Verdens mest kjente klimaforsker

[Amatør1]

Full kontroll. Ikke noe kan gå galt. Det er godt dette er IPCCs hovedkilde.



h/t
Tom Nelson: Check out this photo of Phil Jones in his office

[Jostemikk]

Dette forklarer at han ikke forstår opp-ned på Excel. Han har skrevet ned hele verdens temperaturstatistikker på papir. Det er nesten så jeg fikk litt vondt av ham akkurat nå. Det er noe menneskelig ved hele situasjonen, noe jeg sjelden tenker på når det gjelder "mainstream" klima"forskere".

Lurer på hvor i stabelen Blindernserien ligger?

[ebye]

Jeg vil ikke bringe mer malurt i begeret, enn å anbefale dere en tur rundt på nærmeste høyere lærsteder/forskningsinstitutter, med "professorer" i staben. Bildet signaliserer noe som slett ikke er uvanlig.

Det gikk rykter om han som måtte flytte skrivebordet pga. oppussing, med alle papirene liggende der de lå. En annen ble det påstått, fant igjen sykkelhjulet sitt ved opprydding, under en papirstabel. Langt de fleste har system i kaoset.   

Og, det gikk en TV-serie for ett par år siden (norsk) med besøk hos folk som trengte mer "plass".  I den sammenheng viste de et intervju med en amerikansk professor, som hadde et kontor a la Jones. Han ble bedt om å finne et brev, han hadde sendt til EPA, som ekspetrådgiver. Det var sånn 5-10 år siden. Etter en 20-30 minutter fant han brevet!    Litt tid, men dog han fant brevet! Så, det er ikke der Jones er mest spesiell!     

[Spiren]

Også jeg fikk vondt av ham.

Ironisk: Hva er det mannen har så travelt med. Alene i et mørkt kalt rom.
Han jobber med jakke på. Der er ingen vindue, ingen dag- eller sollys.   

[seoto]

Etter å ha jobbet så lenge på et så tydeligvis innestengt kontor (og støvete, siden ingen kan tørke støv i et slikt system), vil jeg anbefale Jones å ta seg noen ukers permisjon. Han bør tilbringe alle ukene utendørs, titte litt på naturen, og følge litt med på det virkelige været og klimaet, det som finnes utendørs. Litt frisk luft for å klarne tankene, kombinert med en muligens økende virkelighetsfølelse, kunne klarne tankene og forståelsen. Man må ikke bli så teoretisk at man mister kontakten med den virkelige verden.

Jeg har aldri hatt en så stor og uryddig arbeidsplass som Jones, men jeg har hatt snev av noe av det samme systemet - og alltid visste jeg hvor jeg hadde de forskjellige tingene. Det store problemet oppstod når min husmoderlige natur påla meg å rydde, tørke støv og vaske. Da ble alt flyttet på, lagt i skuffer og arkiv, og man kunne stolt skue ut over all ledig plass og blanke flater. Men det tok minst en ukes tid å få "orden" på "systemet" igjen. Det var liksom så greit å ha alt innen rekkevidde i en travel arbeidsdag

[Amateur2]

Ikke mobb skrivebordet mitt!

Jeg trøster meg med Albert Einstein:

[attachimg=1 align=left width=600]

[Jostemikk]

Hvis noen hadde tatt bilde av hvordan det ser ut rundt meg etter tre nærmest søvnløse klimadøgn foran PC-en og lagt det ut på Nettet, ville det ført til skamrødme hos undertegnede. Det er ikke bare fysisk kaos rundt meg heller. Her er et par eksempler på hva som kan skje når tankene i 10 timer har holdt på med en manipulert temperaturserie på Sri Lanka.

Medisin skylt ned med Farris i all hast. Bare at det ikke var ei pille jeg svelget. Det var en helt fersk porsjonssnus. Jeg fikk nok nikotin i blodet den dagen. Kanskje det var dette som var årsaken til at jeg da jeg i all hast skulle sette over vaskemaskinen for å bli kvitt en haug med skittentøy, presterte kunststykket å helle plumbo i vaskepulverskuffen? Jeg oppdaget heldigvis fadesen før jeg startet vaskemaskinen.

Multitasking kan være en vanskelig kunst, og jeg anbefaler det seoto foreslo. Når det blir for mye av det gode, og tankene spiller flipperspill med seg selv, gå ut i naturen, og vær der helt til hvilepulsen kommer. Helt til du har kjent den vanvittige gåsehudgrøssen gjennom hele kroppen idet skuldrene plutselig synker 20 cm ned og på plass.

[Amatør1]

Medisin skylt ned med Farris i all hast. Bare at det ikke var ei pille jeg svelget. Det var en helt fersk porsjonssnus. Jeg fikk nok nikotin i blodet den dagen. Kanskje det var dette som var årsaken til at jeg da jeg i all hast skulle sette over vaskemaskinen for å bli kvitt en haug med skittentøy, presterte kunststykket å helle plumbo i vaskepulverskuffen? Jeg oppdaget heldigvis fadesen før jeg startet vaskemaskinen.

Apropos vaskemaskinhistorier, i studietiden delte jeg kjøkken med 3 andre. En av dem var veldig glad i spaghetti, men hodet orket mer enn magen. En gang når magen var mett, løste han problemet ved å legge vått tøy i trommelen på vaskemaskinen, sette på sentrifugen, og så sette seg selv på toppen. Det ristet så bra at det ble plass til en tallerken til.