Mt. Pinatubo - en pinlig skivebom?

[Jostemikk]

Noen innlegg tidligere i denne tråden, skrev jeg at Okular og "mainstream" nok så ut til å ha tatt ledelsen angående den nedkjølende effekten av vulkanutbrudd. Så oppdaget jeg at varmerekorder ble satt i ENSO-området i Stillehavet, og den er ikke slått siden heller. Kort fortalt: Der den nedkjølende aerosolskyen la seg rundt Ekvator, der opplevdes ingen nedkjøling. Knapt nok i resten av verden heller.

Mullers nye BEST-oppdatering slår skikkelig på stortromma angående vulkanenes nedkjølende effekt. Men tenk på en ting før jeg går videre - han er nødt til å gjøre det, er han ikke? Dette har med klimasensivitet å gjøre. Pr. matematisk utregning og forståelsen av fysikken som er gjeldende skal disse utbruddene ha en sterkt nedkjølende effekt. På samme måte sier de jo at CO2-økningen har en sterk, oppvarmende effekt, særlig da i forbindelse med en antatt/ønsket positiv feedback for vanndamp.

Dette er resultatet fra BEST angående vulkanenes påvirkning:



Jeg lånte denne grafen fra Willis Eschenbachs innlegg på WUWT - New Data, Old Claims About Volcanoes

For det første er BESTs temperaturserie for landområdene helt på trynet. Det er så fælt at jeg gråter hvis jeg studerer den for lenge. For det andre er det flere av disse utbruddene som ikke synes på rå temperaturdata det jeg har funnet. BESTs nyvinning har jo blitt slaktet av stort sett alt som kan krype og gå, men dette skulle dreie seg om vulkanenes effekt på den globale temperaturen. Willis E. skriver:

Thanks, Jeremy. Actually, I have a lot of knowledge and you're right, I'm dangerous ... to folks who think that because something is "well established", that perforce it must also be true.

Yes, volcanoes have an effect on climate. No, that effect is nowhere near as large as is claimed by the climate modelers and believed by credulous scientists.

See, the problem is that if the so-called "climate sensitivity" is as high as they say (3°C per doubling of CO2), then volcanoes should have a huge effect on the climate, because they make a large change in the forcing. So they believe, without evidence, that volcanoes do have said large effect.

But volcanoes don't have a large effect on climate, they have a small effect despite having a large forcing ... go figure. I say that this is because the climate system is not some rigid thing that slavishly follows changes in the forcing. It is a living system that reacts to changes in the forcing by making opposing changes in the other direction. These mute the claimed effects of the forcing, and result in volcanoes not changing the temperature all that much, despite changing the forcing a lot.

Med tanke på at diverse "mainstream" klimaforskere og grafsnekkere har måttet jukse seriøst for å få temperaturhistorikken til å ligne på CO2-trenden fra Mauna Loa, tyder jo alt på at CO2-effekten er svært liten, eller sågar umulig å måle. Når det samme ser ut til å vise seg i temperaturstatistikkene sett opp mot vulkanutbrudd, tror jeg dette er en klapp på skulderen til Watts et. al.

De har måttet jukse for å holde AGW-skuta flytende. Legg merke til BESTs forsøk på å legge skylda for Den lille istiden på vulkanutbrudd. At sola var så slapp som en punktert ballong i solsteiken passer kanskje ikke inn i regnskapet til de som lever av klimaalarmisme?

[Bebben]

Veldig interessant Joste. Jeg leste også Willis' innlegg.

Et problem her er at hvis BEST ikke holder mål, så burde man heller sammenligne med andre dataserier - slik du gjør lenger oppe.

Dette er av stor betydning i forhold til påstanden/antakelsen om at aerosoler "maskerer" en påstått/antatt global oppvarmingstrend som er intakt per i dag.

Hvis grauttjukk vulkanaske ikke er nok til å gi avkjøling, hvordan kan da en smule menneskeskapt sot (som riktignok er et stort og reelt miljøproblem lokalt) gjøre det?

[Amatør1]

Med tanke på at diverse "mainstream" klimaforskere og grafsnekkere har måttet jukse seriøst for å få temperaturhistorikken til å ligne på CO2-trenden fra Mauna Loa, tyder jo alt på at CO2-effekten er svært liten, eller sågar umulig å måle. Når det samme ser ut til å vise seg i temperaturstatistikkene sett opp mot vulkanutbrudd, tror jeg dette er en klapp på skulderen til Watts et. al.

De har måttet jukse for å holde AGW-skuta flytende. Legg merke til BESTs forsøk på å legge skylda for Den lille istiden på vulkanutbrudd. At sola var så slapp som en punktert ballong i solsteiken passer kanskje ikke inn i regnskapet til de som lever av klimaalarmisme?

Anbefaler også Eschenbachs tydelige (og enkle!) demonstrasjon på hvorfor påstanden om vulkanenes store betydning er feil eller i det minste betydelig overdrevet.

Selv ble jeg svært skeptisk til klimatiske påvirkninger fra vulkaner da jeg for noen år siden leste gjentatte påstander i astronomiske tidsskrifter om hvordan Krakatoa-utbruddet i 1883 i Indonesia skulle ha forårsaket den røde himmelen på Munch's maleri Skrik, malt 10 år seinere, i 1893. Min påpekning overfor redaktøren om at jeg bor i området der bildet er malt, og at røde himler er normalt om vinteren ble selvsagt ignorert. Sannheten måtte ikke skygge for en salgbar historie.



Og ja, jeg har lenge også ment at CO2-effekten ikke er målbar og neppe noen signifikant klimafaktor. Klimaet er som kjent svært ikke-lineært og avhengig av en mengde faktorer. Å skattlegge luften vi puster er den ultimate drøm for makthavere. Nå når man har oppnådd dette, lyttes det ikke til innsigelser mot faktagrunnlaget.

[Jostemikk]

For eksemplets skyld tar jeg nok en av Willis Eschenbachs blindtester, noe han brukte i den første tråden sin om vulkanenes påvirkning for noen måneder siden. Jeg vil ikke si hvilken temperaturserie jeg har brukt, og selvfølgelig ikke noe om årstallene.

Hvor ser dere utbruddet på Krakatoa i 1883?

[attachimg=1]

[Amatør1]

Hvor ser dere utbruddet på Krakatoa i 1883?

Omtrent her?

[attachimg=1]

Ikke spesielt overbevisende vulkan, denne Krakatoa.

[Jostemikk]

Er ikke så greit å komme med det en antar er et godt eksempel når forumet er stappfullt av Sherlock Holmes-kloninger.

[attachimg=1]

[Amatør1]

Er ikke så greit å komme med det en antar er et godt eksempel når forumet er stappfullt av Sherlock Holmes-kloninger.

 

Men på ekte Eschenbach'sk må jeg påpeke at pilen din (den nederste) representerer midtsommer 1883, omtrent når utbruddet pågikk (Mai-August), mens den observasjonene av rød himmel skjedde i November og Desember samme år . På våre breddegrader kan en jo forklare dette med lyse sommernetter og lav sol om vinteren, men det er jo også nøyaktig sammenfallende med null-hypotesen.

I det minste burde en finne rapporter om rød himmel  i tropene sommerstid eller i det minste tidlig på høsten for å feste lit til teorien. For, dersom den lille peak'en i temperatur sommerstid skyldes Krakatoa, og effekten er borte før høsten kommer (slik grafen viser), så må enten temperatur-effekten eller rød himmel-effekten være feil (eller begge deler feil), for de opptrer ikke samtidig.

Eller hva?

[Okular]

Noen innlegg tidligere i denne tråden, skrev jeg at Okular og "mainstream" nok så ut til å ha tatt ledelsen angående den nedkjølende effekten av vulkanutbrudd. Så oppdaget jeg at varmerekorder ble satt i ENSO-området i Stillehavet, og den er ikke slått siden heller. Kort fortalt: Der den nedkjølende aerosolskyen la seg rundt Ekvator, der opplevdes ingen nedkjøling. Knapt nok i resten av verden heller.

Mullers nye BEST-oppdatering slår skikkelig på stortromma angående vulkanenes nedkjølende effekt. Men tenk på en ting før jeg går videre - han er nødt til å gjøre det, er han ikke? Dette har med klimasensivitet å gjøre. Pr. matematisk utregning og forståelsen av fysikken som er gjeldende skal disse utbruddene ha en sterkt nedkjølende effekt. På samme måte sier de jo at CO2-økningen har en sterk, oppvarmende effekt, særlig da i forbindelse med en antatt/ønsket positiv feedback for vanndamp.

Jeg er fortsatt uenig med deg angående Pinatubo og El Chichón, Joste. Du må huske 1) at SST i det tropiske Øst-Stillehav under en El Niño ikke bestemmes av atmosfæriske forhold, men av oseaniske - havoverflatetemperaturene her stiger idet varmtvann fra The Pacific Warm Pool (og i stor grad fra dypere lag) trekkes østover utover havområdene; og 2) under en El Niño er det tropiske Øst-Stillehav tilstoppet av massive skylag og nedbørsceller, det er hit konvekssjonsenteret har flyttet - en input av stratosfæriske aerosoler får svært mye mindre å si for overflaten under slike troposfæriske forhold. Stort sett hele perioden 90-95 var preget av positive eller nøytrale ENSO-forhold, med El Niñoer (av varierende styrke) på rekke og rad. Ser du på det tropiske Atlanterhav, hvor oppvarmingen under/etter en El Niño skjer ved svekket skydannelse og ergo økt solinnstråling, vil stratosfæriske aerosoler ha mer å si. Og her fant nedkjøling i 82-83 og 91-93 sted.

Uansett, dette kan vi diskutere i det vide og breie og blir kanskje aldri enige - mulig er det snakk om confirmation bias fra begges ståsted, man ser det man ønsker å se. Men dette er likevel et lite punkt, synes jeg. Vi er begge enige om at vulkaner ikke kan ha en innvirkning på en klimatisk langtidstrend. Jeg skal prøve å forklare litt hvorfor.

Flere alarmister, deriblant dumskalle på vgd, har prøvd seg med samme taktikk som Muller og BEST her benytter seg av i sin pådrivsbudsjettering. Dumskalle spesifikt (men også Christoffer Bugge Harder fra klimadebat.dk) ville forklare den globale oppvarmingen 1918-45 med at det hadde vært noen store vulkanutbrudd i løpet av de foregående 20 år, som på Hansens netto pådrivsbudsjett trådte fram som kraftige nedoverhugg. Han ville effektivt sno seg unna det store problemet med å forklare den store oppvarmingen i den nevnte perioden med den svært lille økningen i netto strålingspådriv som fant sted, med å appellere til vulkanutbruddene i forkant - trakk man bare trendlinjen tilbake over disse, ble pådrivsøkningen plutselig voldsomt mye større må vite.

Men akk, noe slikt vil jo bare være den ignorante til trøst. Store vulkanutbrudd påvirker strålingsbalansen kun direkte (der og da) i +/- 2 år (man ser dette på stratosfæretemperaturene og på albedomålingene). Etter at pådrivet så er 'vasket bort', spretter balansen ganske enkelt tilbake dit den var før utbruddet. En 'rebound' fra et stratosfærisk vulkanutbrudd utgjør ikke en oppbygging i generelt pådriv som kan drive en oppvarming over de neste 30 år, eller 10, eller 5, for den saks skyld; den utgjør simpelthen et tilbakefall til 'bakgrunnstilstanden'. På samme måte som 'ikke vulkanutbrudd over en klimatologisk periode' ikke kan lede til oppvarming i seg selv, vil ikke 'mange og store vulkanutbrudd over en klimatologisk periode' kunne lede til en jevn avkjøling under perioden som helhet. Vulkanutbruddene gjør det bare (litt) kaldere LIKE ETTER at de inntreffer. Alle utbrudd påvirker dessuten forskjellig - det finnes ingen standard koeffisient som noen synes å tro.

Fra min gamle lærebok i paleoklimatologi av William F. Ruddiman ('Earth's Climate Past and Future'), finner man beskrevet veldig fint hvordan klimasystemet responderer på forskjellige typer endringer i strålingspådriv. Dette forklarer greit hva Eschenbach (synes jeg) fomler litt med å komme til erkjennelsen av. Ruddiman benytter seg av en propanbrenner under en kolbe med vann for å illustrere pådriv og respons. Flammen fra propanbrenneren er strålingspådrivet, vannet er klimasystemet. Slår man på flammen, vil vannet trenge litt tid på å respondere (responstida) - det tar altså litt tid før temperaturen begynner å stige. Jo lenger flammen står på før man slår den av igjen, og jo kraftigere flammen er, jo mer vil dessuten vanntemperaturen rekke å stige. (Ved et vulkanutbrudd er selvsagt pådrivet og responsen motsatt.) Når flammen slås av, vil vanntemperaturen etter en tid falle tilbake til der den var før vi skrudde på flammen - tilsvarende responstid som under oppvarmingen, bare andre veien. De stratosfæriske aerosolene fra kraftige vulkanutbrudd opptrer brått med påtakelig virkning, men er borte igjen etter cirka et par år. Klimasystemet har gitt en kort og tydelig respons, men så snart pådrivet opphører ('slås av'), faller det etter kort tid tilbake til 'normalen' igjen, til totaltilstanden som fantes før utbruddet.

Vulkanene er altså kraftige pådrivere i seg, men siden de 'er slått på' så kort tid, vil ikke jordsystemet rekke å respondere all verden. Dessuten, og på grunn av dette, vil det falle tilbake til snittet igjen ganske så fort.

Så jeg er enig med Eschenbach i følgende:

See, the problem is that if the so-called "climate sensitivity" is as high as they say (3°C per doubling of CO2), then volcanoes should have a huge effect on the climate, because they make a large change in the forcing. So they believe, without evidence, that volcanoes do have said large effect.

Strålingspådriv fungerer ikke lineært. Og ergo er ikke 'klimasensitiviteten' en verdi som kan fastslås en gang for alle heller. Mest sannsynlig er hele konseptet et luftslott.

Men jeg er ikke så sikker på at jeg følger ham i dette:

But volcanoes don't have a large effect on climate, they have a small effect despite having a large forcing ... go figure. I say that this is because the climate system is not some rigid thing that slavishly follows changes in the forcing. It is a living system that reacts to changes in the forcing by making opposing changes in the other direction. These mute the claimed effects of the forcing, and result in volcanoes not changing the temperature all that much, despite changing the forcing a lot.

Hvilke 'opposing changes in the other direction' er det han snakker om her? Vet du, Joste? Endringer som skjer så fort og så kraftfullt at de rekker å viske ut mye eller mesteparten av den påståtte effekten av vulkanutbruddene. Før de likevel er en saga blott. Willis' siste setning her vitner om at han nettopp ikke har skjønt Ruddimans ganske så elementære 'pådriv-og-respons'-forklaring. Vulkanene gir et kraftig pådriv i seg, men pådrivet virker i så kort tid at klimasystemet med sin responstid ikke rekker å endre f.eks. temperatur så mye som den absolutte pådrivsendringen skulle tilsi. Intet behov for kontrende effekter. To variabler: styrke og tid. Hvor kraftig flamme? Og hvor lenge står den på?


Vel, beklager, nå har jeg hørtes veldig kritisk ut hele veien. Egentlig syns jeg det er bra at du trekker fram dette aspektet ved BEST-undersøkelsene, Joste. For jeg er selvsagt helt enig i at det er helt høl i hue på denne måten å skylde alt som ikke kan forklares med CO2, eller fravær av det, på vulkaner. Det er like hjernedød og fantasiløs ad hoc som sulfataerosolene fra industrien som skal maskere CO2-effekten i akkurat de periodene hvor temperaturene ikke stiger (1945-75 og 2000 til i dag).

[Jostemikk]

Vil bare kaste inn en graf til. Samme år, men nå glattet med 12 måneder:



Nå ser det virkelig ut til at trenden var på solid nedovertur lenge før utbruddet, og at den kaldeste perioden som denne grafen viser skjedde så lenge etter utbruddet at det ikke kan ha spilt inn.

[Jostemikk]

Okular, jeg har tatt hensyn til responstiden i noen av de tidligere innleggene. SST påvirkes av flere ting, Okular. Du har selvfølgelig rett i det. Det er allikevel liten tvil om at når noe skygger for sola over ekvator, da er det meningen at det skal bli kjøligere. Se på denne en gang til:



Den absolutt høyeste temperaturen i det området, og det skjedde nøyaktig da det IKKE skulle skjedd, nemlig under den eneste, såkalt kraftige nedkjølingspådriveren i hele satellittperioden, utbruddet på Mt. Pinatubo. Aeorosolene la seg ifølge satellittbildene til NASA som et tjukt belte rundt Ekvator. Selv James Hansen ser for en gangs skyld ut til å være enig:



Det finnes tvilsomt en vei utenom en sterk tvil til vulkanutbruddets nedkjølende effekt utfra alt det du har sett av temperaturserier, Okular. Har du forresten vært inne på tanken om at justering for denne antatte effekten, ikke den reelle, men den antatte påvirkningen allerede er implementert i programmene de kjører for å lage sine temperaturserier? Slik må det være, for jeg finner ikke nedkjølingen fra Mt. Pinatubo på mange nok temperaturstasjoner verden rundt. Ergo finnes ikke dippen i temp i virkeligheten, i likhet med mye annet virkelighetsfjernt fra mainstream.

[Jostemikk]

Her er Norges-serien jeg har laget:



Det kan se ut til at det har vært en svært lang responstid, i det minste et par-tre år, hvis årsaken skyldtes utbruddet på Mt. Pinatubo. Men ta da en titt på denne grafen, som er fra tråden om Arctic Oscillation:



Pang! Nedgangen henger sammen med AO, og for Norges vedkommende er det klin umulig å finne noen påvirkning fra Mt. Pinatubo. Og slik er det med hvert eneste land jeg sjekker på den nordlige halvkule, Okular. Hvert eneste land. Finnes utbruddet i det hele tatt synlig på de forskjellige globale temperaturseriene, så er det fordi de har måttet justere dataene for å få det til å passe med deres egne påståtte forcing. Skjønner du hva jeg mener?

[Bebben]

I denne diskusjonen er jeg nok som Bambi på glattisen... men kan det tenkes at vulkanskyer har en lignende effekt som vanlige skyer - altså at de både kjøler (skygger for solen) og hindrer varmeutstråling, slik at nettoeffekten er ukjent?

Tjener vulkanutbruddene til å moderere (lavere dag, høyere natt) temperaturene uten å ha noe å si for trenden?

Bare hypoteser/spekulasjoner fra glattisen, men går ut fra at mer lokale temperaturdata vil vise en slik effekt dersom den er reell.

[Jostemikk]

Alle er som Bambi på glattisen når det gjelder dette, Bebben. Særlig undertegnede. Derfor må jeg gjøre som jeg pleier å gjøre, nemlig gjøre det hele så enkelt som mulig. Hundrevis av termometerserier som viser rådata forteller at Mt. Pinatubo ikke hadde en nedkjølende effekt et eneste sted. Ellers tror jeg manglende kunnskap om dette også er forbannet stor hos atmosfæreforskere. Jeg tror i det store og hele at atmosfæreforståelsen er elendig.

kan det tenkes at vulkanskyer har en lignende effekt som vanlige skyer - altså at de både kjøler (skygger for solen) og hindrer varmeutstråling, slik at nettoeffekten er ukjent?

Tjener vulkanutbruddene til å moderere  (lavere dag, høyere natt) temperaturene uten å ha noe å si for trenden?

Dette har du sannsynligvis rett i, Bebben. Første gang jeg har sett dette nevnt. Vi vil nok ikke få noe fullverdig svar på det før de er ferdige med å krangle om bidraget fra skyene, og det tror jeg ikke de kommer til å gjøre før jeg har vandret heden. Har for eksempel aldri sett at de diskuterer lokasjonen av disse skyene. Okular har jo skrevet mye om det i forbindelse med de ekvatoriale sonene, og jeg har så vidt vært inne på det jeg også. Er jo derfor jeg holder en stor knapp på effekten av dimetylsulfidens påvirkning som skydanner over havområdene rundt Ekvator. Også her har "mainstream" bare regnet på den "globale" effekten. Må ha noe med hva som gir bevilgninger å gjøre...

[ConTrari]

Noen innlegg tidligere i denne tråden, skrev jeg at Okular og "mainstream" nok så ut til å ha tatt ledelsen angående den nedkjølende effekten av vulkanutbrudd. Så oppdaget jeg at varmerekorder ble satt i ENSO-området i Stillehavet, og den er ikke slått siden heller. Kort fortalt: Der den nedkjølende aerosolskyen la seg rundt Ekvator, der opplevdes ingen nedkjøling. Knapt nok i resten av verden heller.

Mullers nye BEST-oppdatering slår skikkelig på stortromma angående vulkanenes nedkjølende effekt. Men tenk på en ting før jeg går videre - han er nødt til å gjøre det, er han ikke? Dette har med klimasensivitet å gjøre. Pr. matematisk utregning og forståelsen av fysikken som er gjeldende skal disse utbruddene ha en sterkt nedkjølende effekt. På samme måte sier de jo at CO2-økningen har en sterk, oppvarmende effekt, særlig da i forbindelse med en antatt/ønsket positiv feedback for vanndamp.

Dette er resultatet fra BEST angående vulkanenes påvirkning:



Jeg lånte denne grafen fra Willis Eschenbachs innlegg på WUWT - New Data, Old Claims About Volcanoes

Det jeg bet meg merke i fra hans innlegg, var at nedkjølingsperiodene, som angivelig skulle skyldes vulkanutbrudd, i de fleste tilfeller var godt i gang allerede før utbruddene startet. Meget forutseende klima!

[Jostemikk]

Det Willis E. nevner om dette er det samme jeg selv oppdaget for noen av disse utbruddene, ConTrari. Må nevne en feil i grafen hans:

[attachimg=1]

Han kaller utbruddet på begynnelsen av 60-tallet for El Chicon. Det er feil. El Chicon-utbruddet i Mexico var i 1982. Det Willis har markert må være Mount Agung-utbruddet i 1963/64. Tror han har slurvefeilet grunnet lav oppløsning på X-aksen.