IPCC - hvem er de ansvarlige?

[seoto]

Har tiden kommet for å ta en grundigere titt på de som har stått bak IPCC og gitt oss feil opplysninger?

I dag går Donna Laframboise løs på Pachauri, der hun vil ta for seg hans løgner.

Rajendra Pachauri – The Little Man Who Told Big Whoppers

"Today I'm launching a series of posts in which I'll compare Pachauri's fictions to some cold, hard facts."

På tide at noen blir hjemsøkt for sine løgner?

[Jostemikk]

UNEP står over IPCC. UNEP er ren politikk. Det er et FN-organ, og er det noe alle bør være svært oppmerksomme på er det at FN er byråkrati, et uhyggelig tungt byråkrati, og politikk.

Utvelgelsen av hoved- og delforfattere til IPCC-rapportene er iblandet svært mye politikk, som Donna helt korrekt nevner. En slags fordelingspolitikk, som kanskje kan minne litt om siste års kjønnskvoter her til lands? For noe så viktig, eller rettere, for noe som er gjort så viktig som klimasaken, hele verdens fremtid står på spill, er dette aldeles spinnvilt og galent.

Og akkurat som klimapanelets fire hovedrapporter, er den ferske delrapporten fra Uganda-møtet ren politikk. Se bare på det faktum at Summary for Policymakers atter en gang kommer i trykken før den vitenskapelige rapporten. Vitenskapen skal tilpasses politikken. Den skal justeres utfra byråkraters anmerkninger. Byråkrater som har med seg stallordre fra sine lands politiske klimaledere.

Går vi tilbake til etableringen av UNEP, er dette ren politikk. Det er Brundtlandpolitikk. UNEP-Arendal, eller Grida-Arendal ble startet på samme tid som CICERO. Alt var planlagt lang tid i forveien. Flere WWF-medlemmer arbeidet i Miljødepartementet under Brundtlandregjeringen på slutten av 80-tallet. Særlig er en av disse fremtredende i dagens klimakampanje, nemlig Pål Prestrud, direktør i CICERO.

Grida-Arendal ble etablert for å gjøre gjøre det de får beskjed om fra norske klimapolitikere. I 20 år har nå våre fremste klimapolitikere henvist til Grida, og sagt noe lignende: Det er jo ikke vi politikere som sier at verden står på et klimatisk vippepunkt, se bare hva klimaforskerne i FN-organet UNEP har skrevet om...

Alt har dreid seg om politikk fra første sekund. For at politikerne skulle klare å gjennomføre klimabløffen, var de avhengige av forskere som var villige til å prostituere seg for "saken". Svært mange av disse er enten tilknyttet klimaaktivistiske organisasjoner, eller de oppfører seg som aktivister. "Saken" går foran alt. Foran forskningsetikk. Foran moral. Foran sannheten.

Den endelige galskapen har kanskje vist seg i noe så trivielt at folk flest ikke har lagt merke til det. Se på bebyggelsen i vårt vidstrakte land. I hundrevis av år har den lokale byggeskikken tilpasset seg vær og klima. Ta en titt til utlandet. Trengte nybyggerne på prærien i USA byråkrater og teknisk etat, for ikke å si klimaaktivister, til å fortelle seg at de burde bygge sine boliger solid? At leire, jord og mose var gode isolasjonsmaterialer mellom laftestokkene? Hva med de lokale på diverse sydhavsøyer? Var det UNEP, CICERO, IPCC eller WWF som fortalte dem at det var klokt å bygge boliger med "luftig planløsning"?

Verden er i ferd med å bli styrt av alt annet enn fornuft. Vi har fått et voldsomt byråkrati, som virker å eksistere mer for byråkratiets skyld enn for befolkningen.

Det er vestens politikere som har tilrettelagt denne galskapen. Dette sirkuset. Denne kolossale ressurssløsingen. Jeg skulle ønske flere ville bruke litt tid på å undersøke hva som skjedde i miljøet rundt Gro Harlem Brundtland på 80-tallet. Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på AP-politikk. Jeg blåser partipolitikken i dette landet en lang marsj. Det jeg imidlertid føler meg tvunget til å gjøre for å kunne forstå hva som har skjedd, er etter beste evne å nøste meg bakover til hvor galskapen startet. Hvem sto bak? Hvorfor? Hva var drivkraften bak, ekte miljøengasjement, eller ren politikk?

[dagfinn]

Jeg vil nå påstå, har sikkert påstått det før også, at IPCC er bedre enn sitt rykte blant klimaskeptikerne. Alarmistene har lyktes i å ta IPCC til inntekt for sine dommedagsvisjoner uten at det er særlig grunnlag for det. Men da spørs det hvordan man definerer IPCC. Selve rapporten fra 2007 er en ting, og altså ikke så ille som den ofte framstilles. Men sammendragene er vinklet i alarmistisk retning. Og Pachauri er jo helt på bærtur, en løs kanon på dekk og en omvandrende PR-katastrofe. Dessuten har en del av de mest tvilsomme og feilaktige påstandene i rapporten fått uforholdsmessig oppmerksomhet, for å si det mildt.

Da snakker jeg altså om det vitenskapelige innholdet i det som sies og skrives. Måten organisasjonen har vært drevet på, derimot, er under enhver kritikk og human avlivning er nok nødvendig.

[Jostemikk]

Jeg er ikke fullstendig uenig med deg i det du er inne på her, Dagfinn. AR4-rapporten er vesentlig mindre alarmistisk enn det politikere og media har gitt uttrykk for. Men det er sannelig en god del å sette fingeren på i selve rapporten også. IPCC er politisk ønsket byråkrati, og derfor ga politikerne dem Nobels fredspris. Ta en titt på hvem som satt i komiteen.

Jeg vet ikke hva som er farligst. Politikere, eller forskere som ønsker seg samfunnsmakt? Hva tror du?

[dagfinn]

Jeg vet ikke hva som er farligst. Politikere, eller forskere som ønsker seg samfunnsmakt? Hva tror du?

Det er fristende å spørre om det er noen forskjell. Men det som er farligst, er jo selve sammenblandingen av politikk og vitenskap. Og der er jeg enig med Roger Pielke Jr.

The linear model is named as such because it posits that:

science ----> public opinion ----> policy direction

If the linear model were an accurate description of the world then it would be the case that when we are debating science we are actually debating issues that influence policy directions. Science would thus serve as a real proxy for political debate.

The problem with the linear model is that it does not accurately describe the real world relationship of science and policy in general, and certainly not with respect to climate change. As I have documented, US public opinion on climate change has been relatively stable (with ups and downs) over three different presidencies, four IPCC reports, various weather extremes like Katrina, and a vigorous effort by skeptics to cast doubt on the science and advocates for action to cast the science as settled. At this point the continued efforts to debate the politics via science simply serve to reinforce the extant nature of public opinion.

What efforts to wage climate politics through science actually do, rather than influencing political outcomes, is to increase the politicization of science. One result of this is a trend in public opinion across partisan lines indicating increasing numbers who believe that climate science has been exaggerated in political debate.

http://rogerpielkejr.blogspot.com/2010/06/linear-model-of-science-and-decision.html

Det vil si, selve tanken om at vitenskapen skal styre politikken fører nødvendigvis til at vitenskapen blir politisert. Alternativet er å anerkjenne at det er mulig å være politisk uenige selv om man skulle være 100% enige om hva forskningsresultatene sier. Om man vil være føre var i en gitt situasjon, for eksempel, er og blir et personlig eller politisk valg i siste instans.

[dagfinn]

Til spørsmålet om hvordan vi havnet der vi er i dag syns jeg Michael Crichtons Aliens cause global warming er interessant. Jeg vet ikke om han har rett i alt det han sier, men det er originalt og tankevekkende. http://s8int.com/crichton.html

[dagfinn]

Jeg tror også at en del av forutsetningene for situasjonen er at det i en del tilfeller har vist seg fornuftig at man har vært føre var. Kanskje ikke alltid (får vi en omkamp om ozonhullet?), men mitt yndlingseksempel er tungmetallene. Her har man funnet effekter ved stadig lavere eksponeringsnivå, og det er neppe tvil om at utfasing av bly, kadmium og kvikksølv i forskjellige sammenhenger har vært fornuftig. Men i det tilfellet er det en logisk grunn til at forskningen har gått i én bestemt retning, nemlig at man har utviklet stadig følsommere metoder for å måle utfall.

I klimaforskningen har man en forventning om at noe liknende skal skje, at det hele tiden skal være "enda verre enn vi trodde" og at forskerne skal bli "stadig sikrere". Med andre ord at vitenskapen skal marsjere ubønnhørlig i en på forhånd gitt retning. Men det stemmer jo ikke. Jeg har ihvertfall klare formeninger om at det har gått i motsatt retning siden AR4. Ekstremvær viser seg å ikke være så ille som vi kunne ha trodd, og motforestillingene angående årsakene til global oppvarming er blitt styrket fordi de alternative hypotesene er blitt modnere og fordi den globale gjennomsnittstemperaturen har stått stille.