Musikk jeg digger!

[ebye]

Jeg ble litt inspirert av musikken. I forrige uke var det et program om Skagastølstind, på nrk. Det var en historisk kikk på ti(n)den etter William Cecil Slingsby. Der var det flott trompetmusikk i bakgrunnen. Brass Brothers: Domen

http://www.youtube.com/watch?v=Y1l__zAf04k

Mye bedre kan ikke opplevelsen bli.     

[Ewer Gladblakk.]

Det er fredag, og jeg koser meg!
http://www.youtube.com/watch?v=6Du9pCalSCU

[Brattbakkallen]

Helledussen Ewer! Du har virkelig sansen for god musikk også. Jeg legger , som gammel batterist, merke til trommespillet i bakgrunnen på det opptaket der.
Og en annen ting: Flott at du bidrar til at vi får tilbake Den Gode Tonen[TM] her på vårt forum. Det er faktisk klimarelatert , synes jeg, fordi vi forhåpentlig  får et bedre diskusjonsklima her også. Det har vært surt en stund nå, men bedrer seg vel.
Kan jeg få bidra med en gladlåt fra en virtuos som jeg virkelig har sansen for? Ja, det er flere der. Artig f.eks. å se en ung Jørgen Ingmann på gitar.

http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=SeVUb1sQAB4

BBK

[Ewer Gladblakk.]

Mighty Crazy
http://www.youtube.com/watch?v=t0b_hiLsuYg

[Brattbakkallen]

Mighty crazy indeed! 

Det er da det utruligste det går an å få til av god musikk innenfor såpass trange grenser som et 12 takters bluesskjema, bare man er god nok!
Bare for å understreker, så lenker jeg denne gangen til disse to gode gutta og ikke noe ganske annet:

http://www.youtube.com/watch?v=aLKvn6WRwQM



BBK

[Ewer Gladblakk.]

JJ Cale er død.
http://www.dagbladet.no/2013/07/27/kultur/musikk/eric_clapton/jj_cale/28403122/

Vanskelig å plukke ut èn spesiell sang og melodi, men jeg går for denna.
http://www.youtube.com/watch?v=LeBAKaNFyoo

[Amatør1]

JJ Cale er død.
http://www.dagbladet.no/2013/07/27/kultur/musikk/eric_clapton/jj_cale/28403122/

Vanskelig å plukke ut èn spesiell sang og melodi, men jeg går for denna.
http://www.youtube.com/watch?v=LeBAKaNFyoo

Trist, virkelig trist. J.J. Cale var ikke helt min gate, men jeg mener bestemt at det var han som hadde signaturmelodien til det eneste pop/rock programmet som var tillatt på NrK radio på 1970-tallet: "Pop Spesial", et program (med Dyrhaug/Nedland) som aller nådigst fikk 30 minutter i uka, men bare mens Dagsrevyen var på TV så ingen ble støtt.

Hva het den låta med J.J. Cale vi hørte hver Mandag?

Når jeg sjekker Youtube forstår jeg hvor Dire Straits fikk inspirasjon...

[Amatør1]

Minner er rare.

Før i tiden, lenge før internett, var eneste kilde til musikk-inspirasjon et halvtimes program på radioen en gang i uka. En gang i ca 1975 hørte jeg et band jeg la merke til, men ikke hvilken melodi de spilte. Dermed ble det buss-tur til byen påfølgende Lørdag, med tråling av plateforretninger og en "hørelur" i hver hånd og håp om å oppdage hva dette var.

Denne gangen hadde jeg sett meg ut (LP-covere var viktige!) ut 2 LP-plater som jeg fikk høre litt fra, mens røyken sakte drev igjennom lokalet lokalet... Den ene LP'en hadde en spesiell låt jeg aldri hadde hørt før og fikk høre kun én gang, men av en eller annen grunn valgte jeg å kjøpe den andre LP'en (førøvrig et godt valg viste det seg seinere).

Den spesielle låta glemte jeg aldri, selv om jeg bare hadde hørt den én gang, og det gikk 6-7 år før jeg hørte den igjen. Det var "Ursula (The Swansea Song)" med Barclay James Harvest (1970).

http://www.youtube.com/v/xZ68MKTUlos?version=3&hl=en_US

[Jostemikk]

Det var en sang jeg er glad for at du delte med oss, Amatør1. Har aldri hørt den tidligere det jeg vet, men nå har jeg i det minste hørt den 4 ganger etter hverandre.

Musikk er minner og følelser. Ei låt har fulgt meg i snart 40 år. Første minne om den har jeg fra hytta i påsken. Var vel 9-10 år, og vi hørte på radioen. Sangen var nok populær en periode, for jeg fikk helt dilla på den. I ettertid har jeg hele tiden trodd at det var ei av gruppene til Åge Aleksandersen, men som så mye er med minner og hukommelse, er ikke alt helt enkelt å holde styr på. Gruppas navn var Four Jets, og låta ei coverlåt, noe jeg kommer tilbake til. Låta het Den magiske spiker'n te mor mi, og kan høres her.

Et par år senere fikk jeg ei plate til jul av en onkel. Det var ei plate av Dr. Hook, og har jeg noe som ligner en livslang kjærlighet til ei gruppe må det være til dem. Der var låta igjen, denne gang som original, og jeg ble for første gang presentert for ei av de knallgode tekstene til Shel Silverstein.

Den magiske spikeren var originalt en fantastisk og like magisk suppestein. En suppestein som fikk ungene til å kjenne allverdens gode smaker og lukter fra mammas suppekjele under en fattig barndom.

The wonderful soup stone (Youtube-versjon)

I swear you could taste the chicken and tomatoes
And the noodles and the marrowbone
But it really wasn't nothing but some water and potatoes
And the wonderful, wonderful soupstone

Hanging from a string in my mama's kitchen, back in the hard time days
Was a little ol' stone 'bout the size of an apple, it was smooth and worn and grey
There wasn't much food in my mama's kitchen, so whenever things got tight
Mama boiled up some water, put in the stone and said; Let's have some soup tonight

And I swear you could taste the chicken and tomatoes
And the noodles and the marrowbone
But it really wasn't nothing but some water and potatoes
And the wonderful, wonderful soupstone

It had been in the family for a whole lotta years, so we knew it was a nourishing thing
And I remember mama, as she stirred it in the water, and we could all hear her sing
Its a magical stone and as long as we got it, we'll never have a hungry night
Just add a little love to the wonderful soupstone and everything will be alright

And I swear you could taste the chicken and tomatoes
And the noodles and the marrowbone
But it really wasn't nothing but some water and potatoes
And the wonderful, wonderful soupstone

So it carried us all through the darkening days, 'til finally the sunshine came
And the soupstone started into gathering dust, but it hung there just the same
And ever since then the food's been plenty, but every now and then I find
That mama in the kitchen with the wonderful soupstone, drifts across my mind

And again I can taste the chicken and tomatoes
And the noodles and the marrowbone
But it really wasn't nothing but some water and potatoes
And the wonderful, wonderful soupstone

And again I can taste the chicken and tomatoes
And the noodles and the marrowbone
But it really wasn't nothing but some water and potatoes
And the wonderful, wonderful soupstone

Shel Silverstein var fantastisk med ord, og ble etter hvert mer enn bare en tekstforfatter for kjente artister, blant annet barnebokforfatter og poet. Muligens en av få barnebokforfattere som ville skremt vannet av ungene hvis det var bilde av ham på coveret. Han så virkelig ut som en kriger, noe han da også var i Koreakrigen. Det er noen bilder av ham her for den som har lyst til å ta en titt.

Silverstein er dessverre død, men det finnes mengder av det han skrev enkelt tilgjengelig. Som denne:

Tell my I'm clever,
Tell me I'm kind,
Tell me I'm talented,
Tell me I'm cute,
Tell me I'm sensitive,
Graceful and Wise
Tell me I'm perfect
But tell me the truth.

[Amatør1]

Det var en sang jeg er glad for at du delte med oss, Amatør1. Har aldri hørt den tidligere det jeg vet, men nå har jeg i det minste hørt den 4 ganger etter hverandre.

Musikk er minner og følelser. Ei låt har fulgt meg i snart 40 år. Første minne om den har jeg fra hytta i påsken. Var vel 9-10 år, og vi hørte på radioen. Sangen var nok populær en periode, for jeg fikk helt dilla på den. I ettertid har jeg hele tiden trodd at det var ei av gruppene til Åge Aleksandersen, men som så mye er med minner og hukommelse, er ikke alt helt enkelt å holde styr på. Gruppas navn var Four Jets, og låta ei coverlåt, noe jeg kommer tilbake til. Låta het Den magiske spiker'n te mor mi, og kan høres her.

Husker den versjonen, ja  . Det var den tida det var populært med norske coverlåter. Som du peker på var det "Dr. Hook & The Medicine Show" som hadde originalen. Dr. Hook er vel mest kjent for Sylvia's Mother .

Det var tider, om ikke ubetinget bra tider. Husker jeg skvalpet i båt utenfor Kalvøyafestivalen i 1976 mens Dr. Hook opptrådte på øya 

[Amatør1]

Vi er fortsatt på 1970-tallet... i 1972 var Peter Gabriel vokalist i Genesis. Før han sluttet i bandet (~1975) spilte de inn noen utrolige låter og ikke minst hele album. I 1972 kom de med albumed Foxtrot, som er umulig å glemme når du først har hørt det. Den gangen hadde Genesis noen bizarre konserter med dunkelt lys og en Peter Gabriel med ansiktsmaling mm.

Nylig kom jeg over en utrolig bra cover-låt fra et band som tydelig spesialiserer seg på å gjenskape Genesis fra Gabriel-tiden. De heter 'Genetics', her med låta 'Time Table' fra Foxtrot, veldg bra gjort!

http://www.youtube.com/v/X--UdatrgjI?hl=en_US&version=3

Original Genesis til sammenligning: http://www.youtube.com/watch?v=vwJXV1IS6bU

[Ewer Gladblakk.]

Kom endelig hjem etter enda en travel og slitsom tur rundt om på flere kontoradresser i Hamar nå i dag.....èn rundtur av uendelig mange av det slaget i det siste halvåret, etter at min bror døde sist vinter.
Har følt meg uttafor med nesten alt, og har ikke fått fred med det meste......håper at det strulet er over nå!

Fant en sang....
http://www.youtube.com/watch?v=J8VUolqWr8U

[Jostemikk]

Kom endelig hjem etter enda en travel og slitsom tur rundt om på flere kontoradresser i Hamar nå i dag.....èn rundtur av uendelig mange av det slaget i det siste halvåret, etter at min bror døde sist vinter.
Har følt meg uttafor med nesten alt, og har ikke fått fred med det meste......håper at det strulet er over nå!

Fant en sang....
http://www.youtube.com/watch?v=J8VUolqWr8U

Den versjonen var knallfin, Ewer! Håper det roer seg med strulet framover. Er det noen trøst, så er det en felles skjebne for de fleste, at livet går en imot. Vår kjære folkeeventyrforfatter Asbjørnsen skrev en gang at Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når det gis noen leilighet til det, har jeg stadig funnet meg vel ved å ta en friluftsvandring som demper for min smule bekymring og uro. Det er jo en slags positivisme i dette, da han i det minste klarte finne lindring i naturen.

En kvinnelig lege jeg brukte for mange år siden hadde jeg mange, og ikke minst lange, samtaler med. Vi var innom mange av de vanlige fartsdumpene livet legger i veien for oss, og hun sa Jeg skal fortelle deg det, Jostemikk, at livet er en eneste lang urettferdighet fra vugge til grav. Hun er ikke lege lenger, for like etter dette ble hun hardt skadd i en bilulykke, og hodet var blant det det gikk hardest ut over.

Stig Johansson skrev en gang Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var livet. Jeg antar at det er god lærdom å ta av dette. Det er alle disse dagene som kommer, og ikke minst går, som er det vi har blitt tildelt. På godt og vondt. Jeg tror at mye av det gode er ting vi må ta ansvar for selv. Alt det onde kommer som regel helt på egenhånd, selv om vi også ofte kan være medskyldige.

Kanskje har vi også lagt lista for høyt? Ikke vet jeg, men det var en som skrev noe lignende at Den som strever etter et liv uten lidelse, går glipp av livet.

Skriver jeg, som er fortvilt flere dager etter hverandre over ting som skjer på noe så ubetydelig som et forum...

[Ewer Gladblakk.]

Tusen takk for gode ord (enda en gang), Joste.....
Godt med så fine tilbakemeldinger, når en brått føler seg litt sliten!

[Gloføken]

Flott uhøvla framføring av Lissie

http://www.youtube.com/watch?v=jCMQTzyn5jU