Det var da kaldt og varmt før i tiden også
Et lite tilbakeblikk på klimahistorien synes viktig. Det er alltid interessant å se hvilke oppfatninger man hadde om klimatilstanden i tidligere tider. Enkelte ganger tenker jeg som så at et menneske uten fortid, går halvblind inn i fremtiden.
All tekst sitert i dette innlegget er fra PDF-format på US Archive - CLIMATE THROUGH THE AGES - C. E. P. BROOKS (http://ia600502.us.archive.org/21/items/climatethrouchth033039mbp/climatethrouchth033039mbp.pdf) . Jeg har ikke kommentert eventuelle hopp i sitatene, og merk at alle halvfete uthevinger i teksten er gjort av undertegnede.
The interesting question arises, has the temperature of the Arctic Ocean risen above the critical point at any stage of post-glacial time? I think there is no doubt that it has (8,). During the "Climatic Optimum" there was a rich flora in Spitsbergen, while the fossil marine mollusca indicate a coastal sea temperature much higher than the present in all the
Arctic lands which are at present dominated by sea ice, including Iceland and Greenland. The "Climatic Optimum" was experienced also over most of Europe, where it has been studied more closely than in the Arctic lands. In Scandinavia the warm period appears to have begun rather suddenly during a period of increased vigour in the circulation of the Atlantic Ocean.
Her er en kommentar fra Pål Prestrud (http://www.cicero.uio.no/sporsmal/detail.aspx?faqid=52) om varmen kalt "Climatic Optimum":
For 6-7 000 år siden var det 1-2 grader varmere på våre breddegrader enn det er nå. Etter dette har det blitt gradvis kaldere igjen. Vi vet at isbreene i Norge og over det meste av Europa stort sett var borte i denne varmeperioden og at de breeene vi har nå har kommet til senere etter hvert som det er blitt kaldere. Det er god grunn til å anta at også havisdekket og permafrosten hadde betydelig mindre utbredelse i denne varmeperioden, men dette vet vi lite om. Selv om det har vært en gradvis avkjøling de siste 5-6000 år, har det vært varme og kalde perioder. F.eks. tyder mye på at det var varmere i bronsealderen som du påpeker. Det var utvilsomt en varm periode i middelalderen for 1000-1200 år siden og en kald periode for 3-400 år siden, kalt den Lille istid.
Det var flere grader varmere, isbreene i Europa smeltet helt eller delvis, og man kan jo bare tenke seg hvordan permafrosten tinte. Om dette kan man gjøre seg noen tanker om utslipp av metan, noe som jo sees på som en klimatisk vippe-faktor i dag. Hvis det var så varmt, og utslippene av klimagasser økte dramatisk, hvordan kunne det bli så kaldt igjen?
Western and Central Europe became much more continental, with very warm summers ; the winters do not seem to have been any colder than at present. These conditions were very marked in Switzerland, where settlements occurred at very high levels and there was much traffic over passes which are now occupied by glaciers. In Spitsbergen the "ice floor" melted completely. The mean annual temperature at Green Harbour is at present 19 F., so that there must have been a rise of mean temperature by at least 13 F. in this part of the Arctic. The favourable climate lasted until about 3000 B.C., deteriorated slowly until about 500 B.C. and then came to an abrupt end. The change of climate for the worse was very rapid, and, according to H. Gams and R. Nordhagen (9), in the Alps it "had the appearance of a catastrophe."
Den gang betegnet Nordhagen og Gams nedkjølingen etter det klimatiske optimum for katastrofalt. I nyere historie kan vi bruke den samme betegnelsen om temperaturnedgangen etter vår forrige varmeperiode i middelalderen. Vikingene forsvant fra bosettingene på Grønland, og Europa og Asia ble kastet ut i det historien betegner som en meget hard tid i forbindelse med Den lille istiden.
Vær og avlinger slo feil, folk ble under- og feilernærte. Dårligere immunforsvar gjorde den Europeiske befolkning mottakelige for Svartedauen, og mange prosent av Europas befolkning strøk med. Her er noen bilder fra den senere tiden av Den lille istid, og bildene er fra Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/River_Thames_frost_fairs). De to første bildene finnes i større format og er klikkbare:
(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/69/Thomas_Wyke-_Thames_frost_fair.JPG/250px-Thomas_Wyke-_Thames_frost_fair.JPG) (http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/69/Thomas_Wyke-_Thames_frost_fair.JPG) (http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Frost_Fair_of_1683.JPG/320px-Frost_Fair_of_1683.JPG) (http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/98/Frost_Fair_of_1683.JPG)
(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/af/Frost_Fair_of_1814_by_Luke_Clenell.jpg) (//http://)
Fra Wikipediaartikkelen (http://en.wikipedia.org/wiki/River_Thames_frost_fairs):
From 1400 into the 19th century, there were 24 winters in which the Thames was recorded to have frozen over at London; if "more or less frozen over" years (in parentheses) are included, the number is 26: 1408, 1435, 1506, 1514, 1537, 1565, 1595, 1608, 1621, 1635, 1649, 1655, 1663, 1666, 1677, 1684, 1695, 1709, 1716, 1740, (1768), 1776, (1785), 1788, 1795, and 1814.
Arktis temperaturmessige selvregulering
After the passing of the Atlantic period, the Arctic Ocean became somewhat cooler, but, being still free of ice, was very stormy, and this storminess itself maintained the winter temperature above the critical point and prevented the ice-cap from
beginning to form. Then came an unusually quiet cold winter, the ice-cap obtained a footing, and perhaps in the course of a single season covered the greater part of the Arctic Ocean. The result was a sudden great change in the climate of Europe; the conditions of to-day came in " with the appearance of a catastrophe." The ice-cap, once formed, kept the winter temperature below the critical point by its own power of persistence.
Vikingenes utforsking vestover
It is possible that the Arctic Ocean again became free of ice during historic times, from about the fifth to the tenth or eleventh centuries of the Christian era. O. Pettersson (10) makes out a good case for the absence of sea ice in the East Greenland Current during the latter part of this period. His map of the old Norse sailing routes shows a track direct from Iceland to the east coast of Greenland in latitude 66 N., then down the coast to Cape Farewell, and up the west coast.
According to the documentary evidence which he adduces, this route was followed until nearly A.D. 1200, and for most of the period there is no mention of ice in any of the numerous descriptions. From Greenland the Norsemen sailed to Wineland (on the coast of North America), and again there is no mention of ice. Recently this question has been reinvestigated by L. Koch (11). From an exhaustive study of historical records of the ice off East Greenland and Iceland he concludes definitely that from A.D. 800 to 1200 there was scarcely any summer ice near Iceland. This is very striking; Pettersson's own inference is that the ice did not then come so far south as it does now, and it seems probable that the Arctic Ocean was, if not ice-free, at least in the intermediate or "semi-glacial" condition described in Chapter I., in which a small cap formed in winter but disappeared completely in summer.
The Vinland map is purportedly a 15th century Mappa Mundi, redrawn from a 13th century original, Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/File:Vinland_Map_HiRes.jpg#filehistory). Klikk på bildet for stort format:
(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Vinland_Map_HiRes.jpg/800px-Vinland_Map_HiRes.jpg) (http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/dd/Vinland_Map_HiRes.jpg)
Litteraturhenvisninger:
(8,) BROOKS, C. E. P.
"The problem of warm polar climates." London,
Q,. J. R. Meteor. Soc., 51, 1925, p. 83.
(9) GAMS, H., and R. NORDHAGEN.
"Postglaziale Klimaanderungen und
Erdkrustenbewegungen in Mitteleuropa." München, Geogr. Gesellsch.
Landesk. Forschungen, H. 25, 1923.
(10) PETTERSSON, O.
"Climatic variations in historic and prehistoric time."
Svenska Hydrogr.-Biol. Komm. Skriften, 5, 1914.
(11) KOCH, L.
"The East Greenland ice." Copenhagen, Komm. Videnskabelige
Undersogelser i Grdnland, Kobenhavn, 1945.
Har jeg lært noe av dette lille, historiske tilbakeblikket?
Det er interessant å tenke på at det dagens mainstream klimaforskere betegner som klimatiske "tipping points" i forbindelse med smelting av isbreer, drivis og permafrost (metanutslipp), ser ut til å ha blitt håndtert på beste vis av naturen selv.
Like spennende synes jeg det er å se at forskerne betegner varmeperiodene som noe godt, og de påfølgende temperaturnedgangene for "katastrofale". Man hadde tydelig vis et annet syn på saken for noen tiår siden.
Jeg håper de som ikke har lest innlegget mitt om Den store oppvarmingen i Arktis etter første verdenskrig (http://klimaforskning.com/forum/index.php?topic=8.0) vil finne noe interessant også der. Alt i alt er det nemlig litt rart å tenke på at enkelte mainstream klimaforskere i dag kaller hver nye temperaturrekord etter 1990-tallet for "Det varmeste året på 100.000 år", etc, som om de ca 90.000 år med istid før vår velsignede mellomistid skulle være interessante i så henseende.
Jeg tror de vil gjøre klokt i å ikke være så bastante, men de er tvilsomt interesserte i slike råd i det som vel kan betegnes som alarmistenes tidsalder.
I forskningsboken jeg siterte fra i innlegget over, spekulerte man over om det Arktiske hav var isfritt om sommeren år 1200. Jeg har skåret ut dette fra Vinlandkartet:
[attachimg=1]
Dette kartet kalt Vinlandkartet, er et av en serie kalt Mappa Mundi, som er en slags fellesbetegnelse for kart fra den Europiske Middelalder. Kartet er fra ca år 1300. Legg spesielt merke til de dype fjordene som er tegnet inn på nordkysten av Grønland. Også nordøstkysten er markert med dype fjorder.
Ingen slike fjorder synes i dag. Her er fra NSIDCs kart over isutstrekningen (http://nsidc.org/data/seaice_index/images/n_extn_hires.png) nå i september:
[attachimg=2]
Det har ikke vært antydning til isfritt på nordkysten av Grønland nå i moderne tid. Isen dekker alt, på både land og til havs. Derfor tok jeg en titt på et topografisk kart over Grønland jeg fant på Wikipedia (http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8b/Topographic_map_of_Greenland_bedrock.jpg):
[attachimg=3]
Da dukker det opp dype fjorder på både nordkysten og nordøstkysten av Grønland.
Fantastisk research, Jostemikk! Dette var meget interessant og spennende. Jeg har veldig sans for det med topografisk kart over Grønland som viser fjorder. På den andre side er det ikke godt å si hva som er "kunstnerisk frihet" og hva som er realiteter i det gamle kartet. Hvorfor er Skandinavia så dårlig illustrert, sammenlignet med Grønland, for eksempel?
Sitat fra: Jostemikk
Enkelte ganger tenker jeg som så at et menneske uten fortid, går halvblind inn i fremtiden.
Eller, sagt litt annerledes
Sitat"He who controls the past controls the future. He who controls the present controls the past."
― George Orwell, 1984
Sitat fra: Amatør1 på oktober 27, 2011, 00:12:56 AM
Fantastisk research, Jostemikk! Dette var meget interessant og spennende. Jeg har veldig sans for det med topografisk kart over Grønland som viser fjorder. På den andre side er det ikke godt å si hva som er "kunstnerisk frihet" og hva som er realiteter i det gamle kartet. Hvorfor er Skandinavia så dårlig illustrert, sammenlignet med Grønland, for eksempel?
Takk, Amatør1! Flott at noen leser dette! :D
Et godt og viktig poeng du tar opp angående "kunstnerisk frihet". Den var nok så absolutt til stede. New Foundland har de fått til med et par påfallende særtrekk, men alt bakenfor horisonten er rent gjettverk. Norskekysten var nok ikke trafikkert av disse fantastiske sjøfarerne, som vel var fra land rundt Middelhavet.
Men akkurat Grønland har de fått til meget godt. Hovedformen har de fått med seg, og de områdene som i virkeligheten har dype og mange fjorder, har de tegnet inn mønstergyldig etter datidens evner til distansemåling etc, men noen dokumentasjon er det så absolutt ikke.
Jeg tror rett og slett at de seilte rundt Grønland, og jeg har andre kart som kan tyde på det samme. Det kommer mer etter hvert. :)
Dessuten er dette litt ekstra morsomt å holde på med, rett og slett fordi jeg føler meg litt rampete. Det er liksom så til de grader Hockekølle-knusende! Jeg tror The Team har et heller labert forhold til vår nedskrevne og fantastiske forhistorie. ;)
Jostemikk,
dette er meget, meget interessant og kan være viktigere arbeid enn man kanskje klarer å se på dette tidspunkt.
Håper derfor du graver fram og legger ut så mye du kan om dette. Dette vil i alle fall jeg følge nøye med på.
Takk for det, Telehiv. :D
Jeg har mer om dette, og det vil komme etter hvert som jeg føler meg sikker på å ha unngått fantasier, misforståelser og historiske friheter begått av både karttegnere og undertegnede. Det er mildt sagt mye morsomt å finne i opptegnet historie.
I Septentrionalium Regionum Descrip av Abraham Orteius ca 1570 - wiki (http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Abraham_Ortelius-Septentrionalium_Regionum_Descrip.jpg) fantastiske og fantasifulle kart, kan man blant annet finne "Pygméland", (Pygmei Hie(?) Habitant", tegnet inn midt i det Arktiske hav. Lenger øst finnes mer edruelige "Ishavet" (Mare Con Gelatum). Legg merke til "Lappen Landt" og "Finmarck" i Nord-Norge, jeg synes Abraham gjorde en flott innsats!
[attachimg=1]
Han har tegnet inn Grønland liggende vel mye lenende mot øst. Også Abraham har tegnet Grønland inn som øy, og han har sågar tegnet inn noe som kanskje kan godtas som Ellesmere Island hvis man legger godviljen til. Man kan imidlertid kunne fastslå, uten å virke bevisst negativ, at helhetsinntrykket av Abrahams kart blir noe trukket ned av den fantasifulle "Frisland" sør for Island. Dette "Frisland" var et fantasifoster som ble detaljert tegnet inn på kart på femten- og sekstenhundretallet.
[attachimg=2]
Jeg har en sterk mistanke om at mange av de landområder og øyer som ble tegnet inn på datidens kart, ble slengt inn nærmest på måfå etter muntlige overføringer. Det er ikke en gang sikkert at de som tegnet mange av datidens kart hadde seilt i områdene de så frodig tegnet inn. Man lånte nok en del av hverandre, og de områdene man hadde mangelfull informasjon om, ble nok ofte tegnet inn etter mottoet Ikke noe er så kjedelig som et tomt kart!. ;D
Jeg har nok litt av en jobb med å holde tunga rett i munnen framover. Gamle reiseskildringer må sammenlignes med da- og ettertidens mangelfulle kart. Dette igjen, må settes opp mot hva geologer, glasiologer og andre forskningsgrener kan fortelle om området i dag og i historisk perspektiv.
Jeg vil sette stor pris på opplysninger angående denne saken. Særlig alt som har med historiske tekstarkiv med fri tilgang. Er det forresten noen som husker hva Helge Ingstad kom med av kommentarer angående Frisland? Avfeide han det med et smil, eller forsøkte han å plassere det inn mot Canada-kysten?
Jostemikk,
ser at du utøver selvkritikk på materialet ditt, så det er betryggende for oss som sitter og venter på mer stoff 8)
Jeg noterer meg flg. mht. kartet du mener er fra ca. 1300:
Hvis det er korrekt at dette faktisk er tegnet ca. 1300, kan man med ganske stor sikkerhet slå fast at:
1) Den norrøne bosetningen på Grønland har - jfr. kartet - nokså korrekt observert faktiske fjorder som i dag ligger under is, og som de ikke kunne visst om uten at de lå åpne/isfrie om sommeren. Det er derfor ekstremt viktig å fastslå om kartet er fra denne tiden, for:
2) Det vil i så fall være et veldig sterkt bevis for at isdekket på Grønland i en eller annen bosetningsperiode før 1300 har vært mindre enn idag (jfr. at observasjonene kan være gjort i hele perioden fra den første bosetningen på 1000-tallet fram til 1300 ved kartoverleveringer og så tegnet ned rundt 1300; historiske data tyder jo på en varmeperiode som sammenfaller med Nordens storhetstid fram til Svartedauden (fra ca. 850-1350) der disse fjordene kunne ha ligget åpne for nordboerne.
Vi vet samtidig at en kaldere periode fra rundt Svartedauden midt på 1300-tallet må ha vært en sentral årsak til sammenbruddet i bosetningene på Grønland, til de i praksis er helt utraderte på 1400-tallet.
Dette vet jeg ikke særlig mye om, men jeg har lest "et eller annet sted" at spanske fiskere fisket torsk ved New Foundland lenge før indianerne fant på å bli oppdaget av Columbus. Så kanskje Frisland egentlig er New Foundland?
Uansett, det er kjempeinteressant å se at de kjente til fjordene på nordkysten av Grønland.
Sitat fra: Jostemikk på oktober 27, 2011, 14:32:58 PM
I Septentrionalium Regionum Descrip av Abraham Orteius ca 1570 - wiki (http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Abraham_Ortelius-Septentrionalium_Regionum_Descrip.jpg) fantastiske og fantasifulle kart, kan man blant annet finne "Pygméland", (Pygmei Hie(?) Habitant", tegnet inn midt i det Arktiske hav.
Tipper det er Latin:
Pygmei Hic Habitant = "Pygmeene bor her"
(nei, jeg er ikke Latin-ekspert)
Det må vel ha vært eskimoer de har observert på isen?
Sitat fra: Jostemikk
Man kan imidlertid kunne fastslå, uten å virke bevisst negativ, at helhetsinntrykket av Abrahams kart blir noe trukket ned av den fantasifulle "Frisland" sør for Island. Dette "Frisland" var et fantasifoster som ble detaljert tegnet inn på kart på femten- og sekstenhundretallet.
Er du sikker på at "Frisland" ikke er New Foundland, bare plassert for nær Island? Det var min første innskytelse etter grov sammenligning.
Dessuten, se denne interessante siden The mythical island of Frisland (http://www.riaanbooysen.com/terra-aus/87-terraproof1?start=7), der man også tar for seg muligheten av at disse "mytiske øyene" skyldes vesentlig lavere havnivå på den tiden. Det siste virker litt usannsynlig på meg, men hvem vet.
Takker for svar!
Ja, det er godt mulig at Frisland var ment å være New Foundland. Jeg minnes et eller annet om dette fra boka om Helge og Anne Stine Ingstad, men det er mulig jeg husker feil. Det var derfor jeg lurte på om noen av dere husket noe om dette, i tilfelle Ingstad dro Frisland vestover mot Canada-kysten. Pokker også! Jeg som har lest den boka mange ganger. Hukommelsen min har hull i margen. Jeg får ta en tur på biblioteket. Ingstad var forresten min første "voksenforfatter". Pelsjegerliv forsterket drømmen om veidemannsliv og storfisk hos en allerede naturfortapt guttunge på 9-10 år.
Jeg har forresten funnet nyere forskning som viser at det var mindre is langs østkysten av Grønland på 30- til 50-tallet enn det var for kun få år siden. Dessuten var det dramatisk mindre is for mange hundre år siden. Skal få lagt ut fra denne forskningen etter i natts søvn. Jeg har sannelig en sterk mistanke om at det var mye mindre is under middelalderen enn det er i dag. :)
En veldig fin og intresant tråd å følge detta....skjøl for en som oftest havner litt bakpå med så mye annet mer faglige omkring det stadige og konstant skiftene klimaet på den vesle kloden vår! :)
Sitat fra: Bebben på oktober 27, 2011, 21:20:37 PM
Dette vet jeg ikke særlig mye om, men jeg har lest "et eller annet sted" at spanske fiskere fisket torsk ved New Foundland lenge før indianerne fant på å bli oppdaget av Columbus. Så kanskje Frisland egentlig er New Foundland?
Uansett, det er kjempeinteressant å se at de kjente til fjordene på nordkysten av Grønland.
Litt spekulativ informasjon følger:
Jeg hadde en bok for endel år siden (som jeg desverre lånte til en som jeg ikke husker navnet på, og som aldri leverte den tilbake) som omhandlet vikingenes kjente og mindre kjente utforsking av Amerika. Jeg har også glemt navnet på (den norske) forfatteren av boka, men et poeng i boka var at det ikke var særlig sannsynlig at vikingene stoppet i Vinland, men at de tok seg langt lengre sørover. Det skulle f.eks. finnes en norrøn beskrivelse av noen spesielle øyer utenfor dagens Boston som lar seg identifisere, bl.a. Deer Island. En mer spekulativ/romantisk sekvens gikk ut på at navnet på Cuba var spansk forvanskning av vikingenes "landet det gode".
Men i relasjon til Columbus hadde boka også et annet overraskende poeng: Columbus var i Amerika i god tid før 1492. Ikke i vestindia, men i dagens Canada en gang i 1470-årene, jeg tror det var Baffin Island, som jo var kjent som Helluland fra norrøn tid.
Jeg fant følgende på nettet til støtte for dette
Christopher Columbus
A Biography of the Explorer of the Americas (http://geography.about.com/od/christophercolumbus/a/columbus.htm)
Sitat
Columbus first took to the sea when he was 14 years old and this continued throughout his younger life. During the 1470s, he went on numerous trading trips that took him to the Aegean Sea, Northern Europe, and possibly Iceland.
I mitt første innlegg i denne tråden, avsluttet jeg litteraturhenvisningene og sitatene med:
According to the documentary evidence which he adduces, this route was followed until nearly A.D. 1200, and for most of the period there is no mention of ice in any of the numerous descriptions. From Greenland the Norsemen sailed to Wineland (on the coast of North America), and again there is no mention of ice. Recently this question has been reinvestigated by L. Koch (11). From an exhaustive study of historical records of the ice off East Greenland and Iceland he concludes definitely that from A.D. 800 to 1200 there was scarcely any summer ice near Iceland. This is very striking; Pettersson's own inference is that the ice did not then come so far south as it does now, and it seems probable that the Arctic Ocean was, if not ice-free, at least in the intermediate or "semi-glacial" condition described in Chapter I., in which a small cap formed in winter but disappeared completely in summer.
Knud Lassen og Peter Thejll (http://www.dmi.dk/dmi/sr05-02.pdf), tok opp denne forskningen i 2005:
[attachimg=1]
Abstract
The extent of ice in the North Atlantic varies in time with time scales stretching to centennial, and the cause of these variations is discussed. We consider the Koch ice index which describes the amount of ice sighted from Iceland, in the period 1150 to 1983 AD. This measure of ice extent is a non-linear and curtailed measure of the amount of ice in the Greenland Sea, but gives an overall view of the amounts of ice there through more than 800 years. The length of the series allows insight
into the natural variability of ice extent and this understanding can be used to evaluate modern-day variations. Thus we find that the recently reported retreat of the ice in the Greenland Sea may be related to the termination of the so-called Little Ice Age in the early twentieth century. We also look at the approximately 80 year variability of the Koch index and compare it to the similar periodicity found in the solar cycle length, which is a measure of solar activity. A close correlation (R=0.67) of high significance (0.5 % probability of a chance occurrence) is found between the two patterns, suggesting a link from solar activity to the Arctic Ocean climate.
De fant en meget sterk sammenheng mellom naturlige klimavariasjoner, blant annet solaktivitet, og klima/is i Arktis. Videre skriver de:
The average ice extent in April-August in the Greenland Sea below 80°N has decreased from 0.7 Mkm2 during the last decades of the nineteenth century to about 0.4 Mkm2 at the end of the twentieth century. The decrease was rapid, like a change between two levels around 1920. Around 1970 the decrease was again obvious, though less abrupt.
Nedgangen i is var markant, som et skifte mellom to nivåer. Dette skjedde i 1920 (Det jeg kaller Den sterke oppvarmingen i Arktis etter første verdenskrig). Et nytt slikt skifte skjedde rundt 1970, men dette kom ikke så brått.
Jeg har jo linket til denne forskningen, så de interesserte kan lese resten. Jeg legger imidlertid ut to grafer.
[attachimg=2]
[attachimg=3]
Det ser ut til at den ismengden vi opplever i Arktis i dag er regelen, ikke unntaket. Forskningen nevner en normalisering ut av Den lille istid.
Her er litt mer historie:
Eric the Red, by George Upton (http://www.heritage-history.com/www/heritage-books.php?Dir=books&MenuItem=display&author=upton&book=eric&story=biorn).
Fortsett å kom med tanker om denne delen av vår historie. Gjerne linker også! ;)
Angående den mytiske (og mystiske) øya Frisland, har jeg gjort meg noen tanker som ender opp med følgende:
Det er tydelig at sjømenn og oppdagelsesreisende kom i kontakt med nordmennene på Grønland. Vikingene har helt sikkert fortalt om sine turer langs Labradorkysten og om Vinland. Jeg tror Frisland har blitt tegnet inn på kartet av en av disse oppdagelsesreisende etter at de har fått disse muntlige overleveringene.
Kanskje tok vikingene litt vel hardt i, og kanskje overdrev historiefortelleren dette enda mer. Når jeg leser at latinerne beskrev "Norsemen" og deres byer på Frisland, slår skeptikeren i meg vilt rundt med armene. Jeg er fluefisker, og har da en viss kunnskap om hvordan en rimelig traust og kjedelig fiskehistorie kan nå astronomiske høyder bare den får muligheten til å bli gjenfortalt mange nok ganger. Ikke at JEG beskriver slikt på en lite edruelig måte... ;D
Hmmm. Jostemikk,
Her er det mye interessant for den nysgjerrige. I linken din fant jeg følgende:
Frisland
"The island of Frisland of the Zeno brothers is undoubtedly one of the Faroe Islands. The name Frisland must have been derived from Ferrisland, for thus the islands were called by English mariners. Upon the old maps we find the name written, Uresland and Vresland."
http://www.heritage-history.com/www/heritage-books.php?Dir=books&MenuItem=display&author=upton&book=eric&story=zeno
Flott at du så det der, Josik! Det rare er at de har Færøyene med allerede:
(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=212.0;attach=672;image)
Det ender opp med ei øy for mye. Færøyene, Hebridene og Shetland - alle er med. Så har de tatt med Frisland i bonus, med mange spennende navn på havner, odder og fjorder.
Jeg leste et sted at en av sjøfarerne som tegnet inn Frisland, dro dit fra Grønland sammen med "The Norsemen". Dette får meg til å tenke på New Foundland. Dette ødela den samme personen da han beskrev øya med mange byer, og et høyt fjellområde i sentrum, der øyas tre hovedelver alle hadde sine kilder.
Jeg må innrømme at jeg har vært inne på tanken at vikingene ga den gode sjøfarer/karttegner og historieskriver et eller flere måltider ispedd fluesopp. ;D
Etter det forrige innlegget har jeg brukt litt tid på å studere diverse geografi og topografi på Færøyene. Jeg har ikke funnet ut noe som er verdt å nevne, men har en litt off-topic sak å komme med. Det er ganske imponerende hva Google Earth kan brukes til. Her fra nordlige del av Færøyene:
[attachimg=1]
Jeg anbefaler denne flotte klimahistorien av Tony Brown på det varmeste:
A short anthology of changing climate (http://wattsupwiththat.com/2011/11/01/a-short-anthology-of-changing-climate/).
Den er ikke så kort som tittelen antyder. :D
Litt usikker på hvor jeg skal legga inn denna linken. Prøver her
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Den-iskalde-vinteren-6702501.html
Uff, ja - da var det kaldt. Men heldigvis var jeg ennå ikke født :)
Dette ble nok omtalt som "fimbulvinter" av mange. Fimbulvinter var et uttrykk som kom i forbindelse med 3 fryktelige vintre for snart 1500 år siden, der de heller ikke fikk skikkelige somre. I 1966 (som omtales i artikkelen) bodde jeg i Ytre Enebakk, der de målte 36 kuldegrader. Man måtte puste gjennom skjerf, neseborene frøs til. Snøen gir masse lyd når man går på den i en slik kulde ;)
SitatGanglere: «Kva er å fortelja om ragnaròk?»
Høg: «Store ting er å melde om det, og mange òg.
Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.
Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse
vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -
utan sommar imellom.»
– Den yngre Edda
Sitat fra: seoto på november 21, 2011, 21:33:31 PM
Uff, ja - da var det kaldt. Men heldigvis var jeg ennå ikke født :)
Dette ble nok omtalt som "fimbulvinter" av mange. Fimbulvinter var et uttrykk som kom i forbindelse med 3 fryktelige vintre for snart 1500 år siden, der de heller ikke fikk skikkelige somre. I 1966 (som omtales i artikkelen) bodde jeg i Ytre Enebakk, der de målte 36 kuldegrader. Man måtte puste gjennom skjerf, neseborene frøs til. Snøen gir masse lyd når man går på den i en slik kulde ;)
SitatGanglere: «Kva er å fortelja om ragnaròk?»
Høg: «Store ting er å melde om det, og mange òg.
Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.
Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse
vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -
utan sommar imellom.»
– Den yngre Edda
Må ha vært det året vi målte -37 i mitt barndomshjem i Oslo, ufyselig surt i kuldesøkket langs Akersælva.
Men det Edda-sitatet bør kunne brukes av våre alarmistvenner, de har jo allerede forklart oss at de seneste kulderekordene skyldes AGW. "Ingen ting har gagn av sola" Maunder Minimum?
SitatMå ha vært det året vi målte -37 i mitt barndomshjem i Oslo, ufyselig surt i kuldesøkket langs Akersælva.
Men det Edda-sitatet bør kunne brukes av våre alarmistvenner, de har jo allerede forklart oss at de seneste kulderekordene skyldes AGW. "Ingen ting har gagn av sola" Maunder Minimum?
Nei, det var langt tidligere, nærmere 1500 år siden. Det er mer beskrevet her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fimbulvinter
Sitat fra: seoto på november 21, 2011, 22:46:37 PM
Nei, det var langt tidligere, nærmere 1500 år siden. Det er mer beskrevet her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fimbulvinter
Eh, jeg mente det året det var -36 i Ytre Enebakk. Vet det kan kjennes litt perifert ut der, men så gammeldagse er de vel ikke... ;)
Du har rett om 1966. Det jeg svarte på var om Maunder Minimum. Det er jo ikke så VELDIG lenge siden ;) (Sånn ca. 1645 til 1715.) Den fimbulvinteren Edda nevner, var ca. 1500 år siden, altså rundt 530-540.
Sitat fra: seoto på november 21, 2011, 21:33:31 PM
Uff, ja - da var det kaldt. Men heldigvis var jeg ennå ikke født :)
Dette ble nok omtalt som "fimbulvinter" av mange. Fimbulvinter var et uttrykk som kom i forbindelse med 3 fryktelige vintre for snart 1500 år siden, der de heller ikke fikk skikkelige somre. I 1966 (som omtales i artikkelen) bodde jeg i Ytre Enebakk, der de målte 36 kuldegrader. Man måtte puste gjennom skjerf, neseborene frøs til. Snøen gir masse lyd når man går på den i en slik kulde ;)
SitatGanglere: «Kva er å fortelja om ragnaròk?»
Høg: «Store ting er å melde om det, og mange òg.
Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.
Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse
vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -
utan sommar imellom.»
– Den yngre Edda
Det der er svært interessant! Her er en hypotese om bakgrunnen til Fimbulvinteren:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fimbulvinter
SitatI årene 535-536 skjedde det et bemerkelsesverdig temperaturfall, antagelig på grunn av et stort vulkanutbrudd. Snorres beskrivelse passer med hvordan dette kan ha vært opplevd.
Extreme weather events of 535–536
http://en.wikipedia.org/wiki/Extreme_weather_events_of_535%E2%80%93536
SitatThe extreme weather events of 535–536 were the most severe and protracted short-term episodes of cooling in the Northern Hemisphere in the last 2,000 years. The event is thought to have been caused by an extensive atmospheric dust veil, possibly resulting from a large volcanic eruption in the tropics
535 AD — The "Dark Ages" Begin – Scientific Growth Stops !
Volcano Krakatoa Explodes, plunging the Whole Planet into Darkness ! (http://www.hbci.com/~wenonah/history/535ad.htm)
Sitat535 AD
The nobles were returning from the middle east "HOLY WARS".
Pope John II died.
There were days of darkness.
The plague swept around the world three times in about ten years.
There were seven years of crop failures.
Nations changed their religions.
Empires Fell.
In places great drought destroyed the land.
In other places floods brought chaos.
Tree rings didn't show normal growth for fifteen years.
Sitat fra: seoto på november 21, 2011, 23:19:55 PM
Du har rett om 1966. Det jeg svarte på var om Maunder Minimum. Det er jo ikke så VELDIG lenge siden ;) (Sånn ca. 1645 til 1715.) Den fimbulvinteren Edda nevner, var ca. 1500 år siden, altså rundt 530-540.
Ok, skjønner. Litt rotete av meg, jeg bare syntes "ingen ting har gagn av sola" var en fin beskrivelse av en solminimumsperiode.
Sitat fra: Amatør1 på november 21, 2011, 23:22:39 PM
Det der er svært interessant! Her er en hypotese om bakgrunnen til Fimbulvinteren:
SitatThe extreme weather events of 535–536 were the most severe and protracted short-term episodes of cooling in the Northern Hemisphere in the last 2,000 years. The event is thought to have been caused by an extensive atmospheric dust veil, possibly resulting from a large volcanic eruption in the tropics
Krakatoa kan også ha inspirert Munchs bilde Skrik:
"Tre amerikanske astronomer [2] har satt Munchs valg av rød himmel i bildet i sammenheng med at et vulkanutbrudd i Indonesia forårsaket sterkt rødfarget himmel ved soloppgang og solnedgang i Europa fra november 1883 til februar 1884."
http://no.wikipedia.org/wiki/Skrik
Hvordan ville verden idag takle et tilsvarende utbrudd som på 500-tallet?
Sitat fra: ConTrari på november 21, 2011, 23:47:22 PM
Krakatoa kan også ha inspirert Munchs bilde Skrik:
"Tre amerikanske astronomer [2] har satt Munchs valg av rød himmel i bildet i sammenheng med at et vulkanutbrudd i Indonesia forårsaket sterkt rødfarget himmel ved soloppgang og solnedgang i Europa fra november 1883 til februar 1884."
http://no.wikipedia.org/wiki/Skrik
Denne hypotesen ble lansert i bl.a. det amerikanske tidsskriftet Sky&Telescope i 2003
Astronomical Sleuths Link Krakatoa to Edvard Munch's Painting The Scream (http://www.skyandtelescope.com/about/pressreleases/3308421.html)
Jeg har selv ingen tro på denne hypotesen, for er det noe vi har mye av om vinteren her på Østlandet så er det rød himmel slik
Skrik viser eksempel på (scenen er visstnok fra Ekeberg og sør-østover). Vi trenger ikke vulkanutbrudd for å få slike himler. Jeg skrev et leserinnlegg om dette, med kopier av mange røde himler jeg hadde fotografert, men de tok det ikke inn. Kanskje litt kognitiv dissonnans ;D ?
Sitat fra: ConTrari
Hvordan ville verden idag takle et tilsvarende utbrudd som på 500-tallet?
Interessant spørsmål! Det vet vi veldig lite om ...
Jeg har alltid trodd at Munch så helt andre farger og former enn folk flest, og at han ikke var avhengig av noen solnedgang for å male en solnedgang, for å si det slik. Mulig jeg var i overkant slem nå. :o
Sitat fra: Amatør1 på november 22, 2011, 00:02:26 AM
Jeg har selv ingen tro på denne hypotesen, for er det noe vi har mye av om vinteren her på Østlandet så er det rød himmel slik Skrik viser eksempel på (scenen er visstnok fra Ekeberg og sør-østover). Vi trenger ikke vulkanutbrudd for å få slike himler. Jeg skrev et leserinnlegg om dette, med kopier av mange røde himler jeg hadde fotografert, men de tok det ikke inn. Kanskje litt kognitiv dissonnans ;D ?
Ja, det er jo litt merkelig med 10 år mellom utbruddet og maleriet... ;)
SitatHvordan ville verden idag takle et tilsvarende utbrudd som på 500-tallet?
Det ville ha blitt en enorm katastrofe. Ingen flytrafikk. Verdensøkonomien ville sannsynligvis gått under. Folk ville ha sultet ihjel. Et stort nok vulkanutbrudd kunne fort snu dagens verden på hodet. Hvor skulle vi fått vår mat fra? Vi har ingen kriselagre av korn, det ble kuttet ut for et par år siden. Et skikkelig Yellowstone-utbrudd kunne blitt svært så spennende ...
Der kan du se, det bor en alarmist i meg også ;) Men jeg ville ikke beskylde folk for å ha skylda.
Sitat fra: Jostemikk på november 22, 2011, 00:09:01 AM
Jeg har alltid trodd at Munch så helt andre farger og former enn folk flest, og at han ikke var avhengig av noen solnedgang for å male en solnedgang, for å si det slik. Mulig jeg var i overkant slem nå. :o
Godt poeng. Man assosierer Munch mye med eksepresjonisme og de mer skandaleombruste bildene fra 1890-tallet, men jeg blir alltid smått sjokkert over hans koloritt, få gjør det bedre.
Sitat fra: seoto på november 22, 2011, 00:11:59 AM
Det ville ha blitt en enorm katastrofe. Ingen flytrafikk. Verdensøkonomien ville sannsynligvis gått under. Folk ville ha sultet ihjel. Et stort nok vulkanutbrudd kunne fort snu dagens verden på hodet. Hvor skulle vi fått vår mat fra? Vi har ingen kriselagre av korn, det ble kuttet ut for et par år siden. Et skikkelig Yellowstone-utbrudd kunne blitt svært så spennende ...
Der kan du se, det bor en alarmist i meg også ;) Men jeg ville ikke beskylde folk for å ha skylda.
Vanskelig å si. Vi er på en side svært sårbare med vår avhengighet av elektronikk, på den annen side har vi enorme ressurser innen teknologi og produksjon. Men megabyene i fattige land kunne lett bli katastrofeområder.
Hva som skjer ved et Yellowstone-utbrudd, er vel en annen skål. Da blir det mer Edda-tilstander....
Sitat fra: ConTrari på november 21, 2011, 23:47:22 PM
Heisan! Her har vi Skrik i klimautgave!
http://scienceandpublicpolicy.org/images/stories/papers/originals/consensus_opiate.pdf
Og en fin gjennomgang av den famøse Doran-undersøkelsen (97%).
Mer iskjernedata fra Grønland. Fant det akkurat i et innlegg Willis E. har skrevet på WUWT (http://wattsupwiththat.com/2011/12/17/durban-dementia/#more-53268).
(http://wattsupwiththat.files.wordpress.com/2011/12/central-greenland-surface-temperature.jpg?w=640&h=458)
Varmeperioden under Middelalderen har fått The Team til å korrumpere klimaforskningen. Det samme har varmeperioden etter første verdenskrig mot midten av forrige århundre. Den samme varmeperioden Eystein Jansen et. al forsøkte å fjerne henvisningen til i Summary for Policymakers.
Litt ekstra spesielt blir det at Climategate 2.0 mailene viser at det ble innrømmet en temperaturnedgang på to grader i sentrale deler av Grønland etter 1998.
Frosne graver i Austerbygd på Grønland
Med takk til Maurizio Morabito (omnologos) (http://judithcurry.com/2012/01/05/error-cascade/#comment-156138).
Kirkegården på noe som må ha vært en av bosetterne på Grønlands senest bygde kirker, har vært åsted for utgravinger. Man fant likrester med spor av rødt hår, og man sjekket tannhelse og annet.
Viktigst er beskrivelsen av at likene i 1997 lå godt forvart i permafrost:
The frozen echo: Greenland and the exploration of North America, 1997 (http://books.google.no/books?id=5qonlDkZW3MC&pg=PA128&lpg=PA128&dq=Ujarassuit+cemetery&source=bl&ots=A88aibAzor&sig=0TvagCDaFYmKUNZ013Lcuv7DQkk&hl=no&sa=X&ei=L1UGT8fhDOjZ4QS609CNCA&ved=0CB4Q6AEwAA#v=onepage&q=Ujarassuit%20cemetery&f=false)
[attachimg=1]
Det er ganske interessant at gravene ligger i tele, for rundt år 1300 er godt over middelaldervarmens optimum på Grønland. Dette forteller oss at dagens varmeperiode på Grønland verken er unik eller høy.
Da jeg leste gjennom den interessante listen med istidshysteri fra 1970-tallet (veldig flott satt opp, seoto!), ser jeg at det også lenkes til denne gamle tråden, som i sin tid ble dratt opp med kraft og entusiasme av Jostemikk, og engasjerte flere med å ta et nytt blikk på historien - og syntes å ende med en overordnet konklusjon:
Naturen har siden vikingetiden - som den naturligste ting i verden - selv ordnet opp og balansert sine klimavariasjoner i både varm vikingetid, lille istid og i dag, der naturen står overfor en verre fiende enn noen sinne: Noen villfarne klimafanatikere som lar reellt miljøvern skure bare de klarer å terrorisere verden til å legge seg flat for AGW/CO2-hypotesen!
Kanskje denne tråden fortjener litt nytt liv? Hvor lenge klarer vi å beholde sannheten om klimaet i gamle dager? Husk at klimafanatikerne driver og manipulerer på historiske data for at vi skal miste et par viktige fakta av syne så mye som mulig:
1. Verden har vært minst like varm som nå flere ganger i førindustriell tid, uten den minste hjelp av dagens CO2-nivå - og den har kjølt seg ned selv hver gang
2. Verden har også vært kaldere enn nå flere ganger, sist så sent som i den lille istid opp til midten av 1800-tallet - det er derfor ikke spesielt "unaturlig" at global temperatur nå har beveget seg tilbake til et historisk snitt for de siste par tusen år
Tankekors:
Det er mulig at dagens klimadebatt blir for "teknisk", der man fordyper seg for mye i delaspekter man forøvrig ikke forstår fullt ut og i alle fall ikke faktorenes komplekse og totale sampsill med hverandre. Et balansert syn på historiske variasjoner kan trolig være minst like opplysende enn å kaste ut alle disse nye halvtenkte og halvtestede hypotesene i bøtter og spann. Vi ser allerede at mesteparten er tildels skremmende svak vitenskap, bærer preg av bortforklaringer fra et håpløst galt startpunkt, og det meste falsifiseres før blekket har tørket. Bare rå institusjonell klimamakt holder spillet i gang.
Artig at du dro i gang denne tråden igjen, Tele! Du skrev blant annet:
SitatKanskje denne tråden fortjener litt nytt liv? Hvor lenge klarer vi å beholde sannheten om klimaet i gamle dager? Husk at klimafanatikerne driver og manipulerer på historiske data for at vi skal miste et par viktige fakta av syne så mye som mulig.
Bokbrenning.
SitatTankekors:
Det er mulig at dagens klimadebatt blir for "teknisk", der man fordyper seg for mye i delaspekter man forøvrig ikke forstår fullt ut og i alle fall ikke faktorenes komplekse og totale samspill med hverandre. Et balansert syn på historiske variasjoner kan trolig være minst like opplysende enn å kaste ut alle disse nye halvtenkte og halvtestede hypotesene i bøtter og spann. Vi ser allerede at mesteparten er tildels skremmende svak vitenskap, bærer preg av bortforklaringer fra et håpløst galt startpunkt, og det meste falsifiseres før blekket har tørket. Bare rå institusjonell klimamakt holder spillet i gang.
Og dette er litt av et tankekors, Tele. Den råe, institusjonelle klimamakta du nevner, er innehaver av enorme kunnskapshull, og derfor har et balansert syn på historiske variasjoner blitt en trussel, ikke en nyttig, historisk lærdom.
En dag vil vi kanskje forstå årsaken til klimasyklene, og da vil prediktive kunnskaper kunne komme til nytte angående langtidsplanlegging, men selv da vil jeg anta at flere av de største problemene vil kunne forhåndsavbøtes ved hjelp av sunn fornuft. Og vet du hva? Jeg tror mesteparten av denne fornuften allerede eksisterer. Det er vel en grunn til at husene langs vestlands- og nordlandskysten har mindre vindfang rettet mot elementene? At de flotteste gammelgårdene i Østerdalen ble bygget i tilstrekkelig høyde over dalbunnen og Glomma og Renaelva?
Det som i realiteten gjenstår er det håpløse utgangspunktet for verdens havnebyer. De ble bygget tett på havnene av økonomiske årsaker. For å gjøre ting enkelt og rasjonelt. Med disse fordelene hefter dessverre noen ulemper. Det blir bløtt under skikkelig ruskevær. Så har vi noen moderne innretninger også i innlandet, så som magasindammer til kraftproduksjon. Er det en reell fare for kombinasjon sen snøsmelting/store nedbørsmengder, bør disse forsterkes. Men de burde kanskje tatt høyde for disse mulighetene allerede under bygging etter 2. verdenskrig? Det er som med vern av havnebyer, kun et økonomisk spørsmål. Å grine over vår bilkjøring, og utelukkende skylde på den, har like lite med vitenskap å gjøre, som det har med uværssikring.
Så kan vi jo lære av historien alle vi som klarte å snike noen bøker unna bokbrenningen. Rakk å stikke vekk noen avisartikler. Finnes relevant forskjell i uværsmønstre som flom, tørke, orkan, styrtregn hvis man sammenligner kalde perioder med varme? De som har fulgt med på Steven Goddards blogg, har lært til fulle at det ikke er så enkelt. Værrekorder har blitt satt til alle tider.
Skulle jeg trekke en konklusjon, må det bli en bedrøvelig sådan. Hadde politikerne hatt et reellt ønske om å lære av fortiden, hvilket de ikke har, hadde de allikevel ikke turt kreve økonomiske utlegg for forberedelser for kommende vær- og klimavariasjoner. Det er ikke slik de klarer bli valgt. De arbeider da heller ikke under lange perspektiv. Maks 4 år framover er disse sjarlatanene istand til å se. Fra valgkamp til valgkamp.
Et lite blikk i bakspeilet
Ingen økning i drivhuseffekten
Publisert: 16.04.2007
Per Jan Langerud er pensjonist og har tidligere jobbet med offshore-konstruksjoner "Dette er en naturlig utvikling helt på slutten av den varme mellomistiden vi nå er inne i."
http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article2716641.ece