1998 er regnet for å være "det varmeste året" av alle bortsett fra James Hansen, og han synes jeg ærlig talt alle bør glemme raskest mulig.
Hvor var det varmt? Ettersom 1998 er regnet som et meget kraftig El Nino-år, sier det seg selv at havet tømte seg for svært mye varme i Stillehavet det året. Det er jo det som skjer. El Nino er varme opp og ut, La Nina er opplading av havtemperaturen.
Men hvor var det egentlig varmt i 1998, bortsett fra ei stripe i Stillehavet, og noen få land direkte tilknyttet området? Norge? Nei. Det var ikke noe spesielt med 1998. Det samme gjelder for resten av Europa. Sydpolen? Nei. Argentina? Nei. Arktis, da? Det må vel i det minste ha vært forferdelig varmt på Grønland og Nordpolen? Nei gitt. Ikke der heller.
USA var varmt i 1998, men der har vi lært om så mange uhumskheter med temperaturtriksing fra Hansen og NOAA, at 1934 og 1998 har byttet på om å være varmest flere ganger. Da bør vi i det minste kunne anta at de har vært svært jevne. Men ser man på de forskjellige globale temperaturserien, stikker jo 1998 i været som en verkebyll.
Hvordan kan det ha seg? Se bare her:
(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3gl/from:1920/mean:12)
Link til Woodfortrees.org (http://woodfortrees.org/plot/hadcrut3gl/from:1920/mean:12)
Det var ingen kraftig El Nino i 1934. Selv Kenneth Trenberth forteller oss det i Trenberth&Stepaniak 2000 (http://journals.ametsoc.org/doi/pdf/10.1175/1520-0442(2001)014%3C1697%3ALIOENO%3E2.0.CO%3B2), så hvis El Nino ikke var årsaken til den høye temperaturen i USA i 1934, er det vel tvilsomt i 1998 også, tror dere ikke?
En gang til: Hvor var det kvikksølvet føk til himmels i 1998?
Sitat fra: Jostemikk på november 27, 2011, 00:19:17 AM
En gang til: Hvor var det kvikksølvet føk til himmels i 1998?
Kanskje ingen steder? Husk at
"there is no such thing as a global temperature. There is a global temperature statistic but it is not a "temperature." The world is not in thermodynamic equilibrium, so there is no single temperature to discuss. What we measure is tied to places through local thermodynamic equilibrium."ref.
http://climateaudit.org/2011/11/25/a-somewhat-late-response-to-schneider/#comment-312459
Til himmels og til himmels, fru blom, skalaen til venstre forteller at det er snakk om noen tidels grader og på kort tidsskala noen hundredels grader - ikke merkbart og langt mindre enn det de fleste av oss opplever til daglig bare ved å skifte rom eller gå ut av huset - eller gå rundt huset for den del.
Bortsett fra det, så ser det ut til at satellittdataene bekrefter at 1998 var et varmt år - i gjennomsnitt. Det er jo ikke overraskende når man ser på en globus og ser at Stillehavet er bortimot halve jorden. Når temperaturen i overflaten av halve jorden stiger (eller faller), bør det ha en viss effekt.
Jeg kan ikke så mye om disse El Niño-greiene, men det er ikke vanskelig å forstå at hvis temperaturen i overflatevannet øker, er det solen som gjør det. Fysikken forteller oss at langbølget varmestråling fra atmosfæren ikke kan trenge gjennom havets "hud". Ved varmere atmosfære enn hav vil vi stort sett bare få økt fordampning= avkjøling av havoverflaten og en viss effekt fra konduksjon (hvor stor?).
Akkurat som de 2 dagene (hvis man er optimist) i året som sjøtemperaturen på Vestlandet kan friste til en dukkert. Havet blir varmt når solen får lov til å skinne på det lenge om gangen. Og på grunn av høy varmekapasitet (langsom oppvarming og langsom avkjøling) kan temperaturen øke i sjøen fra dag til dag, med mindre vi får kjøligere vær - og det vil om sommeren stort sett si mer skyer.
Amatør1, jeg har essayet til McKitric om "global temperature" liggende men har av en million grunner ikke fått lest det ennå.
Men det er klart at temperatur er et dårlig mål for "klima". Temperatur er knyttet til ekstremt lokale forhold - luften rundt termometeret - og fyker opp og ned hele tiden. Nøkkelen til Jordens klima er helt klart vann - havtemperaturen og hvor mye vann som finnes i luften som damp og som skyer.
Jeg får si at når ikke en gang min egen hage har en temperatur, hvordan kan Jorden ha det?
Og så var det dette med statistikk, noen har hodet i stekeovnen og noen føttene i dyfryseren. Til sammen har de det jo ganske behagelig....
.... og gjennomsnittsmennesket har 1 testikkel og 1 eggstokk.... :)
Da er vi på linje, Bebben. Temperatur er vel en Intensitet og helt uegnet til annet enn helt lokale målinger, og knapt nok der. Som vi har sett gjennom bl.a. Anthony Watts arbeide, vil forholdene lokalt ofte endre seg over tid, så lange temperaturserier fra ett og samme sted kan lett bli meningsløse.
Om en skulle måle noe globalt, så måtte det være total varme-energi. Men det kan en ikke måle med termometre. Men man later allikevel som om man kan gjøre det.
Skalaen til venstre forteller oss at temperaturforskjellen mellom 1934 og 1998 var på over en halv grad, Bebben. Dette er jo "globalt". I USA var 1998 et varmt år. I USA var også 1934 et varmt år. I 1998 skyldtes det i følge mainstream El Nino. I 1934 fantes ingen slik sterk El Nino.
ENSO er ikke styrt som badetemperaturen i Bergen. Det er kolossale mengder kaldt vann som strømmer til overflaten via blant annet Humboltstrømmen. (La Nina). Det kommer opp på vestkysten av Sør-Amerika, og det hele forandrer både retning på havstrøm, slik at vannstanden synker i øst, men øker i vest, som i Australa. Passatvinder, atmosfærisk trykk, ja omtrent alt som lager værsystemer, forandrer seg over store områder. Alt dette kalde vannet blir etter hvert varmet opp, og når hele sulamitten snur og går østover mot kysten av Sør-Amerika igjen, er det særdeles egnet som badevann. Det er når dette varme vannet taper varmen sin til atmosfæren at det blir målt høye temperaturer mange steder. Det er vel så man kan si at dette influerer hele planeten. Men den tapte varmen blir ikke værende. Den forsvinner fra bøljan blå og ut i verdensrommet, etter å ha vært en kort tur innom alarmistenes gradestokker.
Men dette virket altså aldeles forskjellig i USA i 1934 kontra 1998. Hvordan skjedde dette? Gjelder andre fysiske lover i dag kontra i 1934? I 1934 klarte klimaet selv å sørge for rekordvarme, og den ble kun tangert i 1998, og da med drahjelp av "alle El Ninoers mor, samt mye mer CO2. Her er det noe galt, Bebben. ;)
Jeg la ut to flotte, korte filmsnutter om dette laget av et av universitetene i USA, men jeg finner dem ikke igjen. Dette er voldsomme saker, og de forandrer produksjonen i havet i dramatiske proporsjoner. Det går fra sult til rikdom. Blekkspruter krymper (Humboltblekkspruten, selvfølgelig! ;D), og fiskeriene går fra full blomst til konkurs. Eller omvendt.
Men USA kan virkelig ikke få både i pose og sekk, det er det jeg mente med dette innlegget. Og i resten av verden var ikke 1998 et spesielt varmt år. Her i Norge er vi jo sterkt påvirket av et annet stort hav. Atlanterhavet gjør at vi ikke er i fullstendig rytme med temperaturutviklingen i USA. Selv ikke Østkysten av USA er rimelig å sammenligne med norske temperaturer.
Og bare for å ha gjort en ting klart, så tviler jeg ikke på at det var en smule varmt i 1998. Det var alt varmetapet fra havet den gang som gjorde at det har flatet ut etterpå. Det tar tid å erstatte et slikt energitap, og det er ikke brått sikkert det skjer de neste 50 år.
SitatDet er når dette varme vannet taper varmen sin til atmosfæren at det blir målt høye temperaturer mange steder. Det er vel så man kan si at dette influerer hele planeten. Men den tapte varmen blir ikke værende. Den forsvinner fra bøljan blå og ut i verdensrommet, etter å ha vært en kort tur innom alarmistenes gradestokker.
Joda, regner med at det er mer komplisert enn som så (det jeg selv lirte av meg)... og jeg bør nok forsøke å lære meg litt mer om El Niño/La Niña...
Med den enorme varmekapasiteten havet har + den store betydningen fra skyer, er det uansett rimelig opplagt at nøkkelen til jordens klima heter H2O.
Jepp. Det får ikke vært særlig annet. Sola varierer jo ørlite i styrke, og den kan ifølge diverse teorier, først og fremst Svensmark, føre til variasjoner i skydekket, men det er jo nøyaktig det du nevner om vann.
Skyene er jordas temperaturregulator, og de styres nok foruten av sola, også av koblingen hav/atmosfære, samt at vi har en evig rundans regissert av havstrømmene, som igjen er styrt av jordrotasjon og kontinentenes plasseringer, samt muligens ørlite av månen fra tid til annen, og da tenker jeg ikke på flo og fjære-variasjonene vi opplever hver dag.
Vann, vann, og atter vann. Og de småsakene som får vanndamp til å bli skyer. Det være seg kosmisk stråling, dimetyl sulfid, menneskeskapte aerosoler eller annet.
Når det gjelder de tusenårssvingningene vi opplever med varm middelalder, Den lille istid, og varmeperioden nå igjen, er det nesten umulig for et tregt hode å forstå annet enn at sola må være årsaken. Ja så er det jo mye mer som har å gjøre akkurat med vann, nemlig snø og is, albedo og alt annet som jeg ikke skjønner stort av.
Har noen av dere lurt på hvorfor noen lysstråler reflekteres av ei glassrute, slik at du blir blendet av et stuevindu, mens andre stråler trenger gjennom, og lyser opp stua? Hvordan vet lysstrålene hvem av dem som skal gå gjennom glasset, og hvem som skal reflekteres i annen retning? :D
SitatHar noen av dere lurt på hvorfor noen lysstråler reflekteres av ei glassrute, slik at du blir blendet av et stuevindu, mens andre stråler trenger gjennom, og lyser opp stua? Hvordan vet lysstrålene hvem av dem som skal gå gjennom glasset, og hvem som skal reflekteres i annen retning?
Interessant spørsmål. Uten å sjekke noen steder, går jeg ut fra at det kommer an på vinkelen. Jo større vinkel når de treffer vindusflaten, jo mer av dem vil bli reflektert. Lysstrålene er på forhånd blitt brutt gjennom atmosfæren, siden de er bølger, og alle har derfor ikke samme vinkel. Da vil noen gå gjennom glasset og andre "prelle av".
Brenner tampen tro... eller er jeg på bærtur?
Hehe! Du er sikkert inne på noe, Bebben. Jeg har kastet bort hundrevis av timer på å forsøke å finne ut av akkurat dette. Har brukt laserpeker og maglight. Det er merkelige greier, nemlig. De lysstrålene som reflekteres fra en svært samlet lysstråle som sendes mot ei glassplate her jeg bor, lar jeg treffe ei ny glassplate. Da skjer det samme. Bølgelengder som allerede har vist at de reflekteres, oppfører seg klin likt neste gang. De reflekteres fra den første, treffer den andre, og noen reflekteres videre fra den, mens noen går gjennom. Og slik har jeg gjort med tre glassplater i rigg. Har verken flere løse glassplater eller sterkt nok lys til å gå videre med dette, men jeg blir mer og mer forundret jo mer jeg tester dette.
Hva tror du dette kan ha å si for albedo på havoverflaten? Noen av solstrålene har kronglet seg gjennom diverse luftlag med forskjellige typer hindre, mens andre har sluppet billigere unna. Hvem av dem reflekteres fra havoverflaten, og hvem trenger dypt ned i havet?
Har søkt etter forskning om dette, men har ikke fått napp. Er ikke så lett å vite hvilke søkeord en skal putte i søkefeltet. :D
Sitat fra: Jostemikk på november 27, 2011, 01:42:31 AM
Hehe! Du er sikkert inne på noe, Bebben. Jeg har kastet bort hundrevis av timer på å forsøke å finne ut av akkurat dette. Har brukt laserpeker og maglight. Det er merkelige greier, nemlig. De lysstrålene som reflekteres fra en svært samlet lysstråle som sendes mot ei glassplate her jeg bor, lar jeg treffe ei ny glassplate. Da skjer det samme. Bølgelengder som allerede har vist at de reflekteres, oppfører seg klin likt neste gang. De reflekteres fra den første, treffer den andre, og noen reflekteres videre fra den, mens noen går gjennom. Og slik har jeg gjort med tre glassplater i rigg. Har verken flere løse glassplater eller sterkt nok lys til å gå videre med dette, men jeg blir mer og mer forundret jo mer jeg tester dette.
Hva tror du dette kan ha å si for albedo på havoverflaten? Noen av solstrålene har kronglet seg gjennom diverse luftlag med forskjellige typer hindre, mens andre har sluppet billigere unna. Hvem av dem reflekteres fra havoverflaten, og hvem trenger dypt ned i havet?
Har søkt etter forskning om dette, men har ikke fått napp. Er ikke så lett å vite hvilke søkeord en skal putte i søkefeltet. :D
Mener å huske fra tidligere debatter at solstråler bare går et lite stykke ned i vannet?
Solstråler kan trenge flere timeter ned i vann, bare det er klart nok. Tilbakestrålt varme, derimot, når bare noen tusendels millimeter ned. :D
Sitat fra: Bebben på november 27, 2011, 01:32:14 AM
SitatHar noen av dere lurt på hvorfor noen lysstråler reflekteres av ei glassrute, slik at du blir blendet av et stuevindu, mens andre stråler trenger gjennom, og lyser opp stua? Hvordan vet lysstrålene hvem av dem som skal gå gjennom glasset, og hvem som skal reflekteres i annen retning?
Interessant spørsmål. Uten å sjekke noen steder, går jeg ut fra at det kommer an på vinkelen. Jo større vinkel når de treffer vindusflaten, jo mer av dem vil bli reflektert. Lysstrålene er på forhånd blitt brutt gjennom atmosfæren, siden de er bølger, og alle har derfor ikke samme vinkel. Da vil noen gå gjennom glasset og andre "prelle av".
Brenner tampen tro... eller er jeg på bærtur?
Sjekk Snells lov (http://no.wikipedia.org/wiki/Snells_brytningslov) (Gymnaspensum den gang det het gymnas og man lærte noe).
Jeg laget en gang en "ray-tracer", dvs. et program som kunne tegne et fotorealistisk bilde av noen glasskuler som svevet over et sjakkbrett. Glasskulene var gjennomsiktige og brøt/reflekterte lyset. Den eneste fysikken i programmet var Snells lov.
Omtrent slik
(https://design.osu.edu/carlson/history/tree/images/turner.jpg)
Sitat fra: Jostemikk på november 27, 2011, 01:51:10 AM
Solstråler kan trenge flere timeter ned i vann, bare det er klart nok. Tilbakestrålt varme, derimot, når bare noen tusendels millimeter ned. :D
Ja, det var dette med å forstå forskjellen mellom lys og varme, da ???
Åge Aleksandersen sang om begge deler, ConTrari. ;)
Sitat fra: Jostemikk på november 27, 2011, 01:51:10 AM
Solstråler kan trenge flere timeter ned i vann, bare det er klart nok. Tilbakestrålt varme, derimot, når bare noen tusendels millimeter ned. :D
Sant å si finnes det ingen tilbakestrålt varme fra et kaldere legeme til et varmere.
Det er på mange måter en skinndiskusjon: Alle parter er enige om at varmen går fra varmere til kaldere. Så hva er problemet? CO2, selvfølgelig, hvor mye "bremser" det varmetapet? Et eller annet sted har jeg sett en formel for beregning av varmetap fra hus (ut fra tykkelsen på isolasjonen i veggene) anvendt på en mulig dobling av CO2 i atmosfæren... resultet var i størrelsesorden maksimalt 0,15 grader.
Med hensyn til havet, sier fysikken at bare kortbølget stråling er i stand til å trenge ned i det. MAO hvis luften over havet er litt varmere enn havet selv, kan selve strålingen bare trenge noen mikrometer ned, en brøkdel av en millimeter. Da går jeg ut fra at man står igjen med konduksjon som den eneste effektive måten luften kan varme opp havet på.
Men så var det det med varmekapasitet og energi, da. En vannsøyle på knappe 2,5 m ned i havet inneholder like mye energi som hele den 70.000 m høye luftsøylen over den. Så hvor skulle all denne energien komme fra?
Bokseren Ole "Lukkøye" Clemetsen forklarte dette enkelt og greit til en journalist som spurte hvorfor de var så pinlig nøye med vekten i boksing:
"Hvis du og jeg skulle ha bokset, ville jeg tålt alle slagene dine, mens du ikke ville ha tålt et eneste av mine." Havet er Mike Tyson, atmosfæren er .... eh... meg.
Mot Mike Tyson ville vi alle vært atmosfære, Bebben. ;D
Jeg skulle ikke ha kalt det tilbakestrålt varme, Bebben. Jeg skulle kalt det infrarød varmestråling. :D
Jeg tenker stadig på det at lufttemperaturen på jorda har vært ca 16 varmegrader i gjennomsnitt i 12.000 år. Havets gjennomsnittstemperatur er på ca 2 grader. Synes det forteller det meste om luftas evne til å varme vann.
Spørsmål fra en amatør:
Hvordan er det egentlig mulig å beregne hele jordas gjennomsnittstemperatur på en troverdig måte når vi vet at det er store områder uten termometer? I tillegg til det så er mange målestasjoner lagt ned og/eller flyttet.
Synes å huske at også Amatør1 en gang stilte seg kritisk til om det var mulig.
Jeg får likevel det inntrykket at de fleste forskere, både AGW'ere og skeptikere, er enige om at den globale gjennomsnitstemperaturen har steget ca 0,7 - 0,8 grader siden 1850.
Sitat fra: BorisA på november 27, 2011, 09:14:11 AM
Spørsmål fra en amatør:
Hvordan er det egentlig mulig å beregne hele jordas gjennomsnittstemperatur på en troverdig måte når vi vet at det er store områder uten termometer? I tillegg til det så er mange målestasjoner lagt ned og/eller flyttet.
Synes å huske at også Amatør1 en gang stilte seg kritisk til om det var mulig.
Jeg får likevel det inntrykket at de fleste forskere, både AGW'ere og skeptikere, er enige om at den globale gjennomsnitstemperaturen har steget ca 0,7 - 0,8 grader siden 1850.
Forsøk på svar fra en amatør ;)
Selv om vi hadde hatt termometre jevnt og tett fordelt over hele kloden, og alle termometrene var i topp stand, teknisk kalibrerte og omgivelsene ideelle og kontrollerte, ville vi da kunne måle og beregne jordas gjennomsnittstemperatur?
Nei, for en slik temperatur finnes ikke, slik jeg pekte på i et annet innlegg i går. Skal en måle noe slikt måtte det være total energi, og da måtte en ta hensyn til varmekapasiteter mm.
Det er ikke bare jeg som sier dette, det sier de fleste som har tenkt seg om.
At den beregnede verdien har steget, er én sak. Om den representerer noe fysisk meningsfullt er noe annet.
En til av samme kaliber. :D
Jeg er enig med Amatør1. Mitt svar på spørsmålet til BorisA angående temperaturstigningen fra midten av attenhundretallet, så ja, jeg tror nok at den ligger rundt det nivå du nevner. Men fra 30- og 40-tallet og fram til i dag, er stigningen langtfra så høy som de viser. De har gjort nåtiden et par tideler varmere, og de har nedjustert temperaturen på 30- og 40-tallet. Nesten hele oppvarmingen skjedde fra 1918 til ca 1940.
Sitat fra: Bebben på november 27, 2011, 02:21:13 AM
Med hensyn til havet, sier fysikken at bare kortbølget stråling er i stand til å trenge ned i det. MAO hvis luften over havet er litt varmere enn havet selv, kan selve strålingen bare trenge noen mikrometer ned, en brøkdel av en millimeter. Da går jeg ut fra at man står igjen med konduksjon som den eneste effektive måten luften kan varme opp havet på.
Når jeg antar at hvis strålingen varmer om det øverste tynne laget, kan det etterpå blande seg med vannet lenger ned. Det må jo være en grunn til at grunt vann blir varmere enn dypt vann når sola skinner.
Kortbølgede solstråler trenger dypt ned i vann og varmer det.
Men uansett, når man varmer det øverste laget, uansett hvor tynt det er, må jo det enten føre til at vannet lenger ned blir varmere hvis ikke absolutt alt stråles ut igjen eller fordamper.
Jeg er også så utrolig observant at jeg har lagt merke til at havvann ofte beveger seg. ;) Så det må jo være slik at det øverste laget blandes raskt etter at det er varmet opp.
Du skrev om solstrålene i de første innlegg, Dagfinn. Mulig jeg har misforstått noe.
Angående infrarød oppvarming av vann, så ja. Det fungerer så strålende at havtemperaturen i snitt er fjorten grader lavere enn snitttemperaturen i lufta... :D
Konrad: Empirical test of ocean cooling and back radiation theory (http://tallbloke.wordpress.com/2011/08/25/konrad-empirical-test-of-ocean-cooling-and-back-radiation-theory/)
tallbloke: back radiation, oceans and energy exchange (http://tallbloke.wordpress.com/2011/03/03/tallbloke-back-radiation-oceans-and-energy-exchange/)
Jeg har ikke hårføner, men kan ikke en som har det, isolerte kanten rundt et glass med isopor eller lignende, fylle det med vann, og se hvor effektivt hårføneren varmer opp vannet ved å blåse ned på vannoverflaten i glasset? Husk å fyll glasset fullstendig opp for å unngå varming av selve glasset så godt det lar seg gjøre.
Jeg vil anta at dette er en dårlig måte for å holde varmen oppe i badevannet. :D
Sitat fra: Jostemikk på november 27, 2011, 18:04:34 PM
Jeg har ikke hårføner, men kan ikke en som har det, isolerte kanten rundt et glass med isopor eller lignende, fylle det med vann, og se hvor effektivt hårføneren varmer opp vannet ved å blåse ned på vannoverflaten i glasset? Husk å fyll glasset fullstendig opp for å unngå varming av selve glasset så godt det lar seg gjøre.
Jeg vil anta at dette er en dårlig måte for å holde varmen oppe i badevannet. :D
Større effekt ved å slippe hårføneren ned i badekaret?
Helt klart at det vil øke varmen mellom ørene. ;D
Sitat fra: Jostemikk på november 27, 2011, 17:51:35 PM
Du skrev om solstrålene i de første innlegg, Dagfinn. Mulig jeg har misforstått noe.
Angående infrarød oppvarming av vann, så ja. Det fungerer så strålende at havtemperaturen i snitt er fjorten grader lavere enn snitttemperaturen i lufta... :D
Konrad: Empirical test of ocean cooling and back radiation theory (http://tallbloke.wordpress.com/2011/08/25/konrad-empirical-test-of-ocean-cooling-and-back-radiation-theory/)
tallbloke: back radiation, oceans and energy exchange (http://tallbloke.wordpress.com/2011/03/03/tallbloke-back-radiation-oceans-and-energy-exchange/)
For ordens skyld, jeg har ikke peiling på dette og bare tenker høyt. Og definitivt "I don't have a dog in this fight". Men det er jo interessant siden du tar det opp. Det første som forvirrer meg akkurat nå er at det ser ut som om tallbloke sier det motsatte av det du påstår:
Sitat...the ocean is on average warmer than the atmosphere...
Er det fordi han snakker om overflatetemperaturen og du går lenger ned? Jeg bare gjetter vilt.
Det andre jeg ikke skjønner er følgende: OK, strålingen trenger bare såvidt ned i vannet. Men den er jo i stand til å varme opp gjenstander den ikke trenger inn i overhodet, så hvorfor er dette et poeng?
Sitat fra: Jostemikk på november 27, 2011, 18:04:34 PM
Jeg har ikke hårføner...
Vi trenger kjønnskvotering til dette forumet, helt klart. ;D
Jeg snakket om overflatetemperaturen i atsmofæren, Dagfinn. Den som ligger ned mot bakke og hav. Jeg har ingen kjepphest å ri angående denne saken jeg heller, og det er bare å spørre. Det er jo det jeg stort sett har gjort i denne tråden. :D
Ja, det er mye som varmes opp gjennom konduksjon. Tror dette er litt vanskelig via havoverflata, da den alltid er kaldere enn vannet rett under. Samme hvor tynt dette overflatesjiktet er, er det som jeg skrev NØDT til å være kaldere enn vannet rett under. Skal den kaldere overflatehinna overføre infrarød varmestråling fra sitt kalde jeg til det varmere sub-jeg?
Test hårfønertipset jeg kom med. For å unngå direkte oppvarming av glasset, går det an å lage et hull i selve isoporen. Sett hårføneren på full blåst og varme, og se om den er effektiv til å varme opp vann. Er den det har jeg tatt feil, og det vil i så fall ikke være første gang. Kanskje du finner ut at det er mulig å varme opp vannet hvis du lager skikkelig "storm i et vannglass"? ;)
En presisjon: Det jeg mener med den kalde overflatehinna er det samme som skjer når du svetter. Fordampningen gjør huden din kaldere, og også resten av kroppen mister varme. Det er derfor vi svetter når det er varmt. Havet svetter også når det er varmt.