Norsk forskning - ufrivillig komisk?

Startet av Obelix, mars 26, 2013, 13:07:23 PM

« forrige - neste »

Obelix

Det er jaggu mye rart en skal lese før øya detter ut! Men idag leste jeg noe i Dagbladet som virkelig tar kaka:
http://www.dagbladet.no/2013/03/25/nyheter/inneriks/forskning/flybillett/26382667/  Overskiften er denne: "Norsk forskning: Anbefaler «overvekt-skatt» på flybilletten"
Virkelig artig gitt!
Klima-aspekten mått jo selvsagt berøres, det er visst et oppheng den nye forskningen har... Et sitat fra artikkelen:

"Men en økende andel av overvektige i befolkningen er også et problem for flyselskapene; de tyngre passasjerene er rett og slett mer kostbare. En årsak til dette er at de krever mer drivstoff, en annen at enkelte trenger flere flyseter for å få plass.  [...]

Derfor har førsteamanuensis ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Bharat P. Bhatta, sett på konsekvensene av å innføre «overvekt-skatt».
- Hver kilo betyr ekstra forbrenning av drivstoff, som igjen fører til større CO2-utslipp og økte kostnader. For en bransje som er preget av finansielle vanskeligheter og marginal profitt kombinert med eksponentiell vekst det siste tiåret, kan det kanskje være en løsning å se på slike alternativer, sier han."


Ja, hva skulle mann gjort uten all denne samfunnsnyttige forskningen, dere?   :D
No fear for the real men! No hope for the scared!

Spiren

SitatJa, hva skulle mann gjort uten all denne samfunnsnyttige forskningen, dere?

Medisinpris til oppfinneren Gregg A. Miller, og hans kunstige testikler. De finnes i tre størrelser.

Biologiprisen gikk til forskere av den mer tvilsomme arten. En forskergruppe ledet av australieren Benjamin Smith systematiserte lukten av stresset frosk.

Kjemiprisen til to amerianske forskere som har forsøkt å løse problemet. Kan mennesker svømme raskest i sirup eller i vann?

To forskere har brukt 3år, og nærmere tre millioner kroner på å studere endenes vaner. Ender liker regn. Men de er kanskje ikke like glade i å svømme som man tidligere hadde trodd.

Nobel pris til unyttig forskning.

Victor Benno Meyer-Rochow ved universitet i Bremen, Tyskland og ungareren dr. Jozsef Gal skulle mottat Ig-Nobelprisen i væskedynamikk. De har brukt grunnleggende prinsipper i fysikken for å beregne trykket som bygger seg opp i en pingvin når den gjør sitt fornødne.

I 1994 fekk ein forskar ved Sintef pris for forskning på korleis unge militær-rekruttar reagerer på vått undertøy! Forskarar ved Universitetet i Bergen fekk biologi-prisen i 96 for si studie: "Effekten av øl, kvitløk og rømme på appetitten til igler".

Ig-Nobelpris deles ut ved universitetet Harvard i USA. Ig-Nobelprisen går til forskning som får folk til å le - også til å stoppa opp og tenkja. Kort sagt går Ig-nobel prisen til "forskning som ikkje kan eller bør gjentakast". Sagt med andre ord: Fantastisk og tilsynelatande unyttig forskning på verdensbasis.
Det er ikke noe farligere i verden enn opprigtig uvitenhet og pliktoppfyllende dumhet.
Martin Luther King.