Har vært innom vgd ved noen tilfeller de siste dagene og sett at noen av AGW-klakørene nok en gang trekker fram denne Alexander et al. (2006)-studien som et 'bevis' på at økt CO
2-innhold i atmosfæren er skyld i oppvarmingen vi har sett, fordi nattetemperaturene (~Tmin) etter sigende har steget mer enn dagtemperaturene (~Tmax).
La oss se hva argumentet består i.
På tråden
'Meteorologen Benestad burde snakket med' (Puls-historien), sier debattant
Klimasirkus 11.05.12, 23:43 følgende:
IPCC refererer til publisert forskning, og foretar en vurdering av denne:
http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3s3-8-2.html
Alexander et al. (2006) and Caesar et al. (2006) have brought all these and other regional results together, gridding the common indices or data for the period since 1946. Over 74% of the global land area sampled showed a significant decrease in the annual occurrence of cold nights; a significant increase in the annual occurrence of warm nights took place over 73% of the area (Table 3.6, Figure 3.38 and FAQ 3.3). This implies a positive shift in the distribution of daily minimum temperature Tmin throughout the globe. Changes in the occurrence of cold and warm days show warming as well, but generally less marked. This is consistent with Tmin increasing more than maximum temperature Tmax, leading to a reduction in DTR since 1951 (see Sections 3.2.2.1 and 3.2.2.7). The change in the four extremes indices (Table 3.6) also show that the distribution of Tmin and Tmax have not only shifted, but also changed in shape. The indices for the number of cold and warm events have changed almost equally, which for a near-Gaussian distributed quantity indicates that the cold tails of the distributions have warmed considerably more than the warm tails over the last 50 years. Considering the last 25 years only, such a change in shape is not seen (Table 3.6).
Den publiserte forskningen viser at netter varmes opp raskere enn dager.
Min utheving.På en annen tråd, 'Hansen fikk rett', uttaler samme debattant seg igjen om det samme, 11.05.12, 00:45:
Mindre skydekke burde føre til mer oppvarming på dagtid. Vi observerer det motsatte. Hvordan forklarer du dette?
(Jeg får bare anta at han her mener 'mer oppvarming på dagtid
enn på nattestid.')
For å underbygge denne påstanden, henviser han så til følgende figur (
http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-3-3-figure-1.html):
FAQ 3.3, Figure 1. Observed trends (days per decade) for 1951 to 2003 in the frequency of extreme temperatures, defined based on 1961 to 1990 values, as maps for the 10th percentile: (a) cold nights and (b) cold days; and 90th percentile: (c) warm nights and (d) warm days. Trends were calculated only for grid boxes that had at least 40 years of data during this period and had data until at least 1999. Black lines enclose regions where trends are significant at the 5% level. Below each map are the global annual time series of anomalies (with respect to 1961 to 1990). The red line shows decadal variations. Trends are significant at the 5% level for all the global indices shown. Adapted from Alexander et al. (2006).Ja, uthevingen i teksten er min igjen. Dessuten er det jeg som har tegnet inn ellipsene i figuren. Dette er for å understreke nettopp hva IPCCs WG1 gjør for noe her. De har 'tilpasset' den opprinnelige figuren fra Alexander et al. (2006) (denne viste jeg i mitt startinnlegg på denne tråden) for at folk
nettopp skal sitte igjen med det inntrykket Klimasirkus her tydeligvis har - at nettene totalt sett har blitt mer oppvarmet enn dagene. Dette skyldes at man har stokket om på den opprinnelige figuren for å fremme det ønskede poenget. For i Alexander et al. (2006) settes nettene opp mot nettene og dagene opp mot dagene,
ikke nettene mot dagene som her; tross alt en langt mer matnyttig tilnærming til problematikken. Mer om akkurat dette om litt.
Et viktig poeng i teksten under figuren over, og noe som kan synes å ha gått debattant Klimasirkus hus forbi (mulig jeg tar feil, men ut fra hvordan han framstiller hva han mener er resultatet av studien, kan det unektelig virke sånn), er at søylene i de ulike grafene
ikke representerer temperaturer. De representerer
prosentandeler for en gitt gruppe (såkalte persentiler).
Som kalde netter er f.eks. valgt de 10% kaldeste ('10th percentile') - dette utgjør gruppa presentert i diagrammet 'Cold nights'. Så ser man på utviklingen over tid i prosentandelen per år mellom 1951 og 2003 ift. snittverdiene for 'normalen' (1961-90). Ok. Over perioden kan vi altså se at prosentandelen av de aller kaldeste nettene har sunket relativt klart.
Frequency of extreme temperatures på den kalde sida har altså gått ned.
Som varme dager er valgt de 10% varmeste ('90th percentile') - dette utgjør gruppa presentert i diagrammet 'Warm days'. Over perioden har prosentandelen av de aller varmeste dagene steget mye og relativt jevnt og trutt.
Det vi så ser, er at prosentandelen for de aller
kaldeste nettene har sunket mer enn den tilsvarende for de aller
kaldeste dagene. På samme vis har prosentandelen for de aller
varmeste nettene steget mer enn den tilsvarende for de aller
varmeste dagene. Det nevnes ingenting her om absolutte temperaturendringer i hvert tilfelle. Dag og natt kan vanskelig sammenliknes direkte på den måten. Det er langt bedre å sammenlikne dag med dag og natt med natt, som Alexander et al. (2006) opprinnelig gjorde, men som IPCC stokket om på. Vi ser tross alt at prosentandelen for de varmeste dagene også har
økt mer enn den samme for de kaldeste dagene har
sunket. Akkurat som for nettene. Alt tyder på en generell oppvarming.
Vel. Alexander et al. (2006) sier altså kun noe om
frekvensen av 'ekstreme temperaturer', ikke om hvorvidt maks-(dag-)temperaturene har steget mer eller mindre i snitt enn min-(natte-)temperaturene. Samtidig vil jeg understreke at det ikke er dermed sagt at nettene
ikke har blitt varmet opp mer enn dagene, som Klimasirkus påstår. Jeg vil bare påpeke at både han og IPCC synes å overkonkludere (evt. å trekke slutningen litt vel fort).
Hva er det så som
har skjedd?
Jeg viste i min første post her på tråden at alle grafene ser ut til å ha tydelige knekkpunkter rundt 1976/77. Dette er så menn ingen tilfeldighet. Det er tidspunktet for Det store klimaskiftet i Stillehavet.
Her er den opprinnelige figuren fra Alexander et al. (2006), strippet bar for kartfigurene:

For mitt øye i hvert fall er det tydelig hva som foregår her. De 'kalde'/'tørre' og 'varme'/'fuktige' regimene jeg har markert, på hver side av klimaskiftet, korresponderer helt og holdent med ENSOs epoker:

Fra 'kald' ENSO-epoke (lav SST) til 'varm' ENSO-epoke (høy SST). Skiftet skjer mellom '75 og '77.
Det er også lett å se hva dette skiftet gjør med vanndampinnholdet i den overflatenære delen av troposfæren:

Det er ikke noe rart at vanndampinnholdet i den lavere (konvektive) delen av atmosfæren stiger med økt SST. Det som er viktig å få med seg er
når dette inntreffer, hvor skiftet skjer. Ingen store pulser med atmosfærisk CO
2 i 1976. Men global SST (like i bakkant og som følge av ENSO i Stillehavet) steg brått og påtakelig før det stabiliserte seg på et høyere nivå. Samtidig skjedde en vending i den generelle langtidstrenden for global spesifikk luftfuktighet, fra nedover til oppover, med en stor trinnendring rundt nettopp 1976.
Hva skjer så i kjølvannet av dette, med Tmax-verdier kontra Tmin-verdier?
Jeg hevet ut følgende setninger i IPCC-teksten Klimasirkus linket til (øverst):
"The indices for the number of cold and warm events have changed almost equally, which for a near-Gaussian distributed quantity indicates that the cold tails of the distributions have warmed considerably more than the warm tails over the last 50 years. Considering the last 25 years only, such a change in shape is not seen."Hmm. Det de synes å si her, er at over de siste 50 årene så har Tmin steget vesentlig mer enn Tmax. Og dette er jo nettopp det debattant Klimasirkus vil ha fram. Det er hans 'bevis'. Men legg merke til hva de sier i siste setning. Avviket har ikke blitt større over de siste 25 år. Siden Alexander et al. sin studie har 2003 som sitt sisteår, så bør 25 år bakover herfra være omtrent 1978. Dette er like etter at det nye (varme/fuktige) regimet er blitt etablert. Det hele koker altså ned til hvor langt tilbake vi trekker trendlinjen:

Tmax - Tmin før trinnet '75-'77 ligger på ca. +0,1. Etter trinnet ligger forholdet på ca. -0,1. Ytterst lite skjer mellom 1950 og 1974. Ytterst lite skjer mellom 1978 og 2010 (datagrunnlaget her fra KNMI Climate Explorer gikk ikke lenger). Men i trinnet mellom disse epokene faller forskjellen mellom Tmax og Tmin ganske nøyaktig 0,2°C.
(OBS! Disse dataene er kun for jordas
landområder.)
Hvis Klimasirkus (og IPCC) hadde hatt rett i sin antydning om at CO
2 i atmosfæren er skyld i den relative oppvarmingen av Tmin i forhold til Tmax over de siste 50 år, burde vel strengt tatt denne utviklingen ha sunket jevnt nedover, med stadig minkende avvik.
Så ikke tilfelle.
Til slutt. Klimasirkus framsetter en stråmann i sin andre kommentar referert til øverst: "Mindre skydekke burde føre til mer oppvarming på dagtid [enn på nattestid]. Vi observerer det motsatte."
Vel, for det første så observerer vi altså ikke det motsatte. Nettene og dagene siden omkring 1978 har blitt akkurat like mye varmere.
For det andre, skyer har sin største globale klimaeffekt over havene (og i særdeleshet de tropiske, og enda mer spesifikt, Stillehavet). Skyenes primære rolle er nemlig i denne forbindelsen som regulator av mengden solenergi som blir opptatt (og lagret) i havets vannmasser. Alle andre skyeffekter, f.eks. over land, er for all del påtakelige nok, men nokså vilkårlige (kall det kaotiske) samt svært begrensede i tid og rom. Det går altså ikke an å lese spesifikke klimaeffekter over tid ut av serier av regionale stillbilder av skydekke. Altfor mange faktorer spiller inn. Nei, det eneste 'robuste' signalet man kan få fra det globale lave skydekket, er variasjonen fra en 'normalverdi' over lengre tidsstrekk over de tropiske havområdene (og da især Stillehavet). Dette er på grunn av havets enorme egenskaper som varmereservoar og distributør, samt dets store treghet og evige søken mot likevekt. Mindre skyer, mer opplagret solenergi i de tropiske vannmassene. Havets videre håndtering av denne overskuddsvarmen er ikke nødvendigvis lineær. Her kommer de store havoscillasjonene inn (primært ENSO). Men ratioen mellom mottak og utlevering skaper uansett temperaturtrender, ingen tvil om det.
Jeg har i denne forbindelse avslutningsvis nok engang lyst til å vise denne figuren, som jeg synes taler ganske bra for seg selv, fra climate4you:
