Ignorér medienes nyhetskavalkader

[Amatør1]

Medienes årlige nyhetskavalkader er en kombinasjon av at de tror de ikke har noe nytt å skrive om, de er på ferie, og de kan samtidig feire seg selv. Det er en feil å tro at nyhetskavalkadene er representative for hvilke hendelser som har vært viktige siste år, de er istedet en representasjon av medienes forfeilede og skjeve verdensbilde.

Richard North har en betraktning rundt dette som også passer her til lands, uten at jeg har sett noen slik analyse:

Already, with precious little currently to report, the newspapers (and, I presume, the broadcast media) are doing a Proverb 26:11, revisting its stories of the past year, and with it their distorted world view.

That view is the cumulative effect of their output. Some of those stories are pure invention. A few are reported accurately but all reflect the inbuilt selection bias of a media which leaves far more information unused than is ever reported. Nevertheless, this is a media that finds space (and time) for acres of trivia and tat - and multiple pages for saturation coverage of single stories - thus completely distorting the news agenda and our perception of it.

videre...

Central to this is the belief that youth and female readership must be fostered, to which effect the middle-aged, middle class, white male has been abandoned. Long ago, the media declared war on us, deciding we were not wanted on passage.

Følgende er en tankevekker:

Some time ago, before the collapse of the Soviet Union, dissident Czech novelist Zdener Urbanek observed: "In dictatorships we are more fortunate that you in the West in one respect. We believe nothing of what we read in the newspapers and nothing of what we watch on television, because we know it's propaganda and lies. Unlike you in the West, we've learned to look behind the propaganda and to read between the lines, and unlike you, we know that the real truth is always subversive".

... og til slutt konklusjonen:

Hence the pre-New Year resolution. We shall ignore the MSM retrospectives – they don't mean nuffink, other than to perpetuate the distortions the media have been hawking all year.  Their news is not our news. The MSM are aliens in our midst, trying to sell us a false bill of goods.

Etter så mange år med klimapropaganda i MSM, er det grunn til å erkjenne at disse mediene ikke representerer noen sannhetssøkende kraft i samfunnet, og de bør behandles deretter.


Oppdatering: Link til North's artikkel

[Amatør1]

Et nesten-apropos:

Aftenposten: Internettdebatter må gjøres tilgjengelig

arve hjelseth
Publisert: 27.des. 2011 (11:05) Oppdatert: 27.des. 2011 (11:54)

Etter 22/7 stengte Aftenposten.no sitt debattforum for godt. En slik beslutning gir grunn til ettertanke. Ikke bare fordi en del av innvandringsdebatten i opptakten til sommerens terror blir borte, men fordi det vitner om den lave anseelsen slike forum generelt har. Vi bør begynne å tenke på nettdiskusjoner som en del av vår nasjonale hukommelse.   

Mens det settes inn store ressurser på å digitalisere gamle papiraviser, kan informasjon på nettet slettes uten videre. Jeg kan finne eldgamle leserbrev i lokalaviser, mens  innlegg på nettet når som helst kan bli borte for alltid. I dag er imidlertid nettdebatten viktigere enn den som foregår i papiravisene. Diskusjonene gir et bilde av hva folk mener, hvordan de presenterer seg selv og hvordan de håndterer uenighet og normbrudd. I fremtiden kan dagens nettdebatter – dersom de blir tilgjengelige – bli en viktig kilde til undersøkelser av hva folk var opptatt av og hvordan de uttrykte det.

Debattene er derfor en potensiell gullgruve for fremtidens sosiologer, historikere, språkforskere og etnologer. VGs debattsider (vgd.no) har over 33 millioner innlegg i arkivet. Forumet i sin nåværende form vil selvsagt ikke vare evig, men det ville være ganske dramatisk om dette enorme materialet skulle gå tapt. Om ikke Aftenposten vil tilgjengeliggjøre sitt debattarkiv, bør de i det minste overlate det til Nasjonalbiblioteket.

Kloke ord, dette. Har hørt det før...

Men Aftenposten vil ikke, fra kommentarene:

Mina Hauge Nærland, "Nettansvarlig debatt, Aftenposten":

Jeg har vært med på flere tekniske omlegginger i norske nettaviser, og i alle tilfellene har leserdiskusjoner forsvunnet sammen med det gamle systemet. Dette tror jeg er første gang vi har en diskusjon om emnet, og det henger sikkert sammen med at forskere som deg tar opp tema. Det syns jeg er flott! Finnes det noen internasjonal praksis på å bevare slikt materiale?

I vårt tilfelle har digitalredaktør Skjalg Engebø uttalt at Debattsentralen ikke vil være åpent tilgjengelig etter stenging.

Hva skal Aftenposten med en "nettansvarlig" som tror at helt sentrale opphavsrettslige prinsipper ikke har vært diskutert i avisen, og som slett ikke er "ansvarlig" for noe som helst, men istedet gjemmer seg bak en "digitaldirektør" når konkrete spørsmål dukker opp?

Og hvordan kan en "digitaldirektør" heve seg over norsk lov om opphavsrett?

Komplett og totalt uansvarlig inkompetanse.

Som sagt, The MSM are aliens in our midst.

[ConTrari]

Et nesten-apropos:

Aftenposten: Internettdebatter må gjøres tilgjengelig

arve hjelseth
Publisert: 27.des. 2011 (11:05) Oppdatert: 27.des. 2011 (11:54)

Etter 22/7 stengte Aftenposten.no sitt debattforum for godt. En slik beslutning gir grunn til ettertanke. Ikke bare fordi en del av innvandringsdebatten i opptakten til sommerens terror blir borte, men fordi det vitner om den lave anseelsen slike forum generelt har. Vi bør begynne å tenke på nettdiskusjoner som en del av vår nasjonale hukommelse.   

Mens det settes inn store ressurser på å digitalisere gamle papiraviser, kan informasjon på nettet slettes uten videre. Jeg kan finne eldgamle leserbrev i lokalaviser, mens  innlegg på nettet når som helst kan bli borte for alltid. I dag er imidlertid nettdebatten viktigere enn den som foregår i papiravisene. Diskusjonene gir et bilde av hva folk mener, hvordan de presenterer seg selv og hvordan de håndterer uenighet og normbrudd. I fremtiden kan dagens nettdebatter – dersom de blir tilgjengelige – bli en viktig kilde til undersøkelser av hva folk var opptatt av og hvordan de uttrykte det.

Debattene er derfor en potensiell gullgruve for fremtidens sosiologer, historikere, språkforskere og etnologer. VGs debattsider (vgd.no) har over 33 millioner innlegg i arkivet. Forumet i sin nåværende form vil selvsagt ikke vare evig, men det ville være ganske dramatisk om dette enorme materialet skulle gå tapt. Om ikke Aftenposten vil tilgjengeliggjøre sitt debattarkiv, bør de i det minste overlate det til Nasjonalbiblioteket.

Kloke ord, dette. Har hørt det før...

Men Aftenposten vil ikke, fra kommentarene:

Mina Hauge Nærland, "Nettansvarlig debatt, Aftenposten":

Jeg har vært med på flere tekniske omlegginger i norske nettaviser, og i alle tilfellene har leserdiskusjoner forsvunnet sammen med det gamle systemet. Dette tror jeg er første gang vi har en diskusjon om emnet, og det henger sikkert sammen med at forskere som deg tar opp tema. Det syns jeg er flott! Finnes det noen internasjonal praksis på å bevare slikt materiale?

I vårt tilfelle har digitalredaktør Skjalg Engebø uttalt at Debattsentralen ikke vil være åpent tilgjengelig etter stenging.

Hva skal Aftenposten med en "nettansvarlig" som tror at helt sentrale opphavsrettslige prinsipper ikke har vært diskutert i avisen, og som slett ikke er "ansvarlig" for noe som helst, men istedet gjemmer seg bak en "digitaldirektør" når konkrete spørsmål dukker opp?

Og hvordan kan en "digitaldirektør" heve seg over norsk lov om opphavsrett?

Komplett og totalt uansvarlig inkompetanse.

Som sagt, The MSM are aliens in our midst.

Helt riktig. Dette har vi jo tatt opp før, men det er gledelig å se at andre også etterspør avisenes ansvar mht vår nasjonale stemme og hukommelse. Det må være et felt for institusjoner som Nasjonalbiblioteket og Fritt Ord å gripe fatt i.

[ConTrari]

Medienes årlige nyhetskavalkader er en kombinasjon av at de tror de ikke har noe nytt å skrive om, de er på ferie, og de kan samtidig feire seg selv. Det er en feil å tro at nyhetskavalkadene er representative for hvilke hendelser som har vært viktige siste år, de er istedet en representasjon av medienes forfeilede og skjeve verdensbilde.

Richard North har en betraktning rundt dette som også passer her til lands, uten at jeg har sett noen slik analyse:

Already, with precious little currently to report, the newspapers (and, I presume, the broadcast media) are doing a Proverb 26:11, revisting its stories of the past year, and with it their distorted world view.

That view is the cumulative effect of their output. Some of those stories are pure invention. A few are reported accurately but all reflect the inbuilt selection bias of a media which leaves far more information unused than is ever reported. Nevertheless, this is a media that finds space (and time) for acres of trivia and tat - and multiple pages for saturation coverage of single stories - thus completely distorting the news agenda and our perception of it.

videre...

Central to this is the belief that youth and female readership must be fostered, to which effect the middle-aged, middle class, white male has been abandoned. Long ago, the media declared war on us, deciding we were not wanted on passage.

Følgende er en tankevekker:

Some time ago, before the collapse of the Soviet Union, dissident Czech novelist Zdener Urbanek observed: "In dictatorships we are more fortunate that you in the West in one respect. We believe nothing of what we read in the newspapers and nothing of what we watch on television, because we know it's propaganda and lies. Unlike you in the West, we've learned to look behind the propaganda and to read between the lines, and unlike you, we know that the real truth is always subversive".

... og til slutt konklusjonen:

Hence the pre-New Year resolution. We shall ignore the MSM retrospectives – they don't mean nuffink, other than to perpetuate the distortions the media have been hawking all year.  Their news is not our news. The MSM are aliens in our midst, trying to sell us a false bill of goods.

Etter så mange år med klimapropaganda i MSM, er det grunn til å erkjenne at disse mediene ikke representerer noen sannhetssøkende kraft i samfunnet, og de bør behandles deretter.

Utvilsomt nyttig å forestille seg situasjonen til en dissident i et autoritært samfunn, våre medier er ikke langt unna ren undertrykkelse i sin ensrettethet. Men det må ha vært verre før! Mye verre! Man var bare ikke klar over det, for det fantes ikke korrektiver.

Hva blir fremtidens media? Redaksjoner uten holdninger? Er det mulig?

[ebye]

Et nesten-apropos:

Aftenposten: Internettdebatter må gjøres tilgjengelig

arve hjelseth
Publisert: 27.des. 2011 (11:05) Oppdatert: 27.des. 2011 (11:54)

Etter 22/7 stengte Aftenposten.no sitt debattforum for godt. En slik beslutning gir grunn til ettertanke. Ikke bare fordi en del av innvandringsdebatten i opptakten til sommerens terror blir borte, men fordi det vitner om den lave anseelsen slike forum generelt har. Vi bør begynne å tenke på nettdiskusjoner som en del av vår nasjonale hukommelse.   

Mens det settes inn store ressurser på å digitalisere gamle papiraviser, kan informasjon på nettet slettes uten videre. Jeg kan finne eldgamle leserbrev i lokalaviser, mens  innlegg på nettet når som helst kan bli borte for alltid. I dag er imidlertid nettdebatten viktigere enn den som foregår i papiravisene. Diskusjonene gir et bilde av hva folk mener, hvordan de presenterer seg selv og hvordan de håndterer uenighet og normbrudd. I fremtiden kan dagens nettdebatter – dersom de blir tilgjengelige – bli en viktig kilde til undersøkelser av hva folk var opptatt av og hvordan de uttrykte det.

Debattene er derfor en potensiell gullgruve for fremtidens sosiologer, historikere, språkforskere og etnologer. VGs debattsider (vgd.no) har over 33 millioner innlegg i arkivet. Forumet i sin nåværende form vil selvsagt ikke vare evig, men det ville være ganske dramatisk om dette enorme materialet skulle gå tapt. Om ikke Aftenposten vil tilgjengeliggjøre sitt debattarkiv, bør de i det minste overlate det til Nasjonalbiblioteket.

Kloke ord, dette. Har hørt det før...

Men Aftenposten vil ikke, fra kommentarene:

Mina Hauge Nærland, "Nettansvarlig debatt, Aftenposten":

Jeg har vært med på flere tekniske omlegginger i norske nettaviser, og i alle tilfellene har leserdiskusjoner forsvunnet sammen med det gamle systemet. Dette tror jeg er første gang vi har en diskusjon om emnet, og det henger sikkert sammen med at forskere som deg tar opp tema. Det syns jeg er flott! Finnes det noen internasjonal praksis på å bevare slikt materiale?

I vårt tilfelle har digitalredaktør Skjalg Engebø uttalt at Debattsentralen ikke vil være åpent tilgjengelig etter stenging.

Hva skal Aftenposten med en "nettansvarlig" som tror at helt sentrale opphavsrettslige prinsipper ikke har vært diskutert i avisen, og som slett ikke er "ansvarlig" for noe som helst, men istedet gjemmer seg bak en "digitaldirektør" når konkrete spørsmål dukker opp?

Og hvordan kan en "digitaldirektør" heve seg over norsk lov om opphavsrett?

Komplett og totalt uansvarlig inkompetanse.

Som sagt, The MSM are aliens in our midst.

Her er artikkelen, i Aftenposten 27. desember

http://www.climometrics.org/11apdeba.jpg

For arkivering og senere bruk. Aftenposten må da ta til vettet? 

[Telehiv]

Hehe,
noen medier sparer seg ikke, NRK kjørte akkurat nå en yr.no-seanse der en luring fikk avslutte med å fortelle at dette var ett av de varmeste årene siden målingene startet - etter at vi hadde sett serier med reportasjer av knallhard vinter, og kald og sur sommer (unntatt deler av Nord-Norge, som får bra vær når Sør-Norge surner ned, og vice versa). Man klarte å hoste opp en november over normalen, og bingo - der var DET varme året i boks...

Hvor får de det fra!? Jeg gidder knapt å følge med på disse ny-konstruerte "statistikkprinsippene" deres lenger. En middels kuling på kysten rangeres nå som "ekstremvær". Herrefred.

PS: Jeg har fremdeles vinterens store temp-svindel fra Røros i friskt minne, der minst 32 kuldegrader i 3 samfulle døgn ble konvertert til 8 fordi man nå har begynt å samordne større områder. Her var metoden åpenbart å slå sammen tempen på badet til meteorologen med utetemperaturen på Røros, da får man ca. 8 kuldegrader.

[Bebben]

Ifølge CICERO

Klima kan ikke måles ved at vi ser på et enkeltår eller et geografisk område og deretter konkluderer med at målingene bekrefter eller avkrefter global oppvarming. Man må se på temperaturmålinger over hele kloden over en lengre tidsperiode.

Vel, så hvorfor er de da så fryktelig opptatt av været akkurat i Norge, tro?

Det er merkelig stille ved kalde episoder rundt om i verden, som 60 minus i Sibir for et par år siden, frosne appelsiner i Florida eller kuldekatastrofen i Mongolia for to vintre siden. I øyeblikket fryser folk ihjel både i India og Chicago.

Partilinja fra klimaindustrien er for tiden å koble "ekstremvær" til menneskeskapte klimaendringer. At det ikke finnes noen vitenskap som dokumenterer dette, ser ikke ut til å affisere klimakadrene - det er nok at "forskerne" "mener" det, ifølge Pål ("Panda"?)* Prestrud.


*) WWF-medlemskap gir jo visse assosiasjoner?

[ebye]

Ifølge CICERO

Klima kan ikke måles ved at vi ser på et enkeltår eller et geografisk område og deretter konkluderer med at målingene bekrefter eller avkrefter global oppvarming. Man må se på temperaturmålinger over hele kloden over en lengre tidsperiode.

Vel, så hvorfor er de da så fryktelig opptatt av været akkurat i Norge, tro?

Det er merkelig stille ved kalde episoder rundt om i verden, som 60 minus i Sibir for et par år siden, frosne appelsiner i Florida eller kuldekatastrofen i Mongolia for to vintre siden. I øyeblikket fryser folk ihjel både i India og Chicago.

Partilinja fra klimaindustrien er for tiden å koble "ekstremvær" til menneskeskapte klimaendringer. At det ikke finnes noen vitenskap som dokumenterer dette, ser ikke ut til å affisere klimakadrene - det er nok at "forskerne" "mener" det, ifølge Pål ("Panda"?)* Prestrud.


*) WWF-medlemskap gir jo visse assosiasjoner?

Her gjelder det å skille snørr og barter, folkens. Noen få kalde vintre er ikke "klima", det er mer anekdotiske observasjoner. Derfor blir det feil å trekke inn "våre" kalde vintre som objektive tegn på klimaendringer.

Men så er jeg hjertens enig med deg Bebben. IPCC-tilhengerne er opptatt av "det vameste året" eller "de varmeste årene" som om det er argumenter for global opparming, med økende temperatur. Dette er retoriske knep. "De varmeste år" skremmer. Her har stjakobs laget en god illustrasjon på global oppvarming uten temperaturstigning, eksempelvis etter år 2000

http://stjakobs.dyndns.org/klima/stoppen.htm

se den tredje grafen.

Dette omtales også i Myte 2 til CICERO:

http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=10961#2

Egentlig er dette deprimerende, at en FoU-stiftelse ved UiO holder på på denne måten. Ledelsen ved UiO og Forskningsrådet opptrer som klakkører. 

Men, vi som kom ut av denne studentfabrikken før 1980 - 90 må i hvert fall minne om kravet til logisk sammenheng. "Logikk og metodelære" av Arne Næss går ikke ut på dato.

I dag holder de "grønne" studentene tydeligvis på å bale med det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringer. Da er det nærmest litt pinlig at global oppvarming (og underforstått) temperaturstigning illusteres med en graf der temperaturen flater ut 

http://www.cru.uea.ac.uk/cru/info/warming/

Jeg er litt bekymret på vegne av de grønne - studentene! Er dette norsk kunnskapsbase i fremtiden?

[Jostemikk]

Met gjør vel med Røros som Hansen gjør med Arktis. Oppskriften er enkel. Man finner den varmeste målestasjonen, en stasjon som helst bør ligge ved åpent vann, og så kliner man disse temperaturene flere mil i omkrets. For å være ærlig, var jeg ikke klar over akkurat dette med Røros. Det er mer mellom himmel og gradestokk enn de fleste andre steder.

[Bebben]

ebye, når jeg tenker meg om, er det vel nettopp været som fremstilles som det store problemet ved klimaendringer? Greit nok at det påstås å skulle bli dårligere skiføre og økte sjokoladepriser, men det har liksom ikke samme skremselseffekt som "ekstremvær", flom, tørke, hetebølger osv osv. Altså nettopp den delen av "klimaendringene" som de ikke har lyktes å knytte til noen menneskelig påvirkning. Orkanene på den amerikanske østkysten er umedgjørlige for tiden... men her hjemme blir plutselig alminnelig uvær omdøpt til "ekstremvær".

Jeg for min del har ikke mer skam i livet enn at jeg bruker kuldeperioder som i fjor og i forfjor til å spøke med global oppvarming. Over Bergen ligger det nå ofte en god porsjon med CO2, problemet er at det ikke ser ut til å ha noen effekt overhodet.

Noe som i grunnen ikke er så rart når man leser at en dobling av CO2 er tenkt å gi et økt pådriv på toppen av atmosfæren på en 3-4 Watt per kvadratmeter eller hva det nå var. Da vil tropospausen heve seg litt, i gjennomsnitt - til tross for at den allerede varierer med flere kilometer alt etter hvor det er - og temperaturgradienten vil forskyve seg hele veien nedover til bakken/havet og gi høyere temperatur her nede. (Hvis jeg har forstått dette riktig, altså. Det er visst mange forskjellige forklaringer på "drivhuseffekten", noe som er bemerkelsesverdig i seg selv.)  Temperaturgradienten er bestemt av tyngdekraften og gassblandingens varmekapasitet (den teoretiske) og modifiseres av latent varme i form av stigende vanndamp (den observerte). (N₂ og CO₂ har forresten ganske lik varmekapasitet, hvis jeg husker riktig. Og hvilken av dem er det mest av, nå igjen... )

Men gitt at under i hvert fall en 5000 meter eller så er varmetapet totalt og fullstendig dominert av konveksjon - noe som klart er vist eksperimentelt allerede ved Woods debunking av Arrhenius' "drivhuseffekt" i 1907 - og selv store konsentrasjoner av økt CO2 har ingen merkbar effekt.

Til tross for dette skal altså ifølge teorien noen svært så fattigslige Watt fra eller til medføre katastrofale endringer.

Jeg undres, har noen prøvd å varme opp badekaret med en liten lommelykt?

[Amatør1]

Folkens, meget interessant. Likte den ang. fig3 fra stjakobs.

Men det dere snakker om handler jo om Saken.  - mens det som er denne trådens tema er medienes forvrengning av nyhetsbildet rundt klima, men også andre saker. Og så var det det med nettdebatter, der mediene tror at det er de som forvalter opphavsretten, samtidig som de bryter loven.

Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.

Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som

1)   skrifter av alle slag,
2)   muntlige foredrag,
3)   sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill,
4)   musikkverk, med eller uten tekst,
5)   filmverk,
6)   fotografiske verk,
7)   malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,
8 )   skulptur av alle slag,
9)   bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,
10)   billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket,
11)   kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,
12)   datamaskinprogrammer,
13)   oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.

§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

       Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket.

       Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når
a)   eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten,
b)   eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller
c)   verket fremføres offentlig.

       Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

Når Aftenposten konfiskerer ti års nettdebatt, så er det i strid med opphavsretten, for det fratar opphavsmenn mulighet til å råde over sine åndsverk. Det er faktisk et vesentlig poeng som Aftenposten burde konfronteres med.


Litt av mitt poeng forøvrig er at det er viktig å ha klart for seg at det ikke er en rasjonell og reell debatt om vitenskapen som foregår i det offentlige, og mediene er såmenn ikke objektive referenter. Det er som vi alle vet en politisk kampanje under dekke av vitenskap som foregår, og en slik kampanje er uinteressert i vitenskapelige argumenter.

[seoto]

*) WWF-medlemskap gir jo visse assosiasjoner?

Det er litt rart med WWF. Det var flere mektige mennesker som sto bak etableringen i 1961, det var såvisst ingen grasrotbevegelse. Flere steder nevnes prins Bernhard av Nederland som den som tok initiativet, andre steder nevnes Julian Huxley, og Max Nicholson var også blant de som nevnes spesielt. WWF må ha slått an blant kongelige siden det virker vanlig at de er "høye beskyttere". Prins Bernhard var deres første president, 1962-1976. Også prins Philip, The Duke of Edinburgh, har vært president, 1981-1996.

Prins Bernhard var også en av grunnleggerne av Bilderberg-møtene, og på første Bilderberg-møte i 1954 var blant annet David Rockefeller, som visepresident for The Chase National Bank.

En annen viktig person i WWF var Godfrey A. Rockefeller, og ifølge Wikipedia var også han en av grunnleggerne. Han var aktiv i styret i årene 1977 til 2006.

Som så mange av disse NGO-stiftelsene, ble også WWF stiftet i Sveits.


PS. Det er Rockefeller-penger bak CRU og bygningen som huser dem, og CRU er også støttet av bl.a. WWF og Greenpeace. Selvsagt i tillegg til "Big Oil" som bl.a. BP. Ordtaket "Alt henger sammen med alt" blir stadig mer aktuelt jo mer man finner av opplysninger.

[Amatør1]

PS. Det er Rockefeller-penger bak CRU og bygningen som huser dem, og CRU er også støttet av bl.a. WWF og Greenpeace. Selvsagt i tillegg til "Big Oil" som bl.a. BP. Ordtaket "Alt henger sammen med alt" blir stadig mer aktuelt jo mer man finner av opplysninger.

Det var en som nevnte vaksiner for en tid tilbake. Folkehelseinstituttet er jo sentrale i så henseende. Men hvorfor eksisterer Folkehelseinstituttet?

1929 : Regjeringen etablerte Statens institutt for folkehelse (SIFF) med 18 ansatte ved hjelp av en gave på 1 million kroner fra Rockefeller Foundation

Snille folk.

/digresjon

[Jostemikk]

Verden er ikke det mange har trodd den var. Angående Wolfson Foundation, deres alt-i-ett med Rockefeller, Bilderberg møter etc., så var de byggherrene for selve klimabygningen hos CRU.

Den samme Wolfson som er found raiser for WWF, som deretter sponser CRU.

http://www.wolfson.org.uk/

Her er fra Wikipedia om CRU:

The CRU was founded in 1971 as part of the university's School of Environmental Sciences. The establishment of the Unit owed much to the support of Sir Graham Sutton, a former Director-General of the Meteorological Office, Lord Solly Zuckerman, an adviser to the University, and Professors Keith Clayton and Brian Funnel, Deans of the School of Environmental Sciences in 1971 and 1972. Initial sponsors included British Petroleum, the Nuffield Foundation and Royal Dutch Shell. The Rockefeller Foundation was another early benefactor, and the Wolfson Foundation gave the Unit its current building in 1986.

Som seoto akkurat skrev, alt synes å henge sammen med alt.

[Jostemikk]

Amatør1:

Du har rett. Dessverre er Rockefeller/Stoltenberg/Folkehelseinstituttet bare toppen av isfjellet. Er på saken, og ting tar tid.