Som jeg og mange med meg tidligere har argumentert for er samtlige av IPCCs "godkjente" klimamodeller bare en banal framskriving av en "trend ratio". Det betyr enkelt sagt at man ekstrapolerer på en valgt trendtendens. Det var det istidsalarmistene gjorde på 1970-tallet, da de observerte et par kalde tiår - overså/avviklet glatt naturlige variasjoner - og derfra hevdet at verden nå ville bare gå en vei: Dvs. bli
kaldere og kaldere pga. menneskelig forurensing av atmosfæren som hindret solen i å holde jorden tilstrekkelig varm. Noen (bl.a. Schneider) hevdet faktisk også at økende CO2-nivå ville gi ny istid - altså
stikk motsatt av hva de samme folkene hevdet etter at trenden snudde til varmere! Som kjent raknet disse nokså uorganiserte spekulasjonene ganske raskt etter trendskiftet til varmere klima fra 1976.
Da det langt mer maktpolitiske og institusjonelt forankrede IPCC rundt 1990 samlet seg rundt en ny alarmismebevegelse, ønsket man å dokumentere "menneskeskapt global oppvarming" (AGW). Taktisk nok valgte man startpunkt for denne oppvarmingshypotesen ved begynnelsen på en varm periode - overså/avviklet glatt naturlige variasjoner - og hevdet at verden nå ville gå bare en vei: Dvs. bli
varmere og varmere pga. menneskelige utslipp av CO2. Derfra tilpasset man så de øvrige parametre (herunder ga man CO2 en valgt sensitivitet, og vips fikk man en AGW/CO2-hypotese!) til å gi den ønskede oppvarmingstrend uansett hva man puttet inn av påfunn om pådriv for øvrig - som McIntyre en gang sa: "Selv om du legger inn en telefonkatalog, får du ønsket temperaturøkning". Som kjent raknet disse spekulasjonene
rent faglig ganske raskt etter trendskiftet til kaldere klima fra 1998, men holdes denne gang i live lenge etter sin faglige død gjennom overnasjonal, storpolitisk institusjonalisering fra FN-systemet og nedover de nasjonalt opprettede "klimakriseinstitutter", regionsråd, utvalg og komiteer som alle finansieres av gavmilde statskasser.
Det faglige fallittboetTo generasjoner klimaalarmistiske forskere har altså, skremmende nok, bare drevet en banal framskriving av en inneværende "trend ratio", men som selvsagt blir bare mer og mer feil når denne trenden skifter og går i motfase. Det er det vi ser så tydelig ved fremleggelsen av AR5 nå; etter at varmetrenden flatet ut og snudde allerede fra 1998 må man nå bære så mye havre til en så steindød klimaalarmismehest at bare de mest politisk og faglig mast- og maktbundne fremdeles klynger seg til det opprinnelige AGW/CO2-vrakgodset.
Jeg gjentar nedenfor de nærmere argumenter for at klimamodellene bare har trendkopierende forutsetninger
så lenge valgt trend vedvarer: På 1970-tallet ekstrapolerte man på en kald trend og ble brutalt avslørt etterhvert, nå ekstrapolerer man på en varmetrend som flatet ut i 1998 og har sunket de siste årene - og vil måtte felles for det i tidens fylde. Men for å avdekke og dokumentere dette - mens IPCC i mellomtiden blånekter og produserer alternative bortforklaringer - må man inn i modellenes oppsett og vise med hardcore data at hele tricket er noe så banalt som et bevisst innhopp i et stigende trendbilde og en derpå følgende framskriving av denne trend ratioen.
Når dette nå ikke har slått til og verden tvert imot har blitt kaldere trass en betydelig økning i atmosfærens CO2-innhold, ser vi ved fremleggelsen av AR5, som forventet, en serie av hjelpeløse bortforklaringer om alt fra forsvunnet varme i de store havdyp til vulkaneffekter, osv. I gårsdagens WUWT fikk jeg hyggelig støtte for klimamodellenes banale trendframskrivinger, der Willis Eschenbach i artikkelen "
Dr. Kiehl’s Paradox" avslører nettopp en slik framskriving av trend ratio:
Eschenbachs avsløring av IPCCs klimamodellerDere bør absolutt lese hele artikkelen selv, da den er bygget opp som et sammenhengende argument. Men vi kan ta noen stikkord, som viser hvilken dynamitt som her legges i klimaborehullene: Link:
http://wattsupwiththat.com/2013/10/01/dr-kiehls-paradox/#more-94963 ......My own research in June of this year, reported in the post Climate Sensitivity Deconstructed, has shown that the critical factor is not the total forcing as Kiehl hypothesized. What I found was that the climate sensitivity of the models is emulated very accurately by a simple trend ratio—the trend of the forcing divided by the trend of the model output...... Og her kommer hovedpoenget (med mine understrekinger):
Now, I probably shouldn’t have been surprised by the fact that the sensitivity as calculated by the models is nothing more than the trend ratio. After all, the canonical equation of the prevailing climate paradigm is that forcing is directly related to temperature by the climate sensitivity (lambda). In particular, they say:
Change In Temperature (∆T) = Climate Sensitivity (lambda) times Change In Forcing (∆F), or in short,
∆T = lambda ∆F
But of course, that implies that
lambda = ∆T / ∆F
And the right hand term, on average, is nothing but the ratio of the trends.
So we see that once we’ve decided what forcing dataset the model will use, and decided what historical dataset the output is supposed to match, at that point the climate sensitivity is baked in. We don’t even need the model to calculate it. It will be the trend ratio—the trend of the historical temperature dataset divided by the trend of the forcing dataset. It has to be, by definition.
This completely explains why, after years of better and better computer models, the models are able to hindcast the past in more detail and complexity … but they still don’t agree any better about the climate sensitivity.
The reason is that the climate sensitivity has nothing to do with the models, and everything to do with the trends of the inputs to the models (forcings) and outputs of the models (emulations of historical temperatures).
So to summarize, as Dr. Kiehl suspected, the variations in the climate sensitivity as reported by the models are due entirely to the differences in the trends of the forcings used by the various models as compared to the trends of their outputs.OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL IPCCs HJØRNEMALTE KLIMAMODELL-POSISJONJeg repeterer først litt hvordan klimaforskerne har havnet der de er i dag:
1. Istidsskremslene på 1970-talletEtter dreiningen til en kaldere trend i 1950-60-årene kom det med særlig styrke fra tidlig 1970-tall fram "tidsriktige" klimamodeller med krisevarsler om en ny og uavvendelig istid hvis vi ikke øyeblikkelig reduserte våre partikkelutslipp i atmosfæren som hindret solen i å holde kloden varm.
Men: Etter få år viste det seg imidlertid at modellene var faglig verdiløse som grunnlag for spådommer om framtidig klimautvikling, og bare var en banal framskriving av en pågående kaldere trend som så snudde til varmere iht. den velkjente syklusen for naturlige 30/60 års variasjoner.
Istidsskremslene var feil vitenskap, men nyttig miljøvernIstidsskremslene var faglig feil mht. temperaturframskrivingene (for den kalde perioden ble etter sine rundt tredve år som forventet avløst av en varmere trend, selv om atmosfæren langt fra var blitt renset for nok partikler og forurensning til at den menneskeskapte istiden kunne stoppes - hvis forskernes klimamodeller bare hadde vært riktige på dette punktet. Men det var altså ikke noe påviselig samsvar mellom modellenes partikkelteorier og betydningen for klimasyklusene. Det positive med disse feile klimamodellene var imidlertid at de satte et nødvendig og fornuftig fokus på
miljøvern, slik at store deler av verdens forurensende industri ble adressert og forbedret seg.
2. AGW/CO2-skremslene fra ca. 1990Etter dreiningen til varmere trend fra 1976 og utover 1980-årene (jfr. James Hansens skremmetale i Kongressen i 1988; og i Norge etablerte Gro Cicero og Bjerknes i 1990 med håpløse formålsparagrafer) kom det med særlig styrke fra rundt 1990 fram nye og like "tidsriktige" klimamodeller med krisevarsler om en global og uavvendelig oppvarming hvis vi ikke øyeblikkelig reduserte våre drivhusgass-utslipp (les: i praksis CO2).
Men også denne gangen: Etter et drøyt tiår - tydeligere og tydeligere hvert år etter 1998 - viste også disse modellene seg faglig verdiløse som grunnlag for spådommer om framtidig klimautvikling, og etter hvert ser alle nøytrale observatører at det
også denne gangen var bare en banal framskriving av en pågående trend, denne gangen med omvendt fortegn: en varmere trend som så (til stort prestisjetap for alarmistforskerne) snudde til kaldere iht. den velkjente syklusen for naturlige 30/60 års variasjoner.
Istidsskremmerne ble fort avslørt og marginalisert som beslutningsstøtter etter trendskiftet i 1976. Problemet er at denne gangen har de elendige AGW-klimamodellene så sterk overnasjonal politisk og institusjonell støtte at faglige argumenter preller av som vannet på denne klimagåsa - trass i at modellene bare feiler stadig mer i forhold til den observerte virkeligheten. Selvsagt av den enkle grunn at modellene nettopp bare har framskrevet en rådende trend; når trenden snur blir modellen bare mer og mer feil så lenge den faktisk beskriver en motsatt trend!
Hvorfor IPCC ikke vil kaste kortene og innrømme sine faglige nederlagSelv om IPCC trolig har begynt å innse at de har prøvd å klimapolitisk instruere kloden i å bryte sine naturlige variasjoner (og blir mer og mer avslørt for det), så er det investert så mye penger, skattemotiverte systemer og faglig prestisje i AGW/CO2-alarmismen at det synes umulig å snu uten å bli fullstendig latterliggjort i offentligheten. Man klynger seg i disse dager dermed til en strøm av bortforklaringer og håper å holde fortet med det til trenden snur neste gang. Men det blir en stund å vente, trolig ikke før midten av 2030-tallet.
Vi skal nedenfor se litt nærmere på hvorfor CAGW-skremslene er feil vitenskap også denne gangen, men til forskjell fra istidsskremslene som i sin tid førte til et verdifullt fokus på reelt miljøvern,
driver man denne gangen et miljømessig meningsløst CO2-avgifts- og forretningsregime som ikke løser utfordringene knyttet til "ordentlig" forurensing som gift- og kjemikalieutslipp, osv.
Og til alt overmål innførte man hårreisende dumme diesel-skattefordeler for bl.a. å slippe ut mye mer forurensende avgassing enn bensin gjør - med det "høyverdige" mål å redusere det eneste ved fossilt brensel som ikke forurenser: CO2-utslippene.....
Vi må altså konkludere med at "AGW-klimakampen" denne gangen i mange tilfeller faktisk skaper sine egne miljøproblemer i stedet for å angripe de reelle.
Kort sagt; AGW/CO2-hypens faglig meningsløse fokus på "klima" fører til et feilrettet/skadelig
miljøvern.
1. IPCCs sentrale klimapåstanderIPCCs bekjennelse til AGW/CO2-hypotesen danner de sentrale premisser bak organisasjonens klimakrisevarsler:
- Et "hot spot" skulle bli stadig tydeligere i atmosfæren fra 1970-80-tallet (opprinnelig CO2-hypotesens mest kritiske bevis på global oppvarming)
- Globalt havnivå skulle iht. issmeltingsprediksjonene ha steget raskere allerede fra 1970-80-tallet
- Global temperatur skulle stige 3-7 grader (avhengig av hvem du spør i The Team) det neste hundreåret, og alarmistene klynger seg til lignende skremsler fremdeles, selv om pågående rygge-prosess i AR5 trolig vil tvinge dette tøvet enda mer nedover enn den halvering i sensitivitet vi har sett IPCC "innvilge" så langt de siste årene
- En rekke former for klimakatastrofer (utover historisk frekvens) ville ramme bredt og alvorlig fra 1980-tallet
- AGW/CO2-hypotesen postulerer at mer CO2 gir høyere temperatur, herav påstanden om menneskeskapt global temperaturstigning fra 1970-80-tallet
- Klimaflyktningetallet skulle øke dramatisk fra global oppvarming startet i 1970-80-årene, til rene samfunnskatastrofer for millioner (CAGW)
- Antarktismassivet skulle krympe fra 1970-80-årene pga. AGW
- IPCCs påstand på 90-tallet var at isen i Arktis ville være helt forsvunnet innen 10-20 år.
- Grønlandsisen ville smelte, sammen med Antarktis skulle dette heve havnivået diverse antall meter i løpet av noen tiår, senere forlenget til 2100, men uansett slik at øysamfunn som Maldivene ville forsvinne i havet.
- Nåtidens klimaendringer større enn hva de har vært i relativt nær fortid
- Tross omfattende avsløringer hevder man fremdeles at mainstream klimaforskere verken jukser, manipulerer eller skjuler data, slik at Climategate 1.0 og 2.0, og en rekke andre "gates" blir kontant avvist av IPCC og deretter politisk hvitvasket
- Mainstream klimaforskere mener fremdeles de kan dokumentere sine påstander om "uvanlige klimaendringer"
- FNs klimapanel IPCC benekter på det sterkeste at de er tett knyttet til uvitenskapelige aksjonsfora som WWF og Greenpeace
- FNs klimapanel og tilhørende kontrollerte peer review-systemer sier det er utenkelig at de presser ut forskere som viser til andre resultater enn den vedtatte konsensus.
- Avanserte klimamodeller bekrefter fremdeles - nå med 95% sikkerhet - at CAGW er et påbegynt faktum som bare vil bli verre.
2. Faktisk klimastatus i 2013 Dagens observerte virkelighet står i skrikende kontrast til IPCCs alarmisme og bortforklaringene i den nye AR5:
- Atmosfærens "hot spot" (som CO2-hypotesen har pekt på som et kritisk bevis på global oppvarming) er ikke påvist
- Globalt havnivå har synkende aksellerasjon
- Global temperatur flater ut/synker fra 1998
- Klimakatastrofene uteblir (unntatt de medieskapte)
- Mengde CO2 og temperatur viser ingen sammenheng, eller rettere: Historiske data viser temperaturøkning før CO2-økning
- Klimaflyktningene til FN avslørt som bløff og skremsel
- Antarktismassivet vokst med ca 1% pr. år i flere tiår
- Isen i Arktis vokser igjen, 50-60% større minimum isflate i 2013 ifht. 2012
- Grønlandsisen smelter ikke mer enn før
- Nåtidens klimaendringer er mindre enn hva de var i relativt nær fortid
- Mainstream klimaforskere jukser, manipulerer og skjuler data, jfr. Climategate 1.0 og 2.0, og en rekke andre "gates"
- Mainstream klimaforskere klarer ikke å dokumentere sine påstander om "uvanlige klimaendringer"
- FN's klimapanel er (for) tett knyttet til uvitenskapelige aksjonsfora som WWF og Greenpeace, som alle er tatt for en serie overdrivelser og løse klimapåstander i lang tid
- FNs klimapanel og tilhørende kontrollerte peer review-systemer presser ut forskere som viser til andre resultater enn den vedtatte konsensus.
- De "avanserte" klimamodellene framstår mer og mer som GIGO (garbage-in, garbage-out) verktøy, og grovt feilaktige prognoser og prediksjoner blir løpende eksponerte på bred front ettersom krisevarslene ikke slår til
3. Hva er det som skjer? Hvordan kan en vitenskap være så ute og kjøre?!Vi på skeptikersiden må, når vi fremmer slik kritikk, derfor i all ydmykhet spørre oss selv hele tiden:
- Går det virkelig an at vi er så arrogante i vår analyse av den "klimavitenskapen" den tilsynelatende imponerende forskeransamlingen i IPCC har arbeidet fram?!
- Er IPCC virkelig så faglig på jordet i sine påstander?
Joda, ikke bare går det an, det er vår fordømte plikt som sannhetssøkende mennesker å få avslørt og stoppet denne forvillede galskapen før misbruket av verdens miljøressurser kommer helt ut av kontroll. For mens istidsskremslene i sin tid hadde positive miljøringvirkninger, er dagens AGW/CO2-skremsler totalt feilrettede og bare skadelige i et samlet miljøregnskap:
Premissene for AGW/CO2-hypotesen er rett og slett feilEt Ibsen-sitat har ofte blitt trukket fram som kommentar til dette:
"Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet oftest originalest".Med dette menes at premissene for AGW/CO2-hypotesen rett og slett er feil. Dermed blir alle modeller som bygger på dette enten a) feil, eller b) data må manipuleres for å få maskinen til å levere fasit.
a) Det første (vitenskapelig villfarelse) nekter IPCC å innrømme (og den institusjonelle makt gjør det mulig å holde dette tankegodset ved makten, dvs. pengekontrollen for forskningen)
b) Det andre (jukset) har vi allerede sett ubehagelige mange eksempler på (Climategate og "hide the decline" som kroneksempler)
Hvordan kan vi våge å hevde at AGW/CO2-hypotesen er så riv ruskende feil og så grundig motbevist allerede, når en så sterk og mektig organisasjon sier at den er korrekt?! Modellene som prediserte økte lufttemperaturer har vel ikke slått feil?
- Joda, ingen signifikant økning når de siste og mest troverdige data benyttes, og særlig ikke i forhold til originaldata fra tidligere varme perioder jfr. f.eks. 1930-40-årene.
- Økte havtemperaturer?, Nei, ingen endringer siden 2003, da man begynte skikkelige målinger med Argo havbøyer.
- Men man må da ha påvist det såkalte hot spot, det helt sentrale AGW/CO2-premisset, forårsaket av damp og skytilbakekoblinger 8-12 km oppe i troposfæren?
Å neida, fullstendig upåvist.
VIKTIG: Dette siste punktet er altfor lite pukket på av kritikere i klimadebatten (vet de for lite om alvoret for hypotesen ved at det ikke er blitt påvist?!), selv om man her på forumet har bl.a. vår mann Bebben som mønstergyldig har vist til dette en rekke ganger, og forklart IPCCs alvorlige faglige problem ved at hot spot uteblir.
Påfunnene rundt "forsterkningsmekanismer"Merk at klimamodellene opprinnelig la inn en forsterkningsmekanisme som fordeler seg med to tredjedeler på hot spot-effekten (ja, faktisk, bare en tredjedel går direkte på CO2!).
- Når hot spot'et totalt uteblir så sier det bare at denne to-tredjedelseffekten (dvs. nærmere 70% av klimapådrivet) som igjen fører til oppvarmingsalarmismen ikke eksisterer!!
- Tar vi så med at CO2-effekten er tilsvarende "oppumpet" og kanskje ikke bidrar netto i det hele tatt, så er det ikke mye igjen av hele oppvarmingspåstanden!
Hvordan kunne IPCC-lojale klimaforskere havne opp i et sånt uføre? Jo, siden den estimerte historiske økning i CO2 ikke var nok til å gi den ønskede farlige oppvarming alene (selv ved sterkt overdrevet CO2-effekt), måtte modellmakerne i tillegg "anta" at atmosfæredampen ville forsterke - med en faktor på tre - enhver CO2-initiert oppvarming. Så banalt - og så ille - er det!
På dette området er derfor feilkilden åpenbar:
Denne antatte forsterkningen eksisterer i modellene, men ikke i virkeligheten. Det forklarer hvorfor modellene konsekvent overdriver mht. estimert oppvarming.
4. Er det i det hele tatt mulig å slå hull på "The Teams" maskepi innen klimaforskningen?Framleggingen av AR5 nå viser at en hard gruppe innenfor IPCC ("The Team") nekter å innrømme sine miserer på disse områdene.
Er det likevel ikke mulig for andre - opposisjonelle forskere, politikere og andre beslutningstakere - å få stanset den vedvarende hamringen i alle overnasjonale organer og medier på en så åpenbart tapt sak?
Det ser fremdeles ikke veldig lyst ut: Opposisjonelle forskere knebles fremdeles i stor grad, mens politikerne dessverre synes så hjernevasket at de fremdeles kjører sine nasjoner etter flg. prinsipper:
- menneskeskapt global oppvarming eksisterer og vil bli verre (og "dersom det hele er feil, har ikke jeg tenkt å bli den første som tar støyten")
- den er farlig for miljø og samfunn og vil koste enorme summer å håndtere, om ikke si motvirke (og man ser alltids veldig seriøs ut når man er så forutseende)
- eneste virkemiddel er å "de-karbonere" planeten (kjør klimakvoter! Lag børs! Vis handlekraft!)Tragisk nok: De feilslåtte AGW/CO2-skremslene har heller ikke potensiale til et nytt miljøvernløftRundt denne faglige villfarelsen og tilhørende enorme klimapengebingen som bevisstløse politikere og andre beslutningstakere fortsetter å kjøre på med, svirrer dermed stadig nye horder av skruppelløse forskere, opportunistiske organisasjoner av alle slag, såvel som rene spekulanter, og miljøklovner av sletteste slag.
Reellt miljøvern, reelle regionale samfunnsanalyser, reelt utviklingsarbeid og ekte vitenskap ligger igjen i ruinene.