Når Ross McKitrick uttaler seg, kan det være lurt av alarmismesiden å lytte til hva man kan ha i vente:Ross McKitrick er nemlig mannen som assisterte Steve McIntyre i det årelange arbeidet med å få ut data og deretter knekke Michael Manns hockeykølle (introdusert i FNs klimapanels tredje rapport (TAR) i 2001) så flisene føk langt inn i neste FN-rapport (AR4, 2007), der kølla ble noe man ikke lenger snakket om.
Hele avsløringsprosessen er beskrevet på McIntyres blogg climate.audit:
http://climateaudit.org/multiproxy-pdfs/ Fersk presentasjon for FOSI en nylig presentasjon for FOS (Friends of Science) 13. mai 2014 oppsummerer McKitrick hvordan IPCCs globale klimamodeller (GCMs) overdriver drivhuseffekten. McKitrick viser videre hva avviksproblemene mot observasjoner bunner i, og avslutningsvis at klimamodellenes feile vitenskapelige forutsetninger i neste omgang fører til feile politiske strategier for CO2-utslipp. I tillegg viser McKitrick hva andre betydelige forskere har sagt om det samme, bl.a. Swanson, Judith Curry, og Hans von Storch.
McKitricks abstract om at politikere misledes på gale vitenskapelige forutsetninger - og hvordan de bukker for "konsensus":Siste linjen sier:
“Policy makers and stakeholders need to be aware of these developments to avoid making long term plans based on assumptions that look increasingly unlikely to be true.” En av deltakerne (Ken Gregory) har i ettertid skrevet i en kommentar:
http://wattsupwiththat.com/2014/05/30/ross-mckitricks-presentation-to-fos/We offered complimentary tickets to all of Calgary’s city Councillors and the Mayor. Few politicians attended and some said “never send information or email to me again”. The Mayor has given $300,000 to Pembina Institute whose recommended policies have all but bankrupted Ontario, and is trying to destroy Alberta’s oil and gas industry. McKitrick om IPCCs klimamodellering som et enormt kaotisk system med mange ukjente:I klippet (se linker nederst) vil dere høre McKitrick si:
“[The] models are so deeply flawed as to be close to useless as tools for policy analysis. Worse yet, their use suggests a level of knowledge and precision that is simply illusory, and can be highly misleading.”Oppspill: McKitricks suverene (men triste) beskrivelse av IPCCs peer-review prosesser (nylig avlevert på Bishop Hills blogg):“If the GWPF (min kommentar; tenketanken Global Warming Policy Foundation, som Bengtsson ble så angrepet av IPCC-klanen for å tilslutte seg) put their reports through the same kind of peer review as the IPCC reports go through, it would look like this:
- Show it to lots of people and get them to submit comments.
- Make a great deal of noise about how many reviewers were involved, their expertise, their range of views, etc.
- Then let the author(s) throw out any and all review comments they either disagree with or can’t rebut.
- And, once the review process is over, let the authors do a complete rewrite without showing any of those changes to the reviewers, even if it involves reversing changes made earlier in response to the review round.
- Then upon publication, make a great deal more noise about how many reviewers were involved, their expertise, their range of views, etc.
- And if someone writes a report documenting the flaws in the review process, dismiss it for not having gone through the same type of review process as the one being criticised.”Om historien som nådeløs dommer over alarmistiske, forhåndskonkluderte modellprojeksjoner:Når man ser en slik knusende beskrivelse av IPCCs "vitenskapelige" kvalitetssikring er det derfor ikke uventet at McKitrick nå følger opp med hvordan observasjoner over tid ikke alltid underkaster seg forutbestemt fasit:
• At the point when the modelers could no longer peek at the answer, they started getting it wrongDet virkelige problemet er ikke "pausen" men "den gale vitenskapen"McKitrick har som et åpningshovedpunkt at:
What matters: not the Pause but the FlawsResten av presentasjonen blir brukt til å vise at han har dekning for dette, i disse hovedpunktene:
- Indications of problems with GCMs
- Implications for economic models (IAMs)
- Implications for policyOm "pausens" varighet:A trend line through the HadCRUT4 surface record for the past 20 years(or any shorter duration) yields no significant warming trend.
A trend line through the RSS troposphere record for the past 26 years(or any shorter duration) yields no significant warming trend
Men McKitrick presiserer likevel (tenk om IPCC hadde vært like statistikkfaglig korrekte i sine fremstillinger....):
On its own this means nothingObservasjoner mot modeller: Virkeligheten har ikke nådd opp mot projeksjonene på 14 år nå Selv ifht. de mest tvilsomme UHI-infiserte og juksterte observasjoner er statistikken nådeløs mot IPCCs modeller:
Duration without crossing: 14 years and climbingThis is the real issue:
• At the point when the modelers could no longer peek at the answer, they started getting it wrongDen manglende CO2-effekten på temperaturen:1990 to 2014: CO2 levels +13%
2005-2011: Radiative Forcing +43% (IPCC SPM-9)Merk McKitricks kommentar her (den kommer igjen hos Swanson, von Storch og Curry):
Models all agree on what should have happenedOver 4 ganger overdrevet drivhuseffekt ifht. observasjonerIPCC: 111 out of 114 models predicted too much warming
Fyfe et al. (2013) GCM trends averaged 0.21 oC/decade, more than 4x observed level Overdrivelsene allerede omtalt på forumet tidligere Jeg har for øvrig gjort en gjennomgang av de samme fysiske feilene bak IPCCs overdrivelse av drivhuseffekten (særlig trickene med såkalt "forcing" og "back radiation") her på forumet tidligere:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,1607.msg35571.html#msg35571Siden McKitrick er litt mer lukewarmer enn meg lander han på "over 4 ganger overdrivelse", mens jeg argumenterer for 5 ganger overdrevet drivhusabsorbert IR-komponent - men for alle praktiske formål sier vi omtrent det samme.

McKitrick siterer en del tungvektere som forventer at disse innebygde fysiske selvmotsigelsene vil feile enda tydeligere mot observasjoner ganske raskt:
Swanson (2013) om stadig likere modeller - og stadig større avvik mot observasjoner“Curiously, the CMIP5 simulations appear to be approaching a consensus… However, this consensus appears to explicitly exclude the observed warming.”McKitrick kommenterer dette slik:
Same for simulation of temperature extremes: models more alike but don’t overlap observationsHans von Storch om at fraværet av pause i modellene gir max. 5 år før falsifisering av forutsetningeneMcKitrick siterer von Storch:
If things continue as they have been, in five years, at the latest, we will need to acknowledge that something is fundamentally wrong with our climate models. A 20-year pause in global warming does not occur in a single modeled scenario.Judith Curry:Depending on when you start counting, this hiatus has lasted 16 years. Climate model simulations find that the probability of a hiatus as long as 20 years is vanishingly small. If the 20 year threshold is reached for the pause, this will lead inescapably to the conclusion that the climate model sensitivity to CO2 is too largeSå langt "vitenskapen". Siste delen av pdf-presentasjonen tar for seg feilkildene for karbonbeslutninger.
Kilder:Pdf av presentasjonen:
http://www.friendsofscience.org/assets/documents/McKitrick2014_ThePause.pdfVideolink:
http://wattsupwiththat.com/2014/05/30/ross-mckitricks-presentation-to-fos/