Ja, Humlum er en størrelse innen klimaforskningen.
Jeg klarer ikke å unngå tanken: Hvordan hadde klimadebatten vært f. eks. i Norge, hvis alarmistene hadde opptrådt med vanlig vitenskapelig dannelse? Sik jeg ser det blir de som stiller spørsmål ved IPCC's arbeidsmetoder og resultater rett og slett sjikanert og stigmatisert.
Proponentene, tilhengerne av IPCC, består av: Pål Prestrud, Rasmus Benestad, Helge Drange, Jørgen Randers, Eystein Jansen, Hans O. Hygen og Cecilie Mauritzen.
Opponentene består av: Ole Humlum, Pål Brekke, Jan-Erik Solheim, Kjell Stordahl, Tom V. Segalstad, Martin Hovland og Ole Henrik Ellestad.
Hvorfor er den vitenskapelig debatten totalt fraværende? Er det så enkelt at det er penga som råder?
Jeg sitter her ganske forundret - kanskje litt naiv? Kanskj det er slik hver gang det barker sammen til det som skulle vært en vitenskapelig uenighet? Er Norges forhold til vitenskapelig uenighet fullstendig umodent?
Mulig dette skulle vært på en egen tråd, men tankene kom som et resultat av det synet Ole Humlum prøver å formidle til de som er grunnleggende nysgjerrig på klimaendringene!
