Begrepsvrimmelen: Strålingspådrag - klimasensitivitet - tilbakekopling

[Telehiv]

Hvorfor er det viktig å forstå disse nøkkelbegrepene i dagens klimadebatt?
Innen drivhusteorien søker man med begrepet "klimafølsomhet" (eller "klimasensitivitet") å gi et mål for hvordan konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren påvirker den globale temperaturen. Utlagt: I mainstream klimateori (AGW/CO2-hypotesen) betyr "lav klimafølsomhet" at en gitt økning av CO2-konsentrasjonen ikke påvirker temperaturen i svært stor grad, mens "høy klimafølsomhet" betyr at temperaturen vil øke mer ifht. den samme CO2-konsentrasjon. Kort sagt: Dess mer alarmistisk en klimaforsker er, dess høyere sensitivitetsfaktor vil han argumentere for.

Men alarmistene er nå på stadig mer vikende front, noe til og med det tradisjonelt ganske så alarmistiske Cicero har innrømmet på sine hjemmesider, når de skriver: "En ny studie publisert i Nature Geoscience viser at klimafølsomheten er i nedre del av skalaen av det vi har trodd. Støtten for veldig høy klimafølsomhet er liten."

På godt norsk betyr dette at mainstream-miljøet, her representert ved Cicero, rygger kraftig tilbake fra tidligere langt mer alarmistiske påstander om klimafølsomhet.

Hva betyr det at man nå "rygger ut av tidligere høye sensitivitetsestimater"?
Jeg har tidligere skrevet en rekke innlegg om at dette har vært underveis, jfr. nå IPCCs stadige rygging på "sensitivitet" for klimaendringer ifm. med framleggelsen av SPM-dokumentet høsten 2013. Jeg fikk i går et spørsmål fra en her inne om jeg kunne legge ut en mer "pedagogisk" orientering om disse forholdene. Jeg skal prøve noen stikkord i farten, og kanskje henger andre seg på med mer utfyllende kommentarer også?

NB: Mht. presisjon i forståelse av de fysiske forholdene rundt "klimasensitivitet", så er dette et av de mest uavklarte forholdene i hele klimadebatten, og skillelinjene går omtrent her:

a) Mainstream klimaforskning (frontet av FN/IPCC med AGW/CO2-hypotesen som teoretisk plattform)
bygger sin alarmisme på den antatte effekten av at atmosfæren begrenser energiutstrålingen fra jorden ("drivhuseffekten"). Med menneskeskapt (eller antropogen drivhuseffekt; AGW) menes økningen i drivhuseffekt forårsaket av menneskeskapte utslipp av drivhusgasser som da bidrar til å forsterke de "naturlige" drivhuseffektene. Med drivhusgasser menes i hovedsak vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (rangert etter antatt viktighet).

b) Klimarealister/kritikere av mainstreammiljøets alarmistiske utlegning av drivhusteorien
aksepterer ikke at drivhuseffekten virker som beskrevet i bl.a. IPCCs rapporter. Kritikken er splittet ifht. "avvisningsgraden" av drivhusteorien:
- Noen avviser helt at drivhusteorien fungerer som temperaturdriver ifht. dagens atmosfæriske tilstand ("dragonslayers"), mens
- noen bare ønsker å redusere "sensitivitetsfaktoren" betydelig ("lukewarmers"), til at
- noen hevder en drivhuseffekt nesten ned mot neglisjerbart (med hovedtolkning at CO2 fungerer sterkest som drivhusgass på lavere nivåer, dvs. at dagens atmosfæreinnhold av CO2 har tatt ut nesten all oppvarmingseffekt allerede og at selv en dobling av CO2 bare vil medføre en ubetydelig temperaturøkning).
   
Hovedgrunnen til at jeg siden høsten 2013 har skrevet en rekke kommentarer til hva som skjedde ifm. framleggelsen av IPCCs "Summary for Policymakers" (SPM), er at IPCC her blir en ytterligere "lukewarmer" selv; ved at de fortsetter å nedjustere den såkalte "sensitivitetsfaktoren" i takt med at faktiske empiriske observasjoner ikke har vist global oppvarming på 17 år, og at klimamodellene deres derfor kommer i stadig større utakt med den virkelige verden.

La oss se på noen sentrale begrep:

"Klimapådrag"
Dette er et samlebegrep for alle faktorer som kan gi klimaendringer. På Wikipedia finner vi denne beskrivelsen, som også (på utmerket nynorsk) viser at det fremdeles - trass i mainstreammiljøets falmede påstander om at "the science is settled" - hersker stor usikkerhet rundt forståelsen av disse prosessene:
"Klimaet på jorda er avhengig av kompliserte gjensidige påverknader mellom atmosfæren, havet og jordoverflata, og dette omfattar både fysiske, kjemiske og biologiske prosessar. Mange av prosessane er ikkje like godt forstått av forskarane, og det finst kanskje enno prosessar og vekselverknader som ikkje er oppdaga enno. Prosessane ein alt kjenner til er ofte særs kompliserte og modellane som vert nytta for å modellere framtidig klima må forenkle desse prosessane, og dette er ein av årsakene til dei usikre klimavarsla ein har i dag."

"Strålingspådrag"
Det viktigste klimapådraget er strålingspådrag. Wikipedia igjen:
"Strålingsbalansen til jorda påverkar i høgste grad den globale gjennomsnittstemperaturen på jorda. Strålingsbalansen er ein balanse mellom solstrålinga som kjem inn i atmosfæren og ned til overflata, og varmeutstrålinga som går ut att i verdsrommet. Om ein av desse vert endra, vil dette få konsekvensar for temperaturen på overflata. Ei auke i solinnstråling på berre 1,6 % vil medverke med ein temperaturauke på 1 °C ved jordoverflata. Ei dobling av karbondioksidmengda i atmosfæren frå 300 ppmv til 600 ppmv vil føre til at mindre varmeutstråling når verdsrommet og medverke med same temperaturauke (1 °C) ved overflata."

Her vet vi fra de omfattende debattene ikke minst her på forumet at det finnes like mange meninger om hvordan dette forholder seg som det fins fysisk skolerte debattanter.

"Tilbakekopling"
Dette er et endeløst stridsfelt i klimadebattene fordi de hevdede fysiske prosessene rundt såkalt tilbakekopling har et stort potensiale som "alarmistisk spekulasjonsobjekt". Dette fordi klimasensitivitet anses som forholdet mellom et klimapådrag og effekten pådraget har på klima. Når vi har en prosess som både påvirker klimaet og samtidig endrer klimasensitiviteten har vi det som kalles en tilbakekoplingsmekanisme. Der man hevder at denne tilbakekoplingen forsterker klimapådraget er det da en positiv tilbakekopling, og om tilbakekoplingen reduserer klimapådraget får vi en såkalt negativ tilbakekopling.

Uansett, til slutt bør vi kanskje ta med problematikken rundt vanndamp og tilbakekopling (selv om vi langt fra forstår det heller presist) fordi kritikerne mener at alarmistene bruker bl.a. dette forholdet til å øke "drivhuseffekten" til høvelig alarmismenivå i sine klimamodeller. Dere som leser nøye nedenstående utlegning vil fort se hvilke muligheter for å multiplisere "klimakrisefaktorer" etter behov (hvis man har en uren klimasjel):

Vanndamp og tilbakekopling
Wiki (jeg gjengir av sporbarhetshensyn hva som skrives, men står ikke ansvarlig for fysikken som hevdes):
"Ein av dei kraftigaste tilbakekoplingsprosessane på jorda er at temperaturen er avhengig av vassdampen sitt mettingstrykk. Når temperaturen aukar, aukar òg mengda av vassdamp, som er ein viktig drivhusgass, i metta luft. Ei endring av temperaturen på 1 % vil gje ei endring av spesifikk fukt på 20 %. Den relative fukta vil derimot ikkje endre seg så mykje fordi han aldri kan gå over 100 %. Ein temperaturauke på 1 °C ved strålingspådraga nemnd over vil føre til meir vassdamp i atmosfæren, og ein ytterlegare auke i temperaturen på 1 °C.
Ved å doble CO2-mengda i atmosfæren vil altså tilbakekoplingsprosessane til vassdamp medverke til at temperaturauken ikkje berre vert 1 °C, men 2 °C".

Mye mer kunne vært sagt (og kritisk debattert), men poenget her var å sette opp en enkel (og selvsagt ufullstendig) beskrivelse av noen sentrale begreper i dagens klimadebatt. NB: De av dere som mener Wiki-sitatene representerer feil vitenskap må skrike ut så høyt dere kan! Som tilnærmet dragonslayer kunne jeg sagt mye selv, men jeg prøver å beherske meg for å holde en noenlunde tråd i begrepsgjennomgangen

Husk: Hadde de nevnte begreper vært entydige i sin tolkning, hadde vi jo ikke hatt noen debatt! 

[Telehiv]

Jeg har for øvrig lagt ut et beslektet innlegg på DNM nå for å se om jeg kan hente inn mest mulig faglige kommentarer på den måten.
Jeg syns vi her har en plikt som kritiske klimadebattanter til å prøve å involvere dem som ikke er komfortable med all "term-droppingen" debattene preges av.

NB: Jeg sitter nemlig med en følelse av at mye av den uforståelige aksepten i medieredaksjonene av de (vitenskapelig sett) mest hårreisende og håpløse alarmismepåstander skyldes at man rett og slett ikke klarer å trenge gjennom muren av fagterminologi, som skjuler at keiseren faktisk har få eller ingen klær på 

Derfor: Skal vi som er kritiske til alarmisepåfunnene nå fram mot det brede lag av miljøinteresserte, må vi nok bruke langt mer energi på å forklare hva som faktisk skjuler seg bak dette klimaterminologi-røykteppet.

[seoto]

Takk for innsatsen, Tele

[Amatør1]

NB: Jeg sitter nemlig med en følelse av at mye av den uforståelige aksepten i medieredaksjonene av de (vitenskapelig sett) mest hårreisende og håpløse alarmismepåstander skyldes at man rett og slett ikke klarer å trenge gjennom muren av fagterminologi, som skjuler at keiseren faktisk har få eller ingen klær på 

Den uforståelige aksepten skyldes at redaksjonene aksepterer å ikke forstå   

Mange takk for innstatsen, Tele. Dette er "grunt-work" av ypperste merke.

[Gerten]

NB: Jeg sitter nemlig med en følelse av at mye av den uforståelige aksepten i medieredaksjonene av de (vitenskapelig sett) mest hårreisende og håpløse alarmismepåstander skyldes at man rett og slett ikke klarer å trenge gjennom muren av fagterminologi, som skjuler at keiseren faktisk har få eller ingen klær på 

Den uforståelige aksepten skyldes at redaksjonene aksepterer å ikke forstå   

Mange takk for innstatsen, Tele. Dette er "grunt-work" av ypperste merke.

Takk Tele!  Jeg holder med deg at skriverne i IPCC er flinke til å skjule sitt ståsted. Og redaksjonene er glade for det. Enig -Amatør1. Mange , meg, må ha saker inn med teskje.

[Vegard Martinsen]

" "En ny studie publisert i Nature Geoscience viser at klimafølsomheten er i nedre del av skalaen av det vi har trodd. Støtten for veldig høy klimafølsomhet er liten." "


Er det noen kilde  - link til Cicero - for dette?

[seoto]

" "En ny studie publisert i Nature Geoscience viser at klimafølsomheten er i nedre del av skalaen av det vi har trodd. Støtten for veldig høy klimafølsomhet er liten." "


Er det noen kilde  - link til Cicero - for dette?

Her har du linken - den var ekstremt lett å finne.
http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11916&lang=no

[Vegard Martinsen]

" "En ny studie publisert i Nature Geoscience viser at klimafølsomheten er i nedre del av skalaen av det vi har trodd. Støtten for veldig høy klimafølsomhet er liten." "


Er det noen kilde  - link til Cicero - for dette?

Her har du linken - den var ekstremt lett å finne.
http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11916&lang=no

Tusen takk.

[seoto]

Alltid hyggelig å kunne være til hjelp - når jeg kan