Nei, nå kommer du med konspirasjonsteorier. Det var ikke Gaddafi-filmen jeg tenkte på, bare at du generelt synes å være utsøkt naiv i din tiltro til media. Men siden du først nevner det, tok jeg allikevel en liten titt på videoen nå.
Det var nok å høre første setning for å forstå at dette er ren og skjær propaganda. Jeg vil overhodet ikke påstå at Gaddafi var en engel, for det var han ikke, han satt i rollen som enerådende diktator. Men har folk i Libya det bedre i dag, etter at de ble befridd for Gaddafi og fikk tredd over seg USAs form for "demokrati"? Hvordan står det virkelig til i Libya i dag? Og hvor tar oljepengene veien i dag?
Fresh One Productions, det er vel det selskapet som er eid av kokken Jamie Oliver (har du prøvd hans suppe, Jewish penicillin?) Ved å bruke andre produsenter slipper jo BBC hovedansvaret for sin propaganda. Og folk flest tror selvsagt at det er er en BBC-produksjon 
En ting jeg har lurt på en stund: Har du tilgang til NRKs undertekster i videoer? Er de tilgjengelige for folk flest? Dersom det finnes en slik tilgang, ville det være så mye enklere å kopiere tekst fra videoer.
Det siste først. Veldig enkelt! I linken der filmen sendes, klikker du på knappen "Teksting" under filmruten der tittelen står. Da kommer teksten opp under.
Jeg er helt sikker naiv (er vi ikke det alle sammen?

) , men for å unngå å falle i "mediafella" har jeg et par regler jeg prøver å følge når jeg skal forholde meg til noe nytt, særlig hvis det kan oppfattes som kontroversielt:
1. Vær alltid meget skeptisk til det som blir fortalt hvis det ikke kan bekreftes fra andre (uavhengige) kilder.
2. Ikke (forhånds)vurder et budskap utfra hvem budbringeren er eller gir seg ut for å være, men baser din vurdering på INNHOLDET i det som blir sagt eller presentert.
Det var på den måten jeg fant frem til Richard Muller, den eneste "alarmisten" i klimadebatten jeg mener det er verdt å lytte til. Muller forsto McIntyres statistiske arbeid og hjalp han å gjøre kritikken av hockeykøllegrafen kjent og han overbeviste meg iallfall. Ikke bare fordi Muller forklarte Manns juks på en lettforståelig måte, men også fordi det var umulig å tenke seg, med Mullers ståsted i klimadebatten, at han kunne ha noen egeninteresse av å få Manns arbeid diskreditert.
Et annet eksempel er Orderudsaken, hvor to uavhengige kilder (NRKs Brennpunktredaksjon og privatetterforsker Tom Sandbergs undersøkelser) med helt forskjellige utgangspunkt er meget skeptisk til politiets arbeid i saken.
Tilbake til Gadaffi. Filmen viste (og jeg kan selvsagt ikke gå god for at alle detaljene er korrekt) at han hadde makt som gikk langt utover Libyas grenser. Han så jo på seg selv som en slags konge av Afrika, på slutten av sitt liv, iallfall var det det han ønsket. Han var overraskende lite populær blant libyerne selv, men de fryktet ham. Han endret stadig mening om ting, da gjaldt det for innbyggerne å skifte mening også. Jeg tror filmen viser at når ett menneske får uinnskrenket makt og beholder den så lenge som Gadaffi (40 år), så blir de litt gale også. Makt korrumperer og Gadaffi endret seg fra en brutal kriger til å bli et monster, det var fullt og helt hans egen fortjeneste.
Libyas situasjon i dag er tragisk. Landet har et godt utgangspunkt fra naturens side, rikt som det er på olje og med en fantastisk kystlinje langs Middelhavet der det også finnes kulturelle skatter perfekt for turisme. Etter Gadaffi er landet oversådd med våpen som spres over resten av verdensdelen, og det ser ut til etniske grupperinger og stridigheter ser ut til å rive landet i filler. Nabolandet Tunisia ser heldigvis ut til å klare seg bedre. Det er vel det eneste landet i Midt-Østen hvor folket har fått det bedre etter "Den arabiske våren". Det er å håpe at optimismen fra Tunisia vil smitte over på nabolandene, men det vil nok ta lang tid før demokratiet får rotfeste i en så gjennomkorrupt og undertrykket nasjon som Libya.