Mens jeg har lett etter spor for å finne ut av hvilke norske AGWere (les Benestad og MI et al) som har herjet ned klimasidene på Wikipedia for å være Tele litt til hjelp i tråden han startet, har jeg sammenlignet mye av teksten med det som står på Store Norske.
Rent tilfeldig fant jeg plagiat et sted jeg ikke hadde sett for meg på forhånd. Ren copy/paste fra Store Norske på en masteroppgave på NTNU.
Hvor går grensen for hva som er akseptabelt? Hele setninger og avsnitt er kopiert, kun et enkeltord eller to er fjernet. Er dette akseptabel oppførsel og allment akseptert på masteroppgaver? Oppgaven handler om den katastrofale klimakrisen.
Svaret er kort og godt: NEI
Dette er overhodet ikke akseptabelt!
Interessant!
Men hvor er lenke til dette så man kan grave videre?
Amateur2:
SitatSvaret er kort og godt: NEI
Dette er overhodet ikke akseptabelt!
Jeg stiller meg bak.
Hva i allverden har hendt med kravene som stilles til en masteroppgave?
Den gangene jeg leverte min diplomoppgave ved NTH ble det forventet av meg, fra min propessor Krokstad, at jeg skulle bidra med noe nytt som ikke ennå var belyst tilsterkkelig i den vitenskapelige literatur.
Hva i all verden er en mastergrad i dag egentlig verd?
Dette lover ikke godt.
:o
BBK
Redigert:
til er rettet til med.
Krogstad til Krokstad.
Seniliteten begynner å ta tak.
;)
Jeg la ikke ut link til oppgaven fordi jeg plutselig sitter her og føler meg ansvarlig for skjebnen til denne personen. Jeg jager feil og overtramp, lovbrudd og offentlig pengesløsing fra toppene i samfunnet. Ved en tilfeldighet snublet jeg over noe som kan forringe nå- og framtiden til en vanlig sliter ved produksjonsbåndet i A/S Norge. Merkelig situasjon.
Takker for alle svar, og jeg kommer tilbake til dette når og hvis jeg fatter en beslutning. Er det en enstemmig oppslutning om at slikt juks må avsløres, vil det sikkert påvirke beslutningen min. Skal slikt meldes fra til fylkesmannen eller høgskolen i Trondheim?
Sitat fra: Jostemikk på mars 23, 2013, 17:37:15 PM
Jeg la ikke ut link til oppgaven fordi jeg plutselig sitter her og føler meg ansvarlig for skjebnen til denne personen. Jeg jager feil og overtramp, lovbrudd og offentlig pengesløsing fra toppene i samfunnet. Ved en tilfeldighet snublet jeg over noe som kan forringe nå- og framtiden til en vanlig sliter ved produksjonsbåndet i A/S Norge. Merkelig situasjon.
Takker for alle svar, og jeg kommer tilbake til dette når og hvis jeg fatter en beslutning. Er det en enstemmig oppslutning om at slikt juks må avsløres, vil det sikkert påvirke beslutningen min. Skal slikt meldes fra til fylkesmannen eller høgskolen i Trondheim?
Slikt juks og bedrag kan gjerne varsles til flere, samtidig. Fylkesmann, Høgskole/Universitet etc. Så kan man vurdere medier også.
For hvorfor skal slike akademiske juksepaver ikke risikere offentliggjørelse av deres akademiske kjeltringstreker? - Er ikke slik en beskyttelse. i det lange løp, verre enn at man tar det opp nå, slik at fremtidige mulige juksepaver ser også hva de kan risikere av faglig "sjikane" ved avsløring av juks?
Et spørsmål som umiddelbart melder seg, er om dette er såkalt "boilerplate" tekst som anses å være så uoriginal at man i farten glemmer å gi en kildehenvisning. Dette var jo som kjent tilfelle med Wegman-rapporten, der det i den sosiologiske delen ble kopiert tekst fra Wikipedia uten henvisning.
Dette var det vel Wegmans assistent som gjorde, men Wegman var ansvarlig og fikk en smekk over fingrene. Uten at dette tilbakeviser noe som helst i Wegman-rapporten selvfølgelig, men klimamørkemennene bruker dette hårstrået for alt det er verd.
Med andre ord trenger ikke litt kopiert tekst å være så fryktelig dramatisk... inntil vi vet nærmere beskjed.
Har ofte brukt bilder fra Wikipedia Commons i mitt viktige arbeide for menneskeheten, slik som når jeg plutselig trengte bilder fra en jetfly-cockpit over urale innlandstrøk i midt-norge, og i neste øyeblikk en dampdrevet automobil på full fart over det midtnorske transylvania.
Men jeg har kun brukt bilder som er merket: "In the public domaine" da...og det er nok litt lurt.
Har alltid også merket bildene som jeg har brukt, med en undertekst som fjerner all tvil om jeg er en jagerflypilot, eller eier en dampdrevet automobil som er i stand til å krysse det midtnorske transylvania også....og det synes jeg også er litt lurt! :)
Kildehenvisning er smart, og det er rette måten. Selv henviser jeg ofte til de jeg fant stoffet hos først, selv om de ofte henviser til et annet sted osv. Noen ganger glemmer jeg hvor jeg opprinnelig fant en sak. Flere faner oppe samtidig, og iløpet av en lang dag har jeg av en eller annen grunn lukket den siden jeg fant henvisningen på.
Jeg lar denne saken ligge, men takker for svarene jeg fikk, og aksepterer at dere kanskje ville valgt annerledes, og muligens bedre. Det som dro mest i motsatt retning, at jeg burde reagert på en eller annen måte, var at det ble skrevet en kontrakt mellom studenten og læreanstalt og fylket. Bra at reglene er strenge, og at juks forhåpentlig er en sjelden foreteelse.
Det verste er at hele masteroppgaven var klimaalarmisme av verste sort. Nesten verre enn juks...
SitatNoen ganger glemmer jeg hvor jeg opprinnelig fant en sak. Flere faner oppe samtidig, og iløpet av en lang dag har jeg av en eller annen grunn lukket den siden jeg fant henvisningen på.
Sånt kan være fort gjort, uten å være bevist plagiat, Joste...alle skjønner da det.
Skjøl klør jeg meg nesten høl i hue på jakt etter opprinnelsen så fort jeg får til noe som ligner noe videre orginalt....det er liksom for godt til å være sant....og som regel er det det også! :D
Formålet med det man skriver må telle med i hvor streng man er med kildehenvisning eller ei. I en masteroppgave, etc. så skal juks slåes meget hardt ned på, for formålet er at kandidaten skal bevise at han/hun behersker faget. Da er tekstyveriet verre enn for andre hendelser. Så som Wegmann-rapporten. For den hadde ikke som formål å vise hva Wegmann selv kunne, men heller vise hva som ikke var riktig med Yamal-treets mirakuløse treringer og hva 'mannen som danser med trær', kunne tolke ut av dette... Og da er en "boiler plate"/generisk tekst ikke det verste, om man skulle glemme kildehenvisningen.
Et annet eksempel på forkastelig juks som selvsagt skal varseles umiddelbart er "forskningsrapporter" innen medisin, hvor risikoen for uheldige konsekvenser for tredje part er til stede (pasienter). Da er det en misforstått kollegial holdning å beskytte juksemakeren fremfor de som kan bli ofre på grunn av jukset.
Sitat fra: Jostemikk på mars 24, 2013, 02:11:22 AM
Det verste er at hele masteroppgaven var klimaalarmisme av verste sort. Nesten verre enn juks...
Det jeg lurer på er hvor du har funnet oppgaven. De er da ikke generelt offentlige? Hvis den er offentliggjort er det grunn til å melde ifra.
Sitat fra: Amatør1 på mars 24, 2013, 11:13:59 AM
Det jeg lurer på er hvor du har funnet oppgaven. De er da ikke generelt offentlige? Hvis den er offentliggjort er det grunn til å melde ifra.
Masteroppgaver og dr.gradsavhandlinger er generelt offentlig tilgjengelige. Det er kun i unntakstilfeller at det aksepteres at et slikt verk ikke skal offentliggjøres.
Personlig er min oppfatnig at slike unntakstilfeller ikke skal forekomme fordi det strider mot prinsippet om en åpen og uavhengig forskning.
Søk etter masteroppgaver ved NTNU kan gjøres via
DAIM (http://daim.idi.ntnu.no/soek/)
Sitat fra: Amatør1 på mars 24, 2013, 11:13:59 AM
Sitat fra: Jostemikk på mars 24, 2013, 02:11:22 AM
Det verste er at hele masteroppgaven var klimaalarmisme av verste sort. Nesten verre enn juks...
Det jeg lurer på er hvor du har funnet oppgaven. De er da ikke generelt offentlige? Hvis den er offentliggjort er det grunn til å melde ifra.
Godt spørsmål. Jeg vet ikke hvorfor akkurat denne var publisert. I går søkte jeg etter andre publiserte masteroppgaver, og de finnes det ikke flust av på Internett. Hadde den vært anonymisert hadde jeg lagt den ut til gjennomsyn. Siden den ikke er det, avslutter jeg denne saken nå.
Rent generelt har jeg lest fra nettsiden til UiO, humanetisk fakultet, at de har gått til innkjøp av programmer som søker nettet for å avsløre nettopp slike eksempler. Regner med at de har kontroll på slike former for juks nå i dag.
Fra
Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (http://www.ntnu.no/studieavd/dok/retningslinjer_fusk.pdf) sakses følgende
Sitat
1.2 Eksempler på hva som kan være fusk
Emnebeskrivelsen3 angir eksamensformen ved den enkelte eksamen. Eksamensformen kan deles inn i to grupper:
a) Eksamen under tilsyn.
b) Eksamen uten tilsyn, f.eks. masteroppgave/hovedoppgave, semesteroppgave, prosjektoppgave, hjemmeeksamen.
.
.
.
b) Fusk i forbindelse med eksamener som foregår uten tilsyn kan f.eks være:
• besvarelse som er hentet ut fra internett og helt eller delvis utgitt som egen besvarelse
• besvarelse som helt eller delvis er brukt av en annen person til en tidligere eksamen
• besvarelse som helt eller delvis er brukt av studenten ved en tidligere eksamen
• besvarelse som helt eller delvis er utarbeidet av en annen person
• innlevert arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten selv
• gjengivelse/sitater fra lærebøker, andre fagbøker, andres oppgaver, stoff som er hentet fra
internett osv. som er framstilt uten kildehenvisning og uten klar markering av at dette er gjengivelse/sitater
Studentene skal lære hvordan de skal bruke kilder og referanser. Studentene skal gjøres kjent med hvilke regler som gjelder for bruk av kilder i forbindelse med eksamener uten tilsyn;
masteroppgave/hovedoppgave, semesteroppgave, prosjektoppgave, hjemmeoppgave o.l. Dette kan studentene gjøres oppmerksom på ved utdeling av oppgave, godkjenning av problemstilling, tildeling av veileder o.l. Studentene må videre gjøres oppmerksom på at manglende kildehenvisninger kan medføre mistanke om fusk.
En kandidat som tar høyere utdanning har selv plikt til å sette seg inn i reglene som gjelder for bruk av sitater. Det vil likevel kunne oppstå tilfeller hvor studenten kan bli mistenkt for å fremstille andres arbeid som sitt eget, dvs. gjengivelse/avskrift uten kildehenvisning. I prinsippet skulle man da kunne betrakte dette som fusk. Det kan imidlertid være nødvendig å skille mellom hva som kvalifiserer for å kunne betraktes som fusk, og hva som bare er en faglig umoden og dårlig besvarelse. Begrepet fusk må i denne sammenheng vurderes og avgrenses mot prestasjonssvikt. Følgende vurdering og avgrensning kan være retningsgivende:
Avskrift i mindre omfang eller lett omskrivning av alminnelig kjente
lærebøker/pensumlitteratur uten kildehenvisning betraktes ikke uten videre som fusk, men kan
lettere ansees som en faglig umoden og dårlig besvarelse.
Avskrift eller lett omskriving av mer "ukjente" publikasjoner, internettsider,
populærvitenskapelig litteratur eller andres oppgaver uten kildehenvisning betraktes som fusk.
En slik avgrensning må imidlertid gjøres avhengig av hvilket nivå studenten befinner seg på, og vil være mest aktuelt overfor studenter på lavere nivå i utdanningsforløpet.
Der avskriften ikke medfører at faglærer/sensor rapporterer forholdet som mistanke om fusk, men hvor dette løses ved at det gis stryk eller trekk i karakteren, kan sensor(ene) redegjøre for at det er funnet avskrift fra kilder som ikke er oppgitt. Denne redegjørelsen skal da instituttet legge ved til de nye sensorene ved en eventuell klage fra studenten på karakteren. Følgende rutine følges:
Sensor kan rapportere til instituttet at karakteren har blitt satt ned på grunn av manglende kildehenvisning. Instituttet orienterer studenten slik at han/hun er orientert om at sensor har satt ned karakteren på grunn av manglende kildehenvisning. Det vil være opp til den enkelte sensor hvorvidt han/hun mener det er grunnlag for å informere instituttet om at karakteren er satt ned på grunn av manglende kildehenvisning. Informasjonen til de nye sensorene skal kun inneholde opplysninger om manglende kildehenvisning, ikke opplysninger om hvilken karakter studenten har fått.
(Uthevningen er gjort av meg)
Basert på det ovenstående skal det godt gjøres å hevde at kopiering fra Wikipedia (med lett omskrivning) ikke er å betrakte som fusk.
I det tilfellet Jostemikk nevner så vet vi ikke om dette har blitt oppdaget og eventuelt gitt utslag i nedsatt karakter.
Ved enhver høyere utdanningsinstitusjon er systemet basert på at man ikke jukser. Den som tilegner seg bedre karakterer ved juks sørger også for at de dyktigere studentene havner lengre bak i jobbkøen. Når juks finner sted i stor skala er det de ærlige som taper.
Etterhvert vil nok de dyktigste flyte til toppen i systemer som verdsetter kompetanse.
Ser man på Tyskland som i stor grad verdsetter kompetanse i form av doktorgrader og andre høyere eksamener, så ser man at selv ministre har jukset med eksamenspapirene, og almenheten er nådeløs når juks oppdages. Og jukset får konsekvenser.
Hvorfor skal ikke påstand om juks med en NTNU-oppgave kunne diskuteres her? Spesielt når det er snakk om klimalarmisme av samme sort som Lewandowski, Gleick og alle de andre bedriver. Vi diskuterer da alle andre former for klimajuks, så jeg synes det er merkverdig at vi ikke skal få se lenken til det som er funnet. :(
Dette med opphavsrett er utrolig diffust.
Det er så utrulig mange som har åpnet kjeften, og sagt et par kloke ord oppigjennom i historiene, at tilogmed grisen snart ikke helt veit opprinnelsen av det som ble sagt.
Skal vedde på at de med videre-utdannelse ikke er helt sikre på slikt heller...
Ewer Gladlakk:
Sitat
Dette med opphavsrett er utrolig diffust.
Det er så utrulig mange som har åpnet kjeften, og sagt et par kloke ord oppigjennom i historiene, at tilogmed grisen snart ikke helt veit opprinnelsen av det som ble sagt.
Skal vedde på at de med videre-utdannelse ikke er helt sikre på slikt heller...
Der traff du vel en spiker eller to på
hodethuggu vil jeg tro.
:)
BBK
SitatDer traff du vel en spiker eller to på hodethuggu vil jeg tro.
Ja det tror jeg også, BBK! :D
Historien kryr jo av flotte sitater, og helst av det slaget fra store berømtheter....men hvem vet egentlig hvor dem kom fra?
En fottjener som sleit seg svartsint med ei knallhard blåknute på gåbortskoa til sin herremann, eller ei tjenestejente som fikk velta askeskuffa utover halve finstua til fruen, av husets bortskjemte feite kattefaan....? :D
Sitat fra: Ewer Gladblakk. på mars 25, 2013, 17:21:23 PM
Dette med opphavsrett er utrolig diffust.
Det er så utrulig mange som har åpnet kjeften, og sagt et par kloke ord oppigjennom i historiene, at tilogmed grisen snart ikke helt veit opprinnelsen av det som ble sagt.
Skal vedde på at de med videre-utdannelse ikke er helt sikre på slikt heller...
Opphavsrett er egentlig ikke så veldig vanskelig
LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). (http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html)
Sitat§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.
Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som
1) skrifter av alle slag,
2) muntlige foredrag,
3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill,
4) musikkverk, med eller uten tekst,
5) filmverk,
6) fotografiske verk,
7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,
8 ) skulptur av alle slag,
9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,
10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket,
11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,
12) datamaskinprogrammer,
13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.
For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder § 43a.
Legg merke til §3
Sitat§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.
Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.
Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.
Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.
Hvis du har skap noe, har du opphavsretten, og du kan ikke si ifra deg den retten. Den bestemmelsen er til for å beskytte skapere av åndsverk mot sterke kommersielle eller andre krefter.
Det er viktig å huske på skillet i opphavsretten:
Skaperen/forfatteren har kommersiell enerett (dette forvaltes som regel av et monopol innen åndsverkindustrien, plateselskap, forlag, filmselskap osv osv)
Kjøperne/leserne har en likestilt rett til å dele verket med familie og vennekrets.
Den kommersielle eneretten opphører for det enkelte eksemplar av verket i det øyeblikk det er solgt. Dvs kjøperen kan fritt videreselge verket som han selv vil hvor han selv vil.
Overgangen fra gamle medier til digitale medier har gjort opphavsrettlovgivningen totalt akterutseilt. Likevel flikkes det på opphavsretts-zombien....
Jeg er selvsagt helt enig i den biten, Amatøren og Jargeir.
Det eneste spørsmålstegnet jeg stiller, er hvor opphavsretten egentlig stammer fra..som om feks, hvem som egentlig gjorde, sa, eller skrev det først, eller den som var "stor" nok til å bli sitert for det samme i ettertid.....sånn som om bildet og statuen av den verdenskjente hendelsen over hvem som egentlig først reiste det mest berømte amerikanske flagget over Ivo Jima...? :)
http://www.google.com/imgres?imgurl=http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/a/a1/WW2_Iwo_Jima_flag_raising.jpg/300px-WW2_Iwo_Jima_flag_raising.jpg&imgrefurl=http://en.wikipedia.org/wiki/Raising_the_Flag_on_Iwo_Jima&h=242&w=300&sz=12&tbnid=e5Kj-QHSTeuVUM:&tbnh=90&tbnw=112&prev=/search%3Fq%3DIwo%2Bjima%26tbm%3Disch%26tbo%3Du&zoom=1&q=Iwo+jima&usg=__r5kJQcyaJtYgG82bJ09-OUImuEc=&sa=X&ei=BK1QUeCKFany4QTOqIC4BQ&ved=0CCsQ9QEwAw
Sitat fra: jarlgeir på mars 25, 2013, 20:46:38 PM
Den kommersielle eneretten opphører for det enkelte eksemplar av verket i det øyeblikk det er solgt. Dvs kjøperen kan fritt videreselge verket som han selv vil hvor han selv vil.
Det er viktig å undertreke at du kan videreselge det
eksemplaret av verket du besitter, men du kan ikke uten videre framstille nye eksemplarer og omsette disse.
Sitat fra: jarlgeir på mars 25, 2013, 20:46:38 PM
Overgangen fra gamle medier til digitale medier har gjort opphavsrettlovgivningen totalt akterutseilt. Likevel flikkes det på opphavsretts-zombien....
Egentlig ikke, fordi eksemplarframstilling er mye lettere idag enn tidligere. Det er dermed lettere å bryte opphavsretten. Derfor er det viktigere å hegne om den egentlige opphavsretten idag enn noensinne.
Et konkret eksempel var en gang jeg fotograferte et astronomisk fenomen, og dagen etterpå fant jeg bildene mine på Aftenpostens websider. Ingen hadde spurt meg om tillatelse til å framstille eksemplar og benytte dem kommersielt. Da fakturerte jeg Aftenposten med 3xfrilans-fotografenes satser og Aftenposten betalte.
Merk at opphavsrett og kommersielle rettigheter ikke er helt det samme. Om en musiker skaper et verk og inngår en kontrakt med en stor og mektig distributør, så beholder musikeren opphavsretten uansett (den kan ikke overdras). Hvis så distributøren anklager forbrukere for "ulovlig kopiering" så kan det hende han har rett, men det er neppe opphavsretten distributøren forsvarer, for den har han ikke, det er det kun skaperen av verket som har.
Nå er vi kanskje litt på viddene i forhold til plagiat på
NTH NTNU. Men hvis man ikke er opphavsmann til det materialet som leveres i en masteroppgave så blir det fort snakk om fusk, ja.
SitatEt konkret eksempel var en gang jeg fotograferte et astronomisk fenomen, og dagen etterpå fant jeg bildene mine på Aftenpostens websider. Ingen hadde spurt meg om tillatelse til å framstille eksemplar og benytte dem kommersielt. Da fakturerte jeg Aftenposten med 3xfrilans-fotografenes satser og Aftenposten betalte.
Godt jobba det, Amatøren! ;D
Sitat fra: Ewer Gladblakk. på mars 25, 2013, 23:32:53 PM
Godt jobba det, Amatøren! ;D
Egentlig ikke, det er bare rett og rimelig.
Slikt skjer altfor ofte (http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1272997&st=0&p=16434356&#entry16434356).
Amatør1 skriver: "Egentlig ikke, fordi eksemplarframstilling er mye lettere idag enn tidligere."
Med dataalderen og Internettet blir begrepet eksemplar meningsløst, fordi enhver digital bruk skaper en datafil som deles.
Hvis først kunnskap og kultur ligger på nettet, så er det fritt tilgjengelig for alle. Særdeles interessant er det hvordan bloggerne nådeløst river istykker søpleforskning i et tempo som var helt umulig bare for få år siden.
Sitat fra: jarlgeir på mars 26, 2013, 21:24:20 PM
Særdeles interessant er det hvordan bloggerne nådeløst river istykker søpleforskning i et tempo som var helt umulig bare for få år siden.
Sant nok, og juksemakere finnes. Jeg kom over denne historien som bør leses
Schön scandal (http://en.wikipedia.org/wiki/Sch%C3%B6n_scandal)
SitatThe Schön scandal concerns German physicist Jan Hendrik Schön (born 1970 in Verden) who briefly rose to prominence after a series of apparent breakthroughs with semiconductors that were later discovered to be fraudulent.[1] Before he was exposed, Schön had received the Otto-Klung-Weberbank Prize for Physics and the Braunschweig Prize in 2001 as well as the Outstanding Young Investigator Award of the Materials Research Society in 2002, which was later rescinded.
The scandal provoked discussion in the scientific community about the degree of responsibility of coauthors and reviewers of scientific papers. The debate centered on whether peer review, traditionally designed to find errors and determine relevance and originality of papers, should also be required to detect deliberate fraud.