IPCCs AGW/CO2-hypotese har som sentralt premiss at CO2-økning kommer
før temperaturstigning.
Utlagt: Dess mer menneskene slipper ut av CO2 dess mer vil global temperatur stige.
- Men hva om sannheten er at naturlige utslipp overgår de menneskeskapte utslippene med 20-30 ganger?
- Og hva når naturen selv - gjennom naturlige sykluser - periodisk
reduserer CO2-nivået?! Dvs. en mye større naturlig reduksjon enn den menneskelige utslippsøkningen utgjør?
Men IPCC argumenterer som om dette ikke kan skje, selv om en rekke frittstående forskere og et stort antall studier har pekt på at særlig to forhold viser at det ikke er empirisk grunnlag for AGW/CO2-premissene i det hele tatt:
1. Historiske analyser av sykliske endringer har vist at tidligere temperaturøkninger må skyldes
andre forhold enn CO2 ved at CO2-nivået har steget
etter at oppvarming har forekommet (eng. "lagging"; det såkalte "etterslepet" som IPCC ikke kan verken forklare eller bortforklare)
2. Dagens antropogene (menneskeskapte) utslipp opp mot volumet av de naturlige bidragene: Antropogene utslipp utgjør bare noen få prosent av total CO2-omsetning, dvs. langt mindre enn den løpende variasjon ifht. naturlige sykluser og kan da selvsagt ikke være noen overstyrende hoveddriver for global oppvarming
Jeg har tidligere i flere innlegg derfor tatt opp at ved en kaldere klode vil havet ta opp mer CO2 enn nå - og
dagens CO2-nivå i atmosfæren vil falle selv med økte antropogene utslipp. Og som da vil være en tung empirisk falsifikasjon av IPCCs CO2-sensitivitetspåstander bak AGW/CO2-hypotesen.
Dette kan vises med flg. oversikt:
Naturlig årlig utslipp av CO2 (dagens mellomistid) versus menneskeskapte utslipp:Hav: 130-220 PgC*
Mikrobiologisk aktivitet: 85-100 PgC
Insektaktivitet: 60-90 PgC
Frostforårsakede variasjoner (bakke): 20-30 PgC
Vulkanutslipp: 10-20 PgC
Skogbranner: 10-15 PgC
Dyreriket (pattedyr): 8-12 PgC
Antropogene (menneskeskapte) utslipp: 8-9 PgC*PgC=Petagram karbon
Kilde:
http://wattsupwiththat.com/2014/07/15/what-an-engineer-finds-extraordinary-about-climate/#more-112938Vi ser altså at menneskeskapte utslipp utgjør under 5% av havet alene, og ytterligere mindre ifht. alle andre naturlige CO2-utslipp.
Klimaalarmistenes uvitenskapelige sammenroting av temperaturøkning, CO2-økning, og "surt" havHer er man virkelig på sensasjonsjegernes marked der hele klimaalarmismebevegelsen - de mest agiterende forskere/kvasiforskere, naturvernorganisasjoner, media og politikere - i en meningsløs kakofoni av katastrofescenarier om havets sårbarhet som har levert de mest umoralsk udokumenterte påstander om hvordan disse faktorene samspiller om å ødelegge verden. Egil Sakshaug, professor ved Institutt for Biologi, NTNU kommenterte imidlertid dette kaosbildet i november 2012 i foredraget "Havet: CO2 og sure opp- og nedgulp", her i sammendraget:
Så lenge konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker, vil det være en netto transport av CO2
ned i havet, som blir surere, men hvis temperaturen i overflatelaget øker, vil mindre CO2 tas
opp. Men så enkelt er det ikke. Fotosyntese og respirasjon i biosfæren gjør at hav og
atmosfære utveksler årlig rundt 80 petagram karbon, men med en liten netto transport ned i
havet, 1-1,5 petagram årlig. Utvekslingen påvirkes dessuten av bølger og det globale
sirkulasjonsmønstret i havet. Som en konsekvens spyr noen områder ut CO2 mens andre
sluker CO2. På toppen av dette står CO2 i havet i likevekt med enorme mengder av
bikarbonat- og karbonationer. Her blir intuisjon fort utilstrekkelig og villedende.Sakshaug synes altså å være opptatt av egen forstand og kunnskap og har bl.a. ikke sagt seg enig i f.eks. en typisk agitator som Prestruds alarmisme, som indikert i en meningsutveksling her:
HÅNDFAST BEVIS?
Klimaforskerne – våre dagers sannsigere – er altså grunnleggende usikre på en rekke områder: hvor varmt det blir; hvor det blir varmt; om det blir varmt på kort eller lengre sikt; vinter- og sommerklima. Det første av de gjenstående spørsmålene blir da: Lar det seg gjøre å spore en menneskelig klimafaktor?
Prestrud er ikke i tvil om at svaret er ja, og han har tall å slå i bordet med: – Modeller konkluderer med at CO2-nivået i atmosfæren i dag ligger 35 prosent over der vi tror det lå i førindustriell tid. Modellene kan ikke forklare endringene i klimaet de siste 30-40 årene , dersom vi ikke tar hensyn til de menneskeskapte faktorene. Det endelige beviset, mener han, foreligger i form av nye målinger av energi inn til og energi ut fra jorda. 99 prosent av all energi kommer fra sola. NASAs ledende klimaforsker James Hansen har påvist at det kommer 0, 8 watt mer energi per kvadratmeter jordoverflate inn fra sola enn hva som går ut i rommet. Med andre ord: Vesentlige mengder energi demmes opp i jordatmosfæren.
– Dette er så nær håndfast bevis på drivhuseffekten som vi kan komme, slår Prestrud fast.
Sakshaug ikke enig: – Det er et faktum at både CO2 (samt metan) og global gjennomsnittstemperatur har økt merkbart siden 1800, og ikke minst siden 1960. Dette tyder på at menneskelig aktivitet har bidratt vesentlig. Men siden naturlig og mennesketilført CO2 ikke er forskjellig, kan sammenhengen mellom CO2 og temperatur bare vises indirekte via fossiler, statistiske metoder og modeller. Noe bevis finnes ikke, mener Sakshaug.Kilde:
http://gemini.no/2006/04/tema-krigen-om-klimaet/(les hele denne artikkelen fra redaksjonen i Gemini, den har mange interessante punkter!)
Stadig større avstand mellom modellprediksjoner og empiriske faktaBåde IPCC og NASA fortsetter å lene seg til det såkalte "energibudsjettet" som særlig Kiehl og Trenberth står bak, men sistnevnte må for tiden altså ned i dyphavene for å koke opp noe som kan bortforklare den manglende varmen en stund til. Bruddene på elementær fysikk og termodynamikk som dette representerer forklares (og avkles) mer omfattende av bl.a. Tuvnes i hans artikkel i Dagsavisen Nye Meninger:
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread272419/#post_272419En helt sentral årsak til at de CO2-baserte klimamodellene med høy klimasensitivitet bommer så grovt er altså at alle disse modellene underslår at naturens egne CO2-svingninger er enormt mye større enn antropogene bidrag, samt at det ikke er CO2 som driver fram varmeperiodene, det er omvendt: Det er varmeperioder (hovedsakelig soldrevne tyder det meste på) som er hovedfaktor bak økningen i CO2-nivået i atmosfæren:
Når IPCC-modellene feilaktig snur det hele på hodet og forutsetter at stigningen i CO2-nivået skyldes i hovedsak antropogene utslipp (og man deretter setter en absurd høy klimagassensitivitet og samtidig koker opp kreative former for feedback og andre pådrivsfaktorer for å få fasiten til å gå opp), så underslås dermed automatisk og grovt den langt større CO2-endringen som er direkte koblet til de naturlige/sykliske endringene i global temperatur, som du kan studere i en brusflaske en varm versus en kald dag:
- Når temperaturen stiger fører dette til at CO2-nivået i atmosfæren øker (havet avgir mer CO2) der de antropogene bidragene er ubetydelige i forhold.
- Når temperaturen synker minker CO2-nivået i atmosfæren (havet opptar mer CO2) der selv økte antropogene bidrag ikke er i nærheten av å hindre dette
Merk: Det antropogene bidraget til atmosfærens CO2-innhold er ifht. denne naturskapte syklusen altså svært lite, men det er stor motvilje mot å vise fram sannheten rundt dette i IPCC-miljøet, selv om det bare er et enkelt regnestykke som vil vise et åpenbart misforhold mellom mengden av antropogene utslipp og dettes betydning, versus de enormt mye større naturlige konsentrasjonene i hav og luft.
Men skansene faller jo gradvis: Fraværet av varme i kombinasjon med økende CO2-nivå har som kjent allerede tvunget IPCC til å nedskrive CO2-sensitivitene til under det halve av det man påstod for ikke lenge siden, og til slutt kanskje til null om noen år, hvis utflating/kjøling varer lenge nok? Noen sier til og med at CO2 virker kjølende at the end of the day (personlig mener jeg at summen går i null i dagens globale klimatiske system).
Sannheten er at mainstream klimavitenskap pr. dato er fullstendig i villrede om disse forholdene, og de kan derfor ikke forklare på troverdig vis hvorfor modellene deres avviker stadig mer fra den faktiske empiriske utvikling.
Når er AGW/CO2-hypotesen falsifisert utenfor rimelig tvil?Vi har altså nå hatt utflating/mulig litt kjøling i rundt 18 år. Kravet til en signifikant klimaperiode er pr. rådende dogme imidlertid 30 år. For å empirisk falsifisere AGW/CO2-hypotesen (i praksis sensitivitetspåstandene koblet til drivhusteorien) utenfor enhver tvil trenger vi derfor ca. 15 år til med flat/synkende global temperatur.
Konklusjon1. CO2-nivå følger av temperatur: Når global temperatur har sunket i nok antall år vil CO2-nivået i atmosfæren synke. Antropogene utslipp er for små til å motvirke dette i særlig grad.
2. Det er dette IPCC nå er opptatt av å blånekte for av alle krefter og midler de har. For man vil da få tydeliggjort for alle at det antropogene bidraget er ubetydelig ifht. naturens egne variasjoner koblet til kalde og varme perioder.