temptekst

20.12.11

Vår norske temperaturhistorie

Aller først, det har vært et meget varmt år i Norge i 2011, med rekordtemperatur landet sett under ett forrige gang jeg hørte om dette. Dessverre begynte jeg dette temperaturprosjektet for en god stund siden, og det blir for mye arbeid å oppdatere dataserier og graf-bilder. Se i stedet for dere en minst like stor temperaturoppgang for 2011 som den nedgangen vi fikk i 2010! Variasjonene er med andre ord store, men jeg håper å kunne vise at dette er regelen, ikke unntaket. Dårlig og godt vær har vi nok av i vårt langstrakte land, og nordmenn flest er overmåte interesserte i vær.

Det har vært litt vrient å velge ut hvilke stasjoner som skal være med på Norges-grafen, og jeg føler meg ikke sikker på å ha valgt rett. Dette betyr at det kan bli gjort forandringer, men enn så lenge får den stå den som nå er valgt. Det ideelle ville vært å kunne velge to serier for hvert fylke, en fra kysten og en fra innlandet, eller en fra dalstrøkene og en fra fjellregionen. Mangelfulle temperaturserier er årsaken til at dette ikke er gjort.

Problemene har hovedsaklig bestått i å velge mellom kvalitet og kvantitet. Det er svært få norske temperaturserier som går sammenhengende tilbake til 1800-tallet. På Meteorologisk Institutts klimadata-side eKlima, finnes for eksempel ingen slik serie for hverken Blindern eller Bergen. Flere av disse temperaturdataene finnes imidlertid fordelt på andre nærliggende stasjoner, men langt i fra alle. Dataene for disse seriene har jeg lastet ned fra Rimfrost.no, som er et enestående nettsted med mengder av nasjonale og internasjonale temperaturserier. Jeg anbefaler dem på det varmeste, og det står stor respekt av frivillighetsarbeidet til Sigmund Hov Moen, som har fått sine norske dataserier fra Meteorologisk Institutt.

For at de forskjellige temperaturserier for norske byer, bygder, fyrtårn og fjellområder skal få komme med, har jeg satt som minstekrav at de har data tilbake til ca. 1930. Dette fordi hele landet opplevde en varmeperiode den gang. Den mest vanlige måten å vise temperaturutviklingen på har vært å starte under den kalde perioden fra ca 1955-1980, og dette er etter min mening kun å vise halve sannheten. Jeg vil etter hvert legge ut fylkesoversikter, og jeg vil lage en ny serie for "Norge", men da med data fra ca. 1930 og fram til nå. For det første fører dette til at jeg kan ta med flere temperaturserier fra vårt langstrakte land, og for det andre holder det så vidt med et slikt startpunkt med tanke på varmeperioden på 30-tallet.

Det vil også komme mange flere grafer fra steder med korte tidsserier, så som fra Østfold, som fullstendig mangler i den Norges-grafen som er presentert nå. Det siste skyldes at den lengste serien fra Østfold ikke går lenger tilbake enn drøye 50 år.

På noen av seriene mangler noen få år. Da jeg startet dette prosjektet, fylte jeg ut disse på et par stykker. Dette gjorde jeg ved å sammenligne med nærmeste temperaturmålinger med data for disse år, eller så la jeg inn et gjennomsnitt av året før og etter. Jeg sluttet med dette, og har latt de tomme årene stå på grafene, men har altså ikke slettet de få år jeg fylte inn. Denne innfyllingen er ikke gjort på beste måte, så det kan være noen få, små avvik. Ikke noe av dette fører imidlertid til feil som svekker inntrykket av serien som helhet.

Litt om kvaliteten på temperaturdataene

Dataene fra alle de forskjellige meteorologiske stasjonene våre skal vi være stolte av. De er en viktig del av vår historie, og det skjer titt og ofte at jeg tar meg selv i å se for meg den enkelte stasjonsdrifter stående med vadmelsklær og sirlig føre inn den enkelte avlesing.

Kvaliteten på de forskjellige seriene kan nok variere en god del. Skifte av måleutstyr, flytting av måleutstyr opp gjennom årene, og variasjon i avlesingstidspunkt og utregning av maks- og minimumstemperaturer kan føre til ganske store variasjoner. Meteorologisk Institutt har vært flinke til å legge ut historikk for den enkelte stasjon, men enkelte ganger syndes det. Homogenitetsbrudd er svært vanlig for de fleste serier, også for de som står oppført uten slike brudd i stasjonshistorikken.

For å forklare dette ørlite, bruker jeg temperaturserien for Rena som eksempel. Denne finnes ikke i sin lange form fra 1891 verken hos eKlima (Meteorologisk Institutt), eller Rimfrost.no. Dette er den eneste serien jeg selv har skjøtt sammen av flere (3 stasjoner) dataserier fra samme område. Dette gjorde jeg for å få en serie fra Hedmark inn i Norges-serien.

Hvorfor Meteorologisk Institutt ikke selv har skjøtt sammen disse tre seriene er vanskelig å forstå. Stasjonene er nærliggende, og høydeforskjellen er liten. Skal jeg spekulere, er det kanskje fordi det er en svært fremtredende varmeperiode på 30- og 40-tallet? Det er viktig å få inn temperaturhistorien også fra Hedmark. Dessuten finnes ytre påvirkninger på serien fra Rena også for de nye dataene etter 1958 i Haugedalen. Elver er demmet opp, stasjonen er flyttet, skog er hugget osv. Det står ikke noe om dette i stasjonshistorikken, og dette er et eksempel på den usikkerheten som er heftet ved de fleste temperaturdataene i vårt land. Å måle lufttemperaturen er i det hele tatt en svært usikker vitenskap.

Det mangler temperaturdata for Nord-Trøndelag, Østfold, Sogn og Fjordane og Telemark. Dessuten har jeg valgt å utelate de to langtidsseriene fra Oppland og Buskerud i Norges-grafen. Angående Oppland-seriene skyldes dette rett og slett at jeg ikke stoler på dem. Årsaken til dette er at de viser en for stor temperaturstigning i forhold til varmeperioden på 30 -og 40-tallet. Det samme gjelder også for Buskerud. Dette vil jeg komme tilbake til senere, og kanskje implementerer jeg dataene derfra i Norges-grafen.

Når det gjelder de andre fylkene, skyldes årsaken til at de pr. nå ikke er representert ene og alene at de forskjellige seriene er svært oppstykket. Det finnes ingen homogen langtidsserie. Meteorologisk Institutt har helt sikkert homogenisert (skjøtt sammen og justert) noen av disse seriene, men jeg har pr. nå ingen tilgang til disse dataene.

Om alt som kan påvirke temperaturmålingene

Mest kjent er nok påvirkningen i forbindelse med urbanisering. Asfalt, stein og betong varmes opp av solen, og varmen kan sitte i svært lenge. Dette kan for eksempel føre til for høye nattemperaturer. Disse påvirkningene er reelle, og NASA har ved hjelp av satellittmålinger vist temperaturer i byer flere grader høyere enn omkringliggende og landlige områder. Diskusjonen om justeringen for disse påvirkningene som er kalt UHI-effekt, urban heat island/Varmeøyeffekt, går høylydt i fagmiljøene. De dreier seg i første rekke om at urbaniseringen har skjedd allerede for mange år siden, og således ikke har økt UHI-effekten særlig de siste tiår. Dette er nok i mange tilfelle korrekt, men i andre tilfelle snakker vi kanskje om et ny-urbanisert område, der temperaturmåleren tidligere sto i landlige omgivelser. Dette kan blant annet være tilfelle ved bygging av flyplasser, og disse flyplassene er et yndet sted i utvalget av de "globale" temperaturseriene FNs klimapanel IPCC legger til grunn for klodens temperaturutvikling. Jeg har måttet bruke data fra flyplasser i Norges-grafen for å få med nok serier til å kunne kalle det en Norges-graf, blant annet Røros og Alta.

På nyåret vil det bli lagt ut stadig flere temperaturserier. Korte som lange, og fra alle kommuner. Mange av disse vil være oppdatert med temperaturene for 2011 hvis stasjonene fortsatt er i drift. Det vil også komme ganske mye om stasjonshistorikk, mulige feil og mangler, og en god del om landskapsforandringer etc. Jeg har også et håp om å få samlet bilder av hver eneste meteorologiske stasjon i drift, men her vil det avhenge av den norske dugnadsånden, noe i stil med det prosjektet Anthony Watts har holdt på med lenge. Vi får se hva som skjer, og intet er umulig bare man vil noe sterkt nok.