/eller forklares der. Men verdt å merke seg uansett.


Samtidig som solinputen har økt pga. skyreduksjonen, så har OLR ut fra TOA steget, noe som jo indikerer at jorda desperat forsøker å kvitte seg med overskuddsvarmen, bl.a. gjennom økt utstråling (dessuten har jo vannsyklusen økt i turtall, vel også som en respons). Det det i hvert fall med all tydelighet viser ikke har skjedd, er jo at økt atmosfærisk temperatur skyldes økt innhold av drivhusgasser, for som ScienceOfDoom ganske så konsist sier (eller skal vi si, innrømmer?):

SitatImagine if all of the surface radiation was emitted unchanged at the top of atmosphere. (No "greenhouse" effect). Let's say 450 W/m² emitted from the surface and, therefore, 450 W/m² emitted into space from TOA. Now we add a "greenhouse" gas and the radiation leaving from TOA = (e.g.) 440 W/m². The energy leaving the planet has reduced by 10 W/m². This means more heating of the planet, therefore, (by convention), a radiative forcing. So it's more about convention. If less energy leaves the planet, the planet must warm (at least in the short term). So a reduction in radiation leaving is an increase in radiative forcing.

Enkelt og greit. Og dette har jo altså ikke skjedd i løpet av de siste 36 årene, hvor det faktisk har blitt varmere:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/OLR.jpg)

Legg imidlertid merke til trinnet ned mellom 1976 og 1980. Kan det nok en gang ha noe med det berømmelige klimaskiftet å gjøre?
Men hva var det i så fall som skjedde i dette tilfellet?

Den var sabla morsom den kommentaren fra SoD, Okular. Jeg er ikke helt sikker på om dette var konklusjonen han ønsket å fremvise. Skulle vært artig å sett hva han syntes om saken forelagt strålingsbudsjettene som viser nedkjøling i langbølget, oppvarming i kortbølget.

Du spør hva som skjedde i '76. Det har jeg lurt på annenhver dag i to år nå. Problemet er den gamle høna eller egget-problematikken. Hva kommer først, hva driver den eller de andre, som gjensidig påvirker den neste etc. Er dette jeg forsøker å finne ut av om dagen, men jeg stanger hodet mot veggen.

Ta en titt på denne. Den viser at "alt" skjedde rundt '76, men ikke hvorfor. Sola hadde hatt en slapp syklus i forkant.

(http://woodfortrees.org/graph/sidc-ssn/from:1965/normalise/mean:12/plot/jisao-pdo/from:1965/normalise/mean:12/plot/esrl-amo/from:1965/normalise/mean:12)

Innrømmer at jeg har brukt mest tid på PDO-fenomenet de siste to ukene. Har spadd fram gamle fangststatistikker for laks og sardiner mm. Har forsøkt å sette dette opp mot vær og temperaturer over land i bukta nord i Stillehavet med Beringhavet som senter. PDO er jo en tilbakeregnet sak. Den er ikke gamle oppfinnelsen, så jeg tenkte det kunne være mulig å se om de har gjort noe åpenbart galt, slik at det kunne være mulig å finne system i klimagalskapen hvis PDO er en pådriver.

Begynner motvillig å få en mistanke om at jeg ser ut til å ha nådd grensen for hva jeg klarer forstå, og det irriterer meg grenseløst. Saken er at det er akkurat som om det er noe galt et sted. En statistikk over et eller annet som er riv, ruskende gal. Tenker ikke kun på verdier da, for de vet vi jo er trikset med når det gjelder det meste. Ser mer etter tidspunkt for skifter i både det ene og andre.

Har jorda puls fra en rytmepåvirker ingen har funnet eller forstått særlig godt? Eller er en av de offisielle seriene vi gransker fullstendig snudd på hodet?

Det var noe annet som skjedde i '76 også. Er ikke sikker på om dette har verdi i denne tråden, men det er litt av en luring.

(http://woodfortrees.org/graph/esrl-co2/detrend:70/mean:12)

Sitat fra: Jostemikk på mai 21, 2012, 23:03:36 PM
Har jorda puls fra en rytmepåvirker ingen har funnet eller forstått særlig godt? Eller er en av de offisielle seriene vi gransker fullstendig snudd på hodet?

Har gravd opp en del på dette emnet, etter hvert. Jeg skal se om jeg kan legge ved noen linker i morra ...

Men selve den bakenforliggende mekanismen er fortsatt klurig å finne.

Sitat fra: Jostemikk på mai 22, 2012, 00:45:31 AM
Det var noe annet som skjedde i '76 også. Er ikke sikker på om dette har verdi i denne tråden, men det er litt av en luring.

Ja, det var som svarte ...! Godt observert.

Ser på kjapt øyemål at CO₂ i hvert fall ikke snudde før temperaturen - drar jo mot '77 der (selv om det jo er smootha) ... Ellers et bra fall mellom '60 og '76. Lurer på åssen de forklarer det. Temperaturen gikk jo knapt nok ned i den perioden overhodet, gjorde den vel? :P

Takk for mye bra grafer og tankegods, Okular og Jostemikk. Nå begynner "bildet" å bli virkelig interessant. Siden jeg kom med i debatten (2007/2008) har jeg hørt og selv skrevet: CO2-nivået øker jevnt og trutt - temperaturen flater ut. Jeg har "stolt" på de normalt tilgjengelige CO2-data, Mauna Loa

(http://www.climometrics.org/co2-1958.gif)

Så dukker denne dippen din opp Jostemikk, mellom 1960 og 1977. Begge deler kan jo ikke være riktig. Etterforskning pågår!   8)

Det er nok ikke så sensasjonelt, og jeg skulle ha skrevet med ordentlig tekst hvordan den var behandlet. Det er ikke allverden enkelt å se opp i venstre hjørne hva det står der.

Selve glattinga er ikke gjort annerledes enn å bruke 12 måneder for å få bort sikk-sakken fra sesongvariasjonene. Deretter en de-trending på 70 ppm.

Lest denne fra Nir Shaviv? Begynner vi å nærme oss 'game, set, match' nå etter hvert, mon tro ...?

Using the oceans as a calorimeter to quantify the solar radiative forcing (https://acrobat.com/#d=ueZKSjBNwu*Z37*Xv7rfVA)

Noen utdrag:

SitatWe find that the total radiative forcing associated with solar cycles variations is about 5 to 7 times larger than just those associated with the TSI variations, thus implying the necessary existence of an amplification mechanism.

SitatThe present work clearly demonstrates that there are large variations in the oceanic heat content together with the 11-year solar cycle. Three independent data sets consistently show that the oceans absorb and emit an order of magnitude more heat than could be expected from just the variations in the total solar irradiance.

SitatThe straightforward explanation to the well detected and documented heat content variations is that the large amount of heat periodically entering the oceans simply reflect real variations in the energy budget, a flux which is not part of any internal feedback mechanism, whether oceanic or atmospheric. For example, if the amount of cloud cover is directly influenced by solar activity (irrespective of any atmospheric feedback in which they play), it would serve as an iris which periodically allows large amounts of heat to enter or leave the climate system. That is, it is an externally controlled "valve".

We thus conclude that the apparent oceanic flux variations must be the result of a large amount of heat of an external forcing, which periodically enters and leaves the oceans without being amplified by the atmosphere nor by an internal oceanic mode. This implies that the sun affects climate through a mechanism other than TSI variations.

One possible mechanism to the large heat fluxes is that of CRF [cosmic ray flux] modulation (Ney, 1959; Dickinson, 1975; Svensmark, 1998). The CRF, which inversely follows the solar activity variations, is the dominant source of tropospheric ionization. Although the idea has several pros and cons, the current supporting body of evidence is increasing steadily, though not without fierce critique. This includes correlations between CRF variations and cloud cover, correlations between non-solar CRF variations and temperature over geological timescales, as well as experimental results showing that the formation of small condensation nuclei (CNs) could be bottlenecked by the number density of atmospheric ions. It is yet to be proven, however, that the formation rate of small CNs is an important factor in determining the overall production rate of the large cloud condensation nuclei (CCN) required for cloud condensation.

Another interesting point to note is that the solar cycle induced variations in low-altitude cloud cover (Marsh and Svensmark, 2000b), presumably from CRF modulation over the oceans (where CCNs are most likely to be a bottleneck), give rise to a radiative imbalance which can be estimated to be of order 1.1 ± 0.3 W/m² over the past two cycles.

[...] we can conclude that the heat flux going into the oceans is consistent with the apparent variations in the low-altitude clouds.

In summary, we find clear evidence indicating that the total flux entering the oceans in response to the solar cycle is about an order of magnitude (5–7 times) larger than the globally averaged irradiance variations of 0.17 W/m2. The sheer size of the heat flux, and the lack of any phase lag between the flux and the driving force further implies that it cannot be part of an atmospheric feedback and very unlikely to be part of a coupled atmosphere-ocean oscillation mode. It must therefore be the manifestation of real variations in the global radiative forcing.

It should be stressed that the observed correlation between the oceanic heat flux and solar activity does not provide proof for any particular amplification mechanism, including that of the CRF/climate link. It does however provide very strong support for the notion that an amplification mechanism exists. Given that the CRF/climate links predicts the correct radiation imbalance observed in the cloud cover variations, it is a favorable candidate.

Den 'skjulte' eksterne amplifikasjonsmekanismen er med andre ord sterkt antydet å være Svensmarks GCR->sky-mekanisme. Spørsmålet er jo imidlertid, basert på det som har kommet fram over, om denne mekanismen kun (først og fremst?) yter sin effekt i det tropiske Øst-Stillehavet ... Ellers i verden synes det lave skydekket i sterk grad nettopp å være direkte koblet til oseano-atmosfæriske prosesser og feedbacklooper. Men så altså ikke i Øst-Stillehavet. Hvorfor?

Hvorom enn allting er, så vil jeg at dere avslutningsvis skal sammenlikne disse tre grafene:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/CosmicRaysAndSunspotsMonthlySince195801b-1.jpg)
Fra climate4you.com. Omtrentlig trend i kosmisk stråling fra 1958 til 2009.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img015D.jpg)
Fra KNMI Climate Explorer og ICOADS. Trend i skydekke (totalt, må medgis) over det tropiske Stillehav mellom 1950 og 2012. (Merk at grafen har måttet snus på hodet.)

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Halv1940-2009F.jpg)
Fra KNMI Climate Explorer - HadCRUT3. Trend i global overflatetemperatur mellom 1940 og 2009.

Jeg har veldig lyst til å si "I rest my case", evt. "QED" her nå, også på vegne av Shaviv og Svensmark, selvsagt. Det er selvsagt jeg som har satt trendlinjenes knekkpunkter (merk dem!), og dette kan så klart kritiseres som vilkårlig. Jeg mener det ikke er det. Så det så.

Bekreftelseshang fra min side? You be the judge.

Okular, det ser stygt ut til at sol, hav og skyer styrer klimaet. CO2-hypotesen svekkes jo hver dag som går, mens det du er inne på nå, virker mer og mer fornuftig.

Problemet er at noen må fortelle dette til:

IPCC
CICERO
Wattsupwiththat
Lucia Liljegren
Mainstream Media
Steven Mosher
Jeff Id
...

Har du sett på grafen over total TSI fra Shapiro et. al (http://www.aanda.org/index.php?option=com_article&access=standard&Itemid=129&url=/articles/aa/abs/2011/05/aa16173-10/aa16173-10.html)? Den er slik:

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-7-1305669400186.jpg)

Før jeg fant kopi av dataene, strakk jeg grafen i et bildebehandlingsprogram, og la den over to CET-grafer jeg fant::

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745455958.jpg)

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745486747.jpg)

Hentet disse grafene og linken til publikasjonen i Det store klimaskiftet i '76. Første gang jeg tok opp dette var på nedlagte Aftenposten Debatt. dumskalle gikk fullstendig bananas, og eneste andre kommentar den gang var at korrelasjon ikke er årsak, hvilket selvfølgelig er helt rett.

Sol, hav, skyer... og aldri så lite kosmisk stråling?

Denne er forbannet interessant, Okular. Den har sklidd under radaren min, så takk!

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/CosmicRaysAndSunspotsMonthlySince195801b-1.jpg)

Ja nøytrontelleren er jo en tilnærmet speiling av solflekktallene, så det er åpenbart at solaktiviteten manifesterer seg i jordatmosfæren på en direkte og detaljert måte slik som figuren viser, antagelig via variasjoner i solas magnetfeilt. Et klart bevis på hvor detaljert vi kan måle solaktiviteten uten bruk av teleskop. Dermed også et sterkt indisum for solaktivtetens innvirkning på jorda.

Sammenligningen mellom TSI og CET er kanskje noe lignende, men husk at variasjonen i TSI er svært liten, så det er nok ikke hele sannheten alene.

Sitat fra: Amatør1 på mai 22, 2012, 23:24:21 PMSammenligningen mellom TSI og CET er kanskje noe lignende, men husk at variasjonen i TSI er svært liten, så det er nok ikke hele sannheten alene.

Svært liten?

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-7-1305669400186.jpg)

Fra Shapiro et. al:

Abstract

Context. The variable Sun is the most likely candidate for the natural forcing of past climate changes on time scales of 50 to 1000 years.

Her forstår jeg forfatterne slik at de åpner for CO2-påvirkning de siste 50 år. Vi vet at det ikke er varmere nå enn for 70-80 år siden, og dermed faller akkurat det grunnlaget bort av seg selv. Jeg antar forfatterne ikke var klar over den voldsomme juksingen med temperaturseriene.

Videre skriver de:

Aims. We present a reconstruction of the total and spectral solar irradiance covering 130 nm–10 μm from 1610 to the present with an annual resolution and for the Holocene with a 22-year resolution.

De påstår enkelt og greit, om de har rett eller ikke, at de tidligere 1000 års klimavariasjoner skyldes solvariasjonen, og effekten er påstått å være mer enn 6 w/m2 mellom LIA og de mest aktive periodene.

Det er bare å rette på meg, for jeg en grønnsak angående sola vår. Litt til fra abstrakten og innsamling av isotoper i iskjerner:

Methods. We assume that the minimum state of the quiet Sun in time corresponds to the observed quietest area on the present Sun. Then we use available long-term proxies of the solar activity, which are 10Be isotope concentrations in ice cores and 22-year smoothed neutron monitor data, to interpolate between the present quiet Sun and the minimum state of the quiet Sun. This determines the long-term trend in the solar variability, which is then superposed with the 11-year activity cycle calculated from the sunspot number. The time-dependent solar spectral irradiance from about 7000 BC to the present is then derived using a state-of-the-art radiation code.

Er det noe angående watt pr. kvadratmeter jeg har misforstått? Hvis ikke, er effekten i variasjonene flere ganger antatt effekt av en dobling av atmosfærisk innhold av CO2.

Akkurat her, Jostemikk, fikk jeg assosiasjon til Alec Rawls utblåsing

Omitted variable fraud: vast evidence for solar climate driver rates one oblique sentence in AR5


http://wattsupwiththat.com/2012/02/22/omitted-variable-fraud-vast-evidence-for-solar-climate-driver-rates-one-oblique-sentence-in-ar5/

Saken ble diskutert her, på Forumet

http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,588.msg9163.html#msg9163

Det er all grunn til å lese Rawls innlegg om igjen. Hvis dette ikke gjenspeiles i neste utkast til AR5, da blir det nok bråk.

Sitat fra: Jostemikk på mai 22, 2012, 23:40:12 PM

Sitat fra: Amatør1 på mai 22, 2012, 23:24:21 PMSammenligningen mellom TSI og CET er kanskje noe lignende, men husk at variasjonen i TSI er svært liten, så det er nok ikke hele sannheten alene.

Svært liten?

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-7-1305669400186.jpg)

Her må vi passe på å ikke blande epler og pærer  ;D 

Her sammenligner jeg TSI med seg selv, og ikke med en potensiell klimaeffekt den kanskje har i forhold til noe annet (CO2) som kanskje ikke har noen klimaeffekt i det hele tatt.

Hvis du ser på figuren du la ut, så ligger TSI i området ~[1359, 1367] dvs delta-TSI = ~8, noe som utgør en variasjon på ca 8/1363=0.58% . Dette er en såpass liten relativ variasjon at TSI er mye bedre kjent som solkonstanten enn som TSI. I det hele tatt var det ikke mulig å måle noen variasjon i TSI før 1978, derav begrepet solkonstanten. Kurven du viser til er derfor en rekonstruksjon, basert på paleo-TSI-proxier om du vil. Om disse proxiene er vesentlig mer pålitelige enn treringene til Mann er slett ikke så enkelt å avgjøre. Derfor er verdien på 0.58% tilsvarende usikker, og kan godt ha en annen verdi, for eksempel betydelig mindre.

Dette er ikke noe forsøk på å fraskrive sola ansvaret for klimaet, på ingen måte. Det er mer et spørsmål om hvilken effekt som i tilfelle er avgjørende, fristilt fra hypotesen om CO2 som avgørende faktor. Den hypotesen betrakter jeg som falsifisert og derfor lite relevant som sammenligningsgrunnlag.

Ja, jeg husker denne saken, Bye. Rawls legger ikke fingrene imellom når han karakteriserer det som har skjedd i IPCC-prosessen. To antatte fysiske påvirkninger som samtidig korrelerer med temperaturøkningen. IPCC undertrykker virkningen av den ene, sola, mens de rimelig hemningsløst oppskriver virkningen av den andre, CO2.

Det er vanskelig å skattlegge sola, for ikke å si snu verden på hodet politisk for å få den til å oppføre seg. Legger ut grafen fra Shapiro et. al en gang til, denne gang med utviklingen fra slutten av nittenhundretallet, samt et par røft innsatte linjer for å vise forskjellen i TSI:

[attachimg=1]

Personlig mener jeg som kjent at temperaturseriene fra den sørlige halvkule ikke er verdt papiret de er trykket på. Da sitter vi tilbake med temperaturene for NH, men her er det også et problem. Det finnes ingen korrelasjon mellom de forskjellige lands temperaturdata og det makkverket Phil Jones har gitt verden og kalt Hadcrut med diverse nummer bak.

Det vi vet er at Phil Jones et. al arbeidet rimelig hardt for å presse ned varmeperioden i forrige århundre. Noe annet vi vet er hvordan de forskjellige nasjoners temperaturserier i virkeligheten er, selv om det finnes en del store, svarte hull også her. Det tredje vi vet er at Jones et. al har justert gal vei for UHI-effekten. Da sitter vi tilbake med en temperaturserie for de siste drøye 100 år noe lignende denne, og legg merke til hvordan jeg har justert serien. Det står oppe til venstre:

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vnh/from:1900/to:1941/detrend:-0.2/plot/hadcrut3vnh/from:1940/detrend:0.5/offset:0.2)

Det som skiller seg ut fra TSI-grafen til Shapiro et. al er hengekøya mellom varmeperioden i forrige århundre og den varmeperioden vi har nå. Usikkerhetene er store når det gjelder alt det jeg nevner, men Meteorologisk Institutt mener jo å kunne forklare den moderne varmestigningen ved hjelp av atmosfæresirkulasjoner. Tar man med koblingen til tilsvarende i havet, skjønner man raskt at naturlige variasjoner dro ned temperaturen helt fram mot 70- og 80-tallet over de områder av den vestlige verden der flesteparten av de langtids temperaturserier vi har.

Okular

Det er mulig jeg søpler ned tråden din om lavt skydekke nå, og det er ikke min intensjon. For tråden og innleggene dine er noe av det mest interessante jeg har sett på "trykk" her i landet angående klimavariasjonene. Føler at noe av det jeg skriver er relevant for å kunne vite hva man skal sammenligne med, hva man skal se etter, men gi for all del beskjed om dette er irriterende. Da splitter jeg tråden på et  ;)

Amatør1, den er grei. ;)

Du skrev:

SitatOm disse proxiene er vesentlig mer pålitelige enn treringene til Mann er slett ikke så enkelt å avgjøre. Derfor er verdien på 0.58% tilsvarende usikker, og kan godt ha en annen verdi, for eksempel betydelig mindre.

Bra du minner om dette. Jeg beveger meg ofte på så tynn is at den nesten ikke kan sees eller merkes. Proxydata er beheftet med usikkerheter alle veier. Har allikevel en nagende følelse av at de kan være mer verdt enn man først skulle anta, men at det i eksemplene Mann, Briffa et. al er korrumpert ved hjelp av nøye utplukkede enkelttrær/kronologier, og ikke minst statistiske metoder/juks.

Jeg vet ikke om Shapiro et. als tilsvarende ville stått seg mot tilsvarende gransking McIntyre har gitt hockeykøllene. Det er to forskjellige vitenskapelige øvelser, og bortsett fra å røflig ta en titt på avstanden mellom årringer, kan jeg like lite om begge.

Mange sier at hvis man må støtte seg til statistikker, ja da er man en elendig forsker. Jeg trøster meg med at jeg ikke er forsker.

Sitat fra: Jostemikk på mai 22, 2012, 10:22:55 AM
Det er nok ikke så sensasjonelt, og jeg skulle ha skrevet med ordentlig tekst hvordan den var behandlet. Det er ikke allverden enkelt å se opp i venstre hjørne hva det står der.

Selve glattinga er ikke gjort annerledes enn å bruke 12 måneder for å få bort sikk-sakken fra sesongvariasjonene. Deretter en de-trending på 70 ppm.

Jeg viste "dippen" til en forståsegpåer

http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,780.msg13418.html#msg13418

Han syntes kuven var interessant, men han lurte på hvor kurven din var fra?   8)

Sitat fra: ebye på mai 23, 2012, 11:35:23 AMHan syntes kuven var interessant, men han lurte på hvor kurven din var fra?   8)

Woodfortrees.org (http://woodfortrees.org/plot/esrl-co2/detrend:70/mean:12). Bare å klikke på linken og endre parametrene. Som skrevet tidligere er serien glattet med 12 måneder for å fjerne sesongvariasjonene (sikk-sakken) i CO2-serien, samt at den er de-trendet med 70 ppm. Skift ut 70  med 80, og du får denne:

(http://woodfortrees.org/graph/esrl-co2/detrend:80/mean:12)

Statistisk lek med tvilsom verdi, Bye.

tak, takk Jostemikk.   :)

Hvis statistisk behandling fører til "dippen" i CO2 er jeg enig. Det er nok infoen: esr1-CO2 han var interessert i. Denne personen lager mange grafer!  :), men bruker nok WoodforTrees lite.   ;)

Dette må kommenteres. Willis Eschenbach skriver på WUWT (Forcing or feedback? (http://wattsupwiththat.com/2012/06/07/forcing-or-feedback/#more-65171)) om tropisk skydekke og SST.

Jeg synes det er merkelig hvor vanskelig det skal være å holde to tanker i hodet samtidig. Er det virkelig enten eller her? Willis observerer at skydekket følger overflatevarmen, altså at når sola flytter nord for ekvator følger skydekket etter og motsatt. Dette er jo det samme som jeg pratet om i ENSO-tråden, høyere SST vil nødvendigvis være assosiert med mer skyer pga. høyere fordampning og konveksjon. Derfor er Stillehavet i normaltilstanden relativt skyfritt i øst (kaldere overflatevann) og relativt tildekket av skyer i vest (varmere overflatevann i forbindelse med Pacific Warm Pool). Som Willis sier:

Sitat[...] showing that clouds respond to the tropical surface temperatures, either on land or sea, is a no-brainer, [...]

Ingen er (eller kan være) uenig med ham i dette. I kommentarene konstaterer imidlertid debattant KR noe påfallende bombastisk:

SitatThis [at Lindzen & Choi (L&C11) hevder skydekke driver SST] also arises in the L&C11 AMIP model analysis, where they assume the same causality of clouds -> SST, the same lead/lag relationship – even though those models, as written, have causality going in the opposite direction. In the models, that's simply not what's happening, and in the real world, L&C and Spencer appear to be the only ones holding this quite odd opinion you [altså Willis Eschenbach] have criticized.

'Alle', inklusive modellene, er tydeligvis enige om at det er et underlig standpunkt å inneha, å hevde at skydekke driver SST, og at Lindzen/Choi og Spencer er de eneste som antar/påstår dette.

Denne uttalelsen passer jo godt med Willis' klare observasjonelle bevis over på at SST driver skydekke, ikke omvendt. Og slik burde saken kunne legges død.

Men jeg mener feilen som begås her er eksakt den samme som ved den berømmelige hotspoten. Man ser på hva som skjer over korte tidsrom og tar for gitt (tilsynelatende uten belegg) at det samme vil fortsette å skje over lengre tidsrom. Med hotspotten funker ikke denne fremgangsmåten, fordi det er et utslagsfenomen (det svinger opp og ned hele tiden, over korte tidsrom, men langtidstrenden er upåvirket av selve svingningene), ikke et likevektsfenomen (et resultat av den eventuelle pådriveren som over lengre tid måtte gi en trend). Man har misdiagnostisert mekanismene.

Angående skyene begår man mye den samme bommerten. Man ser på korttidseffekten, at SST driver skydekket, og antar at dette er hva som vil skje også over trendperioder. Dette er mye hva disputten mellom Dessler og Spencer har gått i. Jeg mener Spencer har rett. Og jeg mener at relativt enkle observasjoner, nemlig de som er gjort og presentert på denne tråden, viser det.

Vi har nemlig to muligheter:

1) Dersom SST driver skydekke, så burde (ut fra det vi sa over) stigende SST gi økende skydekke. Sistnevnte burde følge den førstnevnte direkte. Dette ser vi i Stillehavet (hhv. øst og vest) under ENSO-episoder - skyene opp i øst og ned i vest under El Niño, ned i øst og opp i vest under La Niña. De følger SST-utviklingen over korte intervaller. De er utslag, svingninger.

2) Dersom skydekke driver SST, så burde imidlertid sammenhengen mellom de to være invers. Når skydekket synker, treffer i snitt mer solinnstråling havet, og SST stiger. Dette påvirker ikke de enkelte ENSO-episoder, men se på trenden for SST kontra lavt skydekke over tid for de tropiske havene. Sammenhengen er åpenbart invers.

Noe annet, noe utenfra styrer trenden i en viss retning, selv om SST fra sesong til sesong og fra år til år driver skydekket. Noe ligger bak og dreier på roret, umerkelig i ethvert øyeblikksbilde, men synlig over tid. De årlige svingningene blir kun episykler på en større evolusjon.

Så er spørsmålet, hva skjer? Noen kandidater melder seg. Den nevnte GCR-hypotesen til Svensmark, sol/ozon-hypotesen til Erl Happ/Carl Wolks, og jetstrømhypotesen til Stephen Wilde. Disse tre kan godt henge ihop.

Må komme nærmere tilbake til dette senere. Nå tilbake til jobb :P