Vær-endringer drives av sola og ubalanser.

[Obelix]

Jordens kontinuerlige endring i været  (klima) skyldes endringer i tilkommet energi fra sola og fra det vi får fra jorda selv. Som f.eks . fra varme kilder både over og under havoverflaten. Vi vet langt mindre om havbunnen enn det vi vet om atmosfæren og vår del av universet. Så jeg vil konsentrere meg om solenergien, siden vi vet mer om hva den gir oss av energi enn hva vi vet om hva som kommer fra diverse varme kilder.

Dr. Ferenc Miskolczi har sagt noe slikt: ”Alt er avhengig av energien vi får”.  Det er så sant som det er sagt! Ved TOA får vi ca. 1370 Watt/m2. Så er det noen faktorer som hindrer at denne mengden kommer til bakken her på jorda. Det er selvsagt hva som er i atmosfæren, så som skyer. Altså, mer skyer i lufta, jo mindre energi får vi ned til bakken. Her er det interessant å trekke inn Henrik Svensmark som har påvist at skyer også kan dannes av kosmiske stråler fra verdensrommet.  Altså skyer er ikke bare et produkt av fordampning av vannmasser fra bakken/havet med påfølgende kondensasjon.

På en varm sommerdag i et vidt belte rundt ekvator er det få skyer i lufta. Dette skyldes at det fordampede vannet blir ikke kondensert når temperaturer er ”normalt” varm. Det er først ved et smule temperaturfall at vannet kondenseres lettere. Og skjer dette, vil dette fungere som en magnet gjør på jernspon, det vil  tiltrekke seg mer usynlig vanndamp som så vil knytte seg til skyen, slik at denne vokser og vokser.  Dette kan vi observere hvis vi ligger på en solseng og gjør ingenting enn å stirre tanketomt opp i lufta.
Når vi får skyer i lufta, får vi en negativ tilbakekobling, hvor vi får lavere temperatur under skyene, som igjen vil være det ideelle vilkåret for at enda mer vann i lufta kondenserer til skyer. Vi ser at skyene vokser fra undersiden og brer seg utover.   Ett tykt skydekke hindrer altså solenergien til å komme ned til bakken og havoverflaten. Ved skyfri himmel, får for eksempel Stillehavet i et bredt belte rundt ekvator ca. 1000 Watt/m2 på dagtiden. Dette varmer opp vannet selvsagt, og er den soleklare primære årsaken til at Stillehavets vannmasser blir oppvarmet! Vi vet at varme alltid går fra ”varmt” område til ”kald” område, og varmen i vannet vil følgelig bli overført til kaldere vannmasser nord og sør for det vide beltet rundt ekvator.

En annen helt naturlig mekanisme som bidrar til varmeforflyttingen i vannet, eller sagt på en annen måte, bidra til forflytningen av vannmassene, er jordens rotasjon om egen akse, den såkalte Coriolis-effekten. På den nordlige halvkulen i vår del av verden så kan vi takke NAO for forflytningen av varme fra Amerika og til oss her i kalde høye nor. Det er takket være Golf-strømmen at Norge er langt mer ”levelig” enn man skulle tro ut ifra hvor langt mot nord Norge ligger. Vannmasser forflytter seg rundt omkring på jordkloden i  sine ”motorveier”, som  NAO og (EN)SO er beskrivelser for.  I tillegg så kommer fenomenet med lavvann og høyvann som skyldes månens tiltrekningskraft på vannet. Dette gjør at enorme vannmasser forflyttes daglig, og dette bringer med seg varmere vann til  kaldere områder.

I en debatt om hva det er som er årsaken til at vi har det været vi har, så er selvsagt ENSO og NAO med på å forklare blant annet hvorfor vi i Norge har varmere klima enn det vi egentlig skulle hatt med tanke på hvor langt mot nord vi ligger. Men, å late som at alt starter med ENSO (og NAO) er å glemme at det er bakenforliggende mekanismer som er de primære mekanismene. Kort sagt så er det jordens bevegelser i verdensrommet, så som den varierende banen rundt sola, og den varierende helningsvinkelen til jorda.  Kort beskrevet som Milankovitch cycles. Jordens varierende bevegelser forklarer hvorfor vi får endringer i tilført energi fra sola. I tillegg kommer selvsagt sola’s egen varierende syklus med perioder med lav solflekkaktivitet. Og dette vet vi var forklaringen til den lille istiden jorden hadde for noen få hundre år siden.

Alt dette er de naturlige forklaringene på at vi har det været vi har. Jordens rotasjon om egen akse gjør at forskjellene i de forskjellige medium’ene luft og vann også avkjøles forkjellig. Når solas stråler gradvis fader ut på kvelden vil lufta avkjøles mye raskere enn vannet. I områder av verden med mye vann, vil vannet bidra til å ”smoothe” overgangen til nattens kjøligere temperaturer enn i områder med lite vann, altså områder med tørr luft – som for eksempel ørkenområder.  Selv i Norge er det stor klimatisk forskjell mellom innlandsklima og kystklima. I og med at jorden roterer en gang om sin akse per døgn så vil vi aldri ha noen som helst ”balanse”, og det er denne ubalansen mellom varme og kalde områder som  driver jordens vær og forflytter store mengder varme fra ekvator og mot begge polene.  Det er heller ingen balanse i større tidsperspektiv. Selv om vintersolverv er 21. desmber, så er det som kaldest i NH rundt regnet 15 januar. Og på sommerhalvåret, så har vi som kjent sommersolverv 21. juni, men været er varmest uti juli engang. Denne forsinkelsen skyldes nettopp tregheten i de forskjellige medium’ene luft og vann, hvor vann er betydelig tregere enn luft.

Som et eksempel så kan vi jo tenke på de årlige orkanene. Orkanen ”Sandy” ble utlagt av klima-alarmistene til å være et bevis på menneskeskapte klima-endringer. Dette er selvfølgelig feil, da ”Sandy” var like naturlig som andre, tidligere orkaner var det. ”Sandy” startet sitt liv over Sahara-ørkenen og den kom seg ut i Atlanterhavet. Den roterte som følge av Coriolis-effekten og den hentert sin energi nettopp fra det varmere vannet under seg. Det er nettopp ”spenningsforskjellen” mellom kaldt og varmt som fungerer som  ”motoren”  i en storm som bygger seg opp til å bli større og større, før den til slutt blir en orkan. Varmeoverføringen var i tråd med den termodynamiske andre hovedsetningen, som sier at varme alltid går fra ”varmt” til ”kaldt” område.

Så når vi leser forklaringsmodeller som skal liksom fortelle oss hvorfor  været endrer seg,  med forklaringsgrep tatt rett ut fra klima-alarmistenes gale virkelighetsforståelse, så blir det hele fryktelig  galt. Vi trenger ”kun” å forklare endringene ut ifra termodynamikkens andre hovedsetning. – Ikke den første hovedsetningen!  For jorden en et vidt åpent system, og dermed er det ikke på sin plass å bruke en læresetning som forutsetter at vi har et lukket system. Videre, så har vi ingen balanse, verken av innstrålt og utstrålt energi, eller balanse i været. Det er nettopp ubalansene som driver vårt vær, eller klima om en vil.  Derfor bør vi klima-realister bli ”hardere i klypa” ovenfor forklaringsmodeller som forutsetter at man kan bryte den termodynamiske andre hovedsetning!

[Jostemikk]

Takk for omfattende og fint innlegg, Obelix!

Jordens kontinuerlige endring i været  (klima) skyldes endringer i tilkommet energi fra sola og fra det vi får fra jorda selv. Som f.eks . fra varme kilder både over og under havoverflaten.

Vi har dekadale havsirkulasjoner, og fasene i enkelte av disse kan forandre været over store områder av jorda uten at det har noe å gjøre med variasjoner i innkommende solenergi der og da. Fordelingen av energi fra tropiske områder skjer ikke kun gjennom coreoliseffekten, selv om den påvirker det meste som skjer av fordeling. Forsterkere er Hadley cellene og Walker-sirkulasjonen. Været styres regionalt av flere ting, der jetstrømmer og atmosfæreoscillasjoner styrer de trykksystemene som kommer inn over kontinentene.

Det er godt mulig at sola på en eller annen måte styrer flere av disse prosessene, men noen variasjon i direkte solenergi har tvilsomt med saken å gjøre. Spør man Yndestad og andre, mener de at månen er årsaken til mye av klimavariasjonene vi ser.

Men, å late som at alt starter med ENSO (og NAO) er å glemme at det er bakenforliggende mekanismer som er de primære mekanismene.

Det er ingen som later som. Dataene forteller sin tørre tale. Å lete etter driveren til syklusene i ENSO og NAO bør være en gulrot for enhver hav- og atmosfæreforsker. Det trenger ikke være vanskeligere enn jeg har vært inne på tidligere en gang. Blir som en sjåfør som får sladd på bilen og overkompenserer. Det ender med kontrasladd etter kontrasladd. Forsøk se på internsystemets knallharde arbeide etter likevekt som noe som ender med en 30-årig kontrasladd.

[Jostemikk]

Jordens rotasjon om egen akse gjør at forskjellene i de forskjellige medium’ene luft og vann også avkjøles forskjellig. Når solas stråler gradvis fader ut på kvelden vil lufta avkjøles mye raskere enn vannet. I områder av verden med mye vann, vil vannet bidra til å ”smoothe” overgangen til nattens kjøligere temperaturer enn i områder med lite vann, altså områder med tørr luft – som for eksempel ørkenområder.  Selv i Norge er det stor klimatisk forskjell mellom innlandsklima og kystklima. I og med at jorden roterer en gang om sin akse per døgn så vil vi aldri ha noen som helst ”balanse”, og det er denne ubalansen mellom varme og kalde områder som  driver jordens vær og forflytter store mengder varme fra ekvator og mot begge polene.

Virker å være en god meteorologisk forståelse av det du beskriver.

[Obelix]

Jostemikk, takk for fine tilbakemeldinger 
Det er et omfattende tema, så det var bra du kom med utfyllende informasjon i ditt innlegg nr. 1.

Været vi har, er kaotisk og villt. Meterologer sliter med å gi gode prediksjoner for mer enn 5 dager frem, likevel klarer klima-alarmistene å spå utviklingen fram til år 2100. Det som gjør været kaotisk er jo nettopp både samspillet og "motspillet" (for å si det slik) mellom alle forskjellige mekanismer som spiller inn.   Spiller to mekanismer inn og drar i samme retning så kan en bestemt utvikling blir forsterket, f.eks at temperaturen blir forhøyet. Men, likedan, så kan 2 mekanismer dra i hver sin retning og dermed utligne hverandre.

Et eksempel er plutselige vulkan-utslipp i et såkalt El Ninjo-år. Alle mekanismer før vulkanutslippet bidrar til å øke temperaturen, men så helt plutselig kan det komme et svært vulkanutslipp som bidrar med enorme mengder partikler i lufta, slik at man faktisk får en markant temperaturnedgang. - Dette var bare et eksempel av mange, vi har diverse mekanismer i forbindelse med det som kalles Milankovitch cycles som også kan enten dra i samme retning eller utligne hverandre.

Og mye av dette her kan vi ikke predikere i det hele tatt. Det kommer plustelig, og kan skape store endringer. Det kjente meteorittnedslaget for ca. 74 millioner år siden som fikk "skylden" for dinosaur-døden er et annet eksempel på ville og kaotiske hendelser. Det er som sagt mange faktorer som spiller inn, likevel klarer alarmsiter å redusere hele dette kaotiske emnet til å bli et spørsmål om verden går ad undas med 410 ppm, men blir reddet fra katastrofer dersom nivået er på 350 ppm.

Vi behøver ikke utføre oppgaver som egentlig kreves supercomputere, med kalkulasjoner av "ørten" parametere samtidig. Vi kan redusere problematikken til å se om forklaringene vi blir presentert, lar seg forklare med termodynamikkens andre hovedsetning i mente. Og klarer ikke forklaringene å overholde T2, så er det ingen grunn å dvele mer ved akkurat den forklaringsmodellen.  Så vidt jeg husker så var det Telehiv som sa at vi klima-realister behøver ikke begi oss inn på "watt-onani". Det blir en avsporing fra det som er det grunnleggende poenget, at vi realister trenger "kun" å se om T2 er overholdt.

[ebye]

Været vi har, er kaotisk og villt. Meterologer sliter med å gi gode prediksjoner for mer enn 5 dager frem, likevel klarer klima-alarmistene å spå utviklingen fram til år 2100. Det som gjør været kaotisk er jo nettopp både samspillet og "motspillet" (for å si det slik) mellom alle forskjellige mekanismer som spiller inn.   Spiller to mekanismer inn og drar i samme retning så kan en bestemt utvikling blir forsterket, f.eks at temperaturen blir forhøyet. Men, likedan, så kan 2 mekanismer dra i hver sin retning og dermed utligne hverandre.

Et eksempel er plutselige vulkan-utslipp i et såkalt El Ninjo-år. Alle mekanismer før vulkanutslippet bidrar til å øke temperaturen, men så helt plutselig kan det komme et svært vulkanutslipp som bidrar med enorme mengder partikler i lufta, slik at man faktisk får en markant temperaturnedgang. - Dette var bare et eksempel av mange, vi har diverse mekanismer i forbindelse med det som kalles Milankovitch cycles som også kan enten dra i samme retning eller utligne hverandre.

Og mye av dette her kan vi ikke predikere i det hele tatt. Det kommer plustelig, og kan skape store endringer. Det kjente meteorittnedslaget for ca. 74 millioner år siden som fikk "skylden" for dinosaur-døden er et annet eksempel på ville og kaotiske hendelser. Det er som sagt mange faktorer som spiller inn, likevel klarer alarmsiter å redusere hele dette kaotiske emnet til å bli et spørsmål om verden går ad undas med 410 ppm, men blir reddet fra katastrofer dersom nivået er på 350 ppm.

Dette med at "klima er umulig å predikere", ble satt på riktig plass av Daniela Jacobi, under et klimamøte i Bergen i 2011:

Klimaservice skal hindre ødeleggelser

http://www.climometrics.org/11btdran.pdf

Advarer kollegaer
- Jeg er overrasket over at en del forskere snakker om at de kan varsle eller lage prediksjoner om fremtidens klima. Det er ikke mulig. Det vi kan gjøre er, å lage projeksjoner om utviklingen, sier Daniela Jacobi.

  Professor Helge Drange som har vært sentral i arbeidet med å utvikle den norske jordsystemmodellen NorESM, sier han vokter seg for å uttale seg kategorisk om fremtidens klima.

- Jeg er nøye med å understreke at vi lager fremskrivinger om klimautviklingen.

Det kan være litt vanskelig å kjenne igjen Helge Drange, i hans syn på seg selv og sine uttalelser!                         

[Obelix]

Artig kuriositet, artikkelen var trykt på 10-årsdagen for WTC-terrorren.

Tankekorset som reiser seg er dette: Denne artikkelen kom for snart 2 år siden, man skulle vel tro at Drange og hans klima-venner i løpet av disse 2 årene faktisk tok til seg hva Drange kom til av erkjennelse på det møtet? - Eller lider dem alle sammen av korttidsminne-"utfordringer"  (Newspeak, da handikappet er "ut")

Det virker sånn, når vi ser på hvor aktive klimarøysla er i disse dager med å pumpe ut enda flere skremsler. Og fortsatt klarer de å spå at noen få ekstra ppm med CO2 vil gi oss hele 2 grader Celsius økning innen år 2100. De er flinke, gitt 

[Jostemikk]

Et eksempel er plutselige vulkan-utslipp i et såkalt El Ninjo-år. Alle mekanismer før vulkanutslippet bidrar til å øke temperaturen, men så helt plutselig kan det komme et svært vulkanutslipp som bidrar med enorme mengder partikler i lufta, slik at man faktisk får en markant temperaturnedgang.

Dette er noe jeg har tatt grundig opp i to tråder her på Klimaforskning, Obelix. Effekten av de to siste store hendelsene på 80-  og 90-tallet finnes ikke i de lokale og regionale datasettene. De dukker først opp når Hadcrut, GIStemp og andre trykker på = for å lage sine globale serier.

Effekten av et vulkanutbrudd er målt å starte oppvarmende. Etter utbruddet på Mount St. Helens viste meteorologiske målinger at områdene som ble kraftigst influert av askeskya opplevde en oppvarming, og deretter en utflating ved kaldere dagtemperaturer og varmere nattetemperaturer. Netto effekt var ikke nedkjøling. Mt. Pinatubo kastet i 1991 opp enorme mengder av sitt innhold i både tropos- og stratosfæren. Mye mer enn utbruddet på Mount St. Helens i 1980. Noe av det samme må ha skjedd her som i mindre målestokk skjedde i forbindelse med Mount St. Helens, for som allerede nevnt, noen nedkjølende effekt finnes ikke i lokale og regionale data. Når det gjelder satellittmålingene i denne forbindelsen, bør noen snart undersøke om instrumentene mister gangsynet når atmosfæren blir full av forstyrrende partikler.

Du nevner at vi ikke kan predikere hva som skal skje. Jeg sier at vi kan fortelle om hva som har skjedd. Ikke så langt tilbake i tid som ønskelig, men visse spor har vi for å kunne legge til grunn konklusjonene fra anekdotiske betraktninger. I senere tid er det samlet en stadig mer nøyaktig og geografisk omfattende mengde data. Disse gjør at vi under normale forhold kan predikere de neste månedenes globale vær- og temperaturforhold til en viss grad. Jeg har nå utallige ganger nevnt ENSO i denne forbindelse. 30 år med relativt gode data kan fortelle oss at troposfæretemperaturen følger det som skjer i det tropiske stillehavet. Dette vet vi like sikkert som at det blir kaldere i Norge i desember enn det det var i juli.

Som du kanskje har fått med deg har de tusener av dataseriene ("data"serier) jeg har gransket fortalt meg at den nordlige halvkules gjennomsnittstemperatur umulig kan være varmere i dag enn på 30- og 40-tallet. Dette betyr i klartekst at det ikke har vært særlig interessant for meg å lete etter endringer i innkommende energi de siste 80 år. Det interessante har vært å lete etter årsak til variasjoner i interne prosesser som kan stå bak årsaken til syklusene som førte til nedkjøling på midten av denne perioden. Når det gjelder så langt tilbake som Den lille istiden, var det også svært varme perioder også den gang, og jeg mistenker å ha funnet årsaken til en solid misvisning når det gjelder utregningen av døgntemperaturer for de tidligste dataseriene vi finner, så som CET-serien fra England, og Trondheimserien jeg har laget en egen tråd om. Nå tenker jeg ikke på homogeniseringen av homogeniseringen av homogeniseringen det finnes så tragisk mange eksempler på, men en bevisst manipulasjon av utregningen av døgntemperaturer.

Et hint er forrige sommers gjennomsnittstemperatur på Østlandet. Meteorologisk Institutt har med rette kunne fortelle oss at det var ikke kaldt. Det skyldes full brems av varmetap om natta grunnet konveksjon. Dagtemperaturene var kalde, men når natta kom, skjedde nesten ingen ting. Varme, klamme netter med høy luftfuktighet. Vel, de målte ikke nattetemperaturen på Trondheim i 1792, og kalde dagtemperaturer i juni og juli har automatisk gitt kalde sesongtemperaturer.

Det jeg skal fram til er at til tross for variasjoner, og at disse er kraftigere jo lenger nord vi kommer, er selve forskjellen i w/m2 forbasket små de siste 300 år, og at de variasjonene vi har skyldes naturlige sykluser drevet av hav- og atmosfæresirkulasjoner. Anthony Watts har fått mye pepper fra undertegnede det siste året, men i dag kom han med ei perle. Jeg vet ikke om han har suget denne melken fra eget bryst, men ei perle er ei perle. Det dreier seg om Eschenbachs siste post om PDO, og forskjellige folks søken etter årsaken til interne klimavariasjoner. Jeg har nevnt den 30-årige breisladden grunnet overkompensasjon fra klimasystemet i sin søken etter likevekt. Watts stiller først spørsmålet:

Anthony Watts says:
June 8, 2013 at 9:06 pm

The key question: what tips the pendulum?

Før han kommer med en mulig forklaring i samme gate som min breisladd-hypotese:

Anthony Watts says:
June 8, 2013 at 10:35 pm

Willis wrote:

“As a result, it makes perfect sense and is in accordance with the Constructal Law that when the sea temperature gradient from the tropics to the poles gets steep enough, the ocean currents will re-organize in a manner that increases the polewards heat flow. Conversely, when enough heat is moved polewards and the tropics-to-poles heat gradient decreases, the currents will return to their previous configuration.”

The Drinking Bird heat engine pendulum comes to mind…in slow motion over decades.

<a href="http://www.youtube.com/v/apgf8PpVTvA?" target="_blank" rel="noopener noreferrer" class="bbc_link bbc_flash_disabled new_win">http://www.youtube.com/v/apgf8PpVTvA?</a>

All the same elements in play: heat, evaporation, condensation, temperature differential, liquid flow, gas laws, Maxwell-Boltzman distribution.

http://en.wikipedia.org/wiki/Drinking_bird

[Obelix]

Det var et meget bra innlegg av Jostemikk.  Det han tar opp, og som han har skrevet om før, er noe som jeg har lest, selvsagt. I nyere tid med langt flere tv-kanaler, så var dekningen av Mount Pinatubo noe som vi så på norske tv-skjermer.  Det at publikums øyne var foksert mot denne vulkan-utblåsningen mener jeg var medvirkende årsak til at klima-alarmistene måtte vedgå at partikkel-utslipp gjorde den globale temperaturen kjøligere. Bevisene var nemlig i dagen, for alle og enhver å se!

Det at "klimaforskere" i mange år levde i en skjermet mediehverdag, gjorde sitt til at de kunne jukstere i fred, men etter at internett kom, sammen med mange flere nye tv-kanaler, gjorde at vi vanlige mennesker fikk mer kjennskap til de samme temaene.

Jostemikk skriver om "breisladd" og jeg er enig med hans beskrivelser av dette.  Breisladden, eller med andre ord, hva får det hele til å nå et vippepunkt er et meget interessant spørsmål. Vi vet at vi har passert vippepunktet for en ny lengre periode mer kjøligere vær.  Det som maskerer det presise tidspunktet for når vippepunktet inntraff, er at mediumene luft og vann har forskjellig treghet. Vann henger langt etter luftas forandringer. Og i et langsiktig perspektiv, så henger naturlig CO2- utslipp ca. 1000 år etter varmen.  Så det er alle disse treghetene som maskerer det "klare" skillet, eller vippepunktet.

Det jeg skal fram til er at til tross for variasjoner, og at disse er kraftigere jo lenger nord vi kommer, er selve forskjellen i w/m2 forbasket små de siste 300 år...

Spørsmålet jeg stiller meg, kan vi stole på de som forteller oss om disse datene. Hva er det satelitten måler? Joule, eller Watt? - Og hvor mye er reelle målinger og hvor mye er beregninger og utmidlinger?  - Er det Joule, så er det ikke bare bare å "veksle" det om til Watt/m2.  - For selv "søppelenergi" sendes jo ut av vårt system, målt i Joule. Spørsmålet er hvordan "veksler" vi om dette til watt? - Blir det omgjort til høypotente stråler, eller impotente LWIR-stråler???  Her er fallgrubene mange. - jfr. ARGO-bøyene som måler Joule.

[P. Tuvnes]

Har sendt et innlegg (link nedenfor) til Teknisk Ukeblad, men tviler på at redaktør Haugstad vil ta det inn.  Han ble nok fornærmet da jeg sendte et innlegg som kritiserte det "Se og Hør"-inspirerte TU-intervjuet over 3 sider med "fru hotelleier Stordalen" (Gunhild), som stort sett gikk ut på at hun skulle tjene penger på klimaskremsler med sitt nystartede firma.

Hvis noen gidder så ønsker jeg kritisk tilbakemelding (kvalitetskontroll) på skrivet som jeg linker til:

Solen styrer klimaet og mer CO2 gir en grønnere verden
link til dropbox pdf: https://dl.dropboxusercontent.com/u/108651284/Solen%20styrer%20klimaet%20og%20mer%20CO2%20gir%20en%20gr%C3%B8nnere%20verden.pdf

Grunnen til at jeg linker er at jeg synes det er så vanskelig å få inn figurer i innlegg på dette forum.  Finnes det noen enkel måte å gjøre det på?
Dessuten; hvordan får man inn figurer i Dagsavisen Nye Meninger (ser at stjakob får det til)

[Amatør1]

Grunnen til at jeg linker er at jeg synes det er så vanskelig å få inn figurer i innlegg på dette forum.  Finnes det noen enkel måte å gjøre det på?

Om å sette inn bilder på forumet, se her:
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,367.0.html

[Jostemikk]

Har sendt et innlegg (link nedenfor) til Teknisk Ukeblad, men tviler på at redaktør Haugstad vil ta det inn.  Han ble nok fornærmet da jeg sendte et innlegg som kritiserte det "Se og Hør"-inspirerte TU-intervjuet over 3 sider med "fru hotelleier Stordalen" (Gunhild), som stort sett gikk ut på at hun skulle tjene penger på klimaskremsler med sitt nystartede firma.

Hvis noen gidder så ønsker jeg kritisk tilbakemelding (kvalitetskontroll) på skrivet som jeg linker til:

Solen styrer klimaet og mer CO2 gir en grønnere verden
link til dropbox pdf: https://dl.dropboxusercontent.com/u/108651284/Solen%20styrer%20klimaet%20og%20mer%20CO2%20gir%20en%20gr%C3%B8nnere%20verden.pdf

Grunnen til at jeg linker er at jeg synes det er så vanskelig å få inn figurer i innlegg på dette forum.  Finnes det noen enkel måte å gjøre det på?
Dessuten; hvordan får man inn figurer i Dagsavisen Nye Meninger (ser at stjakob får det til)

Jeg skal lese gjennom artikkelen din, Tuvnes. Har jeg noe å melde, så kommer det et nytt innlegg i denne tråden. Enn så lenge kan du jo ta en titt på hva som skjuler seg under denne linken.

Edit: Så akkurat at Amatør1 også linket til bilde-hjelp. Anbefaler å ta en titt på begge for de som sliter litt med bildefunksjonene på forumet.

[Bebben]

Har sendt et innlegg (link nedenfor) til Teknisk Ukeblad, men tviler på at redaktør Haugstad vil ta det inn.  Han ble nok fornærmet da jeg sendte et innlegg som kritiserte det "Se og Hør"-inspirerte TU-intervjuet over 3 sider med "fru hotelleier Stordalen" (Gunhild), som stort sett gikk ut på at hun skulle tjene penger på klimaskremsler med sitt nystartede firma.

Hvis noen gidder så ønsker jeg kritisk tilbakemelding (kvalitetskontroll) på skrivet som jeg linker til:

Solen styrer klimaet og mer CO2 gir en grønnere verden
link til dropbox pdf: https://dl.dropboxusercontent.com/u/108651284/Solen%20styrer%20klimaet%20og%20mer%20CO2%20gir%20en%20gr%C3%B8nnere%20verden.pdf

Grunnen til at jeg linker er at jeg synes det er så vanskelig å få inn figurer i innlegg på dette forum.  Finnes det noen enkel måte å gjøre det på?
Dessuten; hvordan får man inn figurer i Dagsavisen Nye Meninger (ser at stjakob får det til)

Hei Petter, leste raskt igjennom innlegget ditt og synes det ser fint ut. Jeg har likevel et par innvendinger og/eller spørsmål:

* Jeg lurer på om du ikke bør presisere at "flat-jord"-modellen ikke er det same som datamodellene av typen GCM, men en typisk modell for "globalt energibudsjett". 

* Min viktigste innvending er imidlertid at artikkelen er et fint utgangspunkt for diskusjon for "de innvidde", men for andre lurer jeg på om du ikke rett og slett prøver å gape over for mye på en gang. For eksempel er dataene som viser at solinnstrålingen ved jordens overflate alene kan forklare den moderne varmeperioden, sprengstoff i seg selv og fint materiale for en egen artikkel/innlegg.

Dette i all vennskapelighet og i all hast, med ønske om å være konstruktiv. Hvis jeg kan.

[P. Tuvnes]

Hei Amatør1, Jostemikk og Bebben.
Takk for konstruktive tips og synspunkter.  Skal ta de med meg videre i bearbeiding av teksten.  Ettersom ingen har påpekt konkrete feil så antar jeg at innholdet/faktaopplysningene burde holde mål, men skal innrømme at jeg gaper over mye.  Målet er å forsøke å avsløre at klimahysteriet er basert på et feilaktig grunnlag.  Litt mer CO2 er sannsynligvis bare gunstig og kan fullstendig neglisjeres når det gjelder global temperatur og klima.
mvh Petter

[Okular]

Hei Amatør1, Jostemikk og Bebben.
Takk for konstruktive tips og synspunkter.  Skal ta de med meg videre i bearbeiding av teksten.  Ettersom ingen har påpekt konkrete feil så antar jeg at innholdet/faktaopplysningene burde holde mål, men skal innrømme at jeg gaper over mye.  Målet er å forsøke å avsløre at klimahysteriet er basert på et feilaktig grunnlag.  Litt mer CO2 er sannsynligvis bare gunstig og kan fullstendig neglisjeres når det gjelder global temperatur og klima.
mvh Petter

Hei, Petter.

Jeg ville vært litt forsiktig med å være fullt så skråsikker på forholdet mellom globalt skydekke og global tempstigning på 80- og 90-tallet. Ok, jeg sier ikke at det ikke er noen sammenheng, men den er neppe så direkte som du antyder. Og den er heller ikke nødvendigvis den viktigste årsaken til oppvarmingen i denne perioden.

For det første, det man skal ha klart for seg, er at globale temperaturers snittnivå siden 1979 kun steg i to distinkte trinn, ett i 1987/88 og ett i 1997/98, aldri ellers. Dette stemmer dårlig med et jevnt økende pådriv som direkte årsak, enten det er sol eller CO2.

Den direkte årsaken er snarere havsyklene, til syvende og sist ENSO + AMO.

Men, havets totale energiinnhold har (mest sannsynlig) økt siden ~1970, og det ifølge et bestemt mønster, også ENSO-styrt.

Dvs., alt har sin opprinnelse i det tropisk/subtropiske Stillehav. Hvorfor? Fordi 1) der slukes brorparten av solas energiinput til jordsystemet opp, og, som følge av dette, 2) herfra styres værsystemene i resten av de tropiske hav gjennom atmosfæriske broer. Stillehavet er rett og slett størst, storebror, og trekker i trådene.

Så det er skydekket i det tropisk/subtropiske Stillehavet man bør se på (og for så vidt det tilsvarende i Atlanteren og Det indiske hav), ikke nødvendigvis det globale ...

Poenget er det, skydekket over det tropisk/subtropiske Stillehavet varierer mer enn noe annet med ENSO. Under La Niña-forhold trykkes skydekket sammen mot vest og relativt mye solenergi går ned i havet (i øst), under El Niño-forhold dras skydekket snarere utover mot øst og relativt lite solenergi går ned i havet her.

Dette forklarer mye, men ikke alt. Det forklarer mye, fordi siden 1970 har vi hatt to treårige La Niñas og flere toårige, samtidig som vi har hatt flere svært kraftige, men relativt kortvarige El Niños. En sekvens som begynner med en toårig La Niña etterfulgt av en kraftig El Niño, som trekker svært mye varmtvann opp til overflaten, men som er så intens og kortvarig at alt varmtvannet ikke rekker å fordunste opp i atmosfæren før den neste La Niña, nå med tre års varighet, tar over, vil naturlig nok ende opp med en netto (til dels veldig) opplagring av energi i havet. Vi har hatt flere slike sekvenser siden 1970.

Det forklarer nok like fullt ikke alt, fordi havet gir også fra seg energi, det tar ikke bare opp. Utviklingen i OHC ('ocean heat content', som strengt tatt burde hett 'ocean energy content', fordi 'varme' er noe annet, varme kan aldri befinne seg inni et termodynamisk system) bestemmes av hvor mye energi som kommer inn i systemet kontra hvor mye som går ut av det, innenfor et visst tidsrom. Energien som kommer inn kommer primært fra sola (i tillegg har vi vulkansk varme fra jordas indre). Energien som går ut av havet avgis i hovedsak via fordampning.

Og fordampningstakten bestemmes ikke bare av havets overflatetemperatur, men i vesentlig grad av vinddraget over det samme havets overflate.

Noe av stor betydning inntraff i Stillehavets troper rundt 1976/77. Da plumpet SO-indeksen (trykkforskjellen mellom øst (Tahiti) og vest (Darwin) i Stillehavet) brått ned et markant hakk og ble der i 30 år:



Jo større denne trykkforskjellen mellom øst og vest er i snitt, med jo større styrke drar passatvindene over havstykket, og jo større potensial har det samme havstykket til å kvitte seg med opptatt energi fra sola via fordampning.



Så når trykkgradienten plutselig falt ned et digert trappetrinn på midten av 70-tallet (uvisst av hvilken grunn, men slikt skjer) og ble der i de neste tre tiår, så fikk dette store implikasjoner for vinddraget og følgelig gjennomsnittlig fordampningstakt (jf. figuren over).

Fordampningstakten har steget jevnt og trutt over det tropiske Stillehavet siden det store fallet i 1976/77, men er ennå ikke kommet opp igjen på nivå med 50-, 60- og 70-tallet (ja, med forbehold, dette er i følge reanalyser, men sammenhengen henger på greip, rent fysisk). Og følgelig har solenergien har større mulighet i laang tid til å lagre seg opp i havet.

Jeg vil oppfordre deg til å konsentrere deg om hva som skjer i Stillehavet, og da først og fremst i de tropisk/subtropiske delene, når du søker forklaringer på den globale utviklingen.

Jordas ekstratroper mottar faktisk først og fremst sin varme via havene og atmosfæren fra tropene, ikke primært fra sola (når man ser på netto'en mellom tap og vinst). Solenergien opptas direkte og netto i jordsystemet først og fremst i tropene, og da i de tropiske havene, styrt av hav-/atmosfæremekanismer i Stillehavet.

[Jostemikk]

Okular skrev:

En sekvens som begynner med en toårig La Niña etterfulgt av en kraftig El Niño, som trekker svært mye varmtvann opp til overflaten, men som er så intens og kortvarig at alt varmtvannet ikke rekker å fordunste opp i atmosfæren før den neste La Niña, nå med tre års varighet, tar over, vil naturlig nok ende opp med en netto (til dels veldig) opplagring av energi i havet.

Jeg tror dette er det viktigste verset vi kan synge av klimasangen i årene framover. Det forklarer så mye, men er oversett/misforstått av så mange.

Takk for innlegget, forresten. Alltid en glede å lese det du skriver.