Benestads nonsenskorrelasjoner om CO2 og "ekstremvær"

[Telehiv]

Rasmus Benestad har igjen begått overivrige og faglig uholdbare nonsenskorrelasjoner for å konstruere et nytt alarmistisk forhold, denne gang i artikkelen "Association between trends in daily rainfall percentiles and the global mean temperature" i Journal of Geophysical Research. 

I hans forsøk på å hevde at "changes in extreme daily precipitation" (ekstremnedbør) skyldes "global warming" mener han å finne at dette er "consistent with an accelerated hydrological cycle caused by a global warming". Altså det vi i gamle dager kalte en praktfull sirkelslutning.

Vel, vi kan sikkert akseptere at temperaturendringer - også helt naturlige - kan ha noe å si for regnmønstre. Hvorfor ikke? Problemet er at Benestad ikke kan la være å rote dette sammen med sin overbevisning om AGW/CO2-hypotesens korrekthet, og kjører sirkelslutninger og nonsenskorrelasjoner for å bevise det. Det blir selvsagt en håpløs vitenskap av det hele.

Derfor: Hvilke metoder og analyseformer bruker han for å koble forhold som:
a) ikke eksisterer (global oppvarming utover naturlige variasjoner er fremdeles ikke påvist) opp mot
b) en hypotese med en CO2-sensitivitet IPCC stadig må renonsere på etter hvert som avviket mellom hypotese og faktiske observasjoner spriker stadig mer? 

Joda, med høy sigarføring proklameres det: "A multiple regression analysis was used as a basis for an attribution analysis by matching temporal variability in precipitation statistics with the global mean temperature."

Men i alle dager, da? Hva vil en mer kyndig statistiker enn Benestad si til noe sånt, med et så syltynt og sirkelbasert utgangspunkt?!

Det er ikke bare å slå rundt seg med vilkårlige statistiske konstruksjoner når man er bortimot blank i slik teori....

Jeg gjentar at vi må huske at Benestads påstander går hele tiden ut på å finne korrelasjoner mellom AGW/CO2-hypotesen og utvalgte klimaalarmistiske forhold han mener han kan finne empirisk dekning for; dvs. et eller annet negativt som CO2-økning gjør med vær og klima, denne gang "ekstremnedbør".
Neste gang blir det helt sikkert å velge ut ekstreme stormer*, han sitter bare og venter på noe som kan passe.

*Tilføyelse 11. nov. 2013: Joda: vi slapp å vente lenge, nå dukket han opp både i Vårt Land  og på dagsavisen Nye Meninger med nettopp dette:

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread288247/

Slik som Bjerknesgjengen tidligere har prøvd seg med en rekke forhold rundt havstigning og issmelting osv. på katastrofalt sviktende faglig grunnlag, slik prøver nå Benestad å vise at der er en direkte sammenheng mellom "global oppvarming" (hvor han nå måtte finne dekning for den..?) og "ekstremvær" (hvor han nå måtte finne den økningen? Ekstremvær synes å være nedadgående de siste 30 år!). Selv om en kobling mellom temperatur og nedbør kan ha generelle korrelative elementer (som jeg altså ikke vil se bort fra) er Benestads datamateriale absolutt ikke gyldig for den type multippel regresjonsanalyse (han må ut fra observerte empiriske forhold bl.a. koke opp oppvarmingsdata for å ha et startargument, og utvalget av nedbørsdata er selvsagt også helt ukontrollerbart på en rekke områder; se videre om utvalgsproblematikk).

Alle analysekyndige skjønner at dette må ende i rene variabilitetsspekulasjoner og -konstruksjoner med en overhengende fare for nonsenskorrelasjoner allerede i utgangspunktet.

Jeg akter på et sånt grunnlag selvsagt ikke å begynne å diskutere Benestads data (det blir som å diskutere sveisen på den som skal halshugges...vi klarer aldri å vriste fra denne gjengen stadig nye kreative datakilder de koker opp), men vi kan ta dem på banalt sviktende metode, analyse og feilaktig statistikkbruk per se.

Jeg akter derfor her å sette opp hvilke regler som faktisk gjelder for det han bedriver (les: det han burde gjort i sin behandling av data, eller rettere; han burde av metodiske og forskningsetiske hensyn avstått fra å sette opp slike datakonstruksjoner i utgangspunktet) og så kan dere på fritt grunnlag vurdere om hans arbeid er i nærheten av å tilfredsstille de krav jeg omtaler i fortsettelsen.

Når jeg nedenfor gjennomgår dette, må dere se dette opp mot Benestads argumentrekke og hans bruk av kvasi- og/eller nonsenskorrelasjoner som gjør at hans påstander blir analytisk ufruktbare (siden hans utgangspunkt hele tiden er å finne koblinger mellom AGW/CO2-hypotesen og et eller annet negativt CO2-økning gjør med vær og klima, denne gang "ekstremnedbør" uten at det foreligger tilstrekkelig kvalifiserte empiriske data).

Men først min egen selvkritikk: Jeg brøt et grunnleggende debattkriterium - å fortelle hva som er galt før man slakter noe - da jeg kommenterte Benestads artikkel innledningsvis på en annen tråd her inne, der jeg uten nærmere begrunnelse generelt slaktet hans metode og statistikkmisbruk. At min slakt er korrekt forandrer ikke det faktum at jeg skulle først ha forklart hvorfor en slakt var påkrevet. Det er dette jeg prøver å rette på her.

Jeg høvlet altså dette siste arbeidet hans ned på en overfladisk måte innledningsvis. Dette fordi jeg for lengst er overmettet av Benestads årelange strøm av alarmistiske nonsenskorrelasjoner der han blander bl.a. årsak og virkning og setter opp et ukvalifisert hypotesegrunnlag for å bevise en annen ukvalifisert påstand (jfr. at amatør2 peker akkurat på et slikt forhold når han skriver at "Det som imidlertid er krystallklart er at det finnes ikke fnugg av dokumentert sammenheng i hans arbeid mellom temperaturstigning (global oppvarming) og økende innhold i atmosfæren av CO2 og andre gasser med tilsvarende egenskaper. Det er derfor sterkt tendensiøst når Benestad i media forøvrig kobler (eller lar media koble) sine eventuelle funn opp mot utslipp av CO2 blant annet."). http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,220.msg32175/topicseen.html#msg32175

Jeg skal nedenfor, med henvisning til klassisk metode og statistisk teori slik det fremdeles læres på universitetet, vise hvilke vitenskapelige krav som gjelder og kreves for sånt som Benestad har gitt seg ut på, slik at alle kan se at han ikke tilfredsstiller de mest banale faglige krav til å sammenholde de forhold han stiller opp i sin "argumentrekke", som dermed er og blir nonsenskorrelasjoner og sirkelslutninger ut fra en innledende, forhåndskonkludert hypotese. 

Tilsvarende er det forstemmende å se Benestads brudd på metode- og analysereglene for deskriptive statistiske forhold, særlig da mht. gjennomsnitt, standardavvik, korrelasjon, histogrammer og spredningsplott. Her kan alle flinke statistikere og metodespesialister, dersom de hadde hatt McIntyres energi og vært tidligpensjonerte, plukke fjær av hønsa i tur og orden ved å gå inn på Benestads databruk og tilhørende analysemåter.

Men jeg er ikke førtidspensjonert, og vil nedenfor derfor bare vise hvilke forhold som faktisk må være til stede både metodisk og analytisk for å gi seg ut på årsak/virkningsforhold slik Benestad gjør - og som han svikter fullstendig på når dette skal utlegges i "A multiple regression analysis (used) as a basis for an attribution analysis by matching temporal variability in precipitation statistics with the global mean temperature."


Når har vi en klassisk "nonsenskorrelasjon?
Her må dette overholdes:
- Korrelasjon mellom X og Y er ikke det samme som at X er årsak til Y
- Korrelasjon er et redskap for å kunne identifisere årsaksforhold
- Årsakssammenheng viser til en sammenheng i den fysiske verden, mens korrelasjon er en matematisk sammenheng
- En korrelasjon er et symmetrisk forhold X – Y, mens en årsakssammenheng er asymmetrisk: hvis X -> Y, kan ikke Y –> X
- Tidsaspektet er avgjørende i et årsaksforhold, men betyr ingenting for en korrelasjon!
Sjekk Benestads brølere på dette!

Hva med ”nesten sikker” kunnskap?
- Honnørbegrep: ”evidensbasert kunnskap”
Som betyr:
- Ikke sikker i betydningen sann. Men hindrer oss i å begå alvorlige feilslutninger.
- Evidens med ”stor” E versus evidens med ”liten” e versus ”dangerous half-truths and total nonsense”. 
- Stor E eller liten e er resultat av metodebruk. Gir et slags metodehierarki og øverst troner ”gullstandarden”, d.v.s. bruk av metaanalyser og det kontrollerte eksperimentet.
Hva med Benestads påstander om "global oppvarming" her? Hele forutsetningen mangler!

Litt om utvalgsundersøkelser
Det finnes to hovedtyper for utvalgsundersøkelser:
- Utvalget er trukket v.h.a. sannsynlighetsutvelging, d.v.s alle medlemmer av populasjonen skal ha en (kjent) sannsynlighet > 0 for å bli trukket ut
- Utvalget er trukket v.h.a. ikke-sannsynlighetsutvelging
NB! Bare sannsynlighetsutvalg gir grunnlag for (statistisk) generalisering
- Spørsmålet om med hvor stor sikkerhet og presisjon vi kan generalisere blir et spørsmål om ”trade-off”: ønsker vi 100%sikkerhet lider presisjonen, ønsker vi 100% presisjon, må vi lempe på sikkerheten med hvilken vi kan påstå dette.
Test Benestad på dette!

Noen hyppig brukte typer av utvalg
Ikke-sannsynlighetsutvalg: Forhåndeværende utvalg
- Skjønnsmessig utvalg
- Snøballutvalg
Sannsynlighetsutvalg:
- Enkel tilfeldig utvelging (”lotterisk utvelging”)
- Stratifisert utvalg (proporsjonalt/disproporsjonalt)
Hvordan kan Benestad forsvare sitt datautvalg opp mot dette!? Det er ikke engang påviselig vurdert!

FØRSTE KONKLUSJON:
VI SER AT BENESTAD I SIN METODEBRUK OG ANALYSEBESKRIVELSE IKKE ENGANG OVERHOLDER DET MEST GRUNNLEGGENDE I KORREKT STATISTISK ANALYSE

Likevel ser vi at Benestad skjuler seg bak den holdningen som kan opptre når man mener at man tilhører den eneste korrekte forskningsmakt:

”Science is what scientists do”

Vi tvinges derfor til å sjekke denne "forskningen" ytterligere, opp mot en del andre kritiske kriterier og regler:
 
Metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskap etter visse regler og krav
Selv om forskere og vitenskapsfolk gjør grunnleggende det samme som vi alle gjør i vår hverdag,
har de til disposisjon et stort utviklet apparat av normative prinsipper, metoder, prosedyrer og statistiske teknikker til hjelp i utvikling av kunnskap

Den viktigste begrunnelsen for bruk av metode er å sikre holdbarheten av de påstander vi kommer med
- I bunn og grunn også en etisk sak: når forskere sier de vet noe, sier de samtidig at dette er til å stole på,
at andre kan ha tillit til at det faktisk forholder seg slik
Hvor mange ærlige forskere har tillit til det Benestad bekjenner seg til? Er det vitenskapelig redelig å skjule seg bak den såkalte "konsensus"?

Hva er metode og metodelære?
(Svært streng definisjon): En metode er et sett av regler som kan brukes på en mekanisk måte for å realisere et visst formål.
En metode skal strengt tatt her ikke forutsette skjønn.
Som konsekvens av dette skal metodelære strengt tatt ikke omfatte utforming av problemstilling, utvikling av hypoteser eller tolkning av resultatene, men utelukkende være fokusert mot (statistisk) hypoteseprøving
En metode er en fremgangsmåte, eller et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap.
Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet hører med i arsenalet av metoder (men ikke en hvilken som helst moral!!)
Hvorfor disse påpekingene?
Jo, metodelæren skal gi en oversikt over konkrete fremgangsmåter (teknikker) som kan brukes for å få sikrest mulige svar (minimere tolkningsproblemer) på empiriske spørsmål.
Basert på hans årelange tirader og angrep på saklig kritikk i klimadebatter, hvor mye syns dere vi skal ha tillit til Benestad her?

Grunnleggende normer for forskning
Noe å huske for Benestad og IPCC generelt: Overenstemmelse med virkeligheten som det høyeste sannhetskriterium
For å komme dit, kreves:
- Systematisk utvelging av data
- Mest mulig nøyaktig bruk av data
- Aktive anstrengelser for å avkrefte egne forhåndsoppfatninger
- Presentasjon av resultatene som tillater kontroll.
- Etterprøving og kritikk
- At man forsøker å gjøre forskningsvirksomheten kumulativ
- og ikke minst: Hva med å anstrenge seg for å forkaste egne forhåndsoppfatninger?
Hvor syns dere Benestad befinner seg på denne skalaen?

Man må stundom ofre mye for å reorientere seg til ekte vitenskap
Både IPCC generelt og Benestad spesielt sliter etisk med at de er på jakt etter data som støtter egne hypoteser, mens data som motsier hypotesene ”overses” (som morsomme sjeler i statistikkfaget ofte har kalt ”RIMI-vitenskap”; jamnfør debatten om OL 2022  )
-  ”Kill your darlings” (kan man det, når det har gått prestisje og karriere i ting?)
- Poppers falsifikasjonsprinsipp (dette har vært opp flere ganger her på forumet før)
- Forkaster vi null-hypotesen, d.v.s. den hypotesen vi ikke tror på? (ved strengt signifikansnivå)
Her vil jeg tro Benestad kommer ekstremt dårlig ut

Om et viktig tema: Årsak-virkning (kausalitet)
Hva er en årsak?
- En årsak kan beskrives som: ”…something that makes a difference, and the difference it makes must be a difference from what would have happened without it”
Noen problemer:
- Kausalitet er en ikke-observerbar relasjon, vi kan ikke ”se” en årsak. Derfor: Duket for nonsenskorrelasjoner og sjarlataner hvis man ikke passer på metodesiden!!!

Kausalitetsproblemer
David Hume (1739) stiller derfor opp tre betingelser for slutninger om årsak:
1) Nær sammenheng i tid og rom mellom de observerte variablene
2) Tidsmessig asymmetri – antatt årsak må gå forut for antatt virkning (jfr. den ekstremt sentrale debatten om varme før CO2 eller omvendt)
3) ”constant conjunction” – årsaken må være tilstede hver gang virkningen blir observert: når Y så X hver gang

NB: Den klassiske svakheten hos klimaalarmistene dukker derfor typisk opp i øvelser som Benestad prøver seg på her:

- Det må være statistisk samvariasjon mellom variablene (det er høyst tvilsomt hos Benestad her)
NB! Statistisk samvariasjon er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for årsak-virkning sammenheng

Er det mulig å komme frem til (sikre) årsaksforklaringer?
Empirisk forskning om årsaksforhold forutsetter bruk av et adekvat design (et bedre norsk ord er undersøkelsesopplegg). Det synes å ikke holde mål hos Benestad her.
Vanlig klassifisering av design med relevans for kausale slutninger er:
- Ekte eksperimentelle design
- Kvasieksperimentelle design
- Ikke-eksperimentelle design

I ikke-eksperimentelle design (eks surveys/deskriptivt design) vil statistisk kontroll erstatte eksperimentell kontroll, men fordi vi ikke kan manipulere den uavhengige variablen (”årsaksvariablen”) har vi problemer med å trekke konklusjoner om årsak-virkning.
Her går Benestad ned for full telling.

Her er abstractet til Benestad arbeid:

[1] Attributing changes in extreme daily precipitation to global warming is difficult, even when based on global climate model simulations or statistical trend analyses. The question about trends in extreme precipitation and their causes has been elusive because of climate models' limited precision and the fact that extremes are both rare and occur at irregular intervals. Here a newly discovered empirical relationship between the wet-day mean and percentiles in 24 h precipitation amounts was used to show that trends in the wet-day 95th percentiles worldwide have been influenced by the global mean temperature, consistent with an accelerated hydrological cycle caused by a global warming. A multiple regression analysis was used as a basis for an attribution analysis by matching temporal variability in precipitation statistics with the global mean temperature.

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jgrd.50814/abstract

[Jostemikk]

Tele, dette var litt av en jobb utført, og enda så rart det enn kan høres ut, er jeg nesten mer glad for alt jeg lærte, enn jeg er for at Benestad etter dette er nok et skritt nærmere den akademiske dynga.

Det er suverent å være med på et forum der jeg kan lære en hel haug en lørdagskveld. Takk!

[Telehiv]

Tele, dette var litt av en jobb utført, og enda så rart det enn kan høres ut, er jeg nesten mer glad for alt jeg lærte, enn jeg er for at Benestad etter dette er nok et skritt nærmere den akademiske dynga.

Det er suverent å være med på et forum der jeg kan lære en hel haug en lørdagskveld. Takk!

Joste,

det er jeg som skal takke, som her på forumet får lov å utfolde mine tilløp til ramsalt kritikk av diverse vitenskapelig møkk uten å bli kastet på dynga selv 

[Telehiv]

Jeg antar de fleste ser poenget med mitt startinnlegg; ingen parter har vondt av å stramme opp de grunnleggende regler for korrekt metodisk og analytisk behandling av sannsynlighetsbegrepet og enkel hypotesetesting slik at man etablerer en enighet om hvilke områder f.eks. Benestads påstander og metode uansett må testes mot.

Derfra kan man gå inn i hans beskrivelse og teste hvor mye han holder seg til formalkravene, eller om han bare vasser rundt i en selvsnekret hypotesetesting. 
Det siste er ikke uventet hovederfaringen.

Jeg ser forresten også at han her (og ikke minst i tidligere arbeid og debatter) vil ha store problemer med å forsvare sine resultater mot krav til både kombinatorikk, binomiske sannsynligheter (jfr. min påpeking av sirkelslutninger og sviktende grunnlag for å opprette de variable han gjør), og dermed hele analysen av data gjennom korrelasjon og regresjon.

Det er i alle fall her satt opp en "testbenk" andre kan gripe fatt i ved kritikk av alarmistiske arbeider hvis det er av interesse.
Som sagt, det er meningsløst, også mht. manglende tilgang og tro på Benestads datautvalg, å begynne å diskutere på hans premisser her.
Arbeidshypotesen hans er så svak og sirkelformulert at det gir ingen analytisk mening.

Slike arbeider får rett og slett lov å eksistere og bli publisert fordi man har opprettet sine egne fora å overleve i med faglig møl. 

[Amateur2]

Takk for en grundig og solid gjennomgang, Telehiv.

Jeg er storlig imponert over både de kunnskaper og den arbeidskapasitet du legger for dagen, og som du deler med oss.

Selv om man selv gjør seg sine tanker når man leser igjennom Benestad sin siste artikkel, så er det mye arbeid som skal til for å formulere dem på en så eksemplarisk og ryddig måte som det du gjør her.

[Telehiv]

Takk for hyggelige ord, Amateur 2.

Det er veldig inspirerende at noen har glede av å få servert  litt god, gammel "skolepisk" som medisin mot dilettantiske forskningsmus som snart danser over hele bordet

For ordens skyld:
Jeg legger ikke her opp til å briefe med noe avansert, vi snakker kun om å teste mistanken om sirkelsluttede, preintenderte og tendensiøse klimapåstander mot et grunnleggende vitenskapsrepertoar som alle som driver med forskning, uavhengig av forskningsgren, burde vært drillet i. Jeg har selv drevet forskning i mange år, og også undervist i teori og metode på universitetet på alt fra mellomfag til post graduate nivå, og vært veileder på master og doktornivå. Med massestudieprinsipper og utvanning av eksklusiviteten ved å være en "utvalgt akademiker som tas opp i den hellige forskerstand" ser vi at det blir stadig en mindre selvfølgelighet at folk som hopper på forskeryrkene har en akseptabel forskningsteoretisk skolering før de gyver løs på sine hjertesaker.

Og typisk for alarmistisk "klimaforskning" er jo at dette avsløres fortløpende; vitenskapelige spilleregler brytes og omgås over en lav sko for "den gode sak" over hele forskningsregisteret, mens kritikerne ofte er for svake forskningsteoretisk selv til å knipe dem på fersken og holde dem der. Typiske eksempler her hjemme i tillegg til "the sayings of Rasmus" er ikke minst teorikatastrofer som Eystein Jansen og Helge Drange som har drevet mangeårig havstigningsalarmisme om smelting av Grønlandsisen uten å beherske gravitasjonslovenes effekt for nettopp deres studieområde! Det er derfor nærmest ufattelig, og ikke minst pinlig for norsk forskerstand og fagfellerevisjon at disse karnaljene kunne slippe så lenge unna med dette før en faglig frittstående og redelig Willy Fjeldskaar endelig grep pennen og instruerte dem i en artikkel så sent som i 2011.

Problemet er jo at folk flest tror at forskere som har nådd deres posisjoner automatisk må være flinke nok i det de driver. Faktum er at både disse og en rekke andre i tilsvarende roller er pinlig svake på selv nøkkelområder de burde beherske. Jeg har møtt altfor mange i eget arbeid til å undervurdere dette kvalitetsproblemet.   

Kritiske observatørers læring rundt dette er at det rett og slett ikke finnes så veldig mange klarttenkende forskere her i landet (og med økt oppdragsforskning synes det også å bli færre og færre redelige), og jeg sitter med en sterk mistanke, som den gamle surpompen og idealisten jeg er på dette området, at universitetene falmer stadig mer som læreanstalt for klassisk forskningsmetodikk. Allerede da jeg tok mine universitetsgrader på 1970-80-tallet var det mange gamle, gode forskere som mente at man med de nye og nedkortede studieordningene var i ferd med å miste respekten for det nødvendige modningsløpet på teori og metode for å kunne bety noe som forsker på et senere tidspunkt.

Jeg tror den uroen var svært berettiget, og noen av mine innlegg skyldes tilsvarende frustrasjon over strømmen av uholdbar og preprogrammert kvasiforskning til forsvar for "the cause"; der jeg altfor ofte har blitt skikkelig rystet over klima-establishmentets manglende teori- og metodeskolering på nettopp disse områdene.

Derfor har jeg også flere ganger blåst ut her på sidene når sjarlatanvirksomheten springer ut av hver setning.

Husk: Når det gjelder individuell faglig kvalitet spiller det som kjent ingen rolle om en person målbærer en korrekt påstand, hvis man på den annen side forsker rundt det på uvitenskapelig eller på andre måter ukorrekt vis. På den måten svekker man faktisk den sannhet man vil forsvare!

For: Korrekt forskning som bringer fram sannheten i en sak vil alltids noen flinkere ta seg av på et eller annet tidspunkt. Problemet er at disse da også må rydde opp i det som mer eller mindre velmenende faglige kløner har kludret til av forskning rundt temaet tidligere.

Det er i stor grad det vi står overfor i klimaforskningen; altfor mange analytisk svake - men tilsvarende sterke i alarmisttroen - "klimaforskere" har fått lov å rote til og forsimple det som kunne vært en systematisk og redelig styrking av vår globale miljøforståelse.

For det vi i stor grad dessverre ser er en strøm av middels til svake "klimaforskere" som - dersom jeg hadde fått dem i enerom - skulle plukket så ned for manglende teori- og metodeskolering at de ganske fort heller ville reist hjem til mamma og fått trøst.

Det er mulig jeg med disse utsagnene vil bli oppfattet som en arrogant metode-drittsekk, men det er godt ment.
Og spør Steve McIntyre om han ikke vedvarende driver og avdekker akkurat dette!   

Og hvis man blir drittsekk av å prøve å oppfordre til korrekt vitenskapelig atferd, ja, så får man leve med det     


PS: McIntyre har visst lest denne tråden!

Da jeg hadde forfattet dette siste hjertesukket over forfallet i anvendt vitenskapsteori, kikket jeg innom McIntyre, og der står det pinadø, i forbindelse med at "Nick Brown smelled BS" (bullshit):

"this problem is systemic and occurs at the most basic levels

“A major factor is the failure to validate methods carefully when
 they are first introduced or implemented. This failure can often
 be attributed to a lack of sufficient analytical training. Researchers
 require a large knowledge base covering a variety of disciplines. Among those, knowledge in statistics and analytical methods is often sadly lacking[/u].

Amen.

http://climateaudit.org/2013/10/21/nick-brown-smelled-bs/

[Bebben]

Dette er godt jobba Tele - du har virkelig lagt ned en jobb her!

I tillegg til det første innlegget merket jeg meg dette:

Husk: Når det gjelder individuell faglig kvalitet spiller det som kjent ingen rolle om en person målbærer en korrekt påstand, hvis man på den annen side forsker rundt det på uvitenskapelig eller på andre måter ukorrekt vis. På den måten svekker man faktisk den sannhet man vil forsvare!

Det er et svært godt poeng, og er det samme som Wegman skrev: "Wrong Method + Right Answer = Bad Science".

Mht til nivå: Jeg har reagert før på at Cicero har vist til Skeptical Science når de får vanskelige spørsmål. Det tyder på faglig svakhet når "forskerne" må vise til aktivister - aktivistene på sin side viser jo til "forskerne"!

På den andre siden, på andre områder kan selvfølgelig selv dyktige forskere svare "jeg vet ikke" på noen spørsmål, uten å bli forlegne over at de ikke vet alt eller at enkelte spørsmål ikke kan besvares (på det nåværende tidspunkt). Men for noen klimaforskere synes dette umulig, de har gått ut med så høy sigarføring at det aller minste tegn på at de ikke er allvitende vil bli oppfattet som et nederlag. Noe som er nok et dårlig tegn.

Rett skal være rett, jeg stilte en gang Benestad et spørsmål om hvor jeg kunne finne vitenskapelig dekning for påstanden om at CO2-en vi slippe ut, blir værende i atmosfæren i opptil 1000 år. Han innrømte da at han ikke kunne svare.

[Telehiv]

Dette er godt jobba Tele - du har virkelig lagt ned en jobb her!

I tillegg til det første innlegget merket jeg meg dette:

Husk: Når det gjelder individuell faglig kvalitet spiller det som kjent ingen rolle om en person målbærer en korrekt påstand, hvis man på den annen side forsker rundt det på uvitenskapelig eller på andre måter ukorrekt vis. På den måten svekker man faktisk den sannhet man vil forsvare!

Det er et svært godt poeng, og er det samme som Wegman skrev: "Wrong Method + Right Answer = Bad Science".

Mht til nivå: Jeg har reagert før på at Cicero har vist til Skeptical Science når de får vanskelige spørsmål. Det tyder på faglig svakhet når "forskerne" må vise til aktivister - aktivistene på sin side viser jo til "forskerne"!

På den andre siden, på andre områder kan selvfølgelig selv dyktige forskere svare "jeg vet ikke" på noen spørsmål, uten å bli forlegne over at de ikke vet alt eller at enkelte spørsmål ikke kan besvares (på det nåværende tidspunkt). Men for noen klimaforskere synes dette umulig, de har gått ut med så høy sigarføring at det aller minste tegn på at de ikke er allvitende vil bli oppfattet som et nederlag. Noe som er nok et dårlig tegn.

Rett skal være rett, jeg stilte en gang Benestad et spørsmål om hvor jeg kunne finne vitenskapelig dekning for påstanden om at CO2-en vi slippe ut, blir værende i atmosfæren i opptil 1000 år. Han innrømte da at han ikke kunne svare.

Takk for det, Bebben!

Morsom den med Benestads svar på "CO2 i 1000 år". Men den er dessverre typisk for alarmister av Benestads type: Når de tvinges til å konkret dokumentere påstandene sine, blir de svar skyldig.
 
Hans tilbakevendende analysesvakheter - forårsaket av innledende overivrig forsvarsvilje for "the cause" som kan studeres i flere av hans arbeider - er jo at han allerede innledningsvis bryter vitenskapelige utvalgskriterier (les: bedriver cherry-picking) ved å først:
 
a) fange opp noen argumenter som han mener kan brukes som bevis for AGW/CO2-hypotesen generelt, og
b) deretter sette sammen noen datautvalg som spesifikt skal underbygge den innledende påstand.

Altså det man normalt kaller en "praktfull sirkelslutning".   

I det siste arbeidet gir han seg derfor ut på å
a) bruke nedbørsdata (som da fort blir rammet inn som egendefinert "ekstremnedbør" for den gode saks skyld),
b) velge ut nærmere bestemte data som viser mest mulig nedbørsøkning, som så
c) kobles til noen utvalgte, lokale temperaturdata som antydningsvis er det samme som "global oppvarming" (her har allerede en analytisk anlagt person som meg pådratt seg vedvarende gremmelses-hodepine...) og voila:
d) "Global oppvarming" gir mer ekstremnedbør! (eller "Mor Nille er en sten", som (E)Rasmus sa i gamle dager)

Så langt "the sayings of Rasmus", som en dag kommer til å bli pedagogisk forskningshistorie i negativ forstand.

Men hva er det andre har funnet om dette, umiddelbart før Rasmus Montanus? 
Er det ikke slik at selv større opplagte studier ikke har klart å påvise noe av det Rasmus mener å ha "newly discovered" av "empirical relationships"?

Et eksempel på det er Sarojina et al. (”Fingerprints of changes in annual and seasonal precipitation from CMIP5 models over land and ocean”, GRL, nov 2012) som hadde som program å analysere forskjellene mellom "menneskeskapte" og "naturlige" pådriv mht. global nedbør etter 1950. Sarojina et. al er etter min forstand lojale IPCC-klakkører men synes å ha utvist - til forskjell fra Rasmus - en viss metodisk selvtukt.  Men selvsagt ser vi igjen en sirkelslutning:

De forutsetter først at det faktisk finnes såkalte "antropogene signaturer" i klimaet, og dermed bygger de videre på det til å anta at CMIP5-modellene klarer å fange opp disse "antropogene signaturer" (typisk videre antakelse her er økt luftfuktighet m/tilhørende nedbørseffekter på høye nordlige breddegrader). Problemet deres var at man ikke klarte å skrangle sammen observasjonsdata som kunne vise at hypotesen deres hadde noe for seg. Dermed ble det å skylde på at det var "for få nøyaktige nedbørsmålestasjoner", at de ikke dekket mange nok områder, og at man rent statistisk derfor må måle i flere år til før man har sikre konklusjoner for verifisering/falsifisering.

Kort sagt: Man fant ikke noe som kunne brukes for "the cause", men nekter som alltid i IPCC-kretser å avlyse det som nå pr. uttesting faktisk er en falsifisert alarmisme-hypotese, men i stedet bare sier at man trenger mer data/subsidiært mer tid for å bevise den.   

Men de er ikke alene om ikke å finne dekning for "antropogene signaturer":

I 2012 kom også artikkelen "Weather and climate analysis using improved global water vapor observations" (T. Vonder Haar et al.) som tok for seg dataserien 1988 - 2009. Resultat? Man kunne verken fastslå eller motbevise at en trend kan påvises.

Men tapre Rasmus var ikke død
Men Rasmus? Den karen lar seg ikke stoppe, han skjønte at her måtte sterkere lut til, smurte sammen sin analytiske kataklysme som jeg har behandlet foran, og konkluderte ikke uventet med at:

"Here a newly discovered empirical relationship between the wet-day mean and percentiles in 24 h precipitation amounts was used to show that trends in the wet-day 95th percentiles worldwide have been influenced by the global mean temperature, consistent with an accelerated hydrological cycle caused by a global warming".

O Gud, se i nåde til oss arme syndere som må bivåne dette i år etter år!

Med slike sirkelslutninger, er det rart vi går i spiraler?!

[Telehiv]

Håper noen flere tar seg tid til å grave litt mer i problematikken jeg skisserer foran, dvs. finne flere eksempler på "junk science".

Det burde egentlig ikke være så vanskelig, for:

a) Alle klimaalarmistiske studier starter med premisset "global oppvarming forårsaket av antropogene utslipp finnes" - og så gjelder det å finne data som beviser denne påstanden
b) Dette vitenskapelig forkastelige utgangspunktet starter allerede med formålsparagrafene for alt fra IPCC til Bjerknes og Cicero
c) Men: I fravær av bekreftende observasjoner/veksten av falsifiserende observasjoner, tvinges man enten til å kaste inn håndkleet eller
d) konstruere en videre sak, jfr. Benestad, SPM/AR5, osv. som febrilsk flytter gjerdestolpene sideveis etter hvert som de gamle råtner på rot. 

Hvor ligger - og hvor kan vi påvise - "tricket" i hver sak der alarmistene mener de har nye "bevis"?
 
Jo, det er akkurat på analysemetodikken man skal lete, det er der vi finner stadig nye varianter av Climategates "hide the decline".

Rent logisk er det lettest å nagle klimaalarmismen til de åpenbare sirkelslutninger og nonsenskorrelasjoner som kreves for å opprettholde hele AGW/CO2-konstruksjonen. Sett i gang, folkens, spa fram flere elendige studier som preges av nettopp dette!

PS: Hele historien til dette forumet har faktisk i store trekk gått ut på dette, så historisk materiale burde vi ha nok av 

Dagens utfordring er å klare å avdekke pågående junk science, slik at denne skammens gjeng ikke skal lykkes med å bygge flere nye fort sideveis i sanden sin (jfr. nyere bortforklaringer om alt fra dyphavsoppvarming til vulkaner og Fandens oldemor videre, ad libitum).

Min disseksjon av Benestads siste av arten var nettopp et slikt framstøt.

[Telehiv]

Jeg ser at 308 personer har lest denne tråden nå.

Jeg antar at det da må finnes mange med stor tillit til IPCC og mainstream klimaforskning blant disse, jfr. IPCC-bandens påstand om 97% konsensus, som innebærer at det neppe kan finnes så mange som 308 skeptikere i hele Norges forskerstand.

Det er i en sånn sammenheng påfallende at ingen av disse ser ut til å ville ta til motmæle mot mine innlegg, som er en omfattende serie med systematisk imøtegåelse og falsifisering av kvalitet og konklusjoner i IPCC-støttende klimaforskning.

Kan årsaken være at de brave representanter for denne klimaalarmismen trives svært dårlig ute på åpen mark, der de må svare for seg overfor konkrete vitenskapelige krav?

[Jostemikk]

Det er i en sånn sammenheng påfallende at ingen av disse ser ut til å ville ta til motmæle mot mine innlegg, som er en omfattende serie med systematisk imøtegåelse og falsifisering av kvalitet og konklusjoner i IPCC-støttende klimaforskning.

Kan årsaken være at de brave representanter for denne klimaalarmismen trives svært dårlig ute på åpen mark, der de må svare for seg overfor konkrete vitenskapelige krav?

Dette er helt klart årsaken, og vi har jo alle debattstengingen på forskning.no friskt nok i minne til å huske hvordan det gikk med dem der. Etter et par replikkvekslinger hadde malt seg så til de grader inn i hjørnet sitt at de ikke var mer de kunne gjøre enn å knipe leppene hardt igjen.

Det har vært enklere for dem i den akademiske verden, der de bare trengte true med å redefinere hva fagfellevurderingen var for å stoppe sine motstandere, og hvor MSMs ensporethet må ha fått dem til å føle seg som klimakongene på haugen. Det er lett å være storkar når dommerne er bestukket og du er den eneste som får lønn og ros.

Så konklusjonen er at når man roper i klimakongeskogen, da får man ikke svar. I følge en kamerat av meg som til daglig arbeider med termodynamikk, vil de ikke en gang stå seg i en debatt med en halvsløv ungdomsskoleelev som fulgte sånn tålelig med i fysikktimen. Han har også fått støtte for dette synspunktet fra en professor i et fagmiljøet et sted mellom nord og sør i landet. Dumt at professoren ikke tør stå fram med denne påstanden. Det ville nok ført til økende bris i et visst miljø rundt universitetene i Oslo og Bergen. Det kompisen og denne professoren diskuterte var enkelt og greit termodynamikkens andre hovedsetning.

Du har sannsynligvis allerede lest denne kommentaren fra Christopher Hoen-Sorteberg, Tele, men hvis ikke, har jeg på følelsen du vil få en hyggelig stund:

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread272047/?next=100#post_272935

[jarlgeir]

Takk til Telehiv for slakt av denne søpleforskningen til Benestad.

At mannen mangler elementær kunnskap i statistikk er ingen hemmelighet, men mer beklagelig er at ingen tunge fagpersoner griper til pennen for å sette Benestad på plass etter at han har brettet sin useriøsitet ut over sidene i Aftenposten.

[Amatør1]

Jeg ser at 308 personer har lest denne tråden nå.

Jeg antar at det da må finnes mange med stor tillit til IPCC og mainstream klimaforskning blant disse, jfr. IPCC-bandens påstand om 97% konsensus, som innebærer at det neppe kan finnes så mange som 308 skeptikere i hele Norges forskerstand.

En viktig presisering: Tråden er lest 308 ganger, men ikke nødvendigvis av forskjellige personer. Allikevel har du nok rett i at det finnes noen lesere med stor tillit til IPCC i disse tallene.

Det er i en sånn sammenheng påfallende at ingen av disse ser ut til å ville ta til motmæle mot mine innlegg, som er en omfattende serie med systematisk imøtegåelse og falsifisering av kvalitet og konklusjoner i IPCC-støttende klimaforskning.

Kan årsaken være at de brave representanter for denne klimaalarmismen trives svært dårlig ute på åpen mark, der de må svare for seg overfor konkrete vitenskapelige krav?

Jeg tror i tillegg til det du sier at de kan ha kvaler imot å praktisere sitt eget prinsipp om at klimadebatten skal foregå under fullt navn. Til det kan vi si at alle, uansett standpunkt, er velkomne til å debattere på dette forumet under det "nicket" de selv velger.

[Telehiv]

Amatør1 skrev:

"Jeg tror i tillegg til det du sier at de kan ha kvaler imot å praktisere sitt eget prinsipp om at klimadebatten skal foregå under fullt navn. Til det kan vi si at alle, uansett standpunkt, er velkomne til å debattere på dette forumet under det "nicket" de selv velger."


Amatør1,
enig i det du sier; vi hadde ikke hatt vondt av at det kom noen kvalifiserte IPCC-forsvarere inn her (med eller uten anonymitet).
Det hadde vært meget positivt for engasjement, trøkk på forumet og en mer spennende faglig oppgang mot de sentrale stridsspørsmål.

Vil vi klare å holde et sunt debattklima med flere IPCC-sympatisører på forumet?
Erfaringene på andre nettsteder mht. "klima-meningsbrytninger" er dessverre deprimerende. Vi kjettere opplever at arroganse, hovmod og nettrolling florerer mot dem som opponerer mot "the cause", og vi stenges ute for et godt ord når sannheter fremmes for tydelig. Ikke er vi helt feilfrie som kjettere selv, heller 

Likevel: Jeg både håper og tror at vi kjettere (som er i åpenbar majoritet her på forumet) vil klare å oppføre oss langt bedre og mer faglig poengtert mot slike synspunkt enn hva IPCC-kritiske røster opplever på f.eks. VGD. 

Kom igjen, klimaalarmister, stå opp for deres sak! Det er høyst påkrevet hvis ikke hele alarmismen skal avgå ved en snarlig død.
Og hva skal vi da krangle om?! 

PS: Hvis noen syns jeg har vært uvanlig energisk i det siste, har det en enkel forklaring:
Min elskede hustru har begynt å dosere meg med to klimanøytrale (sukkerfrie) Collett Vitaminbjørner hver dag!

[BorisA]

Hve med en vervekampanje på vgd?