Henger solas solflekkaktivitet sammen med temperaturen på jorda?
I dette innlegget beveger jeg meg på særdeles tynn is. Det betyr i klartekst at jeg vil sette minst like stor pris på å få mine tanker avfeid som berømmet. :D
Jeg ser ingen annen måte å gjøre dette på enn å være kjedsommelig detaljert i min forklaring på hvordan jeg kom fram til disse strøtankene. Alle grafene er direkte linket til woodfortrees.org (http://woodfortrees.org/), og jeg legger ved link til alle.
Første graf (http://woodfortrees.org/plot/gistemp/from:1950/to:1990) viser GIStemp for årene 1950-1990. Valget av temperaturleverandør er helt tilfeldig, da alle seriene vil gi samme resultat. Valget av perioden 1950-1990 er ikke tilfeldig, men det skal jeg komme tilbake til.
(http://woodfortrees.org/graph/gistemp/from:1950/to:1990)
Det blir særdeles mye sikksakk så lenge det vises i månedlige temperaturer. Jeg velger å glatte serien, og gjør det på samme måte som Humlum bruker gjøre på Climate4you (http://climate4you.com/images/MSU%20UAH%20GlobalMonthlyTempSince1979%20With37monthRunningAverage.gif), ved hjelp av 37 måneders gjennomsnitt. Det er ikke nødvendig å bruke så mange måneder for å få fram resultatet jeg er ute etter, men slik ser det da ut (http://woodfortrees.org/plot/gistemp/from:1950/to:1990/mean:37):
(http://woodfortrees.org/graph/gistemp/from:1950/to:1990/mean:37)
Så velger jeg å gjøre det samme med SIDCs serie for solflekker (http://woodfortrees.org/plot/gistemp/from:1950/to:1990/mean:37):
(http://woodfortrees.org/graph/sidc-ssn/from:1950/to:1990)
De samme 37 måneders utglatting (http://woodfortrees.org/plot/sidc-ssn/from:1950/to:1990/mean:37):
(http://woodfortrees.org/graph/sidc-ssn/from:1950/to:1990/mean:37)
Legg merke til at man mister en del måneder i både begynnelse og avslutning på seriene grunnet de 37-månedenes gjennomsnitt.
Neste er begge dataserier (http://woodfortrees.org/plot/hadsst2gl/from:1950/to:1990/mean:37/plot/sidc-ssn/from:1950/to:1990/mean:37), solflekker og global temperatur, på en og samme graf. Fordi antall solflekker beveger seg opp på hundretallet på den lodrette aksen, og GIStemp varierer noen tideler over og under 0 som er normalen, blir grafen helt ubrukelig:
(http://woodfortrees.org/graph/hadsst2gl/from:1950/to:1990/mean:37/plot/sidc-ssn/from:1950/to:1990/mean:37)
Woodfortrees har heldigvis en funksjon (http://woodfortrees.org/plot/hadsst2gl/from:1950/to:1990/mean:37/normalise/plot/sidc-ssn/from:1950/to:1990/mean:37/normalise) for å normalisere to slike forskjellige dataseriere opp mot hverandre, slik at de kan vises lignende hverandres variasjon på den samme aksen. Nå begynner det jeg forsøker å vise å synes:
(http://woodfortrees.org/graph/hadsst2gl/from:1950/to:1990/mean:37/normalise/plot/sidc-ssn/from:1950/to:1990/mean:37/normalise)
Hvis jeg legger inn funksjonen "Derivative" (http://woodfortrees.org/plot/gistemp/from:1950/to:1990/mean:37/derivative/mean:37/normalise/plot/sidc-ssn/from:1950/to:1990/mean:37/derivative/mean:37/normalise) før normaliseringsfunksjonen, sees det enda tydeligere:
(http://woodfortrees.org/graph/gistemp/from:1950/to:1990/mean:37/derivative/mean:37/normalise/plot/sidc-ssn/from:1950/to:1990/mean:37/derivative/mean:37/normalise)
Jeg legger også ut en graf fra 1950-2000 (http://woodfortrees.org/plot/gistemp/from:1950/to:2000/mean:37/derivative/mean:37/normalise/plot/sidc-ssn/from:1950/to:2000/mean:37/derivative/mean:37/normalise), fortsatt solflekker mot GIStemp:
(http://woodfortrees.org/graph/gistemp/from:1950/to:2000/mean:37/derivative/mean:37/normalise/plot/sidc-ssn/from:1950/to:2000/mean:37/derivative/mean:37/normalise)
En siste graf, denne gang HADSST (http://woodfortrees.org/plot/hadsst2gl/from:1950/to:2000/mean:37/derivative/mean:37/normalise/plot/sidc-ssn/from:1950/to:2000/mean:37/derivative/mean:37/normalise), da overflatetemperaturen på havet vel kan være vel så interessant å sammenligne solflekkvariasjonene med som det GIStemp er:
(http://woodfortrees.org/graph/hadsst2gl/from:1950/to:2000/mean:37/derivative/mean:37/normalise/plot/sidc-ssn/from:1950/to:2000/mean:37/derivative/mean:37/normalise)
Jeg skrev i innledningen at jeg skulle komme tilbake til årsaken til at jeg valgte 1950-1990. Det er fordi det er den perioden der korrelasjonen er størst. Man kan absolutt kalle dette cherrypicking. :D
Jeg holder på å prøve å forstå årsaken til at det virker å være noe som lager solid kluss i regnskapet. Dette klusset virker å inntre ca. hvert syttiende år.
Jeg har aldri sett denne sammenligningen gjort tidligere. Det betyr selvsagt ikke at det ikke har blitt gjort. En eller flere ganger. Sannsynligvis er den forkastet som uinteressant. Som jeg også skrev innledningsvis, jeg beveger meg på svært tynn is i dette innlegget, og mine statistiske evner står langt tilbake å ønske.
Skyt! ;D
Sikkert flere, og sikkert flere nyere men her er i hvert fall én:
SitatLength of the Solar Cycle: An Indicator of Solar Activity Closely Associated with Climate
E. FRIIS-CHRISTENSEN and
K. LASSEN
Danish Meteorological Institute, Lyngbyvej 100, DK-2100 Copenhagen Ø
Abstract
It has recently been suggested that the solar irradiance has varied in phase with the 80- to 90-year period represented by the envelope of the 11-year sunspot cycle and that this variation is causing a significant part of the changes in the global temperature. This interpretation has been criticized for statistical reasons and because there are no observations that indicate significant changes in the solar irradiance. A set of data that supports the suggestion of a direct influence of solar activity on global climate is the variation of the solar cycle length. This record closely matches the long-term variations of the Northern Hemisphere land air temperature during the past 130 years.
Via Lubos Motl:
http://motls.blogspot.com/2004/09/sunspots-correlations-with-temperature.html
Ah! Det manglet noen bilder på bloggen til Motl, og jeg regner med at de var mer detaljerte i moderne tid?
Artig å se det gå så langt tilbake i tid når det gjelder de store svingningene også. Takk, Bebben! :D
Et spørsmål.
Jeg har blitt lært hvordan jeg skal derivere temperaturseriene mine, men kan noen fortelle meg hvordan jeg kan "normalisere" to serier mot hverandre slik funksjonen på woodfortrees gjør?
Dette fordi jeg har haugevis av forskjellige dataserier jeg har lyst til å sjekke opp mot hverandre, blant annet ENSO med solflekker, ENSO med CO2-nivået osv.
Jeg bruker Excel, og blir svært glad for hjelp. :D
Tja.... regne ut gjennomsnittet for hver serie og deretter trekke gjennomsnittet fra hver enkelt verdi... så har du "anomalies"... trur eg. Hilsen Amatør100 :)
Ja, men det hjelper lite å regne ut dette for hver av for eksempel tre serier, der temperaturene er målt i avvik rundt null, solflekkene går fra 15-180, og CO2 fra 260-390. Flere serier i samme diagram justert mot hverandre er det jeg lurer på. :)
Sitat fra: Jostemikk på oktober 12, 2011, 22:00:41 PM
Jeg har aldri sett denne sammenligningen gjort tidligere. Det betyr selvsagt ikke at det ikke har blitt gjort. En eller flere ganger. Sannsynligvis er den forkastet som uinteressant. Som jeg også skrev innledningsvis, jeg beveger meg på svært tynn is i dette innlegget, og mine statistiske evner står langt tilbake å ønske.
Skyt! ;D
Hei, dette har jeg sett i forskjellige variasjoner før, og det er klart at dette synes som en relevant korrelasjon, bra jobbet.
Litt flisespikkeri: SIDC-tallene er ikke "Antall solflekker" direkte. Solflekktallene framkommer etter Wolf (http://en.wikipedia.org/wiki/Wolf_number) sin formel R = k (10g + s), der
- s = antall individuelle solflekker
- g = antall solflekkgrupper
- k = personlig observasjonsfaktor
Det er med andre ord endel skjønn med i bildet. Dessuten teller ulike observatører på ulik måte. Bl.a. hevder folk som Leif Svalgaard f.eks. at solflekktallene langt tilbake er feil (vi har tall tilbake til ~1600, men før ~1750 er de nokså omdiskuterte).
Men jeg er rimelig overbevist om et det finnes en slik sammenheng som du peker på.
Oppdatering: Glemte å si at ssn står for Smoothed Sunspot Numbers, dvs. Wolf-tallene glattet over 13 måneder.
Sitat fra: Jostemikk på oktober 12, 2011, 22:32:45 PM
Et spørsmål.
Jeg har blitt lært hvordan jeg skal derivere temperaturseriene mine, men kan noen fortelle meg hvordan jeg kan "normalisere" to serier mot hverandre slik funksjonen på woodfortrees gjør?
Normalisering betyr at variasjonen f(max) - f(min) = 1.0, og gjerne at middelet legges på 0.0 slik som i din graf. Hvis dette gjøres med ulike funksjoner, så kan de sammenlignes. Enkelt?
Da skal jeg forsøke normaliseringen av forskjellige serier. Takk! :D
Takk for korrigeringene også, Amatør1! Jeg har glattet en allerede glattet serie. Men det gjør ikke noe, for det samme vises uten glatting. Det blir bare så mye penere å se på. ;)
Har sett at det krangles litt om antall solflekker og diverse annet som kan krangles om. Jeg har imidlertid bare den serien jeg har brukt som mulighet på woodfortrees.
Ja, korrelasjonen er tydelig for den korte tidsserien jeg har vist. Selv har jeg aldri sett dette gjort slik tidligere, så jeg har nok sovet i klassen.
Det som gjenstår nå, er å forsøke å finne ut av om det er en tilfeldighet, eller om det finnes en forklaring på hvorfor korrelasjonen blir forrykket ca hvert 70-ende år.
Det finnes en del currents i vår atmosfære/hav, men jeg leter fælt etter andre forklaringer. Finnes en informativ nettside om månen vår, for ikke å si de store gasskjempene av noen planeter?
Sitat fra: Jostemikk på oktober 12, 2011, 23:02:03 PM
Det finnes en del currents i vår atmosfære/hav, men jeg leter fælt etter andre forklaringer. Finnes en informativ nettside om månen vår, for ikke å si de store gasskjempene av noen planeter?
Tja, det gjør det nok... hva er du på utkikk etter egentlig? Månen har åpenbart en påvirkning via tidevannet, og månens bane medfører vel en periodisitet på ca. 18.6 år, var det ikke det Yndestad (http://ansatte.hials.no/hy/climate/preEcoSysTroms%C3%B8_070314.pdf) kom til? Jo, 9.3 og 18.6 år.
Gasskjempene er jeg mer skeptisk til (har faktisk regnet endel på dette). De har en neglisjerbar tidevannseffekt på bl.a. sola (under én millimeter). Andre hypoteser (Landscheidt) er det neppe hold i. Jeg har tilgode å se noe særlig mer en korrelasjonskurver, de fysiske mekanismene er tilsynelatende fraværende. men jeg tar som alltid gjerne feil.
Takk for svar, Amatør1. :)
Gasskjempene trenger ikke ha innvirkning på tidevannet. Kanskje de har innvirkning på det sola leverer vår vei? Har aldri tenkt i de baner tidligere, så det er irriterende å føle seg presset til å begynne med det nå. :D
Ca. 70 års syklus passer ganske godt med for eksempel PDO, men det passer ikke helt allikevel, når jeg sammenligner med de historiske solflekktellingene. Og antall solflekker er ikke så viktig for meg her. Det er aktivitetssyklusen til sola som gjelder.
Jeg får sove på dette noen hundre netter.
Sitat fra: Jostemikk på oktober 13, 2011, 00:03:47 AM
Og antall solflekker er ikke så viktig for meg her. Det er aktivitetssyklusen til sola som gjelder.
Solflekktallene er proxy for solaktiviteten. Og siden vi ikke forstår hva solaktiviteten egentlig er eller hvordan den fungerer, må vi nøye oss med slike proxier. Skal du vurdere aktiviteten over mer enn noen ganske få år, er det solflekktallene bortimot det eneste vi har.
Det har vært spekulert i elektromagnetisk interaksjon mellom Sola og Jupiter, men å hevde at det er noen dominerende hypotese er vel å dra det langt :P
Det har du muligens rett i, Amatør1. Da skal jeg bruke tid på omveltninger i havet, hvilket jeg jo har brukt litt tid på allerede. For det er virkelig noe som skaper en forrykkelse i korrelasjonen jeg har beskrevet i dette innlegget. Kan nesten virke som det henger sammen med det jeg kaller "De store klimaskiftene", men det er langt fram før jeg tør si noe om dette.
Virker som jeg har litt å henge fingrene i de neste månedene. :P
edit, og tillegg:
Takk for tipset om Yndestad. Har lest alt han har skrevet om AMO og trykksystemer mellom Island og Portugal, samt måne og tidevann, utviklingen i fiskeressurser i Barentshavet etc. Spennende stoff!
SitatIt was at this point that South Africa became a leader in this field. The reasons were twofold. They arose from further recommendations of the Commission of Enquiry. The report recommended that research be undertaken on the development of long-term river flow prediction methods as well as the possible causes of the observed multi-year anomalies being a consequence of extra-terrestrial influences.
Our subsequent research demonstrated that these two objectives were interlinked. It was shown that there was an undeniable, statistically significant (95%), predictable synchronous linkage between the double sunspot cycle, rainfall and river flow. These in turn were related to the behaviour of the Sun and the orbiting planets as the solar system moved along its trajectory through the galaxy. Our successful, integrated approach was a world first. Our methodology and the database used in the analyses were made available in reports and publications issued during this period.
(Min utheving.)
- Professor Will Alexander, Sør-Afrika:
http://www.nzclimatescience.org/images/PDFs/memo%2012.11%20mission%20impossible.pdf
Will Alexander skriver sine alltid interessante memos fra et annet ståsted enn det vi er vant til - fra et utviklingsland.
Så vidt meg bekjent, er den forskningen han refererer til, fullstendig ignorert av vestlige klimaforskere og Klimapanelet.
Takk! :D
Her er en til, der han på basis av sine teorier spår en periode med global tørke og nedkjøling fra 2009.
Han legger til dette:
SitatThe dominant role of received solar energy in global climate variability is now incontestable. History will not treat the once esteemed Royal Society and other scientific institutions kindly for their role in deliberately discouraging research that did not acknowledge the dominant role of human activities for which there is no analytically believable evidence. Their action has caused incredible adverse consequences to humanity.
http://nzclimatescience.net/images/PDFs/memo%2009.11.more%20droughts%20ahead.pdf
PS jeg finner Will Alexanders memoer via http://nzclimatescience.net/index.php
Jeg vet ikke om det finnes en web-side med en mer samlet oversikt over hva han har publisert.
Jostemikk
Er det noe som har fått dårlig uttelling av empirien så er det Yndestad- teorien og svingningene.
De forholdene der måtte avklares allerede på 1600- tallet, forat både England og Danmark Norge, senere også faktisk den franske revolusjon en kort periode, skulle bruke sekundpendelen som standard for lengdeenheten., med sekssifret nøyaktighet og uten tabeller for korrektur for månen.
Den skjellandske fot er definert av Ole Rømer som 12/38 av den matematiske pendel som svinger ett sekund ved havnivå ved 45 grader nord. bestemt til 5 sifret nøyaktighet. Christoffer Hansteen innskjerpet til 6 sifret nøyaktighet og fikk dette vedtatt på Stortinget av 1824. En Majestetsfornærmelse, da Carl Johan hadde en annen fot.
Dette fysiske og faktiske og historiske saks- forhold dreper hele den langperiodiske måne opp- og måne ned- trekk- teorien u- aktet hvor "logisk" og "newtonsk" den måtte forekomme en å være, for lang- tikk- takken hadde da vist det samme lang- periodiske slinger, og det gjør den ikke til tross for at den befinner seg i det samme gravitasjonsfelt.
Man ligger altså i clinch og klassekamp mot Maskinprotokollen på Big Ben, og er faglig demonstrativt SKAM!- løst politisk stolt av det.
"In der grösse der Lüge liegt ein Faktor des Geglaubtwerdens!" sa en berømt propagandaminister.
Bruk derfor formelen f= g m1.m2/r^2, Newtons gravitasjonslov og gransk dette heller selv:
Enhetene forkortes så man kan bruke Miles, og jordens masse som enhet.
Månens masse er 0.012 av jordens masse, og avstanden til månen er 238857 miles. Jordens diameter er 7913 miles, jordens radius er det halve av det.
Så kan vi regne for en melkekartong med vann som står på stranda, den veier 1 Kg. Hvor mye trekker månen på den kartongen? Det blir ( 7913/2x238857)^2 ganger 0.012 som blir en kraft tilsvarende vekten av 3.2 milligram.
Og det er lov å bruke kalkulator.
"Hææææææ?"
Mot - sigelser er ukvalifiserte, driting i dette er demonstrativt ukvalifisert.
Men vi får regne for en mann på 100 Kilo som står på stranda. Hvor mye trekker månen på ham?
Det blir 0.32 gram eller ca en globoid fra eller til eller en snau teskje med tran eller ca 6-7 dråper vann fra eller til, hit eller dit.
320 milligram morfin er en meget høy dose.
Derfor slettet imperiene disse griller og begreper av The Nautical Almanach allerede på 1600-tallet af hensyn til Rigets Sikkerhed, Allmuens trivsel, og Næringslivets bedtse.
Det var vel ikke en propagandaminister, men sjefsrabiat Adolfsen selv, som allerede for 80 år siden forsto muligheten politikerne, FN, og enkelte andre propagandamaskinerier grådig grep fatt i da de dannet IPCC? En gigantisk løgn, så overdreven at ingen ville tvile. Så spedde de ut med "moral" og "ansvar" for å ta knekken på mulig årvåkne.
Angående NAO, og i din konstante verden, hva er årsaken til syklene i vær- og trykksystemer? Du finner litt diskusjoner og annet på sidene til NOAA (http://www.cpc.ncep.noaa.gov/data/teledoc/nao.shtml). Her er et utdrag:
One of the most prominent teleconnection patterns in all seasons is the North Atlantic Oscillation (NAO) (Barnston and Livezey 1987). The NOA combines parts of the East-Atlantic and West Atlantic patterns originally identified by Wallace and Gutzler (1981) for the winter season. The NAO consists of a north-south dipole of anomalies, with one center located over Greenland and the other center of opposite sign spanning the central latitudes of the North Atlantic between 35°N and 40°N. The positive phase of the NAO reflects below-normal heights and pressure across the high latitudes of the North Atlantic and above-normal heights and pressure over the central North Atlantic, the eastern United States and western Europe. The negative phase reflects an opposite pattern of height and pressure anomalies over these regions. Both phases of the NAO are associated with basin-wide changes in the intensity and location of the North Atlantic jet stream and storm track, and in large-scale modulations of the normal patterns of zonal and meridional heat and moisture transport (Hurrell 1995), which in turn results in changes in temperature and precipitation patterns often extending from eastern North America to western and central Europe (Walker and Bliss 1932, van Loon and Rogers 1978, Rogers and van Loon 1979).
Ikke minst denne:
Strong positive phases of the NAO tend to be associated with above-averagel temperatures in the eastern United States and across northern Europe and below-average temperatures in Greenland and oftentimes across southern Europe and the Middle East. They are also associated with above-average precipitation over northern Europe and Scandinavia in winter, and below-average precipitation over southern and central Europe. Opposite patterns of temperature and precipitation anomalies are typically observed during strong negative phases of the NAO. During particularly prolonged periods dominated by one particular phase of the NAO, anomalous height and temperature patterns are also often seen extending well into central Russia and north-central Siberia.
Tenk at selveste NOAA, en av AGWernes høyborger, kan få seg til å skrive slikt, Carbomontanus. NAO forandrer vær, trykksystemer, ja selveste jetstrømmen. Således forrykkes systematikken i hvilke retning stormer og værsystemer tar inn over Norden, Sør-Europa, Midtøsten, og... ja, det er da sannelig litt av noen krefter? NOAA fortsetter:
Les neste sitat nøye, Carbomontanus:
The NAO exhibits considerable interseasonal and interannual variability, and prolonged periods (several months) of both positive and negative phases of the pattern are common. The wintertime NAO also exhibits significant multi-decadal variability (Hurrell 1995, Chelliah and Bell 2005). For example, the negative phase of the NAO dominated the circulation from the mid-1950's through the 1978/79 winter. During this approximately 24-year interval, there were four prominent periods of at least three years each in which the negative phase was dominant and the positive phase was notably absent. In fact, during the entire period the positive phase was observed in the seasonal mean only three times, and it never appeared in two consecutive years.
Jeg la til halvfet uthevet skrift i dette sitatet. Ser du at de skriver om et klimaskifte på slutten av 70-tallet grunnet NAO? Har du lyst til å se dette på en graf, slik de selv har konstruert den har du muligheten nå:
(http://www.cpc.ncep.noaa.gov/data/teledoc/nao.timeseries.gif)
Nå synes jeg at du skal forsøke å finne ut av hva som styrer disse multi-tiårige oscillasjoner, Carbomontanus. Å avfeie dem er aldeles og fullendt antivitenskaplig. Dette er historie. Det er statistikk. Det er fysiske målinger, ikke en abstrakt teori.
Deretter kan du sjekke temperaturhistorikken til USA, som ligger midt mellom to hav, og således blir påvirket av flere naturlige sykler.
Du kan lese Hartmann&Wendler 2004, The Great Climate Shift in 1976 (http://climate.gi.alaska.edu/researchprojects/hartmann%20and%20wendler%202005.pdf). Her kan du lese om PDOs innflytelse på temperaturene i Alaska, og hvordan de er knyttet sammen i ca 30-års sykluser forbundet med PDOs negative og positive faser. De ser slik ut, og bildet er fra Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/File:PDO.svg):
(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/PDO.svg/800px-PDO.svg.png)
PDO virker ikke kun å være sitt eget fenomen. Mange mener at PDO også er regulatoren for ENSO. Her har du den:
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=7.0;attach=74;image)
Alt i alt fører disse syklene til store vær- og temperaturvariasjoner over perioder på 25-35 år. Fra 1976 slo alle tre inn positivt.
Derfor skal du forsøke å gjøre et røft estimat over hvor mye dette førte til av den temperaturstigningen vi opplevde fram mot år 2000, og som forårsaket hele klimasirkuset. Helt seriøst, Carbomontanus. Hvor mye spilte disse inn fra 1976? Tror du de forsterket det positive signalet jorda virker være inne i etter Den lille Istid?
Husk at hvis de har spilt inn på temperaturen, da særlig om vinteren her på den nordlige halvkule, er det noe aldeles spinnvilt og galt med IPCCs prognoser. Deres klimamodeller er ikke verdt fem flate øre. Det viser da også naturen selv med overlegen arroganse, ikke sant? Det har ikke blitt varmere på mange år. Dette til tross for at vårt antropogene utslipp øker som aldri før.