Tanker om hvorfor AGW-rørsla oppfører seg slik de gjør

Startet av Amatør1, november 30, 2011, 16:40:34 PM

« forrige - neste »

Bebben

Jepp Josik ... samfunnet vårt har fått et nytt tabu. Hadde dette fått fortsette, ville det ikke ha forbløffet meg om "folk som oss" hadde blitt sammenlignet med barnepornografer.. men heldigvis har de funnet opp noe som i deres øyne er et enda verre skjellsord i de politisk korrekte kretser: "karbonlobbyen".

Men Establishment blir ifrågasatt: For hver eneste alarmistartikkel i pressen som er åpen for kommentarer, kommer den folkelige skepsis (og erfaring!) til syne, enten det dreier seg om Aftenposten eller en liten lokal blekke i Sogn og Fjordane ("vatnet har nådd lenger opp på naustet mitt før").

Og det er tross alt nye tegn i tiden, som kanskje delvis skyldes at varmistene har pushet et prosjekt som man måtte være bra naiv for å tro kunne gjennomføres: å kontrollere hver eneste traktor fra Sibir til Ildlandet, og erstatte mesteparten av fossile energikilder med fornybare kilder... som har den leie haken ved seg at de ikke er der eller ikke virker.

Politikken som pushes av varmistene er på denne måten et merkelig skue: Den har ikke en gang i utgangspunktet den aller minste mulighet for å virke. Sånn sett ligner den mer på en stille bønn, bortsett fra at å be er gratis.

Men siden politikken i utgangspunktet er dømt til å bli en total fiasko, vil også hypen dø av seg selv, om enn langsomt, siden så mange er avhengige av den. Som det ble sagt i en kommentar til en artikkel som handlet om noen som hadde vært bortført og eksperimentert med av "aliens": Noe skal man jo leve av.
Baby, it's getting hot outside! Send for Greenpeace!

Bebben

zulu:

SitatDe fleste som publiserer innen klimavitenskapene valgte sine fag før dette ble et veldig hot politisk tema.

Med mindre du kan dokumentere dette, er jeg ikke overbevist. Det ville forundre meg mye hvis ikke en grafisk framstilling over antall publiserende klimaforskere, la oss si de siste 20-30 år, ville ha form av en dramatisk hockeykølle. Og grunnen er som vanlig penger - hvor bevillingene går.

Men det er klart at uten harde tall på bordet er dette en vanskelig diskusjon.
Baby, it's getting hot outside! Send for Greenpeace!

Josik

Sitat fra: zulusierragolf på november 30, 2011, 23:02:50 PM
Jeg er heldigvis ikke klimaforsker - så jeg har vel enda ikke psykotisk trekk eller har dårlig utviklet empati for mennesker utenfor gruppen.

Jeg vil forsøke en kritisk innvending.
Hvor stor er sannsynligheten for at mennesker med bestemte psykologsike egenskaper (groupthink, dårlig utviklet empati, arrogant, offer for psykose, nyrelgiøs) ender opp innenfor samme fagfelt - istedet for å være fordelt over flere fagfelt eller alle fagfelt innen vitenskapen?

How come?

Hei Zulu,

Det er sikkert forskjellige meninger om dette. Min mening kan du delvis lese i mitt innlegg over der jeg hevder at det ikke nødvendigvis er individet, men heller gruppen og gruppetilhørigheten som i noen tilfeller kan utvikle en spesiell adferd hos gruppemedlemmene.

Jeg kan ikke nok om temaet til å mene noe om det kreves at man er predeisponert eller ikke. Men jeg observerer at også tilhengerene av AGW-hypotesen har de samme holdningene som forskerne. Det taler for at det er en spesiell type mennesker som tiltrekkes av AGW-siden i klimadebatten.

Do remember to forget
anger, worry and regret.
Live while you've got life to live,
love while you've got love to give.

Piet Heine.

ConTrari

#18
Sitat fra: Amatør1 på november 30, 2011, 16:40:34 PM
Jeg har ofte tenkt over, og forsøkt å finne forklaringer på hvorfor mange i AGW-rørsla oppfører seg så frådende arrogant, tyr til sensur, trolling, stråmenn mm. Det hele virker jo komplett irrasjonelt og har mange trekk av kognitiv dissonnans.

Det man får en klar oppfatning av er at disse menneskene har en annerledes virkelighetsoppfatning enn oss andre, de er rett og slett offer for en psykose, og slik sett er vel hele CAGW-hysteriet et skole-eksempel på massepsykose, der de samme vrangforestillingene har spredt seg til store grupper.

Jeg kom over en annen betraktning rundt dette idag, der kommentatoren "Pat Frank" observerer

SitatThe whole thing is sleazy, but such pro-AGW censorship has become common practice. I don't think this practice indicates desperation. It's much more banal than that. Such behavior has an extensive historical precedent, and typifies the social response of any majority group committed to, expressing, and enforcing an irrational ideology. Such groups can't bear contradiction, nor can they convincingly support their own view (irrational ideologies are always mere subjective opinion-mongering), and so the preferred response is suppression.

What's always most stunning is how readily so many otherwise-intelligent people fall right into line.

http://wattsupwiththat.com/2011/11/29/stupid-oregon-museum-of-science-and-industry-museum-cancels-climate-talk-due-to-skeptic-being-on-panel/#comment-813250

Mao., når en majoritet bærer på en irrasjonell ideologi, så tåles ingen innvendinger og den foretrukne respons til innvendinger er undertrykking av slike.

Jeg ser ihvertfall at denne beskrivelsen stemmer med hvordan jeg opplever AGW-rørsla sin oppførsel.  8)


Mye bra her, A1. (Hvor blir det av stjernene?)

Min erfaring i klimadebatten er stort sett som fotsoldat i skitne slag som skjer på et meget lavt debatteknisk og etisk nivå. (Takk for all hjelp og støtte på VGD!)

Det jeg gang på gang stusser over, er -og jeg håper dette ikke virker arrogant- det lave intellektuelle nivået hos alarmistene. Det er jo ikke så mange vi kjenner, men mønsteret er mye av det samme som man ser på andre debattfora både her hjemme og i utlandet. Det er en forstokkethet, en tankemessig stivhet, og for å si det rett ut: dumhet.

Ikke bare holder de klippefast på dogmer, de har null sans for selvironi og humor, de er ubehjelpelige i språkbruken, av og til på grensen til det infantile, eller selvhøytidelig moraliserende. Hvis de blir tatt i en feil, uansett hvor bagatellmessig, går de øyeblikkelig i fornektende vranglåsmodus.

Og de hermer. Hele tiden ser vi at ord og vendinger som skeptikerne først brukte om alarmister, blir snudd rundt, f.eks. parallellene til religiøse holdninger hos AGW'erne. Snudd rundt som anklage mot skeptikere er dette absurd, hvordan kan en skeptisk holdning være uttrykk for en religion?

Disse karaktertrekkene ser vi også hos frontfigurene blant klimaforskerne. Finnes det ingen intelligente alarmister? Kom dumheten først, eller ble de dumme underveis?

Det er selvfølgelig lett å tillegge sine meningsmotstandere alskens dårlige egenskaper, og det sitter langt inne å erkjenne gode kvaliteter hos dem, likevel: etter å ha lest mangfoldige tusen debattinnlegg av alarmister i årenes løp, kan jeg ikke huske noen som innga respekt, bortsett fra enkelte bidragsytere på AD, som forsvant ut for lenge siden, pluss til en viss grad Stig Tjelle på forskning.no.

Kan noen gi et eksempel på en alarmist som viser et lysende intellekt, et lynende vidd, elegant språk og en avvæpnende selvironisk integritet? Ikke det nei.... (Fy!! Dumskalle!! Legge seg..dekk!)

Det er noe med å tenke selv. Man undrer seg, man stiller spørsmål, man bruker sin sunne fornuft. Jeg lurer på om en alarmist tillater seg selv å tvile? Var klimakrisen et frø som falt i en velpløyd mental åker, gjødslet av behovet for tro og tilhørighet?







Amatør1

Sitat fra: zulusierragolf på november 30, 2011, 23:02:50 PM
Jeg vil forsøke en kritisk innvending.
Hvor stor er sannsynligheten for at mennesker med bestemte psykologsike egenskaper (groupthink, dårlig utviklet empati, arrogant, offer for psykose, nyrelgiøs) ender opp innenfor samme fagfelt - istedet for å være fordelt over flere fagfelt eller alle fagfelt innen vitenskapen?

Du synes å mene at slike fenomener er konstante, og at egenskapene på sett og vis er medfødt. Det er ingen grunn til å kreve noe slikt, med mindre man ønsker å avfeie problemstillingen.

Virkelighetsoppfatninger kan endres. Det er ikke uten grunn at det legges mye vekt på propaganda fra AGW-leiren (ref. alarmismen i aviser og andre media). Virkelighetsoppfatninger kan også endres innenfor fagmiljøer.

Det er ikke slik du antyder, at man har rasket sammen en gjeng psykotiske tilfeller, trent dem i klimavitenskap og ansatt dem ved CRU og andre institusjoner. Nei, det er vel heller slik at disse miljøene har generert "positiv feedback" på alarmisme, en selvforsterkende effekt som har påvirket dem som var innenfor innflytelsessfæren.

Det er ikke første gang noe slikt har skjedd, ei heller siste.
It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

Josik

Veldig bra ConTrari.

Innlegget ditt beskriver min egen oppfatning til punkt og prikke, noe jeg også ved et par anledninger selv har gitt uttrykk for. I tillegg til et påfallende trangsyn og noen ganger ren dumhet, så har jeg også inntrykk av en stor grad av heltedyrkelse hos warmistene. De har noen få som de ser opp til med blind tillit og de forstår tilsynelatende ikke at vi skeptikere også kan være skeptiske til de uttalt skeptiske forskerne.

Da har vi et par nye kjennetegn, om ikke annet på dem som deltar på AGW-siden på blogger verden over:

- Enkle, ureflekterte mennesker
- Typiske "followers"

Do remember to forget
anger, worry and regret.
Live while you've got life to live,
love while you've got love to give.

Piet Heine.

seoto

ConTrari skrev:

SitatMye bra her, A1. (Hvor blir det av stjernene?)

Nå skulle vår "karma" være på plass - håper jeg ;)

Oppdatering:
Dette ble litt kortvarig. Dessverre ble karmaen utdelt uten å vise hvilket innlegg som fortjente den. Så da får vi se om vi kan få skaffet oss et annet stjernesystem som går direkte på det enkelte innlegg.
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Bebben

Hm, min teori er at denne uvennlige og uetterettelige og u.....alt mulig, forplanter seg nedover fra høyeste hold. Det er "guruene" selv i The Team, som er sentrale i Klimapanelet, som i siste instans har skylden for trollenes atferd - klimaforskerne selv, herunder Pål Prestrud med sin hetskampanje mot alle - med andre ord alle ærlige - skeptikere, som legitimerer denne atferden.

Climategate 2.0 dokumenterer dette svært grundig.

Et av problemene er at aktivister har infiltrert styre og stell i de tradisjonelle vitenskapelige organisasjonene, som the Royal Society.

Dette er nøyaktig samme modus operandi som de norske maoistene på 70-tallet, verken mer eller mindre. Og i akademiske miljøer klarte også ml-erne på den tiden å prege debatten i en grad som langt overgikk det deres tallmessige styrke skulle tilsi.

Vi har sett dette før, med andre ord. Akkurat som Lindzen oppdaget, og som førte til at han sammenlignet global oppvarming med eugenikken for 100 år siden.

Men hvem er verstingene? Etter min mening er det verken dumskalle, Klimasirkus eller andre forumtroll. Verstingene er "the enablers", eller la oss bruke Josiks term "medløperne": Feigingene i akademiske stillinger ved universitetene og andre steder som ikke tør å gå i rette med "the Team" og deres manipulasjon av den vitenskapelige prosessen. Sånn sett er Olav Kvalheim en av de ytterst få som har vist et anstendig mannsmot.
Baby, it's getting hot outside! Send for Greenpeace!

Telehiv

#23
Bebben,

enig i at Olav Kvalheim fortjener oppmerksomhet for sin innsats.

For dem som ikke er så kjent med Olav, her er hovedtrekkene i en artikkel han hadde i Teknisk Ukeblad for nokså nøyaktig 2 år siden, som del av hans påstand om at  det synes viktigere å fremstå som politisk korrekt enn å gi et sannferdig bilde av nyansene i klimaspørsmålet.


Hvorfor feiler klimamodellene?



Publisert: 16.11.2009 kl. 13:06


Direktør og klima"forsker" Pål Prestrud ("Klimarealistene er bare synsere") karakteriserer Klimarealistene og de tre foredragsholderne på klimaseminaret i Oslo 10. oktober som synsere og inkompetente til å ha en velbegrunnet skepsis til Klimapanelets ensidige fokus på CO2 som klimasynder.

Hockeykølle

Jeg har publisert ca. 150 artikler på metodeutvikling og anvendelse av modellering på komplekse systemer og mitt tema på klimaseminaret dreide seg om (mis)bruk av modeller for rekonstruksjon av historiske temperaturer og prediksjon av fremtidig global temperatur og havnivå.

Jeg tok frem Hockeykøllegrafen (rekonstruksjon av historisk temperatur basert på årringer i tre) som et eksempel på svak kompetanse på modellering blant klimaforskere. Her støttet jeg meg på konklusjonene til Wegman-komiteen som var sammensatt av tre av de fremste statistikerne i USA.

Feil

I rapporten fra 2006 dokumenteres det at grafen er et resultat av feil metodikk. Tilfeldig genererte datasett behandlet med Mann´s metodikk resulterer alltid i samme type graf. Wegman-komiteen mente dette kunne skyldes mangel på statistisk kompetanse i miljøene som driver med temperatur-rekonstruksjon.

Klimapanelet brukte Manns arbeider som bevis på at 1990-tallet var det varmeste 10-år på tusen år og 1998 det varmeste enkeltår, mens Wegman-komiteen konkluderer med at det ikke er belegg for dette i Manns data.

Mann nektet i flere år å utlevere programkode og data slik at andre kunne etterprøve hans analyse. I 2008 publiserte Mann og medarbeidere et nytt arbeid basert på et større datamateriale. Dette gir et helt annet resultat: Både den varme perioden i vikingtiden og den lille istid som var fraværende i Hockeykøllegrafen, kommer da tydelig frem.

Min hovedkritikk av klimaforskernes bruk av modeller er knyttet til modellenes gyldighet og virkeområde. Modellene for rekonstruksjon av temperatur er rene empiriske modeller og kan ikke brukes til å predikere klima fremover i tid.

Så selv om Hockeykøllegrafen hadde vært korrekt, ville det være like sannsynlig at temperaturen flatet ut eller gikk ned slik den faktisk har gjort etter år 2000.

Propaganda

Empiriske modeller er generelt i liten grad ekstrapolerbare. Prediksjonene for havnivåstigning som Helge Drange bruker i sin skremselpropaganda, er et skole-eksempel på misbruk av modeller. Modellen er bygget opp på korrelasjonen mellom temperatur og global havnivåstigning for perioden 1881-2001.

Variasjonen i global temperatur for denne perioden var ca. 0.8 °C. Drange bruker denne modellen til å predikere havnivå med temperaturøkninger på flere grader og fastslår "med sikkerhet" at Bergen sentrum i løpet av vårt hundreår vil stå under 0.5-1 m vann.

Drange gjør to grove feil: Han ekstrapolerer med temperaturøkninger som er det mangedobbelte av intervallet modellen er utviklet for. Usikkerheten går da mot uendelig.

Videre bruker han prediksjoner av temperatur fra klimamodeller som om disse skulle utrykke reelle verdier. Klimamodellene er imidlertid såkalte hybridmodeller, dvs, en blanding av empiriske og fysikalske modeller og dermed underlagt de samme begrensninger som empiriske modeller.

Bl.a. bestemmes pådriv fra aerosoler og CO2 ved tilpasning til historiske data. Når modellene i tillegg mangler viktige forklaringsvariabler så må det gå som det siste 10-år tydelig har vist: Det er ikke samsvar mellom modellenes prediksjoner og virkelig temperaturutvikling.

Nedover

Ifølge klimamodellene til FNs klimapanel skulle vi hatt en stigning på ca. 0.3 grader siden 2000, mens vi i stedet er på vei nedover. Dette innrømmer nå selv klimaforskere som har vært sterkt engasjert i utarbeidelsen av rapportene fra Klimapanelet.

På en konferanse i Geneve arrangert av World Meteorological Organization (WMO) i september der mer enn 1500 klimaforskere var samlet, uttalte Mojib Latif fra Leibniz Institute of Marine Sciences, Kiel Universitet, at temperaturen vil fortsette å falle i 10-20 år fremover fordi naturlige variasjoner i klima dominerer over effekten av økt CO2.

Mindre viktig CO2

Det store avviket mellom modeller og observasjoner har ført til at stadig flere setter spørsmåltegn ved påstanden om at vi er på vei inn i en menneskeskapt klimakrise.

I Geophysical Research Letter forklarer klimaforsker og professor i meteorologi Richard Lindzen ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) det store avviket mellom teori og observasjon med at klimaets følsomhet for CO2 kun er en sjettedel av det FNs klimapanel har operert med i sine modeller.

I klartekst betyr dette at en dobling av CO2 i vårt århundre ikke gir en temperaturøkning over 0.5 °. Andre forskere har vist at klimamodellene overdriver kjøleeffekten av aerosoler med den konsekvens at følsomheten for CO2 må "skrus opp" i modellen.

Når modellen fremskrives for økt CO2, så blir predikert global temperatur for høy. De dårlige prediksjonene er i seg selv en klar indikasjon på at følsomheten til klima for CO2 er skrudd opp.

Den lave klimafølsomheten for CO2 og diskusjonen på klimakonferansen til WMO står i sterk kontrast til det bilde som er skapt av den norske klima-(tre)enigheten av journalister, politikere og de statsfinansierte norske klimasentrene.

Det virker som om det er langt viktigere å fremstå som politisk korrekt enn å gi et sannferdig bilde av nyansene i klimaspørsmålet.



PS: Her er en omfattende debattoppsummering i TU fra samme periode som dere vil ha glede av også, med Ellestad, Kvalheim, solforsker Pål Brekke osv.: http://www.tu.no/miljo/article226175.ece

Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Bebben

Kjempegodt innlegg av Kvalheim. Jeg har lest det før men har bedre forutsetninger for å forstå det nå enn for to år siden.

For øvrig fremgår det av Climategate 2.0 at mange sentrale klimaforskere er enige med ham - innad - når det gjelder modellene.

Hvem skulle trodd det.
Baby, it's getting hot outside! Send for Greenpeace!

Jostemikk

Flott at du la ut denne, Tele. Har ikke lest det tidligere.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

ConTrari

Sitat fra: Jostemikk på desember 01, 2011, 00:48:42 AM
Flott at du la ut denne, Tele. Har ikke lest det tidligere.

Usedvanlig klart og konsist skrevet av Kvalheim. Kvintessensen av skeptisisme!

dagfinn

#27
Sitat fra: zulusierragolf på november 30, 2011, 23:02:50 PM
"Eksempelvis er "den fundamentale attribusjonsfeilen" når vi har en tendens til å forklare andres atferd med deres personlighet eller andre disposisjoner, mens våre egne handlinger forklarer vi selv med faktorer i miljøet - situasjonelle faktorer."
http://no.wikipedia.org/wiki/Attribusjon

I denne tråden blir klimaforskere og pro-AGW'ere tillagt en del psykologiske egenskaper. Disse egenskapene forklarer deres tvilsomme adferd. (tror jeg noen i denne tråden mener).

Jeg vil forsøke en kritisk innvending.
Hvor stor er sannsynligheten for at mennesker med bestemte psykologsike egenskaper (groupthink, dårlig utviklet empati, arrogant, offer for psykose, nyrelgiøs) ender opp innenfor samme fagfelt - istedet for å være fordelt over flere fagfelt eller alle fagfelt innen vitenskapen?

De fleste som publiserer innen klimavitenskapene valgte sine fag før dette ble et veldig hot politisk tema. Derfor tror jeg at klimaforskere er rekruttert fra en ganske variert gruppe studenter innenfor naturfag. Av denne gruppen studenter er det sikkert en viss andel som er disponert for alvorlige adfersforstyrrelser. Og av denne tenkte gruppen "disponerte for adferdsforstyrrelser" er det så mange som har gått videre til klimaforskning at det har medført en ekstrem overhyppighet av spesielle personligheter innen klimafaget.
How come?

Det med den fundamentale attribusjonsfeilen er et godt poeng. Det er en betimelig advarsel som vi alle bør ta på alvor. Det er en symmetri her, for attribusjonsfeilen forklarer noe av den atferden som tilskrives AGWere i denne tråden. Fordi man erklærer klimakjetterne for irrasjonelle, tror man at man kan lukke øynene og ørene for det de sier, og da oppstår det et ekkokammer hvor man blir stadig sikrere på at man selv har rett fordi man ikke tar inn motforestillinger. (Og jo mer man gjentar at man er åpen for motforestillinger, samtidig som man egentlig ikke er det, jo verre blir det.)

Samtidig risikerer vi her å gå i samme fella nettopp når vi fokuserer på denne atferden hos motparten.

Men dermed har vi delvis svart på ditt eget spørsmål lenger nede. Det har ikke så mye med individuelle egenskaper å gjøre. Det handler mest om sosial dynamikk basert på hovedsakelig helt normale tendenser hos mennesker. Og hovedgrunnen til at det blir sånn, er at mekanismene er selvforsterkende. Jo mer man lytter til hverandre og sørger for å ikke lytte til "de andre", jo mer overbevist blir man om at "de andre" er dumme eller onde, og jo større grunn har man til å la være å lytte. Og da blir det også lettere for dem med de psykologiske egenskapene du beskriver å dominere i gruppen. Og det blir lett for dem som ikke har disse egenskapene å holde kjeft og late som ingenting. De som er rede til å slåss for å fremme et standpunkt med alle midler, er sannsynligvis nettopp dem som har slike egenskaper, mens de som ikke har dem foretrekker å stelle med sitt i fred.

Det er mye i Climategate-epostene som tyder på nettopp dette. Billige, overflatiske negative personkarakteristikker brukes som begrunnelse for angrep på forskning man ikke liker.

P.S. Jeg ble lurt av sideinndelingen i forumet, så jeg svarte på denne uten å se at det var andre som hadde vært innom noen av de samme poengene allerede.

ebye

Flott at du la ut denne "artikkelen" fra Kvalheim Telehiv, samt linken til oppsummeringen i TU. Og jeg mener at Kvalheim og Ellestad tok støyten som spydspisser i Klimadebatten her hjemme i 2009, i kjølvannet av ClimateGate 1.0. Jeg mener at Kvalheim uttalte i et radiointervju at e-maillekkasjen var klimaets svar på Watergate. Det ble sagt før betegnelsen ClimateGate var i omløp. Og den var han naturgitt heldig med. For oponentene hang seg opp i at det var mikroskopiske detaljforskjeller på de to Gatene. Herlig.

Det er riktig at også Pål Brekke kommer frem her, han var, sammen med Tom V. Segalstad antakelig de to første som brakte uro inn i miljøet til Klimaforskerne her hjemme. Og legg merke til fagområdene: astrofysikk (kalt solforskning) hos Brekke og geokjemi hos Segalstad. Segalstad var vel tom involvert i kvalitetssikringen i IPCC for en av rapportene, men trakk seg ut. Han har arbeidet mye med CO2 - og tydeligvis en som "klimagjengen" må holde i sjakk med personsjikane.

Og jeg har lyst til å trekke frem noen til, som har beredd grunnen her hjemme til at det ble "skrekk og gru" for Prestrud & co. I 2007 påviste Kjell Stordahl (statistiker) at temperaturen hadde flatet ut etter 1998. I dag så står den påpekningen som en påle. Ole Humlum har arbeidet i mange år med fysisk geografi, har sterke synspunkter på alt det merkelige klimaforskerne påstår. Dette har han puttet mellom to permer: "Det ustyrlige klima", som snart kommer i bokbadet vårt.

Og da er det en igjen som jeg mener hører til de som har fått klimadebatten inn på det rette kunnskapssporet, Jan-Erik Solheim, astrofysikk. Humlum og Solheim hadde en artikkel i VG tidligere i år, der de pekte på solas innvirkning og risikoen for at vi går en "liten" istid i møte.

Alle disse har bidratt til at den kritiske holdningen er etablert i Norge. Artikkelen som Ellestad hadde i Samtiden for to år siden var så full av dynamitt at Prestrud fant på å svare nå i høst, 2 år senere. Jeg gir meg ikke inn på noen rangering av disse syv i mellom, men i den moderne tids historie er nok 2009 "klimaskeptikernes år".

Jeg skal prøve å ikke love å gi en begrenset samlet oversikt over de artikler som står sentralt her, og som kunne være "Klimakampens "rise and fall", og heldigvis klarte jeg det. I det minste må jeg tenke det an!     

seoto

Erik Bye: Takk for et sammendrag av den norske motstandskampen de siste par årene :)
Og takk til deg, som også har stått på barrikadene i motstandskampen! I motsetning til hva AGW-erne kan vise til, har du og de nevnte vist en svært dannet og saklig kamp :)
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.