Skrevet av Emne: Ny terminologi nødvendig: Statslegitimert klimaterrorisme og klimaopposisjonelle  (Lest 2562 ganger)

Utlogget Telehiv

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 1785
Intro:
Wikipedia har en bra diskusjon om flere former for statsterrorisme og dens ulike trekk, men ikke uventet trekkes ikke den stadig mer omfattende, globale og nasjonale, maktpolitiske klimaterrorismen inn i framstillingen. Denne mangelen har jeg forsøkt å bøte på ved å omskrive deler av Wikipedias artikkel om statsterrorisme:


Ny terminologi nødvendig: Statslegitimert klimaterrorisme og klimaopposisjonelle
 
Wikipedia har tidligere omtalt statsterrorisme som en politisk omstridt betegnelse som kan defineres som terrorisme utøvet av en stat. Selv om det ikke er enighet blant forskerne om hvorvidt voldshandlinger utført av stater og statlige institusjoner, som for eksempel militærvesenet, politi og etterretningstjenester skal inkluderes i terrorismebegrepet, er det gode grunner til å gjøre nettopp det.

Analysekonteksten avgjør i hvilken grad det er relevant å gjøre statsterrorisme til et viktig element eller ikke. Analyserer man politisk vold i Latin-Amerika, er statsterrorisme et sentralt tema. I Norge derimot har man lenge sett på dette som en lite aktuell problemstilling. Riktignok eksisterer det tilfeller av politivold hvor en har passert grensene for legitim bruk av makt, men mange mener det vil gå for langt å kalle dette for statsterrorisme.

Et relativt nytt forhold som på flere vis kan føyes til begrepet statsterrorisme er imidlertid at det i de siste tiår har oppstått en ny form for klimapolitisk offentlig maktutøvelse med sin motsats i en stadig økende gruppe klimaopposisjonelle - i en del stater som ellers liker å kalle seg demokratiske:
Klimavitenskapens politiske maktbase i FN og de sterkest medagerende land – med Norge som et typisk eksempel – er med sine sanksjoner og ekskluderinger av «annerledes tenkende» i ferd med å utvikle en ny form for opposisjonelle; «klimaopposisjonelle».


Det som har utviklet og framprovosert behovet for en slik klimafaglig opposisjon er offentlig legitimerte maktgrupper som gjennom en fanatisk og/eller opportunistisk miljøvernforvaltning utøver forskningsfaglige og økonomiske undertrykkingsmekanismer som er ment å ramme faglig opposisjonelle innenfor klimavitenskapene - ofte uten å tilfredsstille de ringeste minimumskrav til en selvstendig vitenskapelig vurdering og til dels gjennom prosesser skjult for offentlig innsyn.

Dette klimamaktapparatet har typisk forsøkt å marginalisere klimafaglig kritiske aktører ved å benevne dem med ulike negativt ladede ord som «benektere» (eng.: deniers), osv. med det formål å vise at dette er et ukvalifisert mindretall utenfor den egentlige vitenskapen, og at de derfor «må stanses for ikke å bidra til å ødelegge vår sårbare verden ytterligere».

En rekke vel dokumenterte hendelser har vist at både FNs klimapanel (IPCC) og de mest klimaalarmistiske landene bruker et ekskluderende klimapolitisk maktapparat til å stenge ute og ufarliggjøre forskere som er kritiske til AGW/CO2-hypotesen, med trekk fra velkjente statsterroristiske statsdannelser og -metoder som det tidligere Sovjetunionen/østblokken, kommunistjakten i Vesten under den kalde krigen, osv.

Typiske sanksjoner som benyttes mot forskere som uttaler seg kritisk til politisk bestemt konsensus er bl.a.:
-   Tap/desavuering av stilling
-   Utestengelse fra forskningsprogrammer og tildeling av midler
-   Utestengelse ved hjelp av kollegavurderinger (jfr. peer review-ordningen i IPCC)
-   Osv.   

At såkalte demokratiske enkeltstater kan gjøre dette, skyldes bl.a. at man henter støtte i en overnasjonal/FN-kontrollert maktbase som med alle midler kjemper for å opprettholde den politisk vedtatte AGW/CO2-hypotesen om menneskeskapt global oppvarming trass omfattende ny forskning som har levert overbevisende dokumentasjon for at de påståtte klimaforhold verken har oppstått og kan dokumenteres så langt, ei eller at det er sannsynlig at de modellprediserte klimakatastrofer vil inntreffe som påstått.

Status ved inngangen til 2012 er til eksempel at:
- Atmosfærens "hot spot" (som CO2-hypotesen har pekt på som et kritisk bevis på global oppvarming) er ikke påvist som predisert
- Globalt havnivå har synkende aksellerasjon
- Global temperatur flater ut/synker fra 1998
- Klimakatastrofene uteblir (unntatt de medieskapte)
- Mengde CO2 og temperatur viser ingen sammenheng
- Klimaflyktningene til FN avslørt som bløff og skremsel
- Antarktismassivet vokst med ca 1% pr. år i flere tiår
- Isen i Arktis vokser igjen
- Grønlandsisen smelter ikke mer enn før
- Nåtidens klimaendringer er mindre enn hva de var i relativt nær fortid
- Mainstream klimaforskere jukser, manipulerer og skjuler data, jfr. Climategate 1.0 og 2.0, og en rekke andre "gates"
- Mainstream klimaforskere klarer ikke å dokumentere sine påstander om "uvanlige klimaendringer"
- FN's klimapanel er (for) tett knyttet til uvitenskapelige aksjonsfora som WWF og Greenpeace, som alle er tatt for en serie overdrivelser og løse klimapåstander i lang tid
- FNs klimapanel og tilhørende kontrollerte peer review-systemer presser ut forskere som viser til andre resultater enn den vedtatte konsensus.

Problemet med å tydelig identifisere denne form for terrorisme mot faglig opposisjonelle er dens ulne sublimitet; selv et brukbart opplyst publikum men som ikke er direkte involvert i disse forskningsområdene, vil ha problemer med å se hvilke overgrep som begås i denne klimapolitikkens navn: 

Sprenger en undergrunnsorganisasjon en bombe på et offentlig sted, er det relativt uproblematisk å kalle det en terroraksjon. Nye kritiske røster i internasjonal politikk har etter hvert også begynt å spørre om det ikke er like mye en terrorhandling når et militært fly som hevn for aksjonen, slipper bomber over en flyktningleir og skader og dreper langt flere sivile. Det er helt klart at statsmakter disponerer et så stort vold- og undertrykkingsapparat at de kan gi opphav til langt mer lidelse og død enn det terrorgrupper noen gang har greid.

Statsterrorisme kan utøves direkte, av nasjonale militære styrker eller sikkerhetsstyrker, eller indirekte, gjennom statsstøttede terrororganisasjoner. Når en stat bekjenner seg sterkt nok til et politisk budskap/program (her: AGW/CO2-hypotesen og klimaalarmismen) er det farlig nærliggende å ville bruke de virkemidler man ellers rår over til å bekjempe nye typer opposisjonelle, f.eks. klimaforskere som er i ferd med å avsløre et møysommelig storpolitisk byggverk med endelige formål som folk flest neppe er ment å skulle forstå.

Det eksisterer en rekke eksempler på at styresmakter øver vold (her særlig: fagpolitisk latterliggjøring/mobbing, psykologisk terror på ulike plan og nivåer, faglig isolasjon, etablering av karrieremessige hindringer, omtalemessige desavueringsstrategier, osv.) mot sivile både innenfor og utenfor egne statsgrenser, for å modifisere handlingsmåten og adferdsmønstrene til andre enn de som blir direkte berørt av voldshandlingene. Formålet er å skremme folk til å handle - eller la være å handle - på bestemte måter. Terror kan med andre ord nyttes til å opprettholde den etablerte samfunnsorden. Noen omtaler dette fenomenet som «terrorisme ovenifra».

Det eksisterer gode grunner for å skille mellom statsterrorisme og annen terrorisme:
Stater har en helt annen maktstilling enn opposisjonelle grupper, og kan derfor benytte terroriserende virkemidler som ledd i helt andre politiske strategier enn det «undergravende» terrorister kan. Når ikke-statlige grupper bruker terror, er et av de viktigste målene å oppnå publisitet. Det motsatte er tilfelle ved statsterrorisme. Her prøver en å unngå publisitet, ihvertfall i forhold til omverdenen.

Staten blir gjerne definert som den institusjonen som har «monopol på legitim bruk av vold». I praksis gir dette legitimitet, også i de tilfeller der politi og militærvesen nyttes til undertrykking og massedrap på egne borgere. Ikke-statlige grupper blir stemplet som illegitime dersom de benytter vold, også om de kjemper for en «rettferdig» sak. Sammenlignet med de metodene staten vanligvis kan nytte for å forsvare landet og opprettholde lov og orden, kan statsterrorisme vurderes som misbruk av legitim makt og brudd på menneskerettighetene.

Forskningen på terrorisme kritiseres fra ulike hold for å basere seg på definisjoner av terrorisme som bare inkluderer «de kontrollerte», det vil si ikke-statlige aktører, mens «kontrollørene» - staten og det statlige maktapparatet - blir holdt utenfor. Kritikerne mener begge aktørene må behandles innen samme modell.

Benyttes den kritiske tilnærmingen som mal for diskusjon, må man se statsterrorisme og undergravende terrorisme utført av opposisjonelle smågrupper i sammenheng - vel og merke i de tilfeller der er en sammenheng. Men man oppnår ingen analytisk klargjøring ved å blande sammen fenomenene. Statsterrorisme skiller seg fra annen terrorisme både når det gjelder virkemiddel, strategier og målsetninger. Mange velger dermed å se på statsterrorisme som en egen form for terroristisk voldsbruk.

Revolusjonære eller nasjonalistiske terrororganisasjoner har ikke voldsapparat med tilnærmet samme potensial som det en stat har. Som regel nytter «vanlige» terrorister vold i relativt liten skala. Strategien går med andre ord ikke primært ut på å utrydde eller ødelegge motstanderen, slik tilfellet ofte er med statsterrorisme. Nazi-Tysklands «endelige løsning», Stalins utrenskelsesprosesser, tyrkiske massakrer på armenerne og Røde Khmer-regimets folkemord i Kambodsja er eksempler på det siste.

Statlig og overnasjonal klimaterrorisme går ut på å marginalisere og usynliggjøre faglig opposisjonelle som kan framføre kunnskap som ødelegger den politiske elitens energipolitiske maktspill, globalt og nasjonalt. Det er ingen liten utfordring og ingen liten trussel for et statlig maktapparat, og man må derfor utvise den største kritiske oppmerksomhet med hvordan kontrollen med slik opposisjon utøves.
« Siste redigering: januar 05, 2012, 21:31:17 pm av Telehiv »
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Oi! Klarttenkende, og analytisk. Et fantastisk bidrag i kampen om å forstå det som skjer, Tele. Takk!
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

ebye

  • Gjest
Mange takk for en fyldig oppsummering av situasjonen, frem mot "State of the Art", Telehiv. Denne skal jeg fordype meg i senere i dag.  :)

Det som slår meg, ved å følge med på forumet her og beskrivelser av "rammeverket for den virtuelle klimatrussel", er hvor mye/lite av skeptiske artikler og "knowhow" leses og forstås av de som kun "sverger til troen"? Jeg har en idé om en tråd: Hvor mye vitenskap er publisert som støtter IPCC-AGW fra og med 2006? Året er valgt ut fra en tentativ tidsfrist for å få siste artikkel med i AR4.  8)

Utlogget Telehiv

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 1785
Jeg tror faktisk det er viktig å begynne å skape sitt eget "språk" for det å stå i opposisjon til klimamaktas absurditeter og patologiske insistering på konsensus, som i sitt innerste vesen er det samme som politbyrået brukte i sin tid:

Våre lærebøker vet hva som er best for deg og verden. Dersom du ikke er enig trenger du en eller annen form for "behandling".

Den holdningen skapte det vi i Vesten kalte "opposisjonelle".
Det er der vi er selv nå, de frittenkende og kritiske innen ikke bare realfagene men alle erkjennelsesvitenskaper er av mental nødvendighet blitt "klimaopposisjonelle".
« Siste redigering: januar 05, 2012, 22:41:14 pm av Telehiv »
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Utlogget Amatør1

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3848
  • If you've seen one tree, you've seen Yamal
Jeg tror faktisk det er viktig å begynne å skape sitt eget "språk" for det å stå i opposisjon til klimamaktas absurditeter og patologiske insistering på konsensus, som i sitt innerste vesen er det samme som politbyrået brukte i sin tid:

Våre lærebøker vet hva som er best for deg og verden. Dersom du ikke er enig trenger du en eller annen form for "behandling".

Den holdningen skapte det vi vi i Vesten kalte "opposisjonelle".
Det er der vi er selv nå, de frittenkende og kritiske innen ikke bare realfagene men alle erkjennelsesvitenskaper er av mental nødvendighet blitt "klimaopposisjonelle".

Takk for en glimrende Wikipedia-analyse (når kommer en Connolley-klon og 'retter' på dette mon tro?), det virket både logisk og korrekt. Derfor er det kontroversielt.

Det med "språk" er viktig. Den som kontrollerer nomenklaturet har definisjonsmakt. Dette har alarmistene forstått.
It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

Utlogget BorisA

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 979
  • !
Veldig bra innlegg.
Få det publisert i Aftenposten! (Eventuelt VG/Dagbladet). :)
Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare.

Utlogget Telehiv

  • Seniormedlem
  • ****
  • Innlegg: 1785
Takk for hyggelige ord fra dere som har kommentert mine tanker rundt dette.

Men mye av rosen skal først rettes til den (anonyme) personen som skrev den underliggende Wikipedia-teksten, som var såpass bra i utgangspunktet at jeg fant at jeg kunne bygge videre på dette til å vise hvordan klimatyranniets vesen går rett inn i andre, eldre og mer velkjente undertrykkingsmekanismer.

Det folkerettslige tekstunderlaget jeg hadde som startkapital, er altså ikke sugd av eget bryst. De rent klimapolitiske anførslene er imidlertid mine helt alene. Det er samspillet mellom et helt annet statsterror-rettet fokus i den opprinnelige teksten og mitt klimaterrorfokus som jeg håpet skulle gi et ekstra pedagogisk poeng etter mottoet:

Det blir sjelden noen søndagsskole når landets frieste hjerner skal få sin forstand undertrykket!  

Som et apropos til det:
Joe Hill (egentlig svensk med døpenavnet Josef Hellstrøm) og "the Wobblies" (Industrial Workers of the World (IWW), det første store amerikanske fagforeningsframstøtet for et drøyt hundreår siden) pleide å sette opp såpekassa si et stykke fra Frelsesarmeen og sette i gang med de samme salmetonene for å trekke til seg tilhørere de også. Forskjellen var at da folk kom nærmere for å høre budskapet, viste det seg at de sang sin egen nye tekst til tonene av f.eks. den kjente hymnen "In the sweet, bye and bye":

Long-haired preachers come out every night
Try to tell us what's wrong and what's right
But when you ask about something to eat
They will answer in voices so sweet:
You will eat, bye and bye
In that glorious land above the sky!
Work and pray, live on hay!
You'll get Pie in the Sky when you die!

(ikke rart Joe Hill ble raskt stappet i kasjotten og til slutt henrettet for godt)

Publisering?
Skulle jeg publisert dette i større aviser e.l. ville jeg ha omarbeidet betydelig og formulert meg noe annerledes. Dette utkastet var bare ment som en øyeåpnende og litt revolverjournalistisk variant i en ellers opphetet debatt. Men at det likevel blir tatt så positivt, viser at det trolig var viktig å formulere noen tankevekkere rundt dette.

Min tanke er at det sjelden er feil å ta et skritt tilbake og forsøke å analysere hvilken ramme vi forsøkes plassert i av den rådende maktstruktur til enhver tid.

Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

Utlogget seoto

  • Administrator
  • Superhelt!
  • *****
  • Innlegg: 3673
  • Sannhet behandles i dag lik porno - i det skjulte.
Takk for at du holder oss våkne, Tele :)

Dette med "terror" er noe jeg har tenkt mye over. Terror er ikke bare å skape frykt for fysisk vold. Psykisk terror kan være minst like undertrykkende i utviklingen hos selvstendige individer, ja, sannsynligvis enda verre. Tilbake på 70-tallet gikk det opp for meg at våre ledere ønsket oss formet som A4-mennesker. Systemet ville være så mye lettere å forme og utvikle etter ønskede modeller dersom ethvert menneske gled enkelt inn i sin tilpassede form. Selvstendig tenkende mennesker kan bli som sand i maskineriet, og noen ganger forstyrre dette systemet. Hvilke statsledere ønsker vel det? Å hindre folk som faller utenfor A4-formen i å utvikle seg selv og sine evner, å hindre dem i å utvikle seg til det de kunne bli, er også terror.

Vi som har utviklet et mer skeptisk syn til mye av det som skjer og som vi blir fortalt, er som sand i maskineriet. Hver dag ser vi hvordan agw-skeptikere blir omtalt som fornektere, konspirasjonsteoretikere, som folk som tror jorda er flat, osv. Egentlig er de nok litt redde for oss, redde for at vi skal forstyrre maskineriet som uten oss ville jobbe så glatt og fint.

For en fryktelig verden vi ville få dersom alle skulle være like! Ingen blir lykkelige av likhet, vi er enkeltindivider. Og så kjedelig det ville bli - men det er vel der tilgangen til menneskelige fornøyelser kommer inn, slik at man kan utholde likheten og heller konkurrere i hvem som er likest. ;)

Fint dikt du tok med :) "Du skal få din lønn i himmelen" er et svært velkjent herskeknep. Jo mer du står på og jo mer du aksepterer, desto høyere blir den himmelske lønnen - for ingen vil vel ende opp i helvete? Bare at i dag har de byttet ut helvete med våre barnebarns framtid ;)

Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Utlogget Jostemikk

  • Administrator
  • Fingrene mine er klistra til klimatastaturet
  • *****
  • Innlegg: 7136
  • Ondskapens grobunn er dårskap og troskyldighet
Seoto, som engelskmann sier, spot on! ;)
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren