Rio-konferansen i 1992 og Agenda 21 er det skrevet mye om på forumet. Det er ingen tvil om at denne konferansen var nøkkelen som åpnet opp for galskapen vi ser i dag. Lokal Agenda 21, LA21, er noe av det mest udemokratiske vi har sett skje i Norge. Som alltid i politisk tale, er ting omvendt av hva som sies. "... utfordringen fra Rio også kan bidra til å fornye lokaldemokratiet i Norge". Dette har ført til en avdemokratisering av lokaldemokratiet og sentralisering av makt. Neste plan nå er å ødelegge de få demokratiske kommunene som fremdeles eksisterer (der hvor folk kan ha en viss påvirkning på politikerne) gjennom å slå dem sammen til store enheter, og nærmere sentralstyring. Fylkesmennene er jo maktens talerør i fylkene, og vi ser oftere og oftere hvordan de stopper lokale prosjekter, altså tar makten fra lokaldemokratiet. Vi ser også hvordan mange kommuner sliter økonomisk gjennom for trange overføringer fra staten, og derfor blir presset ned av gjeldsbyrder. Men så er jo det meste av verden i dag basert på nettopp gjeld, både land, kommuner og de fleste innbyggere. Vi sitter fast i gjeldsklisteret banksystemet har lurt oss ut i (se spesielt IMF/WB-systemet)!
Hvem er det som egentlig styrer landet vårt?
seoto, alle,
alle vil nok kunne tilslutte seg at lokaldemokratiet er under press hos oss/i de vestlige parlamentariske systemer, men min bekymring er at man ikke klarer tydelig nok å vise (i alle fall ikke
bevise) så bevisste og langvarige/systematiske sammenslutninger og klare tanker over generasjoner av den form og med de motiver som f.eks. Jostemikk har omtalt i flere sammenhenger. Det er mye interessant delinformasjon i dette, men det gir ikke grunnlag for sikker syntesebygging. Og jeg ser ikke hvordan det da kan komme til særlig nytte for forumets primære kamp for å avsløre
klimabløffen: Ifm klimaindustrien og kliammakta er det jo snakk om en rekke nye og "historieløse" opportunistiske aktører, selv om man selvsagt vil se de gamle maktalliansene i bakromspillet i et uklart bilde.
Derimot kan vi se flere eldre,
historiske eksempler på at en rekke råkapitalistiske foretak og enkelt-maktpersoner i visse sammenhenger har klart å søke sammen og danne mer eller mindre dynamiske syndikater som til slutt kan framstå som en "samlet plan".
Men jeg tror mer omfattende konspirasjonsteorier er å overvurdere griske kapitalisters langsiktige tenkeevne og samfunnskontroll, samt at man må ta høyde for alle "overraskende" sosiale prosesser, opprør og maktskifter som oppstår underveis i historien: Ingen grupper har kunnet klare å være i front og planlegge dette alene og ensidig!
Jeg er derfor skeptisk til å bygge for mange
langvarige konspirasjoner rundt spesielle aktør- og gruppeidentiteter - men at vi heller må se etter hvilke muligheter som har blitt grepet av stadig nye maktgrupper opp gjennom tidene for å kontrollere sosiale dimensjoner (og selvsagt da med motiv å berike sitt system).
Derimot tror jeg du i ovenstående sitat på mange måter berører en sentral problematikk rundt nettopp
syndikalisme, og herunder en sosio-øknomisk utvikling som har snudd den gamle forståelsen av begrepet syndikalisme på hodet:
Syndikalisme var opprinnelig en betegnelse for en politisk radikal retning innen
arbeiderbevegelsen med motiv om å kjøre direkte aksjoner utenom det tradisjonelle parlamentariske systemet. Syndikat (fra fransk) betyr egentlig en sammenslutning med et økonomisk formål. Merk:
Herav følger også at enhver form for sammenslutning (eller organisasjon) er et syndikat, og ikke bare arbeidernes økonomiske sammenslutninger.
Og ikke uventet: Her har den virkelige storkapitalismen sett "verdien" av å bygge syndikater; og tatt arbeiderbevegelsens klær mens de badet i sine skarve lønnstillegg opp gjennom. Dette har vi sett fra opprettelsen av Federal Reserve i 1913 til vår tids FN, EU, og andre sentraltsyrte allianser med demokratisk underskudd. Derfra er det alle nye globale og verdensdelbaserte "hypes" har blitt kjørt igang, jfr. FN/IPCC og klimasaken.