Da direktøren for Meteorologisk Institutt Theodor Hesselberg i 1936 sa at Norge hadde blitt 3 °C varmere siste 50 årDet var ikke bare Hesselberg som kunne fortelle dette. Han hadde en medarbeider, og dette var ikke en hvilken som helst innen atmosfære- og astrofysikk. Vi snakker om Kristian Birkeland. Først til dokumentasjonen av deres uttalelser. Denne kopien fra Nordlands Avis vil også bli lagt ut i tråden
Gamle norske avisklipp om klima, men debatten tar vi her i forbindelse med at det blir en mer omfattende presentasjon i denne tråden.
Nordlands Avis den 17. november 1936[attachimg=1]
[attachimg=2]
[attachimg=3]
En rask presentasjon av Theodor Hesselberg og Kristian BirkelandTheodor Hesselberg
Theodor Hesselberg, født i Lierne, norsk meteorolog, dr.philos. 1912, assistent hos professor V. Bjerknes 1908–15. 1915–55 direktør for Det norske meteorologiske institutt. President for Den internasjonale meteorologiske organisasjon (IMO) 1935–46. Til fremme av samarbeid innen geofysikken dannet Hesselberg og andre geofysikere Den geofysiske kommisjon (1918), utgiver av Geofysiske publikasjoner som han lenge var redaktør for. Var medarbeider i V. Bjerknes' Dynamic Meteorology and Hydrography og skrev tallrike avhandlinger, særlig innen dynamisk meteorologi, men også om klimatologi. Best kjent er hans og B. J. Birkelands arbeider om klimaforandringer gjennom de siste 200 år.
I Hesselbergs direktørtid ekspanderte Det norske meteorologiske institutt sterkt, særlig ble værvarslingstjenesten utbygd. Han spilte en ledende rolle i det internasjonale samarbeid i hele perioden 1919–55. Hans internasjonale anerkjennelse skyldtes ikke minst hans innsats for å omskape IMO til FN-organisasjonen Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO).
Kristian Birkeland
Kristian Bernhard Birkeland, født i Oslo, norsk fysiker, cand.real. 1890, lærer ved Aars og Voss skole, universitetsstipendiat 1893, studieopphold i Paris hos A. Poincaré og P. E. Appell, i Genève hos Sarasin og H. R. de la Rive, en kort tid hos H. R. Hertz i Bonn og til slutt i Leipzig, fra 1898 professor i fysikk ved Universitetet i Oslo.
Allerede med sitt første vitenskapelige arbeid, et studium av elektromagnetiske bølger, som førte til en generell løsning av Maxwells ligninger (1895), vakte Birkeland oppsikt. Etter oppdagelsen av katodestrålene ble han sterkt interessert i den eksperimentelle side av dette nye forskningsområdet. Studier av katodestrålers oppførsel i et magnetfelt var bakgrunnen for den nordlysteori som han lanserte i 1896. Birkeland hevder her at nordlyset skyldes katodestråler som sendes ut fra Solen. Disse blir trukket inn mot de magnetiske polene hvor de får atmosfæregassen til å lyse (se nordlys). For å bevise dette satte han i gang en undersøkelse av solflekkene.
Birkeland utførte en rekke laboratorieeksperimenter og organiserte ekspedisjoner for å studere opptreden av nordlys og sammenhengen mellom dette og forstyrrelser av Jordens magnetfelt. Hans laboratorieeksperimenter var for sin tid meget avanserte. I store utladningskar anbrakte han en liten magnetisert kule, en terrella (liten jord), som han bestrålte med katodestråler. Dette forårsaket lysfenomener som i opptreden og beliggenhet på kulen lignet nordlys. Han kunne også la kulen selv sende ut katodestråler, og fikk frem effekter som lignet på andre kosmiske fenomener, som Saturns ringer, zodiakallyset, spiraltåker osv.
Svalbard 7 °C varmere november-mars 1918-1936 - dette vekket internasjonal forbauselseDenne saken er dekket tidligere, da i engelsk språkdrakt. Det er også flere internasjonale kimabloggere som fra tid til annen presenterer denne saken. Her er sitater fra tidligere innlegg i tråden
Den store oppvarmingen i Arktis etter første verdenskrig:
Havtemperaturen ved Spitzbergen steg med 12 °C etter første verdenskrigOpplysningene fra dette innlegget er sakset fra
NOAA, USA - PDF

Dette er enda en bekreftelse på den voldsomme oppvarmingen i Arktis etter første verdenskrig. Her er også 1918 nevnt som starten på oppvarmingen. En meget sterk oppvarming av havtemperaturen på 12 °C i Spitzbergen-området, og et arktisk landskap som ikke er til å kjenne igjen. Der det tidligere var kolossale mengder is, ligger nå kun naken morene.
Vinteren 1921-1922 frøs ikke havet nord for Spitsbergen. Dette er svært betegnende for den voldsomme varmen man opplevde den gang.
Mer forskning om den oppsiktsvekkende oppvarmingen av nordområdene etter 1. verdenskrigDessverre har bokbrennerne klart å få Waybach Machine (Arcive.org) til å slette den historiske klimaboka til Brooks. Jeg har forhåpentlig vis lagret den på en ekstern harddisk, så er noen interesserte, gi beskjed så skal jeg se om jeg finner den. Da laster jeg den opp i denne tråden.
Mer forskning som peker på den store oppvarmingen på den nordlige halvkule etter første verdenskrig. Det står svært mye interessant i boka som kan lastes ned i
PDF-format på US Archive - CLIMATE THROUGH THE AGES - C. E. P. BROOKS Since 1850 winter temperatures have tended to rise
over all the north temperate and Arctic regions and probably
in corresponding latitudes of the Southern Hemisphere.
The change was slow and irregular at first, but became very
rapid after 1900. The rise in the mean temperature of the
three winter months, from 1851-1900 to 1901-1930, amounted
to 5 F. or more in Western and Central Europe. This
change was associated with a marked strengthening of the
atmospheric circulation and steady west-south-west winds in
Western Europe. There was little change of summer temperature.
Glaciers and ice-sheets receded very rapidly, and
after 1918 little or no drift ice reached the shores of Iceland.
The rise of winter temperature progressed from south to
north, and Central Europe may have passed the crest as early
as 1920 when the rise in the Arctic was in full swing. The
magnitude of the change in the Arctic is shown by the mean
winter temperatures of Spitsbergen, which rose by 16 F.
between 1911-1920 and 1931-1935. The edge of the main area
of Arctic ice also receded towards the pole by some hundreds
of miles. Since January 1940 the winter climate of Europe
has reverted abruptly to greater severity, but it is too soon
to say whether this is the beginning of another long period of
continental climate or only a temporary fluctuation.Denne kraftige oppvarmingen er snart radert ut av mainstream. Det samme er det markante temperaturfallet etter 40-årene. Jeg anbefaler å laste ned denne boka. Den er omfattende rent historisk, og man kan blant annet lese om vekst og tilbaketrekking av Europeiske isbreer opp gjennom århundrene.
Hvorfor forteller ikke myndigheter, forskere og media oss om oppvarmingen av Arktis for 70-80 år siden?
Det kan virke som om varmeperioden på 30- og 40-tallet ikke er særlig populær i de kretser. Den rokker ved CO2-hypotsen, og representanter ved norske klimainstitusjoner har forsøkt å undertrykke varmeperioden i flere år, det være seg i kronikker/ordvekslinger på forskning.no, eller på fjernsynsdebatter. Jeg avslutter dette innlegget med å fortelle hvor redde de faktisk er for dette.
I
10TH SESSION OF WORKING GROUP I OF THE INTERGOVERNMENTAL PANEL ON CLIMATE CHANGE, 29 JANUARY ? 1 FEBRUARY 2007, kan man lese dette:
On text noting high decadal variability in Arctic temperatures, Canada, supported by Norway, suggested removing a specific reference to a warm period observed from 1925 to 1945. The Coordinating Lead Authors explained that ?climate sceptics? often point to this warm spell to question the IPCC for not acknowledging such warm spells. Participants agreed to keep the reference. Canadas deltakere, støttet av de norske, foreslo å slette henvisningen til varmeperioden i Arktis 1925-1945 fra Summary for policy makers. De norske representantene var:
Eystein Jansen, Bjerknessenteret
Harold Lefferstra, KLIF
Øyvind Christoffersen, KLIF
Christoffer Grønstad, KLIF
Marit Victoria Pettersen, UD
Det må være meget tvilsom praksis å forsøke å få slettet en slik henvisning. At man argumenterer for at varmeperioden den gang ofte blir misbrukt av "skeptikere" er fullstendig uakseptabelt. Forsøker klimamyndighetene våre å redigere historiebøkene? Det ser faktisk slik ut, og dette setter dem i et tvilsomt lys. Et meget tvilsomt lys. Heldigvis ble Canada og Norge nedstemt.
http://snl.no/Theodor_Hesselberghttp://snl.no/Kristian_Birkelandhttp://docs.lib.noaa.gov/rescue/mwr/050/mwr-050-11-0589a.pdf