Diskusjonsforum > Generelt

GHCN, Tyholt, Trondheim - første crowd search?

(1/3) > >>

Jostemikk:
Tenkte jeg skulle prøve noe nytt. Det er mange her på Klimaforskning som har vesentlig større kunnskap om statistisk behandling enn det jeg har. Jeg oppfordrer alle som føler de har noe å bidra med å hjelpe til, komme med kommentarer, forslag til hva man bør søke etter osv. for å finne ut følgende, enkelt og greit: Er GHCN sin serie for Trondheim/Tyholt prima vare?

Dette innlegget blir bare en innledning, for det er så mye å gripe tak i. GHCN sin serie for Tyholt ser slik ut, og legg merke til at dette er den homogeniserte utgaven. Det er den som er interessant, for det er de homogeniserte seriene som blir lagt til grunn og brukt i de globale temperaturseriene.

[attachimg=1]

Trondheim/Tyholt - en skikkelig skjøteserie

Skjøteserier/komposittserier er regelen, ikke unntaket i dagens brukte serier for bruk i globale temperaturserier. Årsaken er at man ønsker å benytte data så langt tilbake i tid som mulig, mens de fleste stasjoner har blitt flyttet en eller flere ganger. GHCN sin serie for Trondheim er intet unntak. Her er noen eksempler på hvilke stasjoner vi må lete blant, homogeniserte av MI, og råtemperaturer.

Homogeniserte serier fra Trondheim:

Alle data under er fra eKlima.Met.no

table.tableizer-table { border: 1px solid #CCC; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px; } .tableizer-table td { padding: 4px; margin: 3px; border: 1px solid #ccc; } .tableizer-table th { background-color: #104E8B; color: #FFF; font-weight: bold; } StnrNavnI drift fraI drift tilHohKommuneFylkeRegion 68150 TRONDHEIM1870193058TRONDHEIMSØR-TRØNDELAGTRØNDELAG 68155 TRONDHEIM - MØLLERUP18351869 TRONDHEIMSØR-TRØNDELAGTRØNDELAG 68170 TRONDHEIM - TYHOLT19651993113TRONDHEIMSØR-TRØNDELAGTRØNDELAG 68860 TRONDHEIM - VOLL1923 127TRONDHEIMSØR-TRØNDELAGTRØNDELAG 71550 ØRLAND (R)1936200910ØRLANDSØR-TRØNDELAGTRØNDELAG
Såkalte rådata for Trondheim fra eKlima:

table.tableizer-table { border: 1px solid #CCC; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px; } .tableizer-table td { padding: 4px; margin: 3px; border: 1px solid #ccc; } .tableizer-table th { background-color: #104E8B; color: #FFF; font-weight: bold; } StnrNavnI drift fraI drift tilHohKommuneFylkeRegion 68150 TRONDHEIMjun 1870apr 192758TRONDHEIMSØR-TRØNDELAGTRØNDELAG 68151 TRONDHEIM - BERLINjan 1762mar 1787 TRONDHEIMSØR-TRØNDELAGTRØNDELAG 68152 TRONDHEIM - FESTERmar 1788aug 1802 TRONDHEIMSØR-TRØNDELAGTRØNDELAG 68154 TRONDHEIM - VIBEjan 1818mar 1834 TRONDHEIMSØR-TRØNDELAGTRØNDELAG 68155 TRONDHEIM - MØLLERUPjan 1835des 1851 TRONDHEIMSØR-TRØNDELAGTRØNDELAG
Allerede her ser den observante at GHCN-serien begynner et år før det ifølge eKlima finnes data, 1761 mot 1762 for en serie ved navn Berlin.

For de som er interesserte i dette, og tror at tiden strekker til, må dere i dette tilfellet benytte eKlima ved å klikke på linken over, og lage dere konto der. Enkelt om hvordan man kommer i gang kan leses mer om her:

Om å bruke eKlima for å sjekke norske værstatistikker

Jeg vil allikevel forsøke å legge ut alle relevante opplysninger jeg kan finne hos eKlima, så som detaljert stasjonshistorikk. Først og fremst må vi finne ut hvilke serier som har dannet grunnlaget for serien til GHCN.

Som avslutning på dette første innlegget legger jeg ut årsaken til trådens berettigelse. Selve justeringen utfra det vi enn så lenge må anta er rådata fra MI. Det er ei justering de fleste vil kjenne igjen. Det blir kaldere og kaldere i gamledager, og kanskje vi for en gangs skyld virkelig vil klare finne ut om justeringen er godartet, og ingen jukstering?

[attachimg=2]

Jostemikk:
Ettersom GHCN begynner i 1761, må stasjonen Berlin være den som er brukt i starten av serien for Trondheim/Tyholt. Serien står oppført hos eKlima som ikke homogenisert.

TRONDHEIM - BERLIN - Stasjonsinfo
table.tableizer-table { border: 1px solid #CCC; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px; } .tableizer-table td { padding: 4px; margin: 3px; border: 1px solid #ccc; } .tableizer-table th { background-color: #104E8B; color: #FFF; font-weight: bold; } StnrNavnI drift fraI drift tilHohKommuneFylkeRegion 68151TRONDHEIM - BERLINjan 1762mar 1787 TRONDHEIMSØR-TRØNDELAGTRØNDELAG
Ingen data tilgjengelig for 68151 - TRONDHEIM - BERLIN

[attachimg=1]

Stasjonens geografiske beliggenhet
table.tableizer-table { border: 1px solid #CCC; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px; } .tableizer-table td { padding: 4px; margin: 3px; border: 1px solid #ccc; } .tableizer-table th { background-color: #104E8B; color: #FFF; font-weight: bold; } StnrFra datoTil datoLatLonUtm_zoneUtm_eastUtm_north 6815101.01.176201.03.178763.433310.4167332714387042050
Stasjonen har ikke vært WMO - synop stasjon.

Detaljert informasjon om stasjonsendringer 68151 - TRONDHEIM - BERLIN

TRONDHEIM - BERLIN - Stasjonstypehistorikk
table.tableizer-table { border: 1px solid #CCC; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px; } .tableizer-table td { padding: 4px; margin: 3px; border: 1px solid #ccc; } .tableizer-table th { background-color: #104E8B; color: #FFF; font-weight: bold; } StnrNavnTypeBeskrivelseI drift fraI drift til 68151TRONDHEIM - BERLINV jan 1762mar 1787 table.tableizer-table { border: 1px solid #CCC; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px; } .tableizer-table td { padding: 4px; margin: 3px; border: 1px solid #ccc; } .tableizer-table th { background-color: #104E8B; color: #FFF; font-weight: bold; } ÅrMndDagBeskrivelse 188330Oppsamling for heile mars ført på den 31. Kanskje finst det originale daglege observasjonar i dagboka?
Vitenskapelig etterprøving - en umulighet med de opplysningene som foreligger hos eKlima

Vi har geografisk plassering, årene for start og slutt for Berlin Trondheim, men vi vet intet om tidspunkt for avlesing av temperatur, hva slags utstyr som ble brukt, eller hvor det var plassert. Ble temperaturen målt inne eller ute? Hang utstyret på nordvegg eller sørvegg? Vi ser også at MI nevner at stasjonen ikke er en WMO-stasjon.

Stasjonshistorikken fra MI er aldeles fraværende, og MI vil ikke selv forsøke seg på å levere en homogenisert serie for Berlin Trondheim. GHCN har allikevel sett seg kapable til å gjøre nettopp dette. Er det mulig å finne ut hvordan de har gjort dette?

For å kunne komme videre, før det i det hele tatt har noen hensikt å gå videre for å finne resten av stasjonene GHCN har brukt i sin serie, må MI kontaktes om dette. Vi må få greie på absolutt alt som finnes av stasjonshistorikk. Den svært mangelfulle de presenterer på eKlima holder ikke mål.

Melder noen seg frivillig?

eKlima@met.no

Jostemikk:
Et argument ofte brukt i debatten om homogenisering og jukstering, er at instrumenter, måletidspunkt på døgnet, og måte å regne ut døgntemperatur på har gitt for høye verdier, og derav nedjusteringene vi hele tiden ser samme hvilket land man snakker om. Stevensonkassene kom ikke i bruk før utover mot 1900-tallet, og i Australia ble tidligere temperaturdata nedjustert grunnet dette, selv om det i enkelte tilfelle er dokumentert at disse hvitmalte kassene ble tatt i bruk lenge før de slutter å homogenisere for at de ikke var i bruk.

Maksimumstermometer - en luksus i tidlig norsk meteorologi?

I moderne tid har min- og maksimumstermometre vært en selvfølge på stasjonene Meteorologisk Institutt har brukt for å måle temperatur. Slik har det ikke alltid vært, og nå skal vi ta en titt på et interessant poeng. Jeg siterer fra Wikipedia:


--- Sitat ---Maksimumstermometer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et maksimumstermometer er et spesielt væsketermometer som viser den høyeste temperaturen i løpet av en viss tidsperiode. Instrumentet er vanligvis konstruert slik at bare temperaturstigning registreres, mens væskestrengen brytes når temperaturen igjen faller. Varianter med en stift som blir liggende igjen ved høyeste registrerte temperatur eksisterer også. Maksimumstermometeret plasseres normalt i samme høyde som det regulære termometeret, og er skjermet mot nedbør og direkte stråling.

Maksimumstermometeret var i mange år en sjeldenhet på de meteorologiske stasjonene i Norge. Dette kan illustreres ved at selv en værstasjon som Røros, med observasjonsstart i 1871, ikke fikk et slikt termometer før i 1954. Hvis en stasjon ikke hadde maksimumstermometer, ble den høyeste av hovedobservasjonene, normalt foretatt kl. 7, 13 og 19 NMT, loggført som døgnets maksimumstemperatur.

Henrik Mohn undersøkte forholdene omkring ovennevnte, og fant ut at den faktiske maksimumstemperaturen (i.e. den som ble målt med et maksimumstermometer) i gjennomsnitt var en grad høyere enn den høyeste hovedobservasjonen.
--- Slutt sitat ---

Dette er verdt å merke seg. Temperaturene som ble målt uten hjelp av maksimumstermometre viser for lave verdier. Det henvises til Henrik Mohn i Wiki-artikkelen, og han var ingen hvem som helst:


--- Sitat ---Henrik Mohn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Henrik Mohn (født 16. mai 1835 i Bergen, død 12. september 1916 i Kristiania) regnes som grunnleggeren av meteorologi og fysisk oseanografi i Norge. Han var bror til Jakob Mohn og Emanuel Mohn. Etter han er Mohnbukta på Spitsbergen oppkalt.

Etter examen artium ved Bergen Katedralskole 1852 ble han cand.min. i 1858 ved Det Kongelige Frederiks Universitet og dr. philos., før han i 1861 ble assistent ved Observatoriet under Christopher Hansteen.

Høsten 1864 holdt han en foredragsserie i Den Polytekniske Forening om «Den moderne Meteorologi og Veirspaadomme». Foredragene ble trykt i Morgenbladet, og vakte så stor oppmerksomhet at de førte til at det ble opprettet et meteorologisk institutt ved Universitetet i Christiania. Mohn ble kalt til det første professoratet 1. desember 1866 og til å bli Meteorologisk institutts første direktør, en post han hadde i 47 år.
--- Slutt sitat ---

Mohn var en ekspert på de instrumentene de hadde til rådighet den gang, så vi kan være rimelig sikre på at akkurat dette med mangel på maksimumstermometer gir grunnlag for å justere historiske temperaturer litt oppover, ikke nedover. Hvor mye vil vi ikke finne ut av før vi får fullstendig oversikt over hvordan de regnet ut døgntemperaturen på de forskjellige stasjonene, hvilke klokkeslett de leste av temperaturen, om dette er justert for sommertid osv. Stevensonkassa, som jo omsluttet termometeret hele dagen når det først ble tatt i bruk, ga rimelig sikkert en nedkjøling som mer enn kompenserte for mangel på bruk av maksimumsmålinger. Her er svært mye å gripe fatt i, og jeg tviler meget sterkt på om GHCN har lagt korrekte parametere til grunn for sine solide nedjusteringer, men dette gjenstår jo å se. Kanskje de har sitt på det tørre? Vi må få full stasjonshistorikk for stasjonene.

Jeg oppfordrer igjen til hjelp. Vi trenger alle opplysninger om met-stasjonene i Trondheim vi kan få, og da er dette adressen, og vi begynner med Berlin i Trondheim:

eKlima@met.no

Jostemikk:
Benyttet de seg av minimumstermometer de første tiårene av GHCN sin Tyholtserie fra 1762?

På siden til Meteorologisk Institutt finnes en del historie.

http://met.no/Om_oss/Instituttets_historie/1866-1900/

Her står blant annet for perioden 1866-1900:


--- Sitat ---Viktige årstall i perioden:

1875
Minimumstermometeret ble innført som standard på norske værstasjoner.
--- Slutt sitat ---

Sjekker man dataene for Berlin Trondheim, er det kun utregnet døgntemperatur utfra en ligning man brukte for slik utregning, og det samme gjelder for alle de tidligste stasjonene som MI leverer "rådata" fra:

table.tableizer-table { border: 1px solid #CCC; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px; } .tableizer-table td { padding: 4px; margin: 3px; border: 1px solid #ccc; } .tableizer-table th { background-color: #104E8B; color: #FFF; font-weight: bold; } 6815101.1762-0,8 6815102.1762-3,1 6815103.1762-2,1 6815104.17625,9 6815105.17627,3 6815106.176211,9 6815107.176212,7 6815108.176211,1 6815109.17629,2 6815110.1762-0,1 6815111.17620,6
Eneste mulighet er å kontakte eKlima@met.no for å skaffe maksimal kunnskap om stasjonsdataene. Det er utenkelig at GHCN har homogenisert sine serier utfra slike kriterier. Tidsbruken ville blitt enorm for de tusener av serier de legger til grunn.

Jostemikk:
Johan Daniel Berlin (1714-1787) - musiker, komponist, brannmester, meteorolog

Johan Daniel Berlin var faktisk mer enn dette, men i denne tråden er det interessante at det er han som har gitt navn til den første temperaturserien i Trondheim. Han døde i 1787, og de som titter på stasjonshistorikken, kan se at dette er siste året for Berlin-serien.

http://www.trondheim.no/content/238335/Johan-Daniel-Berlin
http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Daniel_Berlin

Spørsmålet er hvordan GHCN har sett seg kapable til å homogenisere Berlins temperaturdata. Skal vi ha muligheten til å finne ut av dette, og det er viktig, for det vil fortelle svært mye om den generelle kvaliteten av homogeniseringen til GHCN, da må vi få absolutt alle tilgjengelige opplysninger om Berlinserien. Foruten hos eKlima (MI), kan det være flere organisasjoner i Trondheim som sitter på viktige opplysninger.

Hvem melder seg som temperatur-Sherlocker?

Her er Berlinserien, justert og ujustert, begge serier fra GHCN:

[attachimg=1]

Navigering

[0] Oversikt

[#] Neste side

Skift til full visning