Klimaforskning

Den 12. juni 1991 fikk Mt. Pinadubo på Filippinene et vulkanutbrudd som er påstått å ha senket global temperatur

Men hadde dette vulkanutbruddet den nedkjølende effekt forskere på begge sider av klimadebatten synes å være enige om? Og tvil ikke på viktigheten av en korrekt antakelse angående dette. Det finnes mengder av publisert forskning som påpeker den nedkjølende effekten utbruddet hadde, blant annet har James Hansen dette som en viktig faktor i sine aerosolberegninger. Han påstår sågar at vi fortsatt opplever en nedkjøling på grunn av Mt. Pinatubo. Dette siste har nok de fleste forstått som et dårlig forsøk på å forklare oppbremsingen i global temperatur de siste 15 år. Vulkanutbrudd av det slag vi opplevde med Mt. Pinatubo er til og med en viktig faktor i de globale klimamodellene.

Litt om selve utbruddet - hvor lenge varte det og hva førte til den antatte nedkjølingen?

Norsk Wikipedia har dette å si (http://no.wikipedia.org/wiki/Pinatubo) om effekten på atmosfæren:

SitatDet første større utbrudd fant sted 12. juni. Man opplevde at det regnet sand ned over store landområder. Det ble fulgt av flere jordskjelv og utbrudd. En aske- og dampsøyle ble sendt 30 km opp i luften. 20 millioner tonn svoveldioksid ble slynget ut i atmosfæren. Det ble meldt om at sand hadde falt ned så langt unna som i Vietnam. Utbruddet hadde til en viss grad virkning på værforhold flere steder. Svoveldioksid som samlet seg i stratosfæren hadde innvirkning på solstrålene og gjorde at det mange steder i verden ble noen grader kaldere.

20 millioner tonn SO2 ble slynget ut i atmosfæren. SO2 (svoveldioksid) er regnet som et kraftig nedkjølende aerosol. James Hansen med flere mener at det økte utslippet av SO2 fra Kinesiske kullkraftverk har deler skylda i siste 15 års temperaturutflating. Det hele virker merkelig, da SO2-utslippet fra både Mt. Pinatubo og de kinesiske kullkraftverk skjedde på den nordlige halvkule, og det er svært liten atmosfærisk utveksling de to hemisfærer i mellom, og den sydlige halvkulen har opplevd en sterkere nedkjøling (uten SO2-aerosoler) enn den nordlige halvkulen.

[attachimg=1]

Se på grafen. Den er en ugjendrivelig dokumentasjon på at James Hansen tar feil. Den sydlige halvkulen har en signifikant lavere oppvarming fra 1991. Som nevnt er den atmosfæriske utvekslingen meget lav, så annet kan ikke sees ut fra disse dataene enn at kinesiske kullkraftverk eller utbruddet på Mt. Pinatubo har hatt motsatt virkning av det mainstream klimaforskere har trodd, eller det rokker ved selve den atmosfæriske forståelsen hos mainstream klimaforskning. Hele teorien om drivhuseffekten må gås etter i sømmene.

Her er et utdrag fra engelsk utgave av Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/Mount_Pinatubo#Climactic_eruption_buildup) om utbruddets atmosfæriske påvirkning:

SitatGlobal environmental effects

The powerful eruption of such an enormous volume of lava and ash injected significant quantities of aerosols and dust into the stratosphere. Sulfur dioxide oxidised in the atmosphere to produce a haze of sulfuric acid droplets, which gradually spread throughout the stratosphere over the year following the eruption. The injection of aerosols into the stratosphere is thought to have been the largest since the eruption of Krakatoa in 1883, with a total mass of SO2 of about 17 million tons being injected—the largest volume ever recorded by modern instruments (see chart and figure).

This very large stratospheric injection resulted in a reduction in the normal amount of sunlight reaching the Earth's surface by roughly 10% (see figure). This led to a decrease in northern hemisphere average temperatures of 0.5–0.6 °C (0.9–1.1 °F), and a global fall of about 0.4 °C (0.7 °F).[8][22] At the same time, the temperature in the stratosphere rose to several degrees higher than normal, due to absorption of radiation by the aerosol. The stratospheric cloud from the eruption persisted in the atmosphere for three years after the eruption.

Et hemisfærisk temperaturfall på 0,4 °C?

Nå har jeg allerede vist at den nordlige halvkulen ble mye varmere fra og med året for utbruddet enn den sydlige. Stikk i strid med teorien, for ikke å si de bombastiske uttalelsene til mainstream klima- og atmosfæreforskere. La oss se på selve temperaturutviklingen. Jeg begynner med den globale temperaturen, her vist ved hjelp av Woodfortrees.org sin samlegraf med alle temperaturleverandørene:

[attachimg=2]

Her er det viktig å se at den naturlige temperatursvingningen allerede var på vei ned da utbruddet startet den 12. juni 1991. Den sykliske nedgangen i temperatur startet altså ikke med selve utbruddet.

Var det i det hele tatt noe spesielt med temperaturutviklingen etter vulkanutbruddet? Det er helt umulig å kunne identifisere noe slikt i den globale temperaturen. Se selv:

[attachimg=3]

Det blir ikke enklere å se en slik effekt ved å se på temperaturen på den nordlige halvkulen heller:

[attachimg=4]

AMO og PDO har en dominant effekt på den nordlige halvkules temperatur - hva forteller de?

[attachimg=5]

De forteller om en forutgående sterk negativ utviklig for PDO, og en AMO som også var på nedtur, og fortsatte i negativ fase i nesten 4 år til.

I rettferdighetens navn - ikke bare James Hansen og "mainstream"

Dette er Roy Spencers graf for den atmosfæriske temperaturen, og han har sågar merket av Mt. Pinatubo cooling:

(http://www.drroyspencer.com/wp-content/uploads/UAH_LT_1979_thru_January_2012.png)

Foruten det jeg har skrevet nå finnes mange observasjoner av store vulkanutbrudd som ikke har påvirket den globale temperaturen. I moderne tid finnes kommentarer fra klimainteresserte deltakere på blogger som forteller om null målbar virkning lokalt, selv om de ser sot og elendighet rett over hodene på seg.

Den kanskje mest kjente er det gigantiske utbruddet på Krakatoa i 1883. Det finnes ikke et eneste spor av en global temperaturpåvirkning etter dette utbruddet!

Hvis jeg har rett - hva betyr dette?

Har jeg rett betyr det enkelt og greit at forskerne ikke er i nærheten av å ha kontroll over påvirkningen fra diverse antatte temperaturpåvirkere i atmosfæren. Det er all mulig grunn til å gå hele beregningen av total atmosfæreeffekt nærmere etter i sømmene.

Noe er høyst sannsynlig galt med mainstream klimaforsknings forståelse av hele den såkalte drivhuseffekten. Noe som bekrefter denne antydning er fordelingen av det atmosfæriske innholdet av CO2. Det kalles "well mixed" i hele jorda atmosfære, men hvordan kan dette ha seg? Det påstås jo at det er vårt utslipp av antropogent CO2 som er årsaken til økningen, og da henger ikke dette sammen med "well mixed" i det hele tatt, for det er på den nordlige halvkule det er mest fastland. Det er på den nordlige halvkule det bor desidert mest mennesker. Det er på den nordlige halvkule at de antropogene utslippene er store.

Allikevel er det "well mixed"? Jeg har jo allerede nevnt at den atmosfæriske utvekslingen er lav de to globale hemisfærer i mellom, og dette er solid dokumentert, blant annet ved målinger av radioaktive isotoper etter atomprøvespreningene i atmosfæren i forrige århundre.

Som allerede nevnt, noe er høyst sannsynlig galt med mainstream klimaforskning. Hva passer vel bedre enn å avslutte med nok en dokumentasjon på at naturlige svingninger var i farta som påvirkere av den globale temperaturen på tidspunktet da det smalt på Filippinene? Her er solflekkenes utvikling den gang, og som alle ser var de på kraftig nedovertur. En nedovertur som varte omtrent like lenge som de "Mt. Pinatubo påvirket temperaturen negativt i flere år framover".

[attachimg=6]

Jostemikk skriver:

Noe er høyst sannsynlig galt med mainstream klimaforsknings forståelse av hele den såkalte drivhuseffekten.

Dette er da ingen hemmelighet, bortsett fra hos de som har et religiøs forhold til klima.

Det er sant det, jarlgeir, derfor mener jeg det er greit å forsøke å dokumentere det så godt man klarer. :D

Takk for en glimrende artikkel (jeg kaller det det) om Pinatubo og Klima, Joste! Jeg er enig med deg i at dette med klimapåvirkning fra vulkaner kan synes å være betydelig overdrevet, det har slått meg flere ganger.

Jeg har et spesielt forhold til det vulkanutbruddet på Pinatubo, fordi min kone og jeg giftet oss den 15. Juni 1991 i Bangkok og fikk århundrets største vulkan-salutt som bryllupspresang! Det er riktig at det ble nedfall av aske over et meget stort område, men vi så aldri noe selv:

(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/02/Tephra_fall_from_1991_eruption_of_Mt_Pinatubo.gif)

På den tiden reiste vi med Philippine Airlines, så da vi skulle reise hjem i slutten av Juni fikk vi litt problemer, det kom ingen fly fra Filippinene!! SAS var greie nok til å hjelpe, så vi kom hjem.

Fant dette utrolig flotte bildet av kratersjøen som ble dannet på Pinatubo etter utbruddet. Slik ser det ut 20 år etterpå:
(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4c/Mount_Pinatubo_20081229_01.jpg/800px-Mount_Pinatubo_20081229_01.jpg)

Veldig interessante kurver du viser, jeg tror du er inne på noe vesentlig. På meg virker det som om man er besatt av å forklare en temperaturoppgang med menneskeskapt CO2, og hver gang temperaturen faller så er det oppgangen som "maskeres" av ett eller annet naturlig som man trekker fram.

Dette var særdeles interessant, Joste. Jeg må berømme deg for din innsats for "nullius in verba" - take nobody's word for it". Ser ut til at vi er i ferd med å få en grepa klimaforsker her på forumet. Dessverre er det for sent til å foreslå ny sjef for CICERO, men en vakker dag skal du se at sjansen byr seg...

OK, 100% alvorlig: Ta kontakt med erfarne folk som Jan Erik Solheim & Co. Kanskje ebye kan bidra til å formidle dette. Så kan disse funnene dine kanskje snekres sammen til en god kronikk som f.eks. kan publiseres på forskning.no. "Gutta" er ringrever mht publisering og "hvordan gjør man det" og et samarbeid kan bli kanonbra.

Takk Amatør1 og Bebben.

Tja, hvis dette skal brukes til noe, så må det være å slutte å ta noe som helst av dagens oppfatning av "drivhuseffekten" særlig seriøst før flere brikker er på plass i puslespillet. Når ble det forresten umoderne at naturen selv er på konstant utkikk etter å skape likevekt rent temperaturmessig? Hvilke prosesser slår inn hvis likevekten forandres ørlite? Hva har sørget for at planeten aldri har blitt for varm for det livet vi kjenner i dag?

Man kan begynne med å regne ut hvor mye varmere hodet på Sinnataggen (Vigelands) blir av en dag i solsteika ikledd hårnett. Null egen varme- eller energiproduksjon. Det sier seg selv at vi snakker om null oppvarming. Dette er jo interessant i seg selv, for det sier takk og farvel til mye av den fysikkforståelsen selv mange av vårt lands "klimaskeptikere" støtter seg til. Skulle ønske de begynte å se på det at LW reflektert fra jordoverflaten er en del av nedkjølingsprosessen.

Hvis skeptikerne i Klimarealistene er helt eller delvis enig i det vil jeg svært gjerne høre det fra dem. Ellers står alt jeg har skrevet fritt til bruk hvis noen finner det interessant. Blir jo som når jeg linker til Klimarealistene eller Climate4you. Vi får sannelig hjelpe hverandre så godt vi kan.

Joste,

slutter meg til lovprisningene av din innsats, og din kamp for å bringe kvalitet inn på vår side av debatten.

Når du nevner dette med at folk gjerne må bruke arbeidet ditt, så minner det meg om et av de flotteste og rauseste tilbud av denne art jeg noengang har sett:

Det ble på slutten av 1970-tallet utgitt en meget kritisk bok i USA (på eget forlag; det var ikke mulig å få et etablert forlag til å gi ut denne dynamitten) om byggingen av de svære dammene i Appalachene. Boka het "West Virginia Green", som avslørte hvordan kullselskapene fikk føderal støtte til å bygge svære damanlegg offisielt til "flood control" - som man så tippet alt gruveavfallet ned i, og vips var kravet til "opprydding" etter forurensede dagbrudd løst!

Vel, forfatteren skrev da i innledningen til boken: "Copyright is granted to all friends of the Earth".

Vakkert og storveies, ikke sant?

Sitat fra: Telehiv på mars 02, 2012, 09:02:43 AM
Joste,

slutter meg til lovprisningene av din innsats, og din kamp for å bringe kvalitet inn på vår side av debatten.

Når du nevner dette med at folk gjerne må bruke arbeidet ditt, så minner det meg om et av de flotteste og rauseste tilbud av denne art jeg noengang har sett:

Det ble på slutten av 1970-tallet utgitt en meget kritisk bok i USA (på eget forlag; det var ikke mulig å få et etablert forlag til å gi ut denne dynamitten) om byggingen av de svære dammene i Appalachene. Boka het "West Virginia Green", som avslørte hvordan kullselskapene fikk føderal støtte til å bygge svære damanlegg offisielt til "flood control" - som man så tippet alt gruveavfallet ned i, og vips var kravet til "opprydding" etter forurensede dagbrudd løst!

Vel, forfatteren skrev da i innledningen til boken: "Copyright is granted to all friends of the Earth".

Vakkert og storveies, ikke sant?

Bare ett lite innlegg nå, Tele, så er du seniormedlem! 499+1 = 500

Sitat fra: Jostemikk på mars 01, 2012, 17:14:23 PM
Den 12. juni 1991 fikk Mt. Pinadubo på Filippinene et vulkanutbrudd som er påstått å ha senket global temperatur

Men hadde dette vulkanutbruddet den nedkjølende effekt forskere på begge sider av klimadebatten synes å være enige om? Og tvil ikke på viktigheten av en korrekt antakelse angående dette. Det finnes mengder av publisert forskning som påpeker den nedkjølende effekten utbruddet hadde, blant annet har James Hansen dette som en viktig faktor i sine aerosolberegninger. Han påstår sågar at vi fortsatt opplever en nedkjøling på grunn av Mt. Pinatubo. Dette siste har nok de fleste forstått som et dårlig forsøk på å forklare oppbremsingen i global temperatur de siste 15 år. Vulkanutbrudd av det slag vi opplevde med Mt. Pinatubo er til og med en viktig faktor i de globale klimamodellene.

Her er en studie som hevder at LIA tildels skyldes vulkanutbrudd. I lys av hva JOste skriver, virker dette noe utdatert:

  "  Little Ice Age began abruptly in two steps
    Decadally paced explosive volcanism can explain the onset
    A sea-ice/ocean feedback can sustain the abrupt cooling"


http://www.agu.org/pubs/crossref/2012/2011GL050168.shtml


"Kuldeperioden i Europa som er kalt den lille istid kan ha blitt startet av vulkanutbrudd i tropene og holdt ved like av at havstrømmene endret seg.

Den lille istid er ikke nøyaktig definert og i Norge brukes betegnelsen ofte om 1600-, 1700- og 1800-tallet.

Ifølge en ny, internasjonal studie begynte perioden imidlertid allerede mellom 1275 og 1300, utløst av en rekke vulkanutbrudd som kjølte ned atmosfæren.

Endring av havstrømmene i Atlanterhavet, forårsaket av økt mengde sjøis fra Arktis, ga en klimaendring som varte i århundrer."

http://www.forskning.no/kortnytt

Sitat fra: Bebben på mars 02, 2012, 00:36:00 AM
Dette var særdeles interessant, Joste. Jeg må berømme deg for din innsats for "nullius in verba" - take nobody's word for it". Ser ut til at vi er i ferd med å få en grepa klimaforsker her på forumet. Dessverre er det for sent til å foreslå ny sjef for CICERO, men en vakker dag skal du se at sjansen byr seg...

OK, 100% alvorlig: Ta kontakt med erfarne folk som Jan Erik Solheim & Co. Kanskje ebye kan bidra til å formidle dette. Så kan disse funnene dine kanskje snekres sammen til en god kronikk som f.eks. kan publiseres på forskning.no. "Gutta" er ringrever mht publisering og "hvordan gjør man det" og et samarbeid kan bli kanonbra.

(http://www.climometrics.org/12postma.jpg)   8)

Hmmm...

Willis Eschenbach på WUWT - Volcanic Disruptions (http://wattsupwiththat.com/2012/03/16/volcanic-disruptions/)

SitatThe claim is often made that volcanoes support the theory that forcing rules temperature. The aerosols from the eruptions are injected into the stratosphere. This reflects additional sunlight, and cuts the amount of sunshine that strikes the surface. As a result of this reduction in forcing, the biggest volcanic eruptions are said to depress global temperatures, sometimes for years...

...PS—Does this mean volcanoes have no effect on the climate? No, it just means that because of the immediate and basically "equal but opposite" response of the climate system to forcing changes, the effect is much more local, much shorter lived, and much smaller than would be expected if the IPCC estimates of climate sensitivity were correct.

Hei, Jostemikk.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg kan følge deg i alt du sier her. Hva jeg i hvert fall alltid har tenkt når jeg har sett den globale temperaturkurven er hvor påfallende det er med et digert søkk mellom 91/92 og 95, akkurat i et tidsrom hvor ENSO er i en uttrukket og klart positiv modus. Det er ikke det at fallet i seg selv er påfallende - det skiller seg, som du riktig påpeker, ikke ut fra andre fall i kurven. Det påfallende må jo være at det skjer i et tidsrom hvor det normalt sett burde ha gått opp, og til dels kraftig. Hvordan ville du forklare dette uten Pinatubos ganske markante innflytelse?

Den samme argumentasjonen kan egentlig brukes om El Chichón i 1982, som på den globale temperaturkurven ser ut til å ta fullstendig luven av Super-El Niño'en 82/83.

  (http://i41.tinypic.com/2nla51k.jpg)            (http://i43.tinypic.com/1jqkad.jpg)

Dette er bare en ren øyemålsøvelse fra min side, men jeg har alltid funnet det ganske overbevisende. Og må si jeg gjør det fortsatt ...

En annen ting du sier er:

Sitatdet gigantiske utbruddet på Krakatoa i 1883. Det finnes ikke et eneste spor av en global temperaturpåvirkning etter dette utbruddet!

Jeg er ikke sikker på om dette er helt riktig heller. Se på utsnittene under. Viser ikke det tydelig at temperaturene gjør et dykk over et par års tid akkurat i en El Niño-fase av ENSO?

                               (http://i40.tinypic.com/28gqiyp.jpg)             (http://i44.tinypic.com/t9h3jd.jpg)

Det er sikkert mange variabler som bestemmer hvor stor innflytelse et gitt vulkanutbrudd vil ha på den globale temperaturen, ikke bare størrelsen. Novarupta-utbruddet i Alaska i 1912, 1900-tallets kraftigste, blir f.eks. ikke engang nevnt på listene over de globale temperaturpåvirkerne. (Kan man finne spor etter dette utbruddet i temperaturseriene? Tja. Har kikket. Kanskje. Kanskje ikke. Neppe noe påtakelig.) Lå det for langt nord, sirkulasjonsmessig? Krakatoa ligger 6 grader sør, i det ekvatoriale beltet. Hva kan det ha hatt for betydning?

Er jeg på jordet?

Hm, jeg lurer på - finnes det satellittbilder av askeskyen så vi kan se hvor den tok veien/hvordan den spredte seg?

Det er ellers logisk for meg at aske høyt oppe i atmosfæren vil ha en kjølende effekt, særlig ved ekvator der solen står høyt på himmelen. Akkurat som vanlige skyer - men da kan man kanskje forvente at den har en varmende effekt på høyere breddegrader - akkurat som skyer. Skyer er som kjent ikke godt forstått av klimaforskerne, så hvorfor er da vulkaner det?

Er det virkelig vulkanene vi ser i dataene eller er det noe annet, slik som de vanlige naturlige svingningene? Hva med temperaturdykket i 2007, da var det vel ingen vulkan ute og dampet?

Ikke skal jeg si noe skråsikkert her... men det vil ikke forundre meg veldig om et kommende paradigmeskifte vil revurdere hele vulkananalysen.

PS Okular: Velkommen! Du har allerede vist at du bidrar positivt til forumet.

Flotte greier, Okular, og du er ikke på jordet. Det finnes argumenter for en nedkjølende effekt. Uten disse ville det aldri vært nevnt.

Først den geografiske plasseringen:

[attachimg=1]

Som jeg nevnte i første innlegg er det ikke allverdens atmosfæremiksing hemisfærene i mellom. Dette er årsaken til at man antar at den nedkjølende aerosolpåvirkningen fra SO2 fra kinesiske kullkraftverk først og fremst vil ha en nedkjølende effekt på den nordlige halvkule. På grunn av at James Hansen holder for sannsynlig at Mt. Pinatubo-utbruddet stadig har nedkjølende effekt på den nordlige halvkulen, ja så stor at det påvirker global temperatur, gjorde at jeg la ut denne grafen:

(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=613.0;attach=1683;image)

Den sydlige halvkulen har hatt en lavere lineær temperaturstigning etter utbruddet. Det samme gjelder forsåvidt for den "eksplosive" økningen i kinesiske kullkraftverk. Er det noe som skurrer her?

Dernest hadde temperaturen allerede begynt å synke da det smalt på Mt. Pinatubo, noe denne viser:

(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=613.0;attach=1685;image)

Et eksempel på motsatt utvikling i ENSO/temperatur:

[attachimg=2]

Så litt om det antatte omfanget i temperaturfallet grunnet Mt. Pinatubo. Hvis du har rett, ville temperaturfallet som allerede hadde startet før utbruddet snudd omtrent samtidig. -0,4 i effekt på den nordlige halvkule? Se på grafen for den nordlige halvkulen og se røflig hvordan det ville sett ut:

[attachimg=3]

Jeg har også sett etter den lokale og regionale effekten etter utbruddet. Det er umulig å finne avvik. I hvertfall for meg. Vet du om kraftige negative utslag på temperaturstatistikken i området som ble raskest og kraftigst influert?

Avslutter med Eschenbach-trikset. Er du sikker på at det er så innlysende hvor på disse to seriene utbruddet på Mt. Pinatubo skjedde? Jeg ville sagt at ingen vil kunne se noe slikt. ENSO-argumentet ditt er absolutt et godt argument. Bortsett fra den kraftig negative AMO-en jeg nevnte i første innlegg, samt at sola var på rask vei til en slapp tilstand, det motsatte av hva som skjedde for eksempel i 1998. Kanskje var det mer?

[attachimg=4]

[attachimg=5]

Bebben:

Rett etter utbruddet mener jeg å huske at utbruddet spredde seg i atmosfæren nord-vestover. Etter kort tid lå mesteparten av det synlige fra utslippet rundt ekvator. Skal se om jeg finner igjen bildene.

Siden jeg fant dette bildet på krediterer NASA, men jeg finner det ikke hos NASA da linken dit ikke førte noe steds.

(http://www.sciencephoto.com/image/88239/530wm/C0023976-Mount_Pinatubo_eruption,_particle_model-SPL.jpg)

Her er et bilde tatt tre dager etter utbruddet. Klikk på det for full størrelse. Det var stadig regionalt/lokalt:

(http://rsd.gsfc.nasa.gov/rsd/images/Pinatubo_huge.gif)

Fat denna ute på www.....

http://jack.pixe.lth.se/kfgu/KOO090_FKF075/Artiklar/P05.pdf

Her er fra ERBS-dataene som viser at satellittene fikk skikkelig utslag fra utbruddet på Mt. Pinatubo. Først er målingen av utgående kortbølget på toppen av atmosfæren:

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745239182.jpg)

Legg merke til at akkurat denne grafen kun viser de 40 midtre breddegradene. 8-10 w/m2 er ganske mye.

Her er hva som skjedde i det langbølgede spekteret:

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745273551.jpg)

En reduksjon i utgående infrarød på ca 4 w/m2, altså mindre enn halvparten. Problemet er at jeg ikke vet om data som viser tilsvarende for resten av den nordlige halvkulen. Jeg vet heller ikke om disse avvikene først og fremst ble målt i de 20 nordlige breddegradene av de 40.

Håper alle tør forsøke å tolke disse dataene. Blås en lang marsj i om det hogger hodet av argumentene jeg har kommet med fram til nå. Jeg vil bare forstå alt dette, og har jeg vært tøff i trynet er det like greit å få det tilbake i nøytralt uttrykk hvis jeg har tatt feil. :D

Legg forresten merke til at disse dataene forteller at vi har hatt en nedkjøling i det langbølgede spekteret i den tiden IPCC har fortalt at jorda har blitt varmere grunnet det motsatte. Like viktig er å se at vi har hatt en oppvarming i kortbølget, hvilket er like motsatt av hva de har fortalt.

Noe å tenke på?

Edit:

Amatør1 gjorde meg oppmerksom på at grafen fra NASA som viser LW ut på toppen av atmosfæren er global, altså et gjennomsnitt for hele kloden med mulig unntak for de aller sydligste og nordligste breddegrader, på samme måte som dette gjelder for satellittene brukt for å måle troposfærisk temperatur.

Denne utregningen av globalt gjennomsnitt gjør at en ikke kan se om reduksjonen i LW var like kraftig for de 40 midtre breddegrader som de ca 8-10 w/m2 i motsatt retning fra SW.

Mht. siste figur, så er den merket "Global Mean Anomaly", så da foregir den vel å representere hele kloden, uten at jeg vet om det er realistisk.

Takk, Amatør1! Skal rette det. ;)

Gloføken, takk for linken! Skal lese gjennom den og komme med kommentarer om jeg finner noe interessant. Har skummet raskt gjennom, og den er rimelig "mainstream".

Hehe, uansett hvem av oss to som måtte være på jordet, eller i hvert fall litt utafor parkeringsplassen, så kan vi vel være enige, ja, om at Hansen i det minste har mista gangsynet for lenge sida. At aerosoler fra Pinatubo fortsatt i dag skulle bedrive uhumskheter rundt omkring i atmosfæren henger jo virkelig ikke på greip i det hele tatt. Og at aerosoler fra menneskelige utslipp (som så vidt jeg veit aldri har touchet stratosfæren) skulle ha noe annet enn i beste fall regional påvirkning på temperatur, er jo også ganske borti natta.

Men så var det disse vulkanutbruddene, da. Jeg klarer fortsatt ikke helt å følge deg. Hvis vi unngår de smoothede måleseriene og holder oss til de fulloppløselige (måned til måned), så finner jeg ikke belegg for å si at temperaturene var på vei ned allerede før Pinatubo (jf. UAH-kurven i mitt forrige innlegg - det samme gjelder for øvrig HadCRUT-kurven). Dessuten, kort tid etter utbruddet, fyker ENSO-verdien i været, etter å ha vært flat og svakt positiv et års tid; den globale temperaturen topper ut like rundt denne tida, før det påbegynner sitt rundt 3 år lange dypdykk.

Det kan godt hende du har rett i at AMO og solinnstrålinga hjelper til med å trekke ned. Men jeg tror ikke de gjør hovedjobben. Hvis det imidlertid er der det ligger, at ditt argument først og fremst går ut på at du mener vulkanenes påvirkningskraft er overdrevet, så er vi nok til syvende og sist mindre uenige enn det kan virke som her nå. Det kan nemlig godt hende det stemmer, selv om jeg fortsatt ikke kan se noen klare tegn til det akkurat når det gjelder Pinatubo (å 'finne' et 0,4 graders temperaturfall synes jeg ikke blir så vanskelig, hvis vi tenker oss at temperaturene skulle ha gått opp i tidsrommet istedenfor ned - det blir veldig hypotetisk, jeg veit det, men har du noen anelse om hvordan de beregnet seg fram til det tallet i utgangspunktet?). Men som nevnt, ulike utbrudd kan jo ha hatt ulik effekt.

Uansett, stå på! Artig med litt investigativ 'grunnforskning'.

P.S.:

SitatEt eksempel på motsatt utvikling i ENSO/temperatur:

Litt usikker på hva du vil vise til her. Sikter du til perioden mellom 1960 og 63, hvor temperaturen synes å være elevert i forhold til ENSO-indeksen. I 63-64 smalt i hvert fall Agung-vulkanen, som jeg mener vi kan se spor etter i de påfølgende to-tre åra i måleserien.

Takk for linken, ja, Gloføken. Interessant!

Okular:

Her er uglattet utgave:

[attachimg=1]

Den var i hvertfall ikke på vei oppover. Et halvt år etter utbruddet steg temperaturen på den nordlige halvkulen brått. Det samme er fortsatt gyldig nå som når jeg skrev det i de andre innleggene. NAO og solsyklusen var på skikkelig nedtur, og dette varte fram mot 1995.

Det finnes ingen forsker på denne planeten som i dag vil være i stand til å regne ut de forskjellige effektene av alle de forskjellige påvirkerne. Det som imidlertid synes klart er at absolutt ingen vil være i stand til å kjenne igjen Mt. Pinatubo som en anomali i de temperaturdataene Phil Jones har servert oss. Ikke i Roy Spencer sine heller. Klarer noen å finne data fra ERBS som viser endringen i w/m2 for 20 grader sør og 20 grader nord, og de viser tall på høyde med de 8-10 w/m2 som SW, vil du da være enig i at atmosfæren har reagert på en slik måte at vulkanutbruddet ikke spilte noen rolle for temperaturen?

SitatLegg forresten merke til at disse dataene forteller at vi har hatt en nedkjøling i det langbølgede spekteret i den tiden IPCC har fortalt at jorda har blitt varmere grunnet det motsatte. Like viktig er å se at vi har hatt en oppvarming i kortbølget, hvilket er like motsatt av hva de har fortalt.

De grafene der er viktige. De moser jo hele grunnlaget for CO₂-hypotesen. Det er bl.a. disse satellittmålingene jeg hadde i tankene da jeg under punktet 1c) blant argumentene mot hypotesen i innlegget mitt 'Tilbake til tegnebrettet ...' poengterte nettopp dette at det ikke er noen reduksjon i OLR fra TOA, snarere tvert imot. Har CO₂ noen effekt, blir den effektivt nøytralisert av et eller annet, mest sannsynlig vanndamp, som jo er synkende i atmosfæren i samme periode. Det er også høyst relevant med fallet i reflektert kortbølgestråling - hmm, kan det ha noe med det faktum at i akkurat samme tidsrom har globalt lavt skydekke (og da særlig i tropene) sunket også.

(http://i41.tinypic.com/4r884n.jpg)

Jostemikk, jeg er enig i at om noen finner globale målinger fra den gjeldende perioden som viser at den reflekterende (og dermed nedkjølende) effekten av Pinatubos aerosoler på et vis ble nullet ut av andre effekter, si f.eks. en samtidig reduksjon i OLR, så trumfer dette øyemålslesing av temperaturkurvene. Men jeg vil gjerne se de først ... For den SW-spiken er ganske betydelig.

Atter en lettfattelig og veldokumentert utredning. Suverent! Takk, Jostemikk.

Dette forumet er gull verdt for oss som sliter med å godta argumentasjon fra folk med selvmotsigende argumenter.

Takk, BaseBallStick. :D

Okular, vi får tenke litt videre på saken og se om vi finner nye innfallsvinkler, eller er i stand til å revurdere en eller flere oppfatninger angående dette. Jeg tviler sterkt på at vi begge er på viddene. Jeg tror ikke engang en av oss er fullstendig på tur. Jeg kommer med mer hvis jeg er i stand til det. ;)

Er det ytterligere problemstillinger som lett lar seg formulere, Okular eller Jostemikk? I så fall kan Postman Pat spørre noen i sitt postdistrikt!   ;)

Camp og Tung (2007) mener den gjennomsnittlige forskjellen i styrken på innstrålinga fra sola mellom maks og min i solsyklusen på cirka 0,9 W/m² bringer med seg en global temperatursvingning på ±0,1°C over 11 år (en.wikipedia.org/wiki/Climate_sensitivity (http://en.wikipedia.org/wiki/Climate_sensitivity)). Ole Humlum (climate4you.com (http://climate4you.com)) mener å se en svingning på 0,2°C over samme sykler.

                     (http://i39.tinypic.com/ort3td.jpg)

Jeg er tilbøyelig til, etter eget øyemål, å ville legge meg omtrent midt imellom de to leirene, med en gjennomsnittlig verdi på rundt 0,15°C. Dette blir så klart litt sånn 'bakpå konvolutten'-beregning, men dette er heller ikke ment å skulle være bunnseriøs forskning, mer en form for uttesting av ideer.

Dr. Alan Robock* oppgir følgende globale pådrivstall for Pinatubo: –4,0 W/m² SW, +1,5 W/m² LW -> –2,5 W/m² netto (ref. til lysbilde nr.116 i Power Point'en øverst på siden: climate.envsci.rutgers.edu/robock/robock_volpapers.html (http://climate.envsci.rutgers.edu/robock/robock_volpapers.html)). Dette kan sammenliknes med tallene for 20°N–20°S (figur under): –9 W/m² SW, +3 W/m² LW -> –6 W/m² netto.

*Robock ser ut til å være bl.a. Bob Tisdales sannhetsvitne når det gjelder korreksjoner for vulkanaerosoler i temperaturmåleseriene sine. Men så var det dette med skeptikere og autoriteter, da. Skal vi ta hans ord for det? Han virker jo ellers nokså solgt på hele CO₂-dogmet ... Vel, Bob er nå i det minste en kar jeg har sansen for.

               (http://i44.tinypic.com/2dbp4ao.jpg)   (http://i43.tinypic.com/33wp7xl.jpg)
               Fra Trenberth og Dai (2007) - en annen av gromgutta, altså ...

Hvis vi gjør om de 2,5 wattene per m² negativt pådriv til temperatur, får vi (2,5/0,9) x 0,15 = 0,417 grader, og det kan vi jo fint runde av til 0,4°C. Og dette var vel det oppgitte globale innhogget tillagt Pinatubo, var det ikke?

Synes det passer fint, jeg :P ;D

(Det som jo er verdt å poengtere ved strålingsgrafene over, er at de viser at effekten av aerosolene i seg selv bare synes å vare til omkring årsskiftet 1992-93, altså kun rundt halvannet år, ikke 3 som mange nevner.)

Interessant også med de til dels enorme positive temperaturanomaliene i stratosfæren, som jo vanskelig kan tillegges annet enn El Chichón og Pinatubo.

                 (http://i41.tinypic.com/10pvltv.jpg)

Hvorom enn allting er, det som alltid har slått meg som merkelig å høre fra AGW-leiren, er hvordan aerosoler fra menneskelige utslipp liksom skal ha maskert temperaturstigningen i perioden 1945-77 (og igjen nå i det siste da, selvsagt). Ikke bare er dette et utrolig billig ad hoc-argument å komme med i seg selv, men det har jo heller ingen rot i virkeligheten. De impliserer på en måte at siden de store vulkanutbruddene i sånn grad er i stand til å modifisere jordas temperatur, så skal 'våre' aerosoler liksom kunne gjøre det samme. Men her snakker vi jo virkelig epler og appelsiner. De største vulkanene pumper sitt støv opp i stratosfæren, hvor det sprer seg globalt (i hvert fall de tropiske, som Pinatubo)
(climate.envsci.rutgers.edu/pdf/Stenchikovetal1998.pdf (http://climate.envsci.rutgers.edu/pdf/Stenchikovetal1998.pdf)) og kan forbli i opptil flere år. Ikke slik med troposfærisk støv, som vaskes ut i løpet av uker og som aldri når lenger enn regionalt.

Og hvor er det Mt. Pinatubo er gjenkjennelig på temperaturdataene på den nordlige halvkule? Hvor er avviket i de opp- og nedturer på noen få tidels grader som ser ut til å gjenta seg selv i en endeløs rekke?

Hvor mye ble LW redusert med på TOA? Og nå har vi funnet ut det globale, men sammenlignet med SW på de 40 midtre breddegrader?

En liten synstest i reprise, siden den muligens ikke ble sett første gang. Hvor ser du utbruddet på Mt. Pinatubo?

(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=613.0;attach=1894;image)

(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=613.0;attach=1896;image)

Glem nå ikke de sterkest berørte områdene lokalt og regionalt. Hvor mye falt temperaturene der sammenlignet med nærliggende områder som ikke ble direkte berørt i første omgang grunnet vindretning?

Det rumlet litt på island i 2010. Asken la seg på bilen min her jeg bor. Hvilke små utslag gjorde dette seg på temperaturen sammenlignet med de som ikke ble utsatt for utbruddet? Månedstemperaturen for april og juni på Island, nordvest og øst for utbruddet?

Bare som sammenligning, her er sydlige og nordlige fra utbruddet og fram til 1995. De 4,5 år dette gjelder falt temperaturen på den sydlige, mens den steg på den nordlige der utbruddet skulle kjøle ned.

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vnh/from:1991.5/to:1995/plot/hadcrut3vsh/from:1991.5/to:1995/plot/hadcrut3vnh/from:1991.5/to:1995/trend/plot/hadcrut3vsh/from:1991.5/to:1995/trend)

Noen tips om årsaken til dette? CO2 er jo sammen med vulkaner det enste som spiller inn i følge mainstream. CO2 er "well mixed", men det var ikke atmosfærepåvirkningen fra Mt. Pinatubo.

Dette er i det hele tatt snålt. Den nordlige halvkulen har ikke, som IPCC påstår, opplevd en sterkere oppvarming. Her fra 1900 til siste oppdatering av Hadcrut3 2012:

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vnh/from:1900/plot/hadcrut3vsh/from:1900/plot/hadcrut3vnh/from:1900/trend/plot/hadcrut3vsh/from:1900/trend)

Er det fortsatt slik at du vil henvise til mainstream-forskning? Hvorfor det, i så fall, for det er jo beviselig store hull i deres kunnskap om atmosfæren?

Og sola? Den er like for alle. Både pingviner og isbjørn. I hvertfall hemisfærene i mellom, selv om jorda bikker litt på aksen, så er de 0,1 gradene i en "halv solsyklus" (fra topp til bunn) så lite at det ikke spiller noen rolle halvkulene imellom.

Så hvor ligger feilen? Forståelsen av hele drivhuseffekten? :P

Hm, har nok for lite greie på dette til å si noe særlig fornuftig, men det må i hvert fall være klart at dersom en vulkan skal ha noe å si globalt så må asken skikkelig høyt til værs - opp i stratosfæren som det nevnes her. Så da skulle man vel tro at det finnes en sporing av denne asken ett eller annet sted, i satellittdata (hvor ellers).

Forøvrig er det ikke bare vulkaner som sprer aerosoler høyt opp i atmosfæren.. (har jeg nevnt dette før, tro): Et par morgener i løpet av de siste tjue år eller så har jeg funnet hagemøbler, bil og katter dekket av fin, gul sand - fra Sahara.

Hm.. og så hadde vi jo disse kjempeskogbrannene i Indonesia for ikke så mange år siden, der røyk og aske ikke blåste vekk - er det spor av dette i temperaturdataene?

Nei, Bebben. Det finnes ikke spor av noe av dette i de globale temperaturseriene. Problemet er at absolutt ingen vet hvordan resten av klimasystemet responderer på slike hendelser. Ta en titt på ENSO-grafen Okular la ut. Det kom jo en ikke så høy, men ganske så langvarig El Nino. Var dette noe av klimasystemets måte å regulere temperaturen på?

I så fall tapte havet litt varme. Da er vi tilbake til problemstillingen rundt måleinstrumenters nøyaktighet. Er det i det hele tatt mulig å måle et varmetap i havets øverste 100 meter hvis det har kompensert for et atmosfærisk temperaturtap på et par tidels grader?

Hvis det var dette som skjedde, hvilke langtids innvirkninger hadde dette på ENSO? Osv. Osv. Okular forsøker bare å erte meg med å hive innpå mainstream publikasjoner som ikke har dokumentert noe som helst.

Kort og godt, det finnes ikke spor av utbruddet på Mt. Pinatubo i noen som helst temperaturstatistikk. Ikke de som er lagd av mennesker, i hvertfall. Se hvordan W. Eschenbach på en meget elegant måte demonstrerer dette (http://wattsupwiththat.com/2012/03/16/volcanic-disruptions/):

Sitat(http://wattsupwiththat.files.wordpress.com/2012/03/spot-the-volcanoes.jpg?w=640&h=679)
Figure 1. First difference (month-to-month change) in global surface air temperature. Timespan shown is twenty years. Two of the largest volcanoes of the 20th century are shown in this record. The volcano in the picture is Mt. Redoubt, Alaska, one of my favorite mountains.

In Figure 1, to make things a bit difficult, I show the month-by-month CHANGE in temperature. This is not the temperature itself, but the month-by-month change in temperature, called "delta T" (∆T). If the temperature is a function of the forcing, the eruptions should be making the temperatures drop for a while. So the game is, where in Figure 1 are the two eruptions? Make your choice before you take the jump ...


The answer is shown in Figure 2 below. It contains the record of the atmospheric transmission over Mauna Loa. The two eruptions, of El Chichon and Mt. Pinatubo, are very apparent in the Mauna Loa (MLO) record. I have scaled the Mauna Loa record to the corresponding GISS estimate for the forcing from Pinatubo (in W/m2), in order to show the generally accepted size of the volcanic forcing.

(http://wattsupwiththat.files.wordpress.com/2012/03/spot-the-volcanoes-plus-transmittance.jpg?w=640&h=672)
Figure 2. As in Figure 1, plus Mauna Loa atmospheric transmittance observations. These observations are of the total amount of clear-sky sunlight making it through the atmosphere.

Okular, du nevnte at du hadde lett for å se effekten fra El Chichón på temperaturstatistikken, og du tok deg også bryet med å vise LW-refleksjon i forbindelse med utbruddet.

Her er de fire "store" samlet for global temperatur:

[attachimg=1]

Ser du fortsatt temperaturfallet etter utbruddet, eller ser du som andre vil se, at den globale temperaturen steg mye det neste året? Kan dette tyde på at du har forsøke å cherrypicke ut to vulkanutbrudd som syntes å passe med de naturlige temperatursvingningene, men kun traff delvis med den ene, mens den andre ble en direkte skivebom?

Det blir ikke særlig bedre av å se på den nordlige halvkulen:

[attachimg=2]

Jeg føler å begynne å måtte argumentere både mot og med meg selv akkurat nå. Det minner meg om noe. :D

Kanskje noe som styrker Okulars argumenter hva gjelder utbruddet på Mt. Pinatubo i 1991?

[attachimg=1]

Hmm, det kan virke som om det kan bli vanskelig å bli enige om denne, Jostemikk. Vi snakker visst litt forbi hverandre. Ja, jeg så denne grafen første gang også, men som jeg nevnte allerede da, det er ikke dykket i seg selv som er påfallende, men timingen. For ikke å snakke om størrelsen.

(http://i43.tinypic.com/2vjbcpj.jpg)

Alle daler på den kurven er direkte relatert til La Niña'er, unntatt ett (duppen i 2003 (det lille spørsmålstegnet oppe til høyre) skyldes trolig også fallet i ENSO-verdi som finner sted på den tida – det når bare ikke helt inn i La Niña-land; AMO og solaktiviteten hjelper i hvert fall ikke til noe ved det tilfellet). Søkket fra 1991 og ut 1994, som jo må sies å høre til de større i kurven, opptrer snarere i en periode med en seiglivet rekke av El Niño'er (hvorav 92-El Niño'er når anselig størrelse) vekslende med perioder med lavere, men fortsatt positive til nøytrale ENSO-verdier. Dette dreier seg tydeligvis om et tilfelle av å lese forskjellige ting inn i en kurve. Du mener det ikke er spor etter vulkaner. Jeg mener det er det. Jeg nevnte også i mitt første innlegg at El Chichón treffer akkurat idet Super-El Niño'en 82-83 skal til å bygge seg opp. Henviser i den forbindelse til et par kommentarer Bob Tisdale kom med under Eschenbach-posten du refererer til (uten at jeg mener at hans 'tyngde' på noe som helst vis skulle kunne feie unna alle innsigelser):

Først:

SitatI believe your reply to my comment [hvor Eschenbach refererer til El Chichón på samme måte som du gjør] is based on an assumption that the responses in global surface temperature to volcanic eruptions (and ENSO) will be consistent from one event to the next. They're not. Lags vary, and the magnitudes of the responses are different.

Deretter, litt senere:

SitatUsing TLT Anomalies and a 13-month filter, it's easy to spot the volcanoes. http://i42.tinypic.com/2sh3l.jpg (http://i42.tinypic.com/2sh3l.jpg).
The rise and fall in TLT anomalies in response to the 1982/83 El Niño should have been comparable to the response to the 1997/98 El Niño. But what did the TLT anomalies do? They dropped, then rose a reduced amount.

Jeg kan bare skrive under på dette synet.

Ingen har påstått at vulkanaerosolene totalt utsletter alle ENSO-spor (eller er den eneste påvirkeren i et gitt tidsrom) – de bare trekker dem ned (aksentuerer en La Niña, svekker en El Niño-respons), i ulik grad fra tilfelle til tilfelle. Ja, klimasystemet vil alltid søke mot et ekvilibrium, der er vi enige, og i tilfellet stratosfæriske vulkanutbrudd, er dette oppnådd etter et år eller to. Men å hevde at disse vulkanene ikke gjør noe som helst, synes jeg blir å strekke det for langt. Dersom utlikningen alltid skjer momentant, ville ikke da klimaet forbli uforanderlig? At støvskyen, vel oppe i stratosfæren, skulle ha en vesentlig reflekterende effekt på solstrålene, synes jeg ikke er så kontroversielt. Det dreier seg jo ganske enkelt om en midlertidig, men forholdsvis påtakelig endring i jordas albedo. Det viser jo ERBS-satellittmålingene som du selv henviser til. Det er ikke snakk om å holde seg til 'mainstream'-forskning. Det er snakk om observasjoner av brå endringer i strålingen ut fra TOA, samme effekt som det lave skydekket i tropene har. SW ut øker, LW ut synker, men ut fra målingene i det tropiske beltet er senkningen i SW ut overveldende mye større enn fallet i LW ut. Sånn sett synes jeg Robocks estimat, hvordan han nå enn må ha landet ned på det, ikke er urimelig. En global snittperturbasjon på –2,5 W/m², når snittet i beltet hvor en endring i solinnstrålingen vil ha størst effekt, fra 20°N til 20°S øyensynlig ligger på –6 W/m², tyder på at pådrivsresponsen i resten av verden har vært svakt positiv (!) ((–6 + 1)/2 = –2,5).

Det er jo ikke sånn at vi gir AGW'erne noen som helst form for seier ved å innrømme at vulkaner kan ha en viss innflytelse på global temperatur, om enn kortvarig. Effekten av albedo-endringer som konsept er vel mindre kontroversielt enn effekten av 'drivhusgasser'. Førstnevnte vil jo fint kunne finne sin plass også i et nytt syn på hele drivhuseffekt-problematikken.

Men at store vulkanske utbrudd skulle kunne ha en vedvarende innvirkning på klimaet, som jo er et selvkontrollerende, balansesøkende system, det ser jeg absolutt ingen tegn til. Der er vi helt på linje.


P.S.: Fant i hvert fall denne lokale temperaturmålingen fra tida under utbruddet, fra Cubi Point Naval Air Station, 40 km fra Pinatubo, 15. juni 1991. Temperaturen faller nesten 4°C fra toppen midt på natta til bunnen utpå kveldinga neste dag. Veit det ikke er all verdens, kan jo være væromslag, men noe i det minste.

(http://i41.tinypic.com/23v1e0m.jpg)


P.P.S.: Føler at jeg har fått en litt vel 'frisk' start på min tid her på forumet. Håper alle skjønner at jeg bare er en uforbederlig spørsmålstegnvedsetter (les: kverulant) ...  ;)

Okular,

ikke bekymre deg for om du blir for frisk, det er kjempebra at du kommer inn med nye krefter og inspirasjon. Vi andre (jeg har blitt "seniormedlem" med over 500 innlegg etterhvert her; tiden går men pratelysten består...) skal jo passe oss for at vi tilpasser oss hverandre så mye at skikkelige meningsbrytninger unngås.

Ikke det at jeg tror at noen her inne føler de må underslå egne holdninger, men vi er rimelig samstemte på mange områder synes det som, og de fleste er nok også litt bekymret for å vise faglig sprik som kan gi alarmistene noe å pirke i.     

Når du trekker opp dine egne grunnholdninger, syns jeg du også oppsummerer forumets generelle faglige bredde og profil, der man i stadig større grad har mistet troen på drivhuseffekten (i IPCC-forstand), men samtidig ikke utelukker at naturlige variasjoner også kan variere bort fra sin egen standardatferd pga. uforutsette naturhendelser som større vulkanutslipp (riktignok kortvarig; siden jeg mener det er solen som er hovedkilden til naturlige variasjoner vil solen drive kloden tilbake til hovedmønsteret når småsprellene er over):

Sitat fra: Okular på mars 20, 2012, 12:41:51 PM

Det er jo ikke sånn at vi gir AGW'erne noen som helst form for seier ved å innrømme at vulkaner kan ha en viss innflytelse på global temperatur, om enn kortvarig. Effekten av albedo-endringer som konsept er vel mindre kontroversielt enn effekten av 'drivhusgasser'. Førstnevnte vil jo fint kunne finne sin plass også i et nytt syn på hele drivhuseffekt-problematikken.

Men at store vulkanske utbrudd skulle kunne ha en vedvarende innvirkning på klimaet, som jo er et selvkontrollerende, balansesøkende system, det ser jeg absolutt ingen tegn til. Der er vi helt på linje.

Sitat fra: Okular på mars 20, 2012, 12:41:51 PMDet er jo ikke sånn at vi gir AGW'erne noen som helst form for seier ved å innrømme at vulkaner kan ha en viss innflytelse på global temperatur, om enn kortvarig.

Jo, hvis det er som jeg argumenterer for. Det er umulig å gjenkjenne noen vulkansk effekt på både global og hemisfærisk temperatur. Da vil det være dumt for både IPCC-skeptikere og AGW-alarmister om vi påstår effekter som ikke finnes.

Dessuten er dette snakk om "effekter" som allerede er modellert inn i enhver modellkjøring, og er det noe som har vist seg å gi aldeles gale resultater, er det disse modellene.

Har du rett, ønsker denne seg flere vulkanutbrudd:

(http://www.365twincitiesmn.com/wp-content/uploads/2011/01/IceCat.jpg)
Foto av Ice Cat: http://www.365twincitiesmn.com/day-260-saint-paul-winter-carnival/

Sett denne sida, Jostemikk?

           http://isccp.giss.nasa.gov/projects/browse_fc.html (http://isccp.giss.nasa.gov/projects/browse_fc.html)

Kan nok finnes noen svar der. Men antakelig vel så mange spørsmål ...

Willis E. - Missing the Missing Summer (http://wattsupwiththat.com/2012/04/15/missing-the-missing-summer/#more-61333).

Som nevnt, mye tyder på en aldeles gal atmosfæreforståelse hos dagens mainstream. La oss si at det i beste fall er korrekt at den direkte solskyggingen fra vulkanske utslipp virker nedkjølende. Hva trår da til for å kompensere for dette? Hvilke mekanismer settes i gang?

I verste fall ser det ut til at variasjonene i solinnstråling i w/m2 ikke er den temperaturregulatoren man har trodd. Meg selv iberegnet med tanke på variasjon i skydekke.

Det finnes en annen forklaring, og det er at temperaturdataene IPCC og klimaforskere legger til grunn for sine politiske råd er riv, ruskende gale.

Men det gjør vel ikke situasjonen særlig lysere?

Jeg er usikker på om det virkelig finnes noe klart signal fra vulkaner i temperaturene rundt 1816, det kan se litt anstrengt ut. Men det er kanskje best å holde seg til daglige målinger fra den tiden.

Men en annen sak er at 1816 er midt under Dalton minimum, der SC5 og SC6 er det to svakeste. SC6 varte fra 1810 til 1823. Kanskje det ikke er behov for å kompensere for noe?

(http://www.solen.info/solar/cycl5.gif)

(http://www.solen.info/solar/cycl6.gif)

Okular nevnte en positiv ENSO etter utbruddet på Mt. Pinatubo som et argument for at temperaturen ikke skulle gått nedover i snitt etter vulkanutbruddet. Selv argumenterte jeg for at temperaturen allerede var på vei ned, og at den første responsen på temperaturstatistikken faktisk var en oppsving.

Dette er vanskelig, for det er en antatt forsinkelse før den antatte nedkjølende effekten av vulkanutbrudd av Mt. Pinatubos klasse trer i kraft.

Okulars argument var godt, og jeg måtte sjekke en gang til angående andre temperaturdrivende faktorer. Først en titt på temperaturen for den nordlige halvkulen, som er den delen av jorda vulkanutbruddet antas å ha hatt en nedkjølende effekt på ca 0,4 grader. Dette er månedstemperaturer fra Hadcrut, og høyere oppløsning finner jeg ikke. Eller, jeg gidder ikke regne snittet av døgntemperaturene for 1000 stasjoner.

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vnh/from:1990/to:1993)

Her er MEI-indexen som bekrefter det Okular skrev, ENSO gikk i pluss så det holdt:

[attachimg=1]

Det samme gjaldt PDO, noe som er regelen, da de to synes å være knyttet til hverandre. Er det noe som taler for en naturlig nedkjøling, og i så fall, kan dette dominere effekten av ENSO som var i El Nino-modus?

For å svare på det siste spørsmålet først, så er det bare å si at jeg ikke vet. Det er mye med klimasystemet jeg ikke forstår, noe som forøvrig er gjeldende rundt baut, enten man er leg eller lærd i denne bransjen. I utgangspunktet ville jeg sagt at nei, ENSO virker overlegen. Men jeg er ikke så sikker lenger, etter å ha sett hva som skjer med den globale temperaturen i vinter, men det får bli et annet innlegg.

Angående det første spørsmålet, om det var andre faktorer som dro nedover, så ja. Absolutt. AMO og sola gikk negative. Her er grafene, først AMO:

(http://woodfortrees.org/graph/esrl-amo/from:1990/to:1993)

Så solaktiviteten:

(http://woodfortrees.org/graph/sidc-ssn/from:1990/to:1993)

Så en samlegraf, med alle tre, Hadcrut3 for den nordlige halvkule, AMO og solaktiviteten:

(http://woodfortrees.org/graph/sidc-ssn/from:1990/to:1993/normalise/plot/hadcrut3vnh/from:1990/to:1993/normalise/plot/esrl-amo/from:1990/to:1993/normalise)

Hmmm. Var det noen som ble klokere? Overser vi ENSO, er jo dette meget overbevisende, og jeg har sannsynligvis rett i at Mt. Pinatubo er en pinlig skivebom for de som tilskriver den en kraftig, global nedkjøling. Men jeg kan jo ikke bare kaste ENSO-effekten ut av vinduet uten å få den blåst inn midt i ansiktet igjen så det svir. Dessuten ser man tydelig vulkanutbruddet på satellittmålingene hva gjelder reflektert SW, altså solstråler reflektert ut i verdensrommet. Da må man virkelig anta at utbruddet gjorde det kaldere. Se bare her, og denne er brukt tidligere:

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745239182.jpg)

I det kortbølgede spekteret hadde Mt. Pinatubo en nedkjølende effekt som varte ca. 1,5 år. Rundt 1993 var alt tilbake til det normale.

Hva med langbølget varmestråling, var det noen endring der? Ja. En ganske så tydelig reduksjon i utgående infrarød, og mindre varmetap = varmere troposfære, men ikke nok til å matche den nedkjølende effekten i reflektert kortbølget stråling fra sola:

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745273551.jpg)

Den varte også ca. 1,5 år. Nå må nevnes at de to siste grafene bare viser utviklingen på de 40 midtre breddegradene, men det var da også her mesteparten av forurensningen fra Mt. Pinatubo la seg ifølge NASAs satelittmålinger/bilder.

I oppvarmende effekt dro ENSO med sin El Nino, og PDO var tilsvarende positiv. Dette er hav- og atmosfæresirkulasjoner jeg har litt oversikt over. Det er helt sikkert andre, flesteparten av dem ikke en gang registrert.

De naturlig nedkjølende effektene jeg kan finne, bortsett fra Mt. Pinatubo, er sola og AMO. Hvilke av disse to, den oppvarmende og den nedkjølende, som hadde størst påvirkning av temperaturen på den nordlige halvkulen vet jeg ikke. Knapt noen annen heller for den saks skyld. Men la oss anta at de nullet hverandre ut. Hva blir da resultatet? Hvem har rett, Willis E. og undertegnede, eller Okular og de fleste andre som har meninger om dette?

For Mt. Pinatubo-utbruddets vedkommende, har sannsynligvis Okular et. al rett. Den nedkjølende effekten av at askeskyen fra utbruddet sperret ute solstrålene var sterkere enn den oppvarmende effekten av at varmen som allerede befant seg i systemet ble nektet fri utreise.

Den nedkjølende effekten av utbruddet synes godt på satellittmålingene til RSS og UAH, og disse registrerte en kraftigere nedkjøling enn bakkemålingene til Hadcrut3, noe som tyder på sterkere effekt av mindre solvarme jo nærmere "askelokket" man kom. I så fall var den oppvarmende effekten av reduksjonen i utgående SW kraftere nærmere bakkenivå enn høyere opp i troposfæren. Hvis jeg har rett i denne antakelsen, vet jeg ikke årsaken til at det skjedde, men noe må ha forårsaket dette, for satellittdataene viser en global nedkjøling på ca. 0,4 grader, mens Hadcruts data viser ca. halvparten av dette.

Legger for forvirringens skyld til at satellittdataene også gjelder for den sørlige halvkulen, og at denne hadde en noe nær flat trend i perioden. Dette forsterker ytterligere signifikansen i den globale nedkjølingen til satellittdataene. Vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo hadde en sterkere nedkjølende effekt i høyden enn på bakkenivå.

Har jeg rotet med noe nå, og forvekslet oppvarming med nedkjøling etc, så vær så snille å gi beskjed. Forum-review er flotte saker.

Såga fortsetter - ikke så beint fram allikevel

NASA-biblioteket har denne flotte illustrasjonen over SO2-spredningen etter utbruddet på Mt. Pinatubo i 1991, og jeg fant dette bildet via Sciencephoto (http://www.sciencephoto.com/media/160576/enlarge):

[attachimg=1]

Dette er nevnt tidligere i tråden. Spredningen skjedde først og fremst langs jordas midtre breddegrader. Dette er vanlig grunnet jordrotasjonen med dertil hørende vindsystemer.

Et greit område å sjekke temperaturutviklingen til er i et slikt tilfelle havtemperaturen langs Ekvator. For å være helt sikker på at ingen skal kunne beskylde meg for cherrypicking, har jeg valgt SST-serien til NASA/NOAA, NINO-område 3.4. Dette er området:

[attachimg=2]

NINO-område 3.4 er plassert så midt under den solreflekterende askeskyen det går an å komme.

Den øvelsen jeg skal gjøre nå er helt i grenseland for egen kapasitet. Derfor skal jeg være forsiktig når det gjelder konklusjoner. Det er bare å sette i gang, så får vi se hvor dette bærer etter hvert som det utvikler seg. Jeg slapper litt av når det gjelder selve layouten på grafene jeg bruker, rett og slett for å slippe unødvendig ekstraarbeide.

NINO 3.4 fra utbruddet og 1,5 år fram i tid

Dataene jeg har brukt er fra NASA Goddard/NOAA - Monthly and Weekly Nino 3.4 Region SST Index: East Central Tropical Pacific (http://gcmd.nasa.gov/records/GCMD_NOAA_NWS_CPC_NINO34.html).

Jeg er ikke kar om å finne ut av hvordan jeg skal klare å avslutte den lineære trendlinjen ved siste datapunkt i den delen av serien jeg vil presentere trenden i, så det er bare å overse linjens videre flukt etter desember 1992.

[attachimg=3]

Denne grafen viser reell temperatur i havoverflaten, ikke avvik fra normalen. Det første året etter vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo, steg temperaturen, den sank ikke. Dette er som Okular har vært inne på i overensstemmelse med en positiv ENSO. Det var El Nino-forhold i denne delen av Stillehavet. MEI-indexen under er en samlegraf for hele ENSO-området, og er således ikke spesifikk for ENSO 3.4, men den viser allikevel at det var positive/varme forhold:

[attachimg=4]

Dette er ørlite merkelig, for ifølge mainstream skulle utbruddet ha en sterk, nedkjølende effekt. Her snakker vi jo også om den delen av jorda med den kraftigste solinnstrålingen, ergo det området som den solstrålesperrende askeskyen skulle hatt sterkest, nedkjølende effekt.

Et argument vil da kunne være at hvis det ikke var for Mt. Pinatubos utbrudd ville SST steget mer enn grafen over viser. Den viser høyeste overflatetemperatur våren/forsommeren 1992 på ca 29 °C. Er dette lavere  enn den normale makstemperaturen i området?

[attachimg=5]

Dette er litt forvirrende, for i løpet av alle årene i det årtusenet vi lever i nå, har ikke SST nådd 29 °C én eneste gang. Er ikke dette "den varmeste perioden noen sinne"? Hvordan henger det da på greip at iløpet av det første året etter vulkanutbruddet på Mt. Pinatubo nådde overflatetemperaturen i ENSO 3.4, midt under askeskyen som det befant seg, en høyere makstemperatur enn noen av årene fra og med år 2000 til dags dato?

Det en sitter tilbake med er at vulkanutbruddet førte til en høyere temperatur der nedkjølingen skulle vært kraftigst.

Denne saken må følges opp, da vi tross alt snakker om en, ifølge mainstream, uforklaring hendelse. Tenkte det kunne være interessant å se hva James Hansen har å fortelle om SST i det gjeldende havområdet. Jeg har merket av ca. hvor ENSO 3.4 er. Legg også merke til resten av SST langs Ekvator. Det er bare tvers over Atlanteren det ikke er varmere enn normalt.

Først ut er til 1992:

[attachimg=1]

Så et år til for å se om det er en langtidseffekt:

[attachimg=2]

Det ser rett og slett ikke ut som om Mt. Pinatubo-utbruddet har hatt noen som helst nedkjølende effekt der askeskyen med tilhørende aerosoler som bremser solstrålene var som tettest.

Det er antatt at vulkanutbruddet hadde en nedkjølende effekt på 0,4 grader på den nordlige halvkule. Altså kjølte askeskyen ned jorda der den ikke var, mens der den visselig var, der gjorde den det varmere? Ikke lett å bli klok på dette.

AO tok et solid dykk i negativ retning fra 1992. I vår del av verden har dette påvirkning. Kan dette være årsaken til et par-tre kjøligere år på den nordlige halvkule? Jeg begynner å helle til at temperatur"dataene" vi får servert ikke er særlig mye verdt. At de i realiteten er så dårlige at de rett og slett er ubrukelige.

Her er mer fra GISStemp og James Hansen. Dette er fra området rundt Amazonasdeltaet i Brasil. Det ser ut som om nedkjølingen er totalt fraværende der, selv om dette området fikk askeskyen fra Mt. Pinatubo rett over seg. Saou Luiz:

[attachimg=3]

Neste GISS-graf er fra Kuantan i Malaysia, et av de første områdene som skulle merket den nedkjølende effekten av Mt. Pinatubo:

[attachimg=4]

Noen innlegg tidligere i denne tråden, skrev jeg at Okular og "mainstream" nok så ut til å ha tatt ledelsen angående den nedkjølende effekten av vulkanutbrudd. Så oppdaget jeg at varmerekorder ble satt i ENSO-området i Stillehavet, og den er ikke slått siden heller. Kort fortalt: Der den nedkjølende aerosolskyen la seg rundt Ekvator, der opplevdes ingen nedkjøling. Knapt nok i resten av verden heller.

Mullers nye BEST-oppdatering slår skikkelig på stortromma angående vulkanenes nedkjølende effekt. Men tenk på en ting før jeg går videre - han er nødt til å gjøre det, er han ikke? Dette har med klimasensivitet å gjøre. Pr. matematisk utregning og forståelsen av fysikken som er gjeldende skal disse utbruddene ha en sterkt nedkjølende effekt. På samme måte sier de jo at CO2-økningen har en sterk, oppvarmende effekt, særlig da i forbindelse med en antatt/ønsket positiv feedback for vanndamp.

Dette er resultatet fra BEST angående vulkanenes påvirkning:

(http://wattsupwiththat.files.wordpress.com/2012/07/berkeley-earth-temperature-and-volcanoes.jpg?w=640)

Jeg lånte denne grafen fra Willis Eschenbachs innlegg på WUWT - New Data, Old Claims About Volcanoes (http://wattsupwiththat.com/2012/07/30/new-data-old-claims-about-volcanoes/)

For det første er BESTs temperaturserie for landområdene helt på trynet. Det er så fælt at jeg gråter hvis jeg studerer den for lenge. For det andre er det flere av disse utbruddene som ikke synes på rå temperaturdata det jeg har funnet. BESTs nyvinning har jo blitt slaktet av stort sett alt som kan krype og gå, men dette skulle dreie seg om vulkanenes effekt på den globale temperaturen. Willis E. skriver:

Thanks, Jeremy. Actually, I have a lot of knowledge and you're right, I'm dangerous ... to folks who think that because something is "well established", that perforce it must also be true.

Yes, volcanoes have an effect on climate. No, that effect is nowhere near as large as is claimed by the climate modelers and believed by credulous scientists.

See, the problem is that if the so-called "climate sensitivity" is as high as they say (3°C per doubling of CO2), then volcanoes should have a huge effect on the climate, because they make a large change in the forcing. So they believe, without evidence, that volcanoes do have said large effect.

But volcanoes don't have a large effect on climate, they have a small effect despite having a large forcing ... go figure. I say that this is because the climate system is not some rigid thing that slavishly follows changes in the forcing. It is a living system that reacts to changes in the forcing by making opposing changes in the other direction. These mute the claimed effects of the forcing, and result in volcanoes not changing the temperature all that much, despite changing the forcing a lot.

Med tanke på at diverse "mainstream" klimaforskere og grafsnekkere har måttet jukse seriøst for å få temperaturhistorikken til å ligne på CO2-trenden fra Mauna Loa, tyder jo alt på at CO2-effekten er svært liten, eller sågar umulig å måle. Når det samme ser ut til å vise seg i temperaturstatistikkene sett opp mot vulkanutbrudd, tror jeg dette er en klapp på skulderen til Watts et. al.

De har måttet jukse for å holde AGW-skuta flytende. Legg merke til BESTs forsøk på å legge skylda for Den lille istiden på vulkanutbrudd. At sola var så slapp som en punktert ballong i solsteiken passer kanskje ikke inn i regnskapet til de som lever av klimaalarmisme?

Veldig interessant Joste. Jeg leste også Willis' innlegg.

Et problem her er at hvis BEST ikke holder mål, så burde man heller sammenligne med andre dataserier - slik du gjør lenger oppe.

Dette er av stor betydning i forhold til påstanden/antakelsen om at aerosoler "maskerer" en påstått/antatt global oppvarmingstrend som er intakt per i dag.

Hvis grauttjukk vulkanaske ikke er nok til å gi avkjøling, hvordan kan da en smule menneskeskapt sot (som riktignok er et stort og reelt miljøproblem lokalt) gjøre det?

Sitat fra: Jostemikk på juli 31, 2012, 23:18:41 PMMed tanke på at diverse "mainstream" klimaforskere og grafsnekkere har måttet jukse seriøst for å få temperaturhistorikken til å ligne på CO2-trenden fra Mauna Loa, tyder jo alt på at CO2-effekten er svært liten, eller sågar umulig å måle. Når det samme ser ut til å vise seg i temperaturstatistikkene sett opp mot vulkanutbrudd, tror jeg dette er en klapp på skulderen til Watts et. al.

De har måttet jukse for å holde AGW-skuta flytende. Legg merke til BESTs forsøk på å legge skylda for Den lille istiden på vulkanutbrudd. At sola var så slapp som en punktert ballong i solsteiken passer kanskje ikke inn i regnskapet til de som lever av klimaalarmisme?

Anbefaler også Eschenbachs tydelige (og enkle!) demonstrasjon på hvorfor påstanden om vulkanenes store betydning er feil eller i det minste betydelig overdrevet.

Selv ble jeg svært skeptisk til klimatiske påvirkninger fra vulkaner da jeg for noen år siden leste gjentatte påstander i astronomiske tidsskrifter om hvordan Krakatoa-utbruddet i 1883 i Indonesia skulle ha forårsaket den røde himmelen på Munch's maleri Skrik, malt 10 år seinere, i 1893. Min påpekning overfor redaktøren om at jeg bor i området der bildet er malt, og at røde himler er normalt om vinteren ble selvsagt ignorert. Sannheten måtte ikke skygge for en salgbar historie.

(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/f/f4/The_Scream.jpg/220px-The_Scream.jpg)

Og ja, jeg har lenge også ment at CO2-effekten ikke er målbar (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,307.msg5371.html#msg5371) og neppe noen signifikant klimafaktor. Klimaet er som kjent svært ikke-lineært og avhengig av en mengde faktorer. Å skattlegge luften vi puster er den ultimate drøm for makthavere. Nå når man har oppnådd dette, lyttes det ikke til innsigelser mot faktagrunnlaget.

For eksemplets skyld tar jeg nok en av Willis Eschenbachs blindtester, noe han brukte i den første tråden sin om vulkanenes påvirkning for noen måneder siden. Jeg vil ikke si hvilken temperaturserie jeg har brukt, og selvfølgelig ikke noe om årstallene.

Hvor ser dere utbruddet på Krakatoa i 1883?

[attachimg=1]

Sitat fra: Jostemikk på august 01, 2012, 00:57:11 AM
Hvor ser dere utbruddet på Krakatoa i 1883?

Omtrent her?

[attachimg=1]

Ikke spesielt overbevisende vulkan, denne Krakatoa.

Er ikke så greit å komme med det en antar er et godt eksempel når forumet er stappfullt av Sherlock Holmes-kloninger. ;D

[attachimg=1]

Sitat fra: Jostemikk på august 01, 2012, 01:16:22 AM
Er ikke så greit å komme med det en antar er et godt eksempel når forumet er stappfullt av Sherlock Holmes-kloninger. ;D

;D  ;D

Men på ekte Eschenbach'sk må jeg påpeke at pilen din (den nederste) representerer midtsommer 1883, omtrent når utbruddet pågikk (Mai-August), mens den observasjonene av rød himmel skjedde i November og Desember samme år  (http://www.aps.org/publications/apsnews/200405/backpage.cfm). På våre breddegrader kan en jo forklare dette med lyse sommernetter og lav sol om vinteren, men det er jo også nøyaktig sammenfallende med null-hypotesen.

I det minste burde en finne rapporter om rød himmel  i tropene sommerstid eller i det minste tidlig på høsten for å feste lit til teorien. For, dersom den lille peak'en i temperatur sommerstid skyldes Krakatoa, og effekten er borte før høsten kommer (slik grafen viser), så må enten temperatur-effekten eller rød himmel-effekten være feil (eller begge deler feil), for de opptrer ikke samtidig.

Eller hva?

Sitat fra: Jostemikk på juli 31, 2012, 23:18:41 PM
Noen innlegg tidligere i denne tråden, skrev jeg at Okular og "mainstream" nok så ut til å ha tatt ledelsen angående den nedkjølende effekten av vulkanutbrudd. Så oppdaget jeg at varmerekorder ble satt i ENSO-området i Stillehavet, og den er ikke slått siden heller. Kort fortalt: Der den nedkjølende aerosolskyen la seg rundt Ekvator, der opplevdes ingen nedkjøling. Knapt nok i resten av verden heller.

Mullers nye BEST-oppdatering slår skikkelig på stortromma angående vulkanenes nedkjølende effekt. Men tenk på en ting før jeg går videre - han er nødt til å gjøre det, er han ikke? Dette har med klimasensivitet å gjøre. Pr. matematisk utregning og forståelsen av fysikken som er gjeldende skal disse utbruddene ha en sterkt nedkjølende effekt. På samme måte sier de jo at CO2-økningen har en sterk, oppvarmende effekt, særlig da i forbindelse med en antatt/ønsket positiv feedback for vanndamp.

Jeg er fortsatt uenig med deg angående Pinatubo og El Chichón, Joste. Du må huske 1) at SST i det tropiske Øst-Stillehav under en El Niño ikke bestemmes av atmosfæriske forhold, men av oseaniske - havoverflatetemperaturene her stiger idet varmtvann fra The Pacific Warm Pool (og i stor grad fra dypere lag) trekkes østover utover havområdene; og 2) under en El Niño er det tropiske Øst-Stillehav tilstoppet av massive skylag og nedbørsceller, det er hit konvekssjonsenteret har flyttet - en input av stratosfæriske aerosoler får svært mye mindre å si for overflaten under slike troposfæriske forhold. Stort sett hele perioden 90-95 var preget av positive eller nøytrale ENSO-forhold, med El Niñoer (av varierende styrke) på rekke og rad. Ser du på det tropiske Atlanterhav, hvor oppvarmingen under/etter en El Niño skjer ved svekket skydannelse og ergo økt solinnstråling, vil stratosfæriske aerosoler ha mer å si. Og her fant nedkjøling i 82-83 og 91-93 sted.

Uansett, dette kan vi diskutere i det vide og breie og blir kanskje aldri enige - mulig er det snakk om confirmation bias fra begges ståsted, man ser det man ønsker å se. Men dette er likevel et lite punkt, synes jeg. Vi er begge enige om at vulkaner ikke kan ha en innvirkning på en klimatisk langtidstrend. Jeg skal prøve å forklare litt hvorfor.

Flere alarmister, deriblant dumskalle på vgd, har prøvd seg med samme taktikk som Muller og BEST her benytter seg av i sin pådrivsbudsjettering. Dumskalle spesifikt (men også Christoffer Bugge Harder fra klimadebat.dk) ville forklare den globale oppvarmingen 1918-45 med at det hadde vært noen store vulkanutbrudd i løpet av de foregående 20 år, som på Hansens netto pådrivsbudsjett trådte fram som kraftige nedoverhugg. Han ville effektivt sno seg unna det store problemet med å forklare den store oppvarmingen i den nevnte perioden med den svært lille økningen i netto strålingspådriv som fant sted, med å appellere til vulkanutbruddene i forkant - trakk man bare trendlinjen tilbake over disse, ble pådrivsøkningen plutselig voldsomt mye større må vite.

Men akk, noe slikt vil jo bare være den ignorante til trøst. Store vulkanutbrudd påvirker strålingsbalansen kun direkte (der og da) i +/- 2 år (man ser dette på stratosfæretemperaturene og på albedomålingene). Etter at pådrivet så er 'vasket bort', spretter balansen ganske enkelt tilbake dit den var før utbruddet. En 'rebound' fra et stratosfærisk vulkanutbrudd utgjør ikke en oppbygging i generelt pådriv som kan drive en oppvarming over de neste 30 år, eller 10, eller 5, for den saks skyld; den utgjør simpelthen et tilbakefall til 'bakgrunnstilstanden'. På samme måte som 'ikke vulkanutbrudd over en klimatologisk periode' ikke kan lede til oppvarming i seg selv, vil ikke 'mange og store vulkanutbrudd over en klimatologisk periode' kunne lede til en jevn avkjøling under perioden som helhet. Vulkanutbruddene gjør det bare (litt) kaldere LIKE ETTER at de inntreffer. Alle utbrudd påvirker dessuten forskjellig - det finnes ingen standard koeffisient som noen synes å tro.

Fra min gamle lærebok i paleoklimatologi av William F. Ruddiman ('Earth's Climate Past and Future'), finner man beskrevet veldig fint hvordan klimasystemet responderer på forskjellige typer endringer i strålingspådriv. Dette forklarer greit hva Eschenbach (synes jeg) fomler litt med å komme til erkjennelsen av. Ruddiman benytter seg av en propanbrenner under en kolbe med vann for å illustrere pådriv og respons. Flammen fra propanbrenneren er strålingspådrivet, vannet er klimasystemet. Slår man på flammen, vil vannet trenge litt tid på å respondere (responstida) - det tar altså litt tid før temperaturen begynner å stige. Jo lenger flammen står på før man slår den av igjen, og jo kraftigere flammen er, jo mer vil dessuten vanntemperaturen rekke å stige. (Ved et vulkanutbrudd er selvsagt pådrivet og responsen motsatt.) Når flammen slås av, vil vanntemperaturen etter en tid falle tilbake til der den var før vi skrudde på flammen - tilsvarende responstid som under oppvarmingen, bare andre veien. De stratosfæriske aerosolene fra kraftige vulkanutbrudd opptrer brått med påtakelig virkning, men er borte igjen etter cirka et par år. Klimasystemet har gitt en kort og tydelig respons, men så snart pådrivet opphører ('slås av'), faller det etter kort tid tilbake til 'normalen' igjen, til totaltilstanden som fantes før utbruddet.

Vulkanene er altså kraftige pådrivere i seg, men siden de 'er slått på' så kort tid, vil ikke jordsystemet rekke å respondere all verden. Dessuten, og på grunn av dette, vil det falle tilbake til snittet igjen ganske så fort.

Så jeg er enig med Eschenbach i følgende:

SitatSee, the problem is that if the so-called "climate sensitivity" is as high as they say (3°C per doubling of CO2), then volcanoes should have a huge effect on the climate, because they make a large change in the forcing. So they believe, without evidence, that volcanoes do have said large effect.

Strålingspådriv fungerer ikke lineært. Og ergo er ikke 'klimasensitiviteten' en verdi som kan fastslås en gang for alle heller. Mest sannsynlig er hele konseptet et luftslott.

Men jeg er ikke så sikker på at jeg følger ham i dette:

SitatBut volcanoes don't have a large effect on climate, they have a small effect despite having a large forcing ... go figure. I say that this is because the climate system is not some rigid thing that slavishly follows changes in the forcing. It is a living system that reacts to changes in the forcing by making opposing changes in the other direction. These mute the claimed effects of the forcing, and result in volcanoes not changing the temperature all that much, despite changing the forcing a lot.

Hvilke 'opposing changes in the other direction' er det han snakker om her? Vet du, Joste? Endringer som skjer så fort og så kraftfullt at de rekker å viske ut mye eller mesteparten av den påståtte effekten av vulkanutbruddene. Før de likevel er en saga blott. Willis' siste setning her vitner om at han nettopp ikke har skjønt Ruddimans ganske så elementære 'pådriv-og-respons'-forklaring. Vulkanene gir et kraftig pådriv i seg, men pådrivet virker i så kort tid at klimasystemet med sin responstid ikke rekker å endre f.eks. temperatur så mye som den absolutte pådrivsendringen skulle tilsi. Intet behov for kontrende effekter. To variabler: styrke og tid. Hvor kraftig flamme? Og hvor lenge står den på?


Vel, beklager, nå har jeg hørtes veldig kritisk ut hele veien. Egentlig syns jeg det er bra at du trekker fram dette aspektet ved BEST-undersøkelsene, Joste. For jeg er selvsagt helt enig i at det er helt høl i hue på denne måten å skylde alt som ikke kan forklares med CO2, eller fravær av det, på vulkaner. Det er like hjernedød og fantasiløs ad hoc som sulfataerosolene fra industrien som skal maskere CO2-effekten i akkurat de periodene hvor temperaturene ikke stiger (1945-75 og 2000 til i dag).

Vil bare kaste inn en graf til. Samme år, men nå glattet med 12 måneder:

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vgl/from:1870/to:1900/mean:12)

Nå ser det virkelig ut til at trenden var på solid nedovertur lenge før utbruddet, og at den kaldeste perioden som denne grafen viser skjedde så lenge etter utbruddet at det ikke kan ha spilt inn.

Okular, jeg har tatt hensyn til responstiden i noen av de tidligere innleggene. SST påvirkes av flere ting, Okular. Du har selvfølgelig rett i det. Det er allikevel liten tvil om at når noe skygger for sola over ekvator, da er det meningen at det skal bli kjøligere. Se på denne en gang til:

(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=613.0;attach=2143;image)

Den absolutt høyeste temperaturen i det området, og det skjedde nøyaktig da det IKKE skulle skjedd, nemlig under den eneste, såkalt kraftige nedkjølingspådriveren i hele satellittperioden, utbruddet på Mt. Pinatubo. Aeorosolene la seg ifølge satellittbildene til NASA som et tjukt belte rundt Ekvator. Selv James Hansen ser for en gangs skyld ut til å være enig:

(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=613.0;attach=2149;image)

Det finnes tvilsomt en vei utenom en sterk tvil til vulkanutbruddets nedkjølende effekt utfra alt det du har sett av temperaturserier, Okular. Har du forresten vært inne på tanken om at justering for denne antatte effekten, ikke den reelle, men den antatte påvirkningen allerede er implementert i programmene de kjører for å lage sine temperaturserier? Slik må det være, for jeg finner ikke nedkjølingen fra Mt. Pinatubo på mange nok temperaturstasjoner verden rundt. Ergo finnes ikke dippen i temp i virkeligheten, i likhet med mye annet virkelighetsfjernt fra mainstream.

Her er Norges-serien (http://klimaforskning.com/temp.html) jeg har laget:

(http://klimaforskning.com/files/Norge.jpg)

Det kan se ut til at det har vært en svært lang responstid, i det minste et par-tre år, hvis årsaken skyldtes utbruddet på Mt. Pinatubo. Men ta da en titt på denne grafen, som er fra tråden om Arctic Oscillation (http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,767.0.html):

(http://klimaforskning.com/forum/index.php?action=dlattach;topic=767.0;attach=2109;image)

Pang! Nedgangen henger sammen med AO, og for Norges vedkommende er det klin umulig å finne noen påvirkning fra Mt. Pinatubo. Og slik er det med hvert eneste land jeg sjekker på den nordlige halvkule, Okular. Hvert eneste land. Finnes utbruddet i det hele tatt synlig på de forskjellige globale temperaturseriene, så er det fordi de har måttet justere dataene for å få det til å passe med deres egne påståtte forcing. Skjønner du hva jeg mener?

I denne diskusjonen er jeg nok som Bambi på glattisen... men kan det tenkes at vulkanskyer har en lignende effekt som vanlige skyer - altså at de både kjøler (skygger for solen) og hindrer varmeutstråling, slik at nettoeffekten er ukjent?

Tjener vulkanutbruddene til å moderere (lavere dag, høyere natt) temperaturene uten å ha noe å si for trenden?

Bare hypoteser/spekulasjoner fra glattisen, men går ut fra at mer lokale temperaturdata vil vise en slik effekt dersom den er reell.

Alle er som Bambi på glattisen når det gjelder dette, Bebben. Særlig undertegnede. Derfor må jeg gjøre som jeg pleier å gjøre, nemlig gjøre det hele så enkelt som mulig. Hundrevis av termometerserier som viser rådata forteller at Mt. Pinatubo ikke hadde en nedkjølende effekt et eneste sted. Ellers tror jeg manglende kunnskap om dette også er forbannet stor hos atmosfæreforskere. Jeg tror i det store og hele at atmosfæreforståelsen er elendig.

Sitatkan det tenkes at vulkanskyer har en lignende effekt som vanlige skyer - altså at de både kjøler (skygger for solen) og hindrer varmeutstråling, slik at nettoeffekten er ukjent?

Tjener vulkanutbruddene til å moderere  (lavere dag, høyere natt) temperaturene uten å ha noe å si for trenden?

Dette har du sannsynligvis rett i, Bebben. Første gang jeg har sett dette nevnt. Vi vil nok ikke få noe fullverdig svar på det før de er ferdige med å krangle om bidraget fra skyene, og det tror jeg ikke de kommer til å gjøre før jeg har vandret heden. Har for eksempel aldri sett at de diskuterer lokasjonen av disse skyene. Okular har jo skrevet mye om det i forbindelse med de ekvatoriale sonene, og jeg har så vidt vært inne på det jeg også. Er jo derfor jeg holder en stor knapp på effekten av dimetylsulfidens påvirkning som skydanner over havområdene rundt Ekvator. Også her har "mainstream" bare regnet på den "globale" effekten. Må ha noe med hva som gir bevilgninger å gjøre...

Sitat fra: Jostemikk på juli 31, 2012, 23:18:41 PM
Noen innlegg tidligere i denne tråden, skrev jeg at Okular og "mainstream" nok så ut til å ha tatt ledelsen angående den nedkjølende effekten av vulkanutbrudd. Så oppdaget jeg at varmerekorder ble satt i ENSO-området i Stillehavet, og den er ikke slått siden heller. Kort fortalt: Der den nedkjølende aerosolskyen la seg rundt Ekvator, der opplevdes ingen nedkjøling. Knapt nok i resten av verden heller.

Mullers nye BEST-oppdatering slår skikkelig på stortromma angående vulkanenes nedkjølende effekt. Men tenk på en ting før jeg går videre - han er nødt til å gjøre det, er han ikke? Dette har med klimasensivitet å gjøre. Pr. matematisk utregning og forståelsen av fysikken som er gjeldende skal disse utbruddene ha en sterkt nedkjølende effekt. På samme måte sier de jo at CO2-økningen har en sterk, oppvarmende effekt, særlig da i forbindelse med en antatt/ønsket positiv feedback for vanndamp.

Dette er resultatet fra BEST angående vulkanenes påvirkning:

(http://wattsupwiththat.files.wordpress.com/2012/07/berkeley-earth-temperature-and-volcanoes.jpg?w=640)

Jeg lånte denne grafen fra Willis Eschenbachs innlegg på WUWT - New Data, Old Claims About Volcanoes (http://wattsupwiththat.com/2012/07/30/new-data-old-claims-about-volcanoes/)

Det jeg bet meg merke i fra hans innlegg, var at nedkjølingsperiodene, som angivelig skulle skyldes vulkanutbrudd, i de fleste tilfeller var godt i gang allerede før utbruddene startet. Meget forutseende klima!

Det Willis E. nevner om dette er det samme jeg selv oppdaget for noen av disse utbruddene, ConTrari. Må nevne en feil i grafen hans:

[attachimg=1]

Han kaller utbruddet på begynnelsen av 60-tallet for El Chicon. Det er feil. El Chicon-utbruddet i Mexico var i 1982. Det Willis har markert må være Mount Agung-utbruddet i 1963/64. Tror han har slurvefeilet grunnet lav oppløsning på X-aksen.

Sitat fra: Jostemikk på august 01, 2012, 01:48:37 AM
Okular, jeg har tatt hensyn til responstiden i noen av de tidligere innleggene. SST påvirkes av flere ting, Okular. Du har selvfølgelig rett i det. Det er allikevel liten tvil om at når noe skygger for sola over ekvator, da er det meningen at det skal bli kjøligere. Se på denne en gang til:

Den absolutt høyeste temperaturen i det området, og det skjedde nøyaktig da det IKKE skulle skjedd, nemlig under den eneste, såkalt kraftige nedkjølingspådriveren i hele satellittperioden, utbruddet på Mt. Pinatubo. Aeorosolene la seg ifølge satellittbildene til NASA som et tjukt belte rundt Ekvator. Selv James Hansen ser for en gangs skyld ut til å være enig:

Det finnes tvilsomt en vei utenom en sterk tvil til vulkanutbruddets nedkjølende effekt utfra alt det du har sett av temperaturserier, Okular. Har du forresten vært inne på tanken om at justering for denne antatte effekten, ikke den reelle, men den antatte påvirkningen allerede er implementert i programmene de kjører for å lage sine temperaturserier? Slik må det være, for jeg finner ikke nedkjølingen fra Mt. Pinatubo på mange nok temperaturstasjoner verden rundt. Ergo finnes ikke dippen i temp i virkeligheten, i likhet med mye annet virkelighetsfjernt fra mainstream.

Jeg tror nesten du må lese hva jeg skriver en gang til, Joste. Det er to avgjørende grunner til at det er en 'wild goose chase' å se etter aerosolspor i SST-serien fra det tropiske Øst-Stillehav så lenge de inntreffer under El Niño-tilstander.

1) SST under en El Niño settes her av temperaturen vannet som tilføres vestfra holder (det er snakk om anomalier), IKKE av solinnstråling eller ikke solinnstråling (som er hva aerosoler kan påvirke). Vannet vil ikke varmes ytterligere opp i seg selv. SST-anomalien i øst stiger snarere fordi det kommer stadig mer av det varme vannet trukket fra Pacific Warm Pool spredt utover et større og større område.

2) I praksis ER det ikke noen solinnstråling å snakke om i området under en El Niño. Aerosollaget i stratosfæren vil påvirke klarværsområder, IKKE områder hvor det allerede er tjukke troposfæriske skylag som blokkerer innstrålingen.

Noe av det samme mønsteret vil vi se i Det indiske hav (bare i mindre grad), men ikke i Atlanteren og i Vest-Stillehavet, hvor det er vesentlig mindre skyer under en El Niño.


Angående responstid. Den var ikke spesielt viktig i min rudimentære pådriv-respons-beskrivelse. Responstida i atmosfæren er ganske så kort. Tida det tar før man når minimum/maksimum respons på et visst pådriv er imidlertid lengre. På stort sett alle kurver jeg har sett så nås bunnivå etter Pinatubo omkring medio '92 (altså rundt året etter selve utbruddet). Jeg snakket mer om hvor lang tid pådrivet i seg selv er i operasjon, kombinert med hvor kraftig det er. Disse to variablene vil jo variere veldig innbyrdes fra utbrudd til utbrudd.


Så til dette med data og justeringer av algoritmen for å akkommodere en 'ventet' respons på et stratosfærisk vulkanutbrudd. Du kan meget mulig ha rett, selv om det umiddelbart virker en smule søkt. Uansett må jeg nesten forholde meg til de, først og fremst satellittdata (RSS, UAH, Reynolds OI.v2) jeg finner. Og de gir nokså entydige indikasjoner synes jeg. Som bakkeseriene gjør (dog med mindre utslag). OBS! Jeg snakker nå bare om de to siste store utbruddene, de som er å finne innenfor satellittalderen. Hva som skjer før den tid er vanskelig å si mye klokt om, dessverre.

Men for all del, det er ikke sånn at jeg har noen stolthet bundet opp i at vulkanene MÅ ha en global og vesentlig innflytelse. Viser det seg at det er noe lureri her også, så skal jeg være den første til å ta konsekvensen av det. Men da skal også temperaturene justeres tilbake opp i periodene 82-84 og 91-93 i alle de globale måleseriene, land, hav og troposfære.

Dette med de lokale målingene vet du mer om enn jeg, så jeg vil ikke prøve meg på noen (bort)forklaring der.

Her er forresten Ruddimans figur som illustrerer dette med pådriv og respons:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img044-1.jpg)

Ruddiman sier i teksten:

SitatAs we move through this book, you may notice an underlying change in emphasis concerning the relationship between the forces that drive climate change and the responses of the climate system. This shift in emphasis reflects the fact that the relative size of the time scale over which the forcing is applied versus that at which the climate system can naturally respond determines much about what actually happens in the climate system.

Varianten relevant for store vulkanutbrudd (B i figuren over):

SitatForcing is fast in comparison with the climate system's response. At the other extreme of the hypothetical range of cases, the response time of the climate system may be much slower than the time scale of the change in forcing (Figure 1-7B). In this case, there is little or no response to the climate forcing. This is equivalent to turning the Bunsen burner on and then off so quickly that the temperature of the water in the beaker has no time to react. Because this example is trivial (it produces no climate response on Earth), no examples of it are included in this book.

There are, however, cases of climate forcing applied so briefly (over a few years or less) that it does produce a small climate response on Earth. One example is the eruption of Mount Pinatubo in the Philippine Islands in the summer of 1991. The fine particles emitted by the volcano blocked part of the Sun's radiation and caused Earth's average temperature to fall by 0.5°C within less than a year.

Nå vil ikke jeg uten videre gå god for de 0,5 gradene med global nedkjøling som følge av Pinatubo-utbruddet. Et så høyt tall rimer jo dessuten dårlig med det Ruddiman like før sier om vulkanutbrudd av denne kaliberen: "it does produce a small climate response on Earth". 0,5 grader over ett år er vel ikke akkurat noen liten respons ... 8) Det er mer enn det satellittene har registrert av oppvarming fra 1979 til i dag - over 33½ år.


Verdt å merke seg ved hva Ruddiman sier er jo for øvrig hans betoning av endringstakten i (strålings)pådriv: "Climate responses depend on the relative rate of changes in climate forcing versus the response time of the climate system." I den forbindelse finner jeg det passende å legge ut denne figuren. Den viser oppvarmingsperiodene 1918-45 vs. 1976-07 (HadCRUT3gl) sammenstilt med de relative endringsratene i Hansens globale nettopådriv under de samme to tidsrom:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/GlobalTemp20HadCRUT320since185020C4Yc.jpg)

What's wrong with this picture?

Skal se på dette utover kvelden, Okular. Du kan ha rett, og jeg kan ha oversett/misforstått deler av det du har skrevet, og når jeg forstår dette, vil jeg muligens forandre mening. Jeg har ingen personlig agenda når det gjelder dette, og tar jeg feil koster det meg null å erkjenne bommerten. Enn så lenge dreier dette seg om et påstått temperaturfall ved den type utbrudd vi opplevde med for eksempel Mt. Pinatubo. Dette temperaturfallet finner jeg ikke i temperaturdataene, og da snakker jeg om midtre breddegrader i Stillehavet. På elvemoen i Kautokeino. På plenen til Meteorologisk Institutt på Blindern, eller Yukon, Tampa eller andre steder. Kanskje jeg ikke har lett godt nok?

Hvis du har tid til å svare på et spørsmål slik at jeg har dette å forholde meg til før jeg går gjennom alt du har skrevet minst en gang til, ville jeg satt pris på å få vite akkurat hvor nedkjølingen fra Mt. Pinatubo gjorde seg mest bemerket. Jeg snakker ikke om "globalt", jeg mener hvilke regioner eller mer lokale områder som ble så nedkjølt at dette førte til "global" nedkjøling i den perioden du snakker om.

Okular, jeg må først få legge ut grafen din. Den bør ut i flest mulig tråder både her og andre steder.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/GlobalTemp20HadCRUT320since185020C4Yc.jpg)

Dette er knusende. Særlig med tanke på at oppgangen på venstre side (etter første verdenskrig) er nedjustert. Ergo er det verre enn som så. Når det i tillegg har skjedd samme type temperatur"justeringer" for den moderne temperaturoppgangen, men denne gang med motsatt fortegn - den er oppjustert - ja da blir det aldeles håpløst. Denne saken er sammen med bekreftende e-poster i Climategate-mailene nok til å skrinlegge hele alarmistrørsla for godt.

Det er altså andre ting som påvirker atmosfæretemperaturen enn diverse "forcinger" i atmosfæren. Og om dette handler jo denne tråden.

Sitat fra: Jostemikk på august 01, 2012, 17:27:03 PM
Hvis du har tid til å svare på et spørsmål slik at jeg har dette å forholde meg til før jeg går gjennom alt du har skrevet minst en gang til, ville jeg satt pris på å få vite akkurat hvor nedkjølingen fra Mt. Pinatubo gjorde seg mest bemerket. Jeg snakker ikke om "globalt", jeg mener hvilke regioner eller mer lokale områder som ble så nedkjølt at dette førte til "global" nedkjøling i den perioden du snakker om.

Jeg har som nevnt ikke noen særlig oversikt over lokale eller begrensede regionale forhold. Mitt primære interesseområde er de større regionale enhetene samt det globale perspektivet. Men jeg har funnet mye interessant ved å dele de ulike måleseriene inn i passe bolker (avgrenset av spesifiserte bredde- og lengdegrader) i KNMIs Climate Explorer (http://climexp.knmi.nl). Det er egentlig bare å kikke selv. Var det ikke vår alles kjære Joelle Gergis som sa: "It's called research." :P Nei, men det ville faktisk i grunn være det enkleste. Pinatubo er i all hovedsak langt mer markert rundt omkring på grafene enn Chichón. Det har nok mye med at Pinatubo for det første var en god del kraftigere enn Chichón, for det andre at Chichón sprengte toppen like før den ene av de siste hundre års to kraftigste El Niñoer - 82/83-episoden. Det er like fullt temmelig tydelig hvordan Chichón makter å forkrøple Super-El Niñoens globale (og regionale) innflytelse. Pinatubo tar seg av El Niño 91/92 og de påfølgende episodene ganske så åpenlyst, føler jeg.

Det er i det hele tatt ganske interessant at vi kan komme til så ulike konklusjoner, tydeligvis først og fremst basert på hvilken skala vi tar utgangspunkt i for vår undersøkelse av klimasystemet. Jeg vil absolutt ikke prøve å gi noe inntrykk av at jeg har noe svar på hvorfor ...

Sitat fra: Jostemikk på august 01, 2012, 19:34:41 PM
Okular, jeg må først få legge ut grafen din. Den bør ut i flest mulig tråder både her og andre steder.

Det skal du bare gjøre, Jostemikk :) Er enig at den bør være knusende. Men AGW'erne går simpelthen inn i benektermodus, og/eller frenetisk avsporingsmodus, når de får se den.

Her er en oppdatert versjon (med korrekte trendverdier):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/GlobalTemp20HadCRUT320since185020C4Yc-1.jpg)
http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/GlobalTemp20HadCRUT320since185020C4Yc-1.jpg

Endringstakten i strålingspådrivet under den siste periodens 32 år er 406% av den samme for den første periodens 28.


Verdt å tenke på dessuten at begge disse seriene er brukt offisielt av IPCC i sin AR4-rapport. Men neppe sammen på denne måten.

Nå har jeg lest, studert, og forsøkt å forstå alt du har skrevet, Okular. Forstår jeg det ikke nå, så får du avskrive meg. Om Ruddiman kan jeg ikke kommentere annet utfra det lille jeg vet om ham og forstår av det du presenterer av ham, at han nok virker litt overivrig når han kommenterer det nedkjølende bidraget fra Mt. Pinatubo. Han tar dobbelt så hardt i som James Hansen, som hvis jeg husker korrekt tilskriver den nordlige halvkulen -0,4, ikke globalt. Dessuten er jeg jo i utgangspunktet uenig med ham, og påstår hele tiden at det må være svært mye de ikke forstår angående atmosfærens forskjellige responser på diverse bidrag. Jeg må si som deg, Okular. Jeg setter stor pris på bidraget ditt, det er flott at du etterforsker dette, men jeg er altså ikke enig med deg.

Du gjør et stort poeng ut av min graf og kommentar om ENSO-3.4, og jeg har sikkert fortjent dette. Men ENSO-området er ikke det eneste jeg har vist til, og jeg vil fortsette litt med dette. ENSO er heller ikke eneste bidragsyter angående korte og lange temperaturresponser i lavere del av troposfæren, og nå snakker jeg fra 10.000 meter til 2 meters bakkemålinger. Jeg er allikevel helt enig med deg i at ENSO nok er det fenomenet som gjør seg størst og raskest utslag globalt. Flere andre påvirkere er mer regionale, selv om akkurat denne definisjonen er litt ullen.

En annen global påvirker er sola. Så er det de regionale påvirkerne, som for det jeg vet kun er energifordelere/omskyvere, så som AMO, NO, og PDO. Her er sola, AMO og PDO for tidsrommet før, under og etter Mt. Pinatubo-utbruddet midt på sommeren 1991. Først månedsveriene:

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vgl/from:1990/to:1993/normalise/plot/esrl-amo/from:1990/to:1993/normalise/plot/sidc-ssn/from:1990/to:1993/normalise)

For å vise trenden litt tydeligere, her er 12 måneders glatting, altså årsverdier:

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vgl/from:1990/to:1994/normalise/mean:12/plot/esrl-amo/from:1990/to:1994/normalise/mean:12/plot/sidc-ssn/from:1990/to:1994/normalise/mean:12)

Som du korrekt har nevnt var ENSO i positivt område, med andre ord en El Nino. Den gikk dog nedover i tiden etter utbruddet:

[attachimg=1]

Så ser vi litt på temperaturutviklingen, og her har jeg med HADCRUT3vgl, AMSU og RSU. Jeg har valgt å justere seriene likt i starten. Utslaget på temperaturen ble større på satellittmålingene i "lavere" troposfære enn for bakkemåling/SST fra HADCRUT:

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vgl/from:1988/to:1997/mean:12/plot/uah/from:1988/to:1997/offset:0.15/mean:12/plot/rss/from:1988/to:1997/mean:12/offset:0.1)

Her ser vi at HADCRUTs globale serie viser et temperaturfall på snaue 0,2 grader, og dette er jo forenlig med atmosfæreforskernes -0,4 på den nordlige halvkulen. Globalt blir jo det ca. -0,2. Men så kommer noe viktig, og noen fysisk forklaring har jeg ikke på dette bortsett fra sola og atmosfærens søken etter likevekt. Se på bølgene på denne grafen:

http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vgl/from:1980/mean:12/detrend:0.4

Abnormaliteten i denne kurven ville først kommet hvis temperaturen IKKE hadde gått ørlite ned. Hva skjer hvis du løfter perioden forbundet med MT. Pinatubo med 0,4 grader? Vi ville plutselig opplevd et brått, kraftig klimaskifte, ville vi ikke? Legg merke til at serien over er avtrendet.

Så til noen temperaturer, og siden jeg så flåsete kommenterte i et tidligere innlegg alt fra Yukon til Tampa, så begynner jeg med dem. Legger til at av alle de seriene jeg kommer med etter dette, så er alle sammen grafer rimelig tilfeldig utvalgt, og jeg har ikke forkastet en eneste graf for å komme fram til dette utvalget. Mange av dem er også homogeniserte serier fra GIStemp og James Hansen, så noen kirksebærplukker er jeg ikke i dette tilfellet.

[attachimg=2]

[attachimg=3]

Her er "hele" Russland ved hjelp av snittutregningen til Rimfrost.no:

[attachimg=4]

Her er arnestedet for utbruddet på Mt. Pinatubo:

[attachimg=5]

De to neste er fra Egypt og Spania:

[attachimg=6]

[attachimg=7]

Neste er fra midten av Stillehavet:

[attachimg=8]

Den neste er fra Grønland, og den er rimelig interessant. På Illulisat var det en skikkelig temperaturnedgang før El Chichon-utbruddet på begynnelsen av 80-tallet. For Mt. Pinatubos tilfelle steg temperaturen i 1992. Hvor er den nedkjølende effekten fra utbruddene?

I Washington DC var temperaturen i likhet med svært mange andre steder allerede på vei ned. Iløpet av 1992 steg den:

[attachimg=9]

I Stockholm følger trenden AO slavisk, akkurat som Blindern-serien. Med en så solid korrelasjon som det er mellom AO og våre deler av planeten, er det svært vanskelig å se andre fenomener som har en rimelig umiddelbar påvirkning på bakketemperaturen:

[attachimg=10]

Jeg avslutter med litt av en kuriositet. Det er James Hansen og GIStemp som leverer alle temperaturdataene for Rimfrost.no for Mexico. Jeg viser snittet for alle stasjonene, men en ting går igjen på alle sammen. James Hansen har fjernet alle årene i forbindelse med utbruddet på Mt. Pinatubo, og så kan vi jo spørre oss selv hvorfor han har gjort dette:

[attachimg=11]

Okular, jeg blåser i utgangspunktet i hvem av oss som har rett. Du har hele "mainstream"-laget med atmosfæreforskere på laget, og det må man anta trekker i din retning. Jeg er imidlertid ikke ute etter en pisse-konkurranse. Var jeg det, var resultatet gitt. Jeg er fælt til å drikke pils, og begynner å pådra meg en kroppsfasong deretter.

Jeg har lært mer om atmosfære- og havkoblinger av deg enn noen annen, og for å bruke en litt forslitt frase, er jeg sikker på at du har glemt mye mer om dette enn jeg noen sinne har lært. Jeg gleder meg så fælt til å lese innleggene dine de gangene du har lagt ut nye, at jeg setter over kaffen, finner fram tobakken, og forbereder meg med glede hver eneste gang. Ergo opplever jeg ingen glede over å være uenig med deg. Jeg finner bare ikke resultatene av diverse atmosfære-forcinger når jeg gransker temperaturdataene. Verken for vulkanutbrudd eller CO2, og dette plager meg.

Angående Ruddiman, så fikk han ikke med seg drittungene som med jevne mellomrom droppet små biter tørris i reagensglasset han så nidkjært varmet med bunsenbrenneren sin...

Jeg er rimelig forpliktet til å legge ut dette. Det er et par av Okulars poenger jeg ikke har kommentert, blant annet ser han ut til å ha et godt argument der han mener at Willis Eschenbach tar feil. Jeg kan ikke argumentere bort akkurat det.

Så har vi disse, som jeg selv har brukt som argument til inntekt for egne argumenter i andre tråder:

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745239182.jpg)

(http://bloggfiler.no/jostemikk.blogg.no/images/1172047-8-1305745273551.jpg)

Utbruddet på Mt. Pinatubo er meget synlig som energitap av solstråler på toppen av atmosfæren. Mange w/m2 ble reflektert tilbake til verdensrommet.

Som Bebben var inne på i et innlegg, virket nok askeskyen også isolerende angående varmetap. Jorda ga fra seg mindre langbølget varmestråling i den samme perioden etter utbruddet, men reduksjonen var ikke nok til å hindre en ubalanse.

Her har jeg et forklaringsproblem. Varmetapet i atmosfæren synes å ha vært større høyere opp i troposfæren enn på bakkenivå. I hvertfall viser UAH/RSS dette sett opp mot for eksempel HADCRUT3vgl.

Har tenkt litt på det at det ble satt varmerekord i Nino 3.4 midt under askeskyen. Ga havet fra seg litt mer energi for å kompensere? Jeg kan ikke nok om en slik eventuell mekanisme, men har en mistanke om at Okular forstår dette rimelig godt. Hvis havet kompenserte, hvor stort blir varmetapet i den øverste meteren for å erstatte eventuelt 0,2 grader i deler av den første mila av atmosfæren? Jeg undres nemlig fortsatt over årsaken til at akkurat El Ninoen i 1992/92 opplevde rekordtemperatur i område 3.4. Hvorfor akkurat da?

Den tiden jeg kommer til å bruke i denne tråden framover, skal gå med til å forsøke å bekrefte Okulars argumentasjon. Klarer jeg å finne dokumentasjon på et abnormalt temperaturfall på 0,4 grader for den nordlige halvkule iløpet av de første 18 månedene etter utbruddet på Mt. Pinatubo, skal leserne av denne tråden blir de første til å høre om det. Det er et løfte. :D

Det lønner seg å se på fulloppløselige globale grafer (altså fra måned til måned) for å få det riktige bildet av hva som skjer. Se her f.eks.:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Pinatubo.png)
HadCRUT3, RSS, UAH og HadSST2 1987-97.

Sammenlikn med MEI for perioden:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/img064-Kopi.jpg)

Særlig El Niño 91/92 er jo veldig tydelig og ragende. Hvor blir den av på komposittgrafen over? Den er der, bare godt nede i søkket.

Jostemikk, du viste strålingsubalansen ved TOA ved ISCCP-FD. Her er ERBEs tilsvarende oversikt:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/pinatubo1.jpg)

Global albedo ved TOA (ISCCP-FD):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/an9090_ALB_toa.gif)

Ole Humlum framstiller det slik (ved HadCRUT3):

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/HadCRUT320GlobalMonthlyTempSince198520MtPinatubo-2.jpg)

Det vil si, det er jeg som står for 'Rebound'-delen.

Det kan se ut, på strålingsbalanse- og albedokurvene over, at pådrivet fra Pinatubo var effektivt et sted mellom halvannet og to år, med en brå virkning som avtok etter hvert til rundt starten av 93. Deretter brukte klimasystemet cirka ett år på å justere seg tilbake til der det hadde vært før juni/juli '91 - rebound. Så fra 1994 av er 'alle' spor etter Pinatubo-utbruddet i praksis borte.

Drøyt to og et halvt år tok det alt i alt.


P.S.: Jostemikk, jeg har gjort meg noen tanker om hvorfor det er så vanskelig å få øye på Pinatubo i serier fra enkeltstasjoner rundt omkring. Men nå må jeg tilbake på jobb, så får ta det seinere ... ;)

Oppdatering i innlegget!

Flott, Okular! Ettersom du la ut dette innlegget, må jeg svare kort. Beklager at jeg da faller litt utenfor sporet om å lete etter argumenter som støtter ditt syn i saken.

Jeg har ikke noe imot å vise høyoppløselige grafer. Har gjort det mange ganger i denne tråden. Husk dog at du henviser til de globale seriene jeg påstår er gale. I hvertfall for 2 meters-målingene.

Det ville dessuten vært fint om du kunne kommentert om en antatt effekt av dette:

EDIT: På tidligere grafer har jeg IKKE vist PDO sammen med AMO og soflekktall. Jeg har ved en feil lagt inn HADCRUT3vgl, og denne har synkende tendens. PDO har positiv trend:

(http://woodfortrees.org/graph/jisao-pdo/from:1990/to:1993/normalise/plot/esrl-amo/from:1990/to:1993/normalise/plot/sidc-ssn/from:1990/to:1993/normalise)

Er du enig i at vulkanutbruddet ikke var alene om å ha en nedkjølende effekt på NH? Det ser dessuten ut til at vi legger til grunn to forskjellige ENSO-målinger. Din multivarians-graf viser jevn oppadgående SST, mens min viser en svakt nedadgående kurve. Det er mulig at jeg ikke burde valgt Trenberths data, og kanskje vi kan bli enige om hvorfor vi burde bli enige om hvilke data som bør legges til grunn?

Sånn! Tilbake til å lete etter betydningsfulle feiloppfatninger i egen argumentasjon. Gleder meg til å se sine tanker om årsaken til at regionale og lokale temperaturmålinger ser ut til å ha gått glipp av Mt. Pinatubo-effekten. ;)

Har redigert forrige innlegg, da jeg hadde gjort en solid feil i en av grafene jeg har brukt i min argumentasjon.

Det er vanskeligere enn jeg trodde dette her. Tenker da på å skulle argumentere for noe jeg ikke er i stand til å finne. Har brukt uforholdsmessig mye tid på denne tråden, men føler allikevel å måtte begynne på nytt.

"Året uten sommer"

Tittelen er satt i anførselstegn fordi det er et mye brukt sitat. Det dreier seg om det Herrens år 1816. Jorda var lagt under ei askesky etter det gigantiske vulkanutbruddet i Indonesia. Mount Tambora gikk i lufta 10. april 1815. Eksplosjonen var gigantisk, og er beskrevet som det kraftigste utbruddet i moderne tid. Slik ser det engang mer enn 4000 meter høye fjellet ut i dag, bilde fra Wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/Mount_Tambora):

(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bd/Caldera_Mt_Tambora_Sumbawa_Indonesia.jpg)

Wikipediaartikkelen har blant annet dette å fortelle, jeg oversetter:

Utbruddet førte til globale klimaforandringer, blant annet til fenomenet som er kjent som "Vulkanvinteren". 1816 ble kjent so "Året uten sommer" på grunn av effekten utbruddet hadde på været i Nord-Amerika og Europa. Jordbruksproduksjonen feilet fullstendig, og husdyrbesetningene over store deler av den nordlige hemisfære døde, med den verste sultkatastrofen noen sinne som resultat.

Nød og elendighet. Det hele forårsaket av en gigantisk eksplosjon, der et helt fjell forsvant. Utbruddet nådde helt opp i stratosfæren, og ifølge Wikipedia var det fortsatt rester av utbruddet i troposfæren flere år etter utbruddet. Denne konklusjonen får meg til å tenke på BEST og mainstream atmosfæreforskere, som gjerne tillegger deler eller hele Den lille istid til diverse vulkanutbrudd.

Vi tar en titt på hvor dette katastrofale vulkanutbuddet skjedde.

[attachimg=1]

Da vet vi at Indonesia ligger på den sørlige halvkulen, og allerede her oppstår et problem. Kjernefysiske prøvesprengninger i atmosfæren på 50-, 60-, og 70-tallet ble antatt å ha spredt sin radioaktive forurensning rundt hele jorda. Prøver tatt i ettertid har imidlertid vist at dette ikke skjedde. Radioaktive isotoper med særtegn fra disse eksplosjonene ble kun i svært liten grad funnet på sydsiden av Ekvator. Luftforurensning har rett og slett store problemer med å spre seg mellom halvkulene. Det var i første rekke jordas høyere breddegrader som ble influert av utbuddet på Mount Tabora. Om dette kan leses her - B. Geerts and E. Linacre, Volcanic eruptions and surface temperatures (http://www-das.uwyo.edu/~geerts/cwx/notes/chap02/volcano.html).

Der står å lese, og dette var Bebben innom i et tidligere innlegg i denne tråden, at aerosolene etter et slikt utbrudd kan ha både kjølende og varmende effekt. I den første perioden finnes flere partikler større enn 2,2 mikroner, og dette fører til at vulkanutbrudd som det på Mt. Pinatubo og Mount Tabora først fører til en oppvarmende effekt. Disse større og tyngre partiklene faller raskest ned igjen, så da fikk vi sannelig en demonstrasjon på at tyngdekraften virker også etter vulkanutbrudd. I perioden etter dette skal utbruddene gi en nedkjøling. De infrarøde fangerne større enn 2,2 mikroner er borte. Tilbake er bare de små som hindrer sollyset i å nå jordas overflate.

Hvor dramatisk var sommeren  temperaturfall?

Først må jeg nevne at temperatureffekten på den sydlige halvkulen vet vi svært lite om. I 1816 fantes knapt et termometer til meteorologisk bruk syd for Ekvator. Selv i Europa og i Nord-Amerika var dekningen svært begrenset. Dette skal jeg komme tilbake til. Jeg begynner med en meget dramatisk framstilling fra Wikipedia. Klikk gjerne på bildet for å få full størrelse med gradetegnene mer synlige:

(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d8/1816_summer.png)

Det ser dramatisk ut, gjør det ikke? Men vent litt. Året uten sommer? Vi har opplevd tre slike på rad nå. Særlig var sommeren 2011 elendig, og så absolutt av en type som ville ført til sult i gamledager. Avlingene slo feil, men dyrefor ble til en viss grad reddet, men det er på grunn av moderne metoder som ensilering av gresset. Ingen ville fått høyet hus i fjor sommer hvis man hadde holdt seg til gamlemetoden, høytørking enten på bakke eller hesje, og så frakt til uthus. Slike elendige somre har altså skjedd i moderne tid. Det er ikke et fenomen kun tilknyttet Mount Tambora. Og hvor kaldt var det egentlig sommeren 1816? Stemmer fremstillingen på kartet fra Wikipedia?

Få data - de som finnes har en historie å fortelle

Først kort om andre kjente temperaturpåvirkere. Dette var lenge før den hvite mann og kvinne erkjente at det fantes havstrømmer og sirkulasjonsmønstre som påvirket jordas temperatur. AO, NAO og ENSO med sine El Nino og La Nina var ikke oppfunnet. Eller, det var de jo. Av naturen. Det skulle gå mange år før man oppdaget disse og ga dem navn. De innfødte i Stillehavsområdet hadde allerede i generasjoner hatt forskjellige navn på ENSO-strømmene. De var avhengig av å kjenne til disse mønstrene for å trygt kunne forflytte seg mellom øyer og land. Allikevel føler dagens forskere seg i stand til å tilbakeberegne diverse av disse fenomenene. Så også med ENSO. Her er et utdrag fra artikkelen jeg linket til tidligere i innlegget:

Then a La Niña occurred between late 1815 and mid 1816, i.e. sea-surface temperatures were below normal in parts of the tropical Atlantic and eastern Pacific. And by late 1816 El Niño had started.

De forteller altså at det var en La Nina under hele perioden for utbruddet som førte til "Året uten sommer". Nå har jeg i tidligere innlegg vist at ENSO ikke har noen umiddelbar effekt for Norge og Sverige, som er vesentlig mer influert av Arctic Oscillation og Golfstrømmen. Hvilken effekt akkurat denne La Ninaen hadde på temperaturen i Nord-Amerika og Europa kan jeg rett og slett ikke svare på. Kanskje det hadde en nedkjølende effekt? I så fall har La Nina noe av skylda for katastrofesommeren.

Hvor kaldt var det i "Året uten sommer"?

Edit: Jeg ser at jeg markerte årstallet feil i Stockholm. Dere ser selv 1816, for den er markert. Sommertemperaturen var ørlite over normalen.

Som nevnt har jeg ikke akkurat enkel tilgang til overveldende mengder temperaturdata. Jeg bruker dem jeg har. Svenskene har disse to seriene, og jeg gjør oppmerksom på at grafene viser sommertemperaturene.

[attachimg=2]

Det var ingen katastrofesommer i Stockholm. I hvertfall ikke hva gjaldt sommertemperaturen. Det var i det store og hele en sommertemperatur som The Team ville vært fornøyd med. Kanskje ørlite for varm?

Så til Uppsala:

[attachimg=3]

Hør her. Det er mulig det regna vannrett den sommeren. Noe må jo ha påvirket de elendige avlingene. Kanskje en sommer som vi hadde i fjor? Rundt gjennomsnittet temperaturmessig, men en katastrofe for kornavlinger og høyproduksjon? Kartet fra Wiki har overdrevet ganske mye. Rundt 100 %? Er det Connoly som har vært på ferde? Husk det jeg skriver nå. Dagens forståelse av atmosfærefysikken er fullstendig avhengig av kraftige nedkjølinger etter slike vulkanutbrudd. Har de tatt feil, har de misforstått hele drivhusteorien.

Så går turen til Skottland. Storbritannia skal jo ha blitt nærmest utradert på grunn av kulden sommeren 1816. Sommertemperaturen over de Britiske øyer skal ifølge samme wiki-bilde ha vært 1,5-2 grader under normalen:

[attachimg=4]

En av svært mange kalde somre i Skottland. Ikke tvil om det. Ikke den kaldeste, på langt nær, men ingen var nok fornøyd med sommerværet det året. Så til England, nærmere bestemt Bradford. Legg merke til at disse dataene er fra UK Met Office. IKKE fra James Hansen som Edinburg-serien er:

[attachimg=5]

Sommeren i Bradford 1816 var ikke så kald. Ca. 0,1 under normalen Met Office har satt. Det kan helt klart ha vært stjerneklare netter, og disse nettene kan bli svært kalde på våre breddegrader, også om sommeren. Slikt kan virkelig ødelegge avlinger. Nattefrost er fæle greier for blant annet potetavlingene. Men 2 grader under normalen som Wiki-kartet viser oss? Ikke snakk om, ifølge Met Office.

Jeg skulle så gjerne vist dere temperaturserier fra flere steder. Jeg har i flere år lett etter langtidsserier i Frankrike, Spania og andre gamle kulturnasjoner man burde kunne anta holdt på med meteorologiske målinger i 1816. De vokter imidlertid sine temperaturdata som om det var gull. Jeg fant imidlertid denne fra Tyskland:

[attachimg=6]

Ikke tvil. Sommeren 1816 var virkelig kald. Nesten like kald som sommeren 1814, som ifølge dataene var 0,1 grader kjøligere.

Konklusjon

Vulkanutbrudd gjør det varmekaldere. Det viser seg at de har en virkerikkevirker-effekt på gradestokkene både her og ikke der. I Skottland ble det kjølig, mens i Englands Bradford skjedde lite eller ingen ting. Sydlige breddegrader hos våre svenske brødre og søstre rakk ikke å få med seg at de skulle blitt iskalde.

Kvaliteten på temperaturmålingene den gang? Sikkert ikke all verden, men vi får håpe på at de utførte sine vitenskapelige målinger på samme måte år for år i tiden før og etter utbruddet i 1815. Et utbrudd som var enormt, også sammenlignet med det på Mt. Pinatubo sommeren 1991. Så da er det kanskje ikke så merkelig at jeg sliter med å finne effekten av sistnevnte utbrudd i temperaturdataene jeg har for hånden? Det er mulig effekten har vært der, men jeg er ikke dyktig nok til å finne den. Jeg skal love å fortsette søket. Fram til nå kan det virkelig virke som om verden legger en misforstått atmosfæreforståelse til grunn for våre lovgivende myndigheter.

Sitat fra: Jostemikk på august 02, 2012, 13:13:15 PM
Er du enig i at vulkanutbruddet ikke var alene om å ha en nedkjølende effekt på NH? Det ser dessuten ut til at vi legger til grunn to forskjellige ENSO-målinger. Din multivarians-graf viser jevn oppadgående SST, mens min viser en svakt nedadgående kurve. Det er mulig at jeg ikke burde valgt Trenberths data, og kanskje vi kan bli enige om hvorfor vi burde bli enige om hvilke data som bør legges til grunn?

Jau. Er litt usikker på hvilke faktorer du egentlig har i tankene når du snakker om nedkjølende effekt på NH i denne perioden, medio 1991-1994. Vi kan jo ta en titt.

Vel, ENSO hadde altså så menn ingen utpreget nedkjølende effekt mellom juni/juli 1991 og 1994, dvs. et fall fant sted fra toppen av El Niño 91/92 i april/mai '92 til august samme år, rundt fire måneder. Det er også her og like etter vi finner det dypeste søkket på de globale temperaturseriene. Men that's it. Ingen La Niña, dog to El Niñoer fram til 1994, hvorav den første relativt kraftig.

AO kan heller ikke akkurat sies å ha gitt noe nedkjølende bidag i den gjeldende perioden. Snarere tvert imot:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/800px-Arctic_Oscillationsvg2.png)

Så var det dette med AMO. Du må ikke glemme at AMO rett og slett gjengir snitt-SST for et enormt havområde: 70°N–0, 80°V–0, hele Nord-Atlanteren. Dette er en stor havflate som ligger direkte under et tilsvarende stort stykke stratosfære. Jeg tror ikke du skal se bort ifra at det nok kan være snakk om et typisk 'cause-and-effect'-kasus her - det er ikke primært AMO, i egenskap av seg selv, som trekker NH-temperaturer ned ved å falle i denne perioden; det er vel så sannsynlig at det primært er Pinatubo-aerosoler som trekker AMO, altså nord-atlantiske havoverflatetemperaturer, og NH-temperaturene i samme slengen, ned i denne perioden.

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/7-no-atl1Pinatubo.png)

Jeg innser at bildet her er nyansert. Grafen går veldig mye opp og ned. Det virker ikke i seg selv så spesielt, søkket 92-94. Men man skal ha tunga rett i munn og vite hva man ser på ved fortolkning av slike grafer. For man er nødt til å kjenne sammenhengene. Hvorfor ser kurven ut som den gjør? Som du ser har jeg inkludert El Chichón også, som viser dette enda tydeligere. I og med at den traff like i forkant av Super-El Niño '82/'83, så forsvinner den åpenbare visuelle (nedkjølende) effekten av utbruddet på en temperaturgraf som dette. AMO er ikke upåvirket av ENSO-episoder. Så langt derifra. ENSO har et såpass fast grep om den generelle utviklingen av nord-atlantiske havoverflatetemperaturer at jeg føler meg ganske trygg på at Øst-Stillehavet ikke hadde 'tillatt' temperaturene i AMO-regionen å falle så til de grader i et tidsrom som 92-94 hvor Stillehavet selv stod i positiv.

Nå skal det sies at Atlanteren har sine egne, frie interne variasjoner også, for all del. Men akkurat det søkket der blir for mistenkelig for min del. Det skulle vært opp her heller enn ned.

Jeg skjønner at det stort rom for spekulasjoner her, i begge retninger. Så jeg skal så menn ikke hevde å sitte inne med Sannheten. Dette er simpelthen min tolkning. Jeg leser kun grafen med utgangspunkt i hva jeg har tilegnet meg av kunnskap om koblingen mellom Stillehav og Atlanterhav.

I mitt hode i hvert fall føler jeg meg ganske sikker på at det ikke er noen av de store klimatiske driverne som kunne ha bevirket det åpenbare fallet i temperaturer på globale/hemisfæriske grafer mellom midten av 1991 og 1994. Pinatubo-effekten synes bænkers for mitt øye. El Chichón er litt mer tricky, men cluet ligger i å erkjenne hvor kraftig El Niño '82/'83 egentlig var - den matchet '98/'97-episoden i ren og skjær styrke (NINO3.4, MEI, ONI). Og hvor lite den ender opp med å gjøre av seg. Og særlig da globalt. Se på HadCRUT3, RSS, UAH, Reynolds OI.v2. Sammenlikn El Niño 82-3 med El Niño 97-8.

Solas TSI har jeg ingen tro på i denne sammenheng. Et lite direkte bidrag vil det være, så klart, dog forsinket. Men dette drukner fullstendig i de andre 'pådrivenes' effekt, især ENSOs. Se bare hva som skjer med temperaturene fra '93 av. De stiger til dels bratt. Samtidig fortsetter SSN (og følgelig TSI) fort nedover, helt til bunnen i '96-'97.


Angående ENSO-indekser. NINO3.4, ONI eller MEI funker jo alle, de. Det Trenberth-plottet kjenner jeg ikke igjen. Synes svært 'smoothet' ...?

Okuar, du skrev:

AO kan heller ikke akkurat sies å ha gitt noe nedkjølende bidag i den gjeldende perioden. Snarere tvert imot.

Det har jeg heller ikke påstått. I hvertfall ikke med vilje. Jeg skrev at temperaturen i Norge hadde en temperaturutvikling helt forenlig med AO. Det har vi absolutt hele tiden, samme hvilke sprell ENSO finner på. PDO har vi jo for lenge siden fastslått går mer eller mindre i null hva angår havområdet den influerer, mens de positive og negative fasene har meget stor innvirkning på det amerikanske kontinents vestkyst. Dette nevnt ettersom jeg ikke har presisert det tidligere i tråden.

Okular, dette er siste gang jeg nevner dette i forbindelse med direkte debatt. Du skrev:

I mitt hode i hvert fall føler jeg meg ganske sikker på at det ikke er noen av de store klimatiske driverne som kunne ha bevirket det åpenbare fallet i temperaturer på globale/hemisfæriske grafer mellom midten av 1991 og 1994. Pinatubo-effekten synes bænkers for mitt øye.

Det var fallende solaktivitet, og temperaturen var allerede på vei ned. Dessuten finnes det ikke noe gjennomsnittlig temperaturfall på den nordlige halvkulen på 0,4 grader i forbindelse med Mt. Pinatubo på de lokale og regionale temperaturstatistikkene.

MEI-grafen du legger til grunn viser oppvarming til godt ut i 1993. Se på HADCRUT3vgl SH:

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vsh/from:1988/to:1995)

Hva kommer temperaturfallet på den sydlige halvkulen av? Den ble lite influert av Mt. Pinatubo, om i det hele tatt. "Mainstream" forteller jo at den nedkjølende effekten var på den nordlige halvkulen. Se selv hvor håpløst dette blir når vi sammenligner begge halvkuler på samme graf:

(http://woodfortrees.org/graph/hadcrut3vsh/from:1988/to:1995/plot/hadcrut3vnh/from:1988/to:1995)

Det er jo nesten identisk utvikling. Allerede i det første innlegget i denne tråden la jeg ut en graf som viste dette, og det finnes ingen vei utenom dette poenget. Det skurrer fullstendig dette her, og det er jo en egenhendig avkreftelse av hele Mt. Pinatubo-effekten fra Phil Jones.

Har du fortsatt lyst til å bruke hans dataserier som dokumentasjon?

Hoi, det var litt av et innlegg, Joste ;) Mye å tygge på. Skal lese det grundig, nå har jeg bare blikket litt over det.

For det første kan jeg jo si at jeg har hatt den ganske besnærende gleden av å kikke like ned i Tambora-vulkanens enorme caldera, fra et passasjerfly på vei mellom Ny-Guinea og Bali, sommeren 2004. Det var sannelig litt av et syn. Særlig når du på forhånd kjenner historien bak.

Her er bildet jeg tok fra flysetet:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/TamboraSumbawa.jpg)

Ikke mange minuttene seinere kom dessuten en ny mektig vulkan til syne, Gunung Rinjani (3726m) nord på øya Lombok, med sin prektige kratersjø:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/RinjaniLombok.jpg)


Bare et par ting ellers. Grafen din fra Bradford viser 1916, ikke 1816.

I forhold til hvilken normal gjelder anomaliene på Wikipedia-kartet fra 1816?

Og så sier du:

SitatHusk det jeg skriver nå. Dagens forståelse av atmosfærefysikken er fullstendig avhengig av kraftige nedkjølinger etter slike vulkanutbrudd. Har de tatt feil, har de misforstått hele drivhusteorien.

Dette har jeg sett deg uttale tidligere også. Og jeg følger deg fortsatt ikke. Avkjøling ved 'globale' stratosfæriske aerosoler er overhodet ikke det samme som oppvarming ved 'drivhusgasser'. Vulkaner kan fint ha en markant nedkjølende effekt samtidig som AGW-hypotesen er riv ruskende gal. Aerosolenes nedkjølende effekt (og det er riktig som du påpeker, de vil også kunne ha en varmende effekt) kommer i stand simpelthen ved refleksjon av innkommende sollys. Akkurat som med skyer, egentlig.

Mulig jeg misforstår ditt egentlige poeng her, men drivhusteorien har ingenting med vulkanaerosolers effekt å gjøre. Grunnen til at vulkanene trekkes inn i AGW-diskusjonen er simpelthen fordi forfekterne tviholder på et fullstendig lineært og universelt pådriv=respons-syn på verden. Og ergo kan de bruke dem, indirekte, til å fremme ideen om CO2 sin store klimasensitivitet. Men det er kun bygget på sprøyt, selvsagt.

Kommer tilbake med mer etter hvert ... :)

Sitat fra: Jostemikk på august 02, 2012, 23:15:32 PM
Det var fallende solaktivitet, og temperaturen var allerede på vei ned.

Jeg lurer på hvor du har det fra at temperaturen allerede var på vei ned. Det var den jo nettopp ikke, i hvert fall ikke globalt. Det plutselige droppet på alle seriene like etter utbruddet kan jo vanskelig ignoreres:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/Pinatubo.png)

Og, som sagt, fallende solaktivitet, ja. Men den falt videre ned mot bunnivå når temperaturene igjen steg til være i '93. Ikke noe tydelig tegn på påtakelig innflytelse, synes nå jeg ...


Jeg innser at vi har veldig ulikt ståsted ved denne tematikken. Jeg har ovenfra og ned ( :P) (altså fra det globale) og du har nedenfra og opp (altså det lokale som utgangspunkt).

Jeg hadde jo dessuten disse tankene om en mulig løsning på dette. Men så kom jo du med 'Året uten sommer' og alle grafene som fulgte med  ;D 8) :o

Så mulig jeg må i tenkeboksen igjen ...


Har du forresten noen direkte referanser til dette med Pinatubo-aerosolenes spredning, at de kun (eller primært) skulle ha hatt en effekt på den nordlige halvkule? Ikke fordi jeg trekker det du sier i tvil, men fordi det kunne vært interessant å lese litt om. Jeg kan nemlig ikke helt se hvorfor det skulle behøve å være så entydig. Sirkulasjonen i stratosfæren er nemlig vesensforskjellig fra den troposfæriske. Ingen soner og trykkbarrierer der på samme måte som lenger ned. Så jeg trodde i utgangspunktet ikke det ville være noe problem for full global spredning av en slik massiv askesky - i stratosfæren.

Fy flate, Okular! Må ha vært utrolig morsomt å se disse gigantiske kratrene! :D Magmaen som presset på under Mount Tambora gjorde det til et av de aller høyeste fjellene i regionen før det smalt. Herre gir, og herren tar...

Takk for korreksjonen av Bradford-grafen. For å være ærlig, stusset jeg litt selv. Skal pugge forskjellen på 8 og 9 et par dager. ;D

Jeg lette etter hele bakgrunnen for det kartet på Wiki, men klarte ikke å finne noe.

Ellers ser det ut til å være en de usikkerheter rundt akkurat hvilke effekt de forskjellige utbruddene har til enhver tid. De varmer og kjøler, og jeg underkjenner ikke at når noe skygger for sola, da kommer mindre energi inn i systemet. Det er allikevel så kortvarig, og atmosfæren har så liten varmekapasitet, at jeg tror ikke en gang det er målbart hvis havet kompenserer. Hvis det øverste meteren av havet taper 0,2 grader under en slik prosess, jeg vet ikke en gang om dette er en mulig fysisk hendelse, så skulle man tro det kompenserte en del for nedkjølende effekt fra aerosolene fra utbruddet.

Hvor merkbart blir et slikt energitap fra havet? Tja, hvis de øverste 100 meterne mikses, reagerer vel ikke en gang Argo-bøyene. Men alt dette er bare spekulasjoner. Jeg har flere slike å komme med, blant annet angående effekten på satellittmålingene. Du vil merke det på forhånd før det innlegget kommer, for du vil høre isen under føttene mine knake samme hvor du befinner deg på jorda. ;)

Sitat fra: Okular på august 02, 2012, 23:41:57 PMJeg lurer på hvor du har det fra at temperaturen allerede var på vei ned. Det var den jo nettopp ikke, i hvert fall ikke globalt. Det plutselige droppet på alle seriene like etter utbruddet kan jo vanskelig ignoreres

Jo, temperaturen var på vei ned allerede fra starten av 1991. Den var så på tur ned, at den overtrumfet den oppvarmende effekten utbruddet pr. teori skulle hatt de første månedene.

Når jeg ser på disse grafene:

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/PinatuboSH-1.png)(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/PinatuboSHSST-1.png)

kontra

(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/PinatuboNH-1.png)(http://i1172.photobucket.com/albums/r565/Keyell/PinatuboNHSST-1.png)

så synes jeg bildet ser temmelig riktig ut, jeg. Ja, det søkker på SH også, men i laangt mindre grad (cirka halvparten etter øyemål) og over kortere tid. Det er definitivt vanskeligere å leke 'spot the volcano' på SH enn på NH. Du kan uansett ikke regne med at SH var helt uanfektet. Det ville vært rart, med tanke på stratosfærens beskaffenhet. At NH var mye sterkere berørt enn SH kommer jo uansett fram med all tydelighet. Forskjellen i skalaspenn mellom NH- og SH-grafene er jo dessuten vesentlig, så bildet av effektfordelingen er til og med skjevere enn det det framstår her.

Satellittene (RSS/UAH for den lavere troposfæren og Reynolds OI.v2 for SST) viser dessuten samme mønster - en synlig effekt på SH, men langt mindre enn på NH.

Sitat fra: Jostemikk på august 02, 2012, 23:48:33 PM
Fy flate, Okular! Må ha vært utrolig morsomt å se disse gigantiske kratrene! :D Magmaen som presset på under Mount Tambora gjorde det til et av de aller høyeste fjellene i regionen før det smalt. Herre gir, og herren tar...

Ja, det var et kick. Det antas vel at Tambora før utbruddet kunne ha vært helt opp mot 4300 meter høy, noe som ville ha gjort den til det høyeste fjellet mellom Himalaya og Ny-Guinea! I dag tilfaller den æren Gunung Kinabalu på Borneo.

Hva tenker du forresten om alle disse historiske beretninger, da, om året uten sommer? De må jo ha bunn i ett eller annet som skjedde. Noe kaldt, skulle en tro. De var jo allerede, som du nevnte, eller antydet i det minste, vant til kjølige somre på den tida ... :-\

Sitat fra: Okular på august 02, 2012, 12:55:03 PM
P.S.: Jostemikk, jeg har gjort meg noen tanker om hvorfor det er så vanskelig å få øye på Pinatubo i serier fra enkeltstasjoner rundt omkring.

Jeg tenker som så, det globale snittet av landtemperaturer er en vektet sammenstilling av alle de målestasjoner man benytter i en gitt serie, f.eks. CRUTEM3. Det er altså tusener av enkeltlokaliteter, alle påvirket av lokale, regionale såvel som globale forhold, som til sammen skal gi et helhetlig bilde av verdenssituasjonen. Hver stasjon oppviser stor variabilitet, med mye støy og store utslag i hver retning. Dette skyldes i fremste rekke den lokale og regionale innflytelsen. Man må rett og slett zoome ut en god del, både i tid og i rom for å få et klart bilde av de globalt virkende faktorene, de som kan skape en trend i en eller annen retning. Disse blir liggende kun over de lokale/regionale, som epieffekter, og vil drukne over korte perioder - støysignalene, utslagene er simpelthen for store. Det ER rett og slett en forskjell på enkeltlokaliteter, selv enkeltregioner og på større regioner, halvkuler og på jorda som helhet. Landjorda er dessuten langt mer støybefengt og lettpåvirkelig overfor lokale/regionale svingninger og særegenheter enn havene.

Jeg tror cluet ligger her. Vulkanaerosolene er en globalt virkende faktor, og gir ikke det helt store temperaturpådrivet på hvert enkelt sted sammenliknet med enkeltlokaliteters opp- og nedsvingninger, altså de regionale faktorene. Men pådrivet er konsekvent, tilnærmet det samme over hele fjøla. Derfor vil det tre mer og mer fram jo lenger ut du zoomer. En halv grad ned på en målestasjon hvor regionale forhold (som AO i Norge/Europa) gir utslag på alt fra (anslagsvis) 1 til 4 grader, vil ikke kunne tre tydelig fram. Dersom regionale forhold peker opp, og aerosolene trekker litt ned, vil de regionale forholdene vinne fram. Kanskje dempet i utslaget, men vulkansignalet forsvinner i 'støyen'. Det betyr ikke at det ikke er der. For lokale/regionale forhold jevner seg ut mot hverandre. Jo større område en ser på, jo mer trer de globale faktorene fram. Og vulkansignalet er insisterende - ikke særlig stort i forhold til lokale utslag, men i det store og det hele trekkende i samme retning over hele verden.

En kan sammenlikne med ENSO-signalet. Globalt, uomtvistelig, krystallklart. Regionalt, særlig utenfor tropene, langt mer ullent. I mange regioner i verden er virkningen til og med den motsatte av hva det globale ENSO-signalet fra hver enkelt episode skulle tilsi. Dette gjelder i særlig grad Øst- og Sørøst-Asia samt Australia. I andre områder er signalet vesentlig forsinket, slik at det ikke virker synkront fra én region til en annen. Men til sammen ... Lokalt er variasjonen enda mye større, og signalet kan synes helt tapt, selv i mange tropiske lokaliteter.

Jeg tror rett og slett ikke man kan vente å se vulkansignalet tydelig prentet inn på lokale temperaturkurver. Man er nødt til å zoome ut, og la virkningen gjøre seg gradvis gjeldende ettersom man vrir på linsa.

Det er rett og slett sammenstillingen av alle lokale stasjoner, vektet, som gir det globale bildet. Og først da trer de globale faktorene tydelig fram.



Men så var det dette med 'Året uten sommer', da ...

Noen tanker? Bærtur?

Jeg har lest og lest, og spekulert meg skakk, Okular. Du har flere gode poenger, og det er godt mulig du har rett i mange av dine argumenter. Iberegnet hovedpoenget om at store vulkanutbrudd har en nedkjølende effekt av en viss varighet og styrke. For meg er problemene med dette fortsatt de samme. Noen utbrudd synes ikke på noen som helst temperaturstatistikk jeg har funnet. Mange blir da heller ikke brukt av mainstream atmosfære- og klimaforskere, og det føler jeg er å fortelle halve sannheten. De virker å ha plukket ut noen som henger noenlunde sammen med en temperaturnedgang på noen få tidels grader, mens andre blir forbigått i stillhet.

Det er også et annet fenomen som har dukket opp, og det er at mainstream i flere år har forsøkt å latterliggjøre variasjoner i PDO, ENSO, AMO, NAO, AO også videre. De kaller det kortvarige variasjoner, som nulles ut iløpet av en forholdsvis kort periode. Når de kommenterer effekten av vulkanutbrudd, da blir det en helt annen lyd i pipa. Det er liksom ikke måte på hvor mye som kan forklares ved hjelp av disse utbruddene. Et annet meget viktig poeng er at disse antatte effektene er et av de få naturlige parametrene de har tatt med i klimamodellene. Tar mainstream feil angående vulkanene, er det nok et skudd for baugen på IPCC-skuta.

Det er mange gode argumenter i denne tråden nå, og det er verdt å huske på i forbindelse med sitater og annet brukt i den nye tråden jeg snart drar i gang. Føler for en slik ny tråd med delvis blanke ark, der forutsetningene muligens er forandret ørlite utfra tilegnet kunnskap etter at denne tråden ble startet.