Men er dette en "drivhuseffekt"?
Det er vel mer et "lokk over" (i likhet med taket på et drivhus), for det returnerer vel neppe varme, men hindrer noe av varmen i å forsvinne. Jeg stusset litt på spørsmålet, men valgte vel en "taktisk" løsning 
Du har helt rett i at drivhuseffekten i slike drivhus som gartnere benytter, fungerer som "lokk". De forhindrer
konveksjon, altså omblanding av kald og varm luft. Det er derfor det er varmt inne i slike drivhus, og det har ingenting med CO2 å gjøre (utover at gartner-drivhus trives med forhøyet CO2 fordi det er mat til vekstene).
Men når jeg skrev "drivhuseffekt", så var det med referanse til IPCCs påståtte effekt som på en misvisende måte går under denne betegnelsen. Misvisende fordi det ikke har noe med konveksjon å gjøre. Ifølge IPCC dreier det seg om såkalt "back radiation" ("tilbakestråling"). Det jeg mente med min kommentar, var at skyene neppe forårsaker slik "tilbakestråling". Forøvrig forhindrer de vel heller ikke konveksjon, så uansett hvilken definisjon man velger på begrepet "drivhuseffekt", så er jeg i sterk tvil om det er dekkende for det fenomenet at norske vinternetter som regel er varmere ved overflaten enn tilsvarende netter uten skyer.
Jeg skriver "sterk tvil", for dette er noe selv de "temmelig lærde" strides om.
Ifølge dogmet skal det hele foregå ved at Sola stråler over hele sitt spektrum, hvorav endel slipper igjennom atmosfæren og treffer jordoverflaten, der strålingsenergien går over til varme. Varme objekter stråler energi i det infrarøde (IR) området av spekteret, så jorda returnerer IR-stråling rettet mot rommet. Fortsatt ifølge dogmet, blir dette fanget opp av CO2-molekyler som umiddelbart blir litt oppvarmet og så sender energien videre som ny IR-stråling, men denne gang i alle retninger. Sånn ca. halvparten blir dermed sendt tilbake til jorda, som så skulle bli varmere enn den ville blitt uten CO2.
Det argumentet jeg har sett framført, er basert på det faktum at varme
alltid strømmer fra varme til kalde objekter, etter termodynamikkens lover. Men jordoverflaten er varmere enn gassene i atmosfæren, så her har vi tilsynelatende et alvorlig dilemma. Kan kalde CO2-gasser varme opp den varmere jordoverflaten?
En analogi som har blitt presentert går omtrent som følger: Alle objekter som har en temperatur over absolutt null (-273.15C) inneholder varmeenergi. Vann ved 50C inneholder varmeenergi. Is ved -10C inneholder varmeenergi. Kanskje vi kan få en kopp vann ved 50C til å koke ved å tilsette passelige mengder is?
