Oppover fra Den lille istiden

[Jostemikk]

On the recovery from the Little Ice Age
Syun-Ichi Akasofu - last ned pdf
International Arctic Research Center, University of Alaska Fairbanks, Fairbanks, USA; sakasofu@iarc.uaf.edu
Received 28 July 2010; revised 30 August 2010; accepted 3 September 2010.

Først en ørliten presentasjon av professoren i atmosfærefysikk ved hjelp av Wikipedia:

Syun-Ichi Akasofu er grunnlegger av International Arctic Research Center ved University of Alaska Fairbanks (UAF) og dets direktør siden det ble etablert i 1998 frem til januar 2007. Tidligere var han direktør ved Geophysical Institute fra 1986.

Bakgrunn

Dr. Akasofu fikk en B.S. og en M.S. i geofysikk ved Tohoku University, Sendai, Japan, i henholdsvis 1953 og 1957. Han fikk en Ph.D i geofysikk fra UAF i 1961. I hans Ph.D.-grad studerte han Aurora polaris, og det var Sydney Chapman som var hans veileder. Dr. Akasofu har vært professor i geofysikk ved UAF siden 1964.

Akasofu var direktør ved Geophysical Institute fra 1986 til 1999, hvor Alaska Volcano Observatory ble etablert og Poker Flat Research Range ble modernisert. Han ble dent første direktøren til International Arctic Research Center (IARC) ved etableringen av senteret i 1998 og forble i den posisjonen til 2007. I det samme året ble bygningen som huser IARC navngitt efter ham.

Dr. Akasofu var medredaktør i henholdsvis tidsskriftet Journal of Geophysical Research (1972-74) og i tidsskriftet Journal of Geomagnetism & Geoelectricity (1972–nå). Videre har han vært medlem av Editorial Advisory Board for Planetary Space Science (1969–nå), the Editorial Advisory Board for Space Science Reviews (1967-77) og Editorial Committee for Space Science Reviews (1977–nå).

Solaktivitet er den sannsynlige temperaturdriver - hav- og atmosfæreoscillasjoner har lurt IPCC

ABSTRACT
A number of published papers and openly avail-able data on sea level changes, glacier retreat, freezing/break-up dates of rivers, sea ice retreat, tree-ring observations, ice cores and changes of the cosmic-ray intensity, from the year 1000 to the present, are studied to examine how the Earth has recovered from the Little Ice Age (LIA). We learn that the recovery from the LIA has proceeded continuously, roughly in a linear manner, from 1800-1850 to the present. The rate of the recovery in terms of temperature is about 0.5°C/100 years and thus it has important implications for understanding the present global warming. It is suggested on the basis of a much longer period covering that the Earth is still in the process of recovery from the LIA; there is no sign to indicate the end of the recovery before 1900. Cosmic-ray intensity data show that solar activity was related to both the LIA and its re-covery. The multi-decadal oscillation of a period of 50 to 60 years was superposed on the linear change; it peaked in 1940 and 2000, causing the halting of warming temporarily after 2000. These changes are natural changes, and in order to determine the contribution of the manmade greenhouse effect, there is an urgent need to identify them correctly and accurately and re-move them from the present global warm-ing/cooling trend.

I stedet for å spare desserten til slutt, legger jeg ut denne illustrasjonen allerede nå. Som jeg selv og andre har vært inne på flere ganger, spiller de naturlige oscillasjoner inn i de mer kortvarige klima- og temperaturvariasjonene. Forfatteren selv peker på PDO, og som forskningsleder ved et universitet i Alaska, har han jo levd med virkningen av PDO så og si rett utenfor egen stue.

[attachimg=1]

Legg spesielt merke til hans prediksjon angående global temperatur i 2100. Mangelen på særlig temperaturstigning skyldes de multidecadele svingningene, og til tross for at han her velger å anta at stigningen ut av Den lille istid fortsatt gjør seg gjeldende i 2100, noe som slett ikke er sikkert, passer altså årstallet inn mitt i en negativ fase av PDO og ENSO, (ENSO er min tilføyelse, og andre vil sikkert nevne NAO etc).

IPCC har rett og slett fremskrevet den stigende trenden fra Det store klimaskiftet i 76', og siden deres eneste forklaring på temperaturstigningen er våre antropogene utslipp, mener FNs klimapanel at denne temperaturøkningen skal fortsette nærmest lineært fram mot år 2100. Dermed påstår jeg uten blygsel, at klimapanelet har malt seg inn i et hjørne. De har satt alle pengene på én hest. De har gått skoa av seg. Dette har da også naturen selv vist med all tydelighet i dette årtusenet:

[attachimg=6]

Akasofu legger ved mengder av dokumentasjon på når verden begynte å krabbe ut av den kalde perioden. Blant annet viser han til en ganske imponerende statistikk fra Lake Suwa i Japan. Han skriver:

Ice break-up scene at Lake Suwa in the central highland of Japan from 1450 to 2000. It produced a loud sound and it was thought that God crossed the lake. It is for this reli-gious reason that a long record has initially been kept. The zero day refers to January 1. The dots on the top show years when the break-up did not occur

[attachimg=2]

Dermed har forfatteren etablert en av verdens eldste statistikker skrevet av mennesker, som en dokumentasjon på at Den lille istid ikke var et fenomen som kun var knyttet til den nordlige halvkule. Når jeg nå er inne på den nordlige halvkule, så går forfatteren videre:

Upper, retreat of sea ice in the Norwegian Sea (Vinje); note that the downward slope indicates a northward shift. Lower, satellite data corre-sponding to the period between 1970 and 1998; (e) Variations of the occurrence of sea ice at the coast of Iceland from the year 800. This work was done by L. Koch (Lamb.).

[attachimg=3]

Med de små variasjonene som skyldes de naturlige tiårige variasjoner, viser forfatteren her at den nedadgående trenden for havis nordpå ikke var noe som ble oppfunnet av satellittfotografering i 1979, noe mange synes å tro.

Han bruker også isbreer som dokumentasjon på at oppvarmingen etter Den lille istid har pågått svært lenge

Glaciers
Figures 3(a-f) show records of glaciers in Alaska, New Zealand, the European Alps, and the Himalayas. These glaciers have been receding from the time of the earliest available records, about 1800 and an accurate terminus records.

[attachimg=4]

[attachimg=5]

CONCLUSIONS
In this paper we learned:
1) The Earth experienced the Little Ice Age (LIA) between 1200-1400 and 1800-1850. The temperature during the LIA is expected to be 1C lower than the pre-sent temperature. The solar irradiance was relatively low during the LIA.
2) The gradual recovery from 1800-1850 was ap-proximately linear, the recovery (warming) rate was about 0.5°C/100 years. The same linear change contin-ued from 1800-1850 to 2000. In this period, the solar irradiance began to recover from its low value during the LIA.
3) The recovery from the LIA is still continuing today.
4) The multi-decadal oscillation is superposed on the linear change. The multi-decadal oscillation peaked in about 1940 and also in 2000, causing the temporal halt-ing of the recovery from the LIA.
5) The negative trend after the peak in 1940 and 2000 overwhelmed the linear trend of the recovery, causing the cooling or halting of warming.
6) The view presented in this paper predicts the tem-perature increase in 2100 to be 0.5°C ± 0.2°C, rather than 4° C ± 2.0°C predicted by the IPCC.

Jeg anbefaler alle å lese hele denne publikasjonen. Det er bare å klikke på linken øverst i innlegget. Det er mengder med forskjellig dokumentasjon, og av teksten har jeg selvsagt kun lagt ut et ørlite utdrag.

God lesing!