Pointman har en
ny, god post om kollapsen i alt som har med "solar" (og sikkert det meste av annen "grønn") energi å gjøre. Her hjemme har jo REC-boblen sprukket allerede for lenge siden, og internasjonalt er det nok en entydig trend: De går dukken hele gjengen, fordi statene er tvunget til å dra sugerøret deres opp av statskassene... men som Pointman peker på, var det jo aldri meningen at subsidiene skulle være annet enn en midlertidig starthjelp.
Han stiller også noen svært så betimelige spørsmål om dem som godkjente søknadene - ingen ser ut til å være interessert i å gå dem nærmere etter i sømmene vedrørende spørsmålet om de faktisk gjorde jobben sin (godt nok) da de drysset offentlige milliarder ut over de forskjellige prosjektene.
Han nevner at bortimot hver fjerde britiske hjem lider av "fuel poverty" - de har ikke råd til å varme opp hjemmet sitt om vinteren.
Det minner meg om at vi for et par år siden kunne lese at fattige britiske pensjonister gikk på boksalg for å ha noe å fyre opp i peisen med - de hadde ikke råd til verken ved eller strøm.
Undres hvordan det føltes å lese dette for vaskeekte akademikere: Over inngangen til Universitetsbiblioteket i Bergen står ordene:
Amor librorum nos unit - kjærligheten til bøkene forener oss.
Da blir det jo litt ironisk når akademikerne, som stort sett samlet stiller seg bak en spekulasjon om at mennesket påvirker "klimaet", og i samme pakken støtter en energipolitikk basert på ønsketenkning fra grønne aktivister, må se at folket i sin nød slår tilbake med å brenne gjenstanden for deres kjærlighet.