Dobbeltsjekking av forskning

Startet av bøvelen, august 20, 2012, 11:12:46 AM

« forrige - neste »

bøvelen

Fra Forskning.no i dag:

Skal dobbeltsjekke andres forskning:

For lite forskning gjentas for å bekrefte tidligere funn. Et nytt initiativ skal gjøre det billigere å reprodusere eksperimenter, og vil forhåpentligvis luke ut dårlig vitenskap.

av journalist Hanne Østli Jakobsen


http://www.forskning.no/artikler/2012/august/330507

Dette er jo vanligvis helt selvsagt!
Skal tro om de mener at også klimaforskning skal dobbeltsjekkes?

Telehiv

Sitat fra: bøvelen på august 20, 2012, 11:12:46 AM
Fra Forskning.no i dag:

Skal dobbeltsjekke andres forskning:

For lite forskning gjentas for å bekrefte tidligere funn. Et nytt initiativ skal gjøre det billigere å reprodusere eksperimenter, og vil forhåpentligvis luke ut dårlig vitenskap.

av journalist Hanne Østli Jakobsen


http://www.forskning.no/artikler/2012/august/330507

Dette er jo vanligvis helt selvsagt!
Skal tro om de mener at også klimaforskning skal dobbeltsjekkes?

Utmerket observert, bøvelen!

Men nei, for klimaforskning gjelder først særregel #1:

"Klimaforhold gjentar seg ikke, de blir bare verre og verre og derfor er det mest vitenskapelig korrekt å la være å etterprøve klimaforskningsresultater. Tvil om dette er å anse som kriminelt mot Moder Jord"

Hvis det likevel skulle dukke opp klimaforskning som peker mot at klima kan forklares ved naturlige variasjoner og at dagens klimatrender ikke skiller seg særlig fra tidligere observerte perioder, inntrer særregel #2:

"Klimadata kan etterprøves i de tilfeller der tidligere temperaturregistreringer bryter med hockeykøllas forutsetninger. Hvis de gjør det er det god IPCC-forskning å tilpasse tidligere data til hockeykølla."
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

seoto

I den første (etterhvert nederste) kommentaren er det en som i hvertfall ikke har for høye tanker om forskning innenfor enkelte felter:
Sitat
Tøvete forskning
Skrevet av Gjest, 2012-08-20 10:27:38
Forskning er ofte noe tøv. Begrensede midler og begrensende metoder gir resultater hinsides virkeligheten. Spesielt innenfor instituttsektoren. Der kunne man permittert 90 % av forskerne. Der foregår det så mye dårlig publisering at det hele fremstår som en samling vernede bedrifter. Interessen for publiseringen er knapt målbar selv innenfor instituttets kantineområder. Maken til sløsing av økonomiske ressurser på middelmådigheter.

Befinner klimaforskningen seg også innenfor "vernede bedrifter"?
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Telehiv

Befinner klimaforskningen seg også innenfor "vernede bedrifter"?

Ja!
Vitenskapen kan av og til risikere å bli innhentet av sannheten

jarlgeir

Vernede institusjoner som Cicero og Bjerknessenteret produserer lite forskning med vitenskapelig verdi, og bør derfor nedlegges.

Et godt slagord til neste valg?

Det er ikke lenge siden Ross McKtrick publiserte forskning som konkluderte med at en av Bjerknessenterets klimamodeller var uten verdi. Behørlig postet og kommentert på dette forumet. Et mer interessant spørsmål er hvorvidt Bjerknes har tatt i bruk den samme metodikk og de samme ugyldige statistske metoder (formodes å være de samme som brukes av en viss Dr. Mann) i sine øvrige klimamodeller?
It's the sun, stupid!

Bebben

Vårt eget medlem Ingemar har i dag et svært lesbart innlegg på bloggen The Climate Scam:

När är en teori falsifierad?

SitatJag tänker på dessa bortförklaringar när jag ser med vilken frenesi som en del förespråkare för AGW i IPCCs tappning försvarar sin teori. När modellerna inte kunde förklara temperaturnedgången efter 30-talets värmeperiod så introducerade man ett antagande om att utsläppen av aerosoler var precis så stora, och hade precis en sådan negativ återkoppling, att de mer än väl motverkade den lilla uppvärmning som ändå borde ha skett. Sedan dess har svårigheterna för AGW-teorin staplat upp sig på rad: avsaknad av hotspots, luftfuktigheten ökar inte som modellerna förutspår, ingen accelererande höjning av havsnivån, 15 år utan signifikant global temperaturökning, osv. Och antalet spekulativa bortförklaringsstrategier växer: massage av temperaturdata, nya märkliga statistiska metoder, aerosoler igen, värme som omärkligt döljer sig i djuphaven och hänvisning till klimatets slumpmässiga beteende.

SitatEnligt min, och många andras, mening så har AGW-teorin i IPCCs tappning för länge sedan passerat gränsen för en klar falsifikation. Det är inte längre rationellt att köra det spåret in absurdum, och att ignorera alla andra faktorer som rimligtvis måste påverka klimatet. Det enda som håller det under armarna är politiskt styrda forskningspengar. Alltför många klimatforskare sysslar helt enkelt inte längre med kritisk och sanningsinriktad vetenskap.

Han er virkelig inne på noe her...
Baby, it's getting hot outside! Send for Greenpeace!

Amatør1

Sitat fra: Bebben på august 26, 2012, 12:03:10 PM
Han er virkelig inne på noe her...

Ingemar har definitivt et godt poeng. Forøvrig er poenget så godt at etter min mening har AGW-hypotesen (for det er en hypotese og ingen teori) havnet i kategorien "not even wrong".

Plausible hypoteser kan bli funnet både riktige (verifiserte) og gale (falsifiserte), men noen hypoteser faller utenfor begge disse kategoriene, fordi de er ikke-vitenskapelige og ikke-plausible. Denne siste kategorien faller utenfor den vitenskapelige skalaen og rangeres som  "not even wrong".
It is easier to lie to someone than to convince them, that they have been lied to

seoto

Når vi først snakker om forskning ...

Jeg kom over en interessant artikkel på forskerforum.no:


Forskningsbasert politikk: Laboratoriets makt
Tre nye forskningssentre skal forske på miljø og klima for å gi krutt til politikernes beslutninger. Hvilken makt gir det forskerne?


Når klimaspørsmålene inntar samfunnsforskningen,
får politikerne grunnlag for beslutninger, og forskere
får innflytelse. (Foto: Statkraft)


De ønsker at forskningen skal fjernstyre politikken:

Sitat- Men det er helt uproblematisk at styresmaktene kan bestille forskning på felt som er relevante for politikken. I det øyeblikk man velger å la oppdraget gå gjennom Forskningsrådet, mister styresmaktene kontrollen på detaljspørsmål om metoder og vinkling. Politikerne kan ikke fjernstyre forskningen.

- Men kan forskningen fjernstyre politikken?

- På en måte er det akkurat det man ønsker - at politikken skal være kunnskapsbasert. Det er ikke tvil om at forskerne vil kunne være med på å påvirke, men så må forskerne operere innen den akademiske etikken som tilsier at man ikke skal sette sine egne private kjepphester i hovedsetet, men ha en forskningsmessig tilnærming.

Det var en svært interessant artikkel. Det får meg også til å stille spørsmålet: Hva legges i ordet forskeretikk?

Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Jostemikk

#8
Sitat fra: seoto på august 29, 2012, 23:34:37 PMDet var en svært interessant artikkel. Det får meg også til å stille spørsmålet: Hva legges i ordet forskeretikk?

Mindre og mindre.

Alle vet at det alltid har vært slik at når det går penger og politikk i en sak, da blir den stygg. Nå i dag går det penger, politikk og forskning i sakene. Det gjør det hele enda styggere.
Ja heldigvis flere der ser galskapen; men stadig alt for få.
Dertil kommer desværre de der ikke vil se, hva de ser.

Spiren

Bebben

Veldig interessant, Seoto.

Fra artikkelen:

SitatDe neste årene skal de tre nye sentrene for miljøvennlig energi CenSES, CREE og CICEP (se faktaboks) motta 200 millioner kroner for å forske på energi- og miljøspørsmål i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Det politiske oppdraget er tydelig: Det de kommer frem til, vil kunne påvirke nasjonens politikk innenfor et tema som er like brennbart som den oljen som i dag utgjør kjernen av norsk energirikdom. Hvilket ansvar hviler da på forskernes skuldre?

Er det ikke dette bra merkelig når man hører ting som:

"Forskerne er enige. Global oppvarming skyldes menneskenes utslipp [av CO2]."

og kobler det til et enkelt faktum:

Verden har ingen troverdige alternativer til energi fra fossilt brennstoff.

Hvorfor bruker man da ikke heller de 200 millionene på å prøve å finne noe som faktisk virker? I stedet satses det penger på "energipolitisk strategi". Men hvilken energi er det man skal ha en strategi for?

Forstå det den som kan - men nå kan det jo faktisk også tenkes at politikerne har innsett at debatten ikke er over og ønsker realistiske innspill som motvekt mot luftbobleblåsere som Erik Solheim. Tiden vil vise.
Baby, it's getting hot outside! Send for Greenpeace!

seoto

Det er mye man kan lure på her, Bebben. Og jeg kan kanskje nevne noe om hvem Snorre Kverndokk fra artikkelen er, kjente igjen navnet hans:

Snorre Kverndokk (født 24. desember 1962 i Trondheim) er en norsk økonom. Kverndokk var en av bidragsyterne til IPCCs tredje og fjerde hovedrapport.

Det er de samme gjengangerne.
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

Bebben

Interessant, Seoto...

... jeg glemte å kommentere et tydelig poeng ved den artikkelen du linket til: Tittelen er "Laboratoriets makt".

Problemet for klimavitenskapen er imidlertid at den ser ut til å være "kjemisk fri" for eksperimenter og laboratorieforsøk, men derimot stappfull av meninger og til dels innbyrdes uforenlige gjetninger på hvordan selve grunnlaget for alarmen fungerer, nemlig "drivhuseffekten", som påstås å være så uomtvistelig fastspikret at det ikke er lov å stille spørsmål ved den.

Det er rimelig spesielt at et av de ytterst få vitenskapelige eksperimentene som finnes om drivhuseffekten, er Wood fra 1909 - som motbeviser Arrhenius' "drivhuseffekt" - og dermed også den som forfektes av WWF.

"Forskerne" synes å flyte over av "meninger" om drivhuseffekten, men denne hovedpersonen er på underlig vis fraværende fra debatten - den grunnleggende fysikken er er erstattet av komite-eerklæringer fra forskjellige vitenskapssamfunn rundt om kring og av absurde kommentarer som Jørgen Randers' "teppe rundt jorden".
Baby, it's getting hot outside! Send for Greenpeace!

seoto

Sitat fra: Bebben på august 30, 2012, 01:31:12 AM
Interessant, Seoto...

... jeg glemte å kommentere et tydelig poeng ved den artikkelen du linket til: Tittelen er "Laboratoriets makt".

Problemet for klimavitenskapen er imidlertid at den ser ut til å være "kjemisk fri" for eksperimenter og laboratorieforsøk, men derimot stappfull av meninger og til dels innbyrdes uforenlige gjetninger på hvordan selve grunnlaget for alarmen fungerer, nemlig "drivhuseffekten", som påstås å være så uomtvistelig fastspikret at det ikke er lov å stille spørsmål ved den.

Det er rimelig spesielt at et av de ytterst få vitenskapelige eksperimentene som finnes om drivhuseffekten, er Wood fra 1909 - som motbeviser Arrhenius' "drivhuseffekt" - og dermed også den som forfektes av WWF.

"Forskerne" synes å flyte over av "meninger" om drivhuseffekten, men denne hovedpersonen er på underlig vis fraværende fra debatten - den grunnleggende fysikken er er erstattet av komite-eerklæringer fra forskjellige vitenskapssamfunn rundt om kring og av absurde kommentarer som Jørgen Randers' "teppe rundt jorden".

Kanskje de velger å bruke "Laboratoriets makt" for å gi et mer seriøst inntrykk av forskere i hvite frakker?
Noen ganger er løgnen for stor til at man kan få øye på den.
Og når man ikke kan se at det er en løgn, velger man naturlig å tro på den.

ebye

Sitat fra: Bebben på august 30, 2012, 00:27:54 AM
Veldig interessant, Seoto.

Fra artikkelen:

SitatDe neste årene skal de tre nye sentrene for miljøvennlig energi CenSES, CREE og CICEP (se faktaboks) motta 200 millioner kroner for å forske på energi- og miljøspørsmål i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Det politiske oppdraget er tydelig: Det de kommer frem til, vil kunne påvirke nasjonens politikk innenfor et tema som er like brennbart som den oljen som i dag utgjør kjernen av norsk energirikdom. Hvilket ansvar hviler da på forskernes skuldre?
Hva og hvor er disse sentrene? Google er god å ha:

CICEP, den ligger her

http://www.cicero.uio.no/projects/detail.aspx?id=30480&lang=NO

Et senter i senteret? Det ser jo mest ut til å være et prosjekt, med driftsmidler fra NFR? Er det bygging av institusjonsnettverk etter modell fra FN, seoto?

Som en integrert del av CICERO, ja så er vel det grunnen til at vi leser så lite om dette?

CenSES, er her

http://www.ntnu.no/censes

Her er det NTNU som er moderorganisasjonen. Senterbetegnelsen er antakelig nyttig for: anseelse, konsentrert forskerinnsats og finansiering.

Dette "senteret" lever også nokså anonymt. Nå har de fått blogg på forskning.no, så da blir det muligens lettere å følge med på virksomheten og utnyttelsen av millionene

http://www.forskning.no/blog/dei_fornybare

CREE? Litt verre å finne, ingen treff på Google. Hmm? Men fra Faktaboksen i Forskerforum nr. 4/2011 får vi

Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy (CREE), ledes av Frischsenteret

http://www.frisch.uio.no/main.html

Og der fant jeg hjemmesiden til CREE

http://www.frisch.uio.no/cree/

Alt dette er etablert etter april 2011, datoen på det opprinnelige oppslaget i Forskerforum (nr. 4/2011). Så, sentrene blir nok mer synlige etter hvert: når temperaturen har sunket ytterligere (frem mot 2020), uendret basisitet i havet er avklart, og mer "science knowledge of" kosmisk stråling, skyer, albedo, sola og aerosoler" er lagt inn i modellene.

Dersom temperaturtrenden fortsetter som nå frem til 2020, flat eller synkene T, og trenden er 25 år lang, ja da skal det bli morsomt å lese om behovet for sentrene. Bortsett fra dette med behov for mer energi, når det fossile en gang i fjern fremtid er brukt opp, og CO2 er sjekket ut av saken.   8)