Takk for gode og dekkende refleksjoner,
Obelix og Jostemikk.
"Å krype til korset elle ikke", blir jo eklatant demonstrert på Dagsavisen Nye meninger. Det går med uhorvelige mange poster, for å forsøke å gjøre opp i "jeg tok feil". Jeg ser ikke bort fra at klimarealistene også har vansker med "nærkontakt med korset". Men slik jeg ser og husker debattrådene, er det AGW-trollene som vrir seg mest, og heller avsporer eller setter ut stråmannen, enn å innrømme en mulig ørliten fadese. Men, her finnes det antakelig et debattoppsett for AGW-ere.
For hva gjør AGW-eren først? Trekker frem en ørliten feil, og forsøker deretter å sette hele "innlegget" i gapestokken. "Når det er feil, hva med resten da?" Og her er det lett å "miste taket" for noen og enhver.
Men, det er noen lyspunkter.
Heidi Sørensen (SV) innrømmet at det var feil å gå for grønne sertifikater. Voksent gjort. Hun fortalte også hvorfor det ble slik, at AGW-hypen ble så støyende at de kritiske momentene ble overhørt - særlig lenger opp i hierarkiet.
Et annet litt mindre innrømmende eksempel er
Helge Drange, og effekten av gravitasjonen ved bortsmelting av all is på Grønland. Han innrømmet ikke direkte at gravitasjonseffekten var glemt eller endog ukjent? Det ble bare noe i retning av at "den effekten var ikke tatt med".

Det siste eksempelet i denne omgang er
Terje Berntsen, som studerte/beregnet klimafølsomheten, i to datasett: med og uten temperaturperioden 2000-2010. Her gjemte forskerne seg bak at det var Forskningsrådet (NFR) som hadde ansvaret for presentasjonen, før arbeidet var peer-review-behandlet og eventuelt publisert!

Tenke seg til et opplegg der Forskningsrådet (NFR) styrer info til verdenspressen, og ikke de ansvarlige forskerne. Er det rart at NFR mister troverdighet? Det var ikke så mye innrømmelse av feil hos direktør
Arvid Hallén (NFR) heller, å se i de rette forskningsfora!

Og dette Klimamenasjeriet bare bygger og bygger seg opp mot de store personlige tragediene, når IPCC "kaster inn det hvite håndkledet".
Det er faktisk litt underholdende å spekulere på hvem av de norske faglig-ansvarlige AGW-erne som innrømmer "den store feilen først"? Noen navn å more seg med er:
Cecilie Mauritzen, Pål Prestrud, Hans M. Seip, Knut Alfsen, Bjørn Samset, Eystein Jansen, Helge Drange, Sigbjørn Grønås, Ramus Benestad, Hans O. Hygen og Ellen Hambro. Vernepersonalet og politikerne blir hold utenom, fordi de er totalt uansvarlige når det gjelder det faglige innholdet. Ansvaret kommer på andre arenaer!
Kopernikus, Galilei, annerledestenkerne og paradigmeskifte er ord og navn som det suser litt av!
